Altfor intens åtte-åring...

[AnonymBruker]

Prøver kanskje å få din oppmerksomhet/få til en samtale med deg med alle spørsmålene? Kanskje sette deg ned og snakke med barnet når det oppfører seg slik? Hjelper ofte å ta barnet ut/gå en tur/sykle.

Anonymkode: c429b...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Prøver kanskje å få din oppmerksomhet/få til en samtale med deg med alle spørsmålene? Kanskje sette deg ned og snakke med barnet når det oppfører seg slik? Hjelper ofte å ta barnet ut/gå en tur/sykle.

Anonymkode: c429b...d6e

"Hjelper ofte å ta barnet ut/gå en tur/sykle". Du har ikke barn eller? 😆  

Anonymkode: 1048f...185

[AnonymBruker]

Har du testet barnet ditt med tanke på ekstraordinært/stort læringspotensiale? Mye av det du beskriver her minner om overintensiteter man finner hos barn med særdeles høy IQ. En WISC-test vil vise om barnet har høy IQ, og muligens asynkron... har et slikt barn selv, og kjenner igjen mye av det du skriver her. 

Anonymkode: e0382...7e3

[AnonymBruker]

Dette er som om jeg skulle skrevet det selv...

 Jeg har en gutt på 8, og jeg har mistet tålmodigheten så mange ganger denne ferien at jeg har dårlig samvittighet. Far og jeg er skilt, og har vært det noen år – nok til at han er vant med det. Far er mindre streng enn meg, og mer ettergivende med mange ting. Våre ulike verdisyn er en del av årsaken til at vi er skilt (men selvsagt ikke det eneste).

Når jeg har barna vil jeg naturligvis at vår ferie skal være god, at han skal ha gode minner, og jeg vil ikke at det skal ende i krangler og diskusjoner og irettesettelser. Så jeg føler jeg har valget mellom å disiplinere, og å la det gli og ha en fin ferie. 

Sønnen min krever oppmerksomhet konstant, og han er ekstremt klagete/sytete. Nesten alt som kommer ut av munnen hans fra han våkner til han sovner, er en klage. Han snakker med konstant sutrestemme og han henvender seg til meg hvert 10. sekund. Han ypper og svarer tilbake, og tar aldri en beskjed. Alt blir en krangel eller en diskusjon.

Han er aldri stille. Selv når han sitter for seg selv, lager han lyder. Han snakker med seg selv, snakker til iPaden eller telefonen. Ber jeg ham være stille, er han det kun en kort stund. Han går også sine søsken på nervene, og det blir krangling. Jeg bryter dem opp iblant, noen ganger orker jeg ikke. 

Han har vært utredet for ADHD, etter skolens forespørsel, og resultatet var negativt. De viste likevel til språkvansker og noen sosiale vansker. Når vi er sammen med venner med barn på samme alder, merker jeg at han er brå og sta, og sliter litt i relasjoner. Jeg har terpet på at han må ta hensyn til andre, men det virker som det ikke sitter. Hans søster tar derimot beskjeder til etterretning.

Jeg har gjort alt for ham denne ferien. Han har badet, lekt, spist is, spilt og sett på film. Det er korte øyeblikk med glede før han igjen er misfornøyd. Jeg har brukt en formue på en fin ferie for oss. Da vi satt på den private strandklubben og han fikk servert en is med melkesjokoladetrekk og plutselig surmulte og ville ha hvit sjokolade, klikket jeg fullstendig. Jeg vet at foreldrerollen er utakknemlig, men det må finnes grenser. Det finnes ikke et gram ydmykhet i ham.

Jeg føler meg helt rådvill. Selv er jeg oppdratt med både disiplin og kjærlighet, men det fremstår helt utopisk nå. Min nye kjæreste er veldig grei mot ham, men har kommentert (når vi har snakket på tomannshånd) at han er «ekstremt bortskjemt».

