hvorfor må vi institusjonalisere sex i trofasthet?

[Gjest marilyn]

Jeg bare spør? jeg vet ikke helt hvor jeg står i forhold til dette, men jeg ser i andre innlegg at menn og kvinner reagerer sterkt på utroskap. Det ligger vel i ordet, utroskap, negativt ladet ord.

Jeg har aldri vært utro. .

Ja jeg har funnet og fått mannen i mitt liv, vi har vært sammen i 9 år og jeg er ikke 30 engang. At jeg aldri skal ha sex med noen andre igjen??

:-?

Jeg kommer ikke til å gjøre det, for det vil være et utrolig tillitsbrudd for han jeg er sammen med..

. Jeg er trygg nok på mannen min og meg selv til å dele på oss "fysisk".

Men hadde han blitt forelsket i noen andre hadde jeg blitt knust. DET ville vært utroskap det!!

Hva mener dere?

[Gjest Per]

Prøv å få han med på en trekant med en mann til, og at begge mennene gir deg all oppmerksomhet. La det likevel være en sex-greie MELLOM dere to, men med han som "statist". Få mannen din til å kjæle deg, kline med deg, mens den andre knuller deg. Eller få mannen din til å ta deg bakfra, mens du suger han andre.

Dette har vi(et lykkelig par) hatt veldig mye spenning med, jeg syns det er opphissende å se kåtheten hos min kjære, og vi har fantastisk sex etter den andre har gått, og i tiden etterpå. Huset har en het, erotisk ladning...

[aline]

Det er utroskap (altså det å ikke være trofast mot den en liksom elsker, og som tror at du er trofast) som mange fordømmer her inne.

Om du og kjæresten din velger å tillate å ha sexuell omgang med andre en bare hverandre, så er det vel ingen som fordømmer det? Men det er mange som ikke ville klart det.

Hva er egentlig problemet med at du ikke skal ha sex med andre? Er det mer spennende å ha sex med andre en mannen din? Og i tilfelle, hvorfor det? (Jeg har hatt ganske mange O.N.S. i mitt liv, og synes ikke lenger det er om å gjøre å ha forskjellige partnere.)

Kan du finne på mer spennende ting "i senga" med andre en din mann, som du ikke kan gjøre med ham?

Men som sagt, om dere begge takler det så er vel det bare fint.

du sier derimot en ting jeg er sterkt uenig med deg i:

"Men hadde han blitt forelsket i noen andre hadde jeg blitt knust. DET ville vært utroskap det!!"

Det ville ikke vært utroskap, men det er en risiko dere selv velger å utsette dere for dersom dere ønsker ett forhold som er så åpent at det inkluderer andre mennesker. (det blir lett da både sexuelt og "vennskapelig")

Utroskap er å gå bak ryggen på sin kjære, bedra sin kjære uten at vedkommende vet noe.

Å forelske seg i ett menneske en lærer å kjenne både seksuelt og ellers, det er kun snakk om muligheten til å få følelser for en annen.

[Gjest marilyn]

ER nok litt enig med deg. Det er nok en sjanse å ta, en av partene kan lett begynne å få følelser for en eventuell elsker. Egentlig er jeg vel ikke villig til å ta den risken.

Jeg bare filosoferer litt over temaet. I mange kulturer og land er det jo ganske vanlig å ha elskere (frankrike feks), og da ser det jo ut som om det går bra? tilsynelatende iallefall.

Men jeg tror det er en forutsetning at begge parter er 100% enige i "reglene". Ellers vil man skape seg mange problemer.

Jeg er skorpion, lidenskapelig og liker litt eventyr, men samtidig veldig krevende ovenfor partneren min. Spørs hvordan jeg hadde taklet at mannen min hadde åpenlyst vært tiltrukket av noen andre.

[Gjest bios]

Hvor langt skal man gå for de man elsker? Er det ønskelig å dele sin elskede med andre?

Jeg for min del ville aldri ha gått med på å dele min kjære med noen andre... men jeg ville heller ikke foreslå å ha med en annen kvinne uten at muligheten for at vi skulle ha en annen mann med oss var der.

Ønsker jeg å ha sex med en annen mann..? Ønsker jeg å ha sex med en annen kvinne?

Jeg har forsøkt begge deler og har kommet frem til at sex, eller elskov som jeg liker å kalle det blir aldri bedre enn med en man elsker.

hvis behovet for å utforske noen andre enn den man har valgt å dele livet med, eller den man er sammen med er så stort hvorfor i all verden er man sammen med noen? Det er trendy å være single... ikke bare det, men man kan gjøre som man vil... ingen å ta hensyn til annet enn seg selv.

Joda jeg er single..og har vært det ganske lenge nå.. Har jeg hatt sex.. NEI.. plager det meg.. NEI..

One nights eller tilfeldige venne sex partnere er Uintressant..

Jeg mener at så viktig er ikke sex at mn ikke klarer seg uten... og for min del.. Vil ikke ha hvis ikke de rette følelsene er på plass..

Men er de rette følelsene på plass, hvorfor skulle jeg da ønske å bringe noen andre inn i det? Utenkelig. Kjedelig vil det heller ikke blir.. Hvorfor?

Hva er ikke viktigere enn å holde på overraskelsen? Man går dag ut og da inn og gjør det samme.. Hvorfor? fordi man ikke har tid eller overskudd?

