Sliter med katastrofe tanker

[AnonymBruker]

Noen flere her som gjør det?

Har gått til psykolog og prøvet ut mange forskjellige behandlinger, og det har blitt noe bedre. Har lært meg at det er bare en tanke som kommer, og at det er greit å la den gå for å ikke havne i en ond tanke sirkel. Men det er ikke alltid det går. Sliter med varig ptsd. 
 

Føler meg forberedt på alt mulig som kunne skjedd, for jeg har tenkt igjennom så mange situasjoner. Blir det terror, så vet jeg hva jeg skal gjøre. Blir det krig, så vet jeg hvilken hytte jeg skal rømme til. Jeg er mentalt forberedt på hva jeg skal gjøre om jeg blir skutt. Om det blir flom, Brann, jordskjelv, om foreldrene mine plutselig dør i en trafikk ulykke

Nå nettopp havnet jeg i en ond tankesirkel. Kom på det som skjedde i Gjerdrum (leir raser) og begynte tenke på hva jeg skulle gjort. Så for meg at jeg kom meg ut av huset med hunden, men at hunden min ble såpass skadet at jeg måtte avlivet den. Så for meg hvordan jeg møtte avlivet den. Så så jeg for meg at jeg ville like vell tatt vare på hundekroppen til jeg ble hentet av helikopter, for jeg ville gitt hunden et fint gravsted. Ville de på sykehuset latt meg hatt hunden? Måtte jeg bedt en privat person ha hunden i fryseren imens? Ville noen gjort det? Så så jeg for meg at media sikkert ville pratet med meg, siden jeg måtte ta livet av min egen hund. Hvordan ville det sett ut på vg. Og alle ville husket meg for det, hun som måtte avlive hunden sin, og hvor vanskelig det ville vært for meg å bli konfrontert med det i fremtiden «ja det er meg...». Og i det hele tatt måtte fortelle familien min hva som skjedde med familiehunden, og de ville vært helt knust. Alle i familien er så glad i den hunden. Jeg sitter å ser på hunden min og tenker på hvor glade alle er i den nå. 
 

Også starter jeg helt fra starten igjen. Med at det er leire skred og jeg må redde hunden. 
 

Dette er bare et eksempel. Jeg har historier ang alle tidligere krise situasjoner jeg tidligere har nevnt 

Flere som er som meg...? 

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

Jeg tenker katastrofetanker hele tiden, men planlegger ikke så i detalj hva jeg skal gjøre, men jeg blir bedre og bedre hele tiden med hjelp av psykolog. 

Jeg jobber hele tiden med å fokuserer mer på her og nå, for det er nå jeg lever. Jeg vil ikke kaste bort livet på katastrofetanker som med svært liten sannsynlighet vil skje. At noe skjer i løpet av livet er ikke usannsynlig, men da må jeg ta det når det kommer. 

Anonymkode: 0ad3f...3d1

[AnonymBruker]

Bare et spørsmål. Hvorfor så mye fokus på alt negativt som kan skje? Prøvd å utfordre deg selv til å tenke positivt? Hva kan skje nå som er kjempebra og fint? 

Kanskje du kan generelt utfordre deg selv mer i hverdagen? Melde deg på kickboxing, eller et kurs av noe slag eller noe helt annet. Gjøre noe som du synes er litt skummelt. Når du etterhvert innser at du takler utfordringer, vil kanskje desse katastrofe tankene bli mindre skumle? Å du ser på verden som mindre skummel? 

Anonymkode: 64187...f3a

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg litt igjen i dette sånn som jeg hadde det før. Har fått veldig god hjelp her: 

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/gruppeterapi-metakognitiv-terapi-oslo

I metakognitiv terapi jobber man med katastrofetenking.

Anonymkode: 888f2...8ee

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke der høres ut som katastrofetanker, men som tankekjør/tankespinn. 

 

Anonymkode: 8cdb8...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker katastrofetanker hele tiden, men planlegger ikke så i detalj hva jeg skal gjøre, men jeg blir bedre og bedre hele tiden med hjelp av psykolog. 

Jeg jobber hele tiden med å fokuserer mer på her og nå, for det er nå jeg lever. Jeg vil ikke kaste bort livet på katastrofetanker som med svært liten sannsynlighet vil skje. At noe skjer i løpet av livet er ikke usannsynlig, men da må jeg ta det når det kommer. 

Anonymkode: 0ad3f...3d1

Ja, å prøve fokusere på å være her og nå hjelper! Men plutselig er jeg revet bort i tanker og kan sitte stille i 10 min før det går opp for meg at jeg faktisk har sittet å tenkt og bare sett rett ut i lufta 😅🤦🏼‍♀️
 

Er helt sant det er veldig liten sannsynlighet for at det skjer. Og det er mye bedre å ta det som det kommer, enn å ta sorgene på forskudd. Men igjen, så har jeg opplevd mye usannsynlig og vondt, så det er pga ptsd’en at jeg er slik. Det var for vondt å håndtere tidligere situasjoner, så jeg vil være mer forberedt neste gang. Jeg skjønner jo at det er umulig 😂 Men kroppen og hode gjør noe