Han er en nydelig gutt og jeg er ekstremt glad i ham, men nervene mine er tynnslitt. Når jeg prøver å holde igjen med skjermtid, is eller godteri, blir det desto mer krangling. Jeg har ham allerede bare annenhver uke, men jeg er ferdig når jeg leverer ham til far...

Anonymkode: 37bf8...137

[AnonymBruker]

Jeg har to med tourette og adhd, og to med adhd. I gen av dem er like ifht diagnosene dem har, så alle er forskjellige. Føler med deg uansett 😊

Anonymkode: b3bb8...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2021 den 11.16):

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å komme igjennom til ungen min?

Jeg har et barn på åtte år, som er verden snilleste og alltid i godt humør, MEN...

Det er så intest i oppførselen sin at jeg får fnatt. Skravla går hele tiden, uansett hva hen gjør. Det spiller ingen rolle om hen spiller, ser tv, leker eller bygger lego, skravla går alltid. Jeg blir bombadert med spørsmål om alle verdens rare ting hele tiden, ting som hen vet og har spurt om tidligere også. For eksempel, jeg har omså hvor mange ganger sagt "ikke spør meg om ting mens jeg tar koppene fordi da hører jeg ikke hva du sier fordi det er mye bråk av koppene" Går det inn? Nei.

Alle mulige slags rare senarior er det spørsmål om hele tiden og alle spørsmål er tydeligvis like viktige. Et annet eksempel er "Hvis jeg er å går tur med bestemors hund og det kommer en annen hund må jeg da ta inn båndet for å minske avstanden mellom meg og hunden hvis det kommer en annen hund som er en zombie, ikke sant?"

Hoppe i sofaen er også et eksempel, det er ikke lov å hoppe eller gå i sofaen. Det er sagt 1000 ganger, jeg har sagt det pent, jeg har forklart, jeg har kjeftet og jeg har også eksplodert om det. Går det inn? Nei. En stund nektet jeg hen å være i sofaen resten av dagen hvis hen hoppet selv etter advarsel. Hva skjedde neste dag? Joda, hen hoppet igjen og ble bortvist igjen. 

 

Legging er også et mareritt, i går var hen oppe til 24. Mistet rettighetene til både spill, iPad og tv. Hen prøvde ikke engang å sove. Det bryr seg ikke om hva som ble mistet før dagen etter, da er det lei seg. Klarer fortsatt ikke å "tjene" tingen tilbake neste dag. Hen mister bare mer og mer ting. Nå er det like før jeg bare flytter fra mannen så jeg i det minste kan få annenhver uke fri fordi jeg orker ikke mer. Man får jo aldri en time for seg selv engang. På skolen er hen ikke slik, kan ha litt lopper i blodet men ikke noe mer enn hva en kan forvente på den alderen. 

Hva skal jeg gjøre for å få endret denne oppførselen?

Anonymkode: 5ec96...151

Høres ut som ungen kjeder seg. Rett og slett!! 

Har et eldre bonusbarn som også skravler NON STOP, dvs, han fikser ikke lukke munnen med mindre du ber han om å være stille. Dette barnet har andre utfordringer også og er diagnostisert med ADHD. Men din unge høres frisk ut altså! 

 

Anonymkode: f3ec5...9cd

[AnonymBruker]

Høres normalt, men slitsomt ut. Datteren min på 8 er veldig aktiv, skravler i ett sett og sitter ikke i ro.

Hun vil være med venner 24/7. Etter skolen, er det rett til en venn eller å få besøk. Etter besøk bobler hun helt over, og det virker som hun føler hun har gått glipp av hva vi voksne og 3 åringen har gjort mens hun var opptatt med venner. Er så sosial og alltid blid. 

Jeg liker å spille spill med henne. Brettspill hvor man må bruke hjernen. Eller lese bøker da sitter hun faktisk stille. Dette er etter en dag i full aktivitet. Gjerne med tur i skogen, trampoline og bading i hagen. Hun får jo aldri nok. 

Mine tips er spill og bøker i alle fall 

Anonymkode: cc996...9af