Hvis du elsker en person ville du uten tvil kunne finne på noe en dag en gang i blandt slik at du kan overraske. En liten opperksomhets gave.. kjøp et kort... skriv på det.. Ta med en blomst, en bamse, hva det enn måtte være du vet at den andre setter pris på.... det er faktisk bare snakk om opperksomhet.

Og skulle elskoven bli for kjedelig.. hvorfor ikke prate om det.. prøve nye ting.. men alt til sin tid.. Ikke ta alt med en gang..

Begynn med at forelskelsen, kyssene, berøring er nok.. la det utvikle seg etter hver..

Les bøker.. Tantric love... Kama sutra.. Finn på noen spennende ting innimellom... Stopp på en raste plass .. elsk... i skogen.. på dansegulvet..

hvor som helst... bare gjør det med følelse og respekt..

Sec blir fortsatt ikke bedre enn med en man elsker... Så hvorfor i all verden må det være så jævlig mye spenning i det.... Nytelsen av den man elsker .. huden .. lukten.. øynene... smaken.. samspillet mellom to mennesker som elsker hverandre, jeg skjønner fortsatt ikke hvordan man kan erstatte dette med en tilfeldig sexpartner.

En som er med eller en man har sex med i det skjulte.. Hvis det må være sånn. spør deg slev.. Har jeg respekt for personene jeg elsker.. Elsker jeg virkelig denne personen..

Og hvis det er en eller annen form for problem som bringer temaet med andre nye spennende sexpartnere frem, hvorfor ikke ta tak i problemet og løse det? Istedet for å gå ut og finne spenningen og tilfredstillelsen man en gang fikk av sin kjære hos andre?

Dette ble sikkert rotete, men istedet for å hoppe fra høl til høl eller fra stav til stav... Søk den man elsker, tvilligsjelen, personen som utfyller ( det finnes garantert en der ute til alle) og hold fast på det. Hold fast på det med: kommunikasjon, ærlighet, åpenhet, respek, kos og ikke minst følelser.

[Gjest Delilah]

Hei marilyn! Du er enda ikke 30, sier du - men du og typen din har vært sammen i ca. 9 år. Lett hoderegning sier da at du (og evt. typen) var i slutten av ten-årene eller i begynnelsen av 20 årene da dere ble sammen. Tall og alder har ikke alltid noe å si, for all del; men ofte så har det en viss betydning i forhold til hvordan vi mennesker utvikler oss, vokser mentalt, lærer av alle livets erfaringer på både godt og vondt osv..

Mange ganger kan vi blande sammen seksuelle følelser med andre følelser, og omvendt. Men jeg tror det er lettere å "bli forvirret" over dette når man er ung og ikke så erfaren. Please, ikke misforstå meg; jeg prøver ikke å sette deg i den båsen, men hvis du kun har vært sammen med typen din i de siste 9 årene (og attpåtil så er det noen av de årene vi utvikler oss MEST som mennesker), så er det kanskje ikke så rart eller unaturlig at du er nysgjerrig på hvordan det ville vært med andre. Men jeg får ikke helt tak i hva du vil med innlegget ditt? Du sier at om dere hadde "skilt lag" (om enn bare for en kveld, i en "trekant" eller lignende) fysisk - så er ikke det så nøye - bare det ikke hadde skjedd en adskildelse følelsesmessig. Du sier jo at om han hadde forelsket seg i en annen så hadde det vært en stor krise.... Det jeg da spør meg selv om er: har du kun sex med din "kjære" fordi det "skal" være sånn?.. hvor er i så fall dine følelser oppe i det her? er ganske enig med mange andre som også har svart deg her i at den beste sexen har man faktisk med en som man virkelig har dype og "virkelige" følelser for.

Hmm. kanskje jeg ikke helt forsto innlegget ditt... Men jeg har en følelse av at dere er at av de parene som bare "ble" sammen i ung alder. Og ja, dere har og hadde følelser for hverandre - men det er mer på et slags "fornuftsplan", eller det; "har nå alltid vært sånn -derfor så fortsetter det sånn også. Fordi det bla. er så trygt osv...".

Det du trenger å finne ut av er: Hvem er du? Hva vil du? Hva slags kriterier ser du etter hos en partner? Og, ikke minst; hva er du selv villig til å gi... Hm...ble kanskje litt langt og rotete dette her, men håper du ser noen av mine poenger. Forøvrig så er jeg helt åpen for en videre samtale på dette!

[Secret]

Jeg har en mening der som det er få som deler med meg... (Kommer sikkert til å hamle med kritikk nå, men ja ja)

Sex er sex, kjærlighet er kjærlighet. er selv gift å kommer aldrig til å være utro, nettop på grunn av han ville ha blitt såret. men hadde han vært med ei annen jente, ville det ikke ha gjort meg noe, hadde vel blitt mest nyskjerrig... hvordan så hun ut, var hun god, hva gjorde hun osv. må kanskje få med at jeg er bifil da... har også prøvd å finne ei som ville dele typen med meg, men det er en annen historie. Marilyn : føler du at noe mangler, finn ut hva og utforsk det. er det ham det er noe "rart" med, prøv å snakk med ham og hør om han mener det samme. kanskjehan går rundt med akkurat de samme tankene som deg...

lykke til!!!

Secret :blunke:

livet skal ikke være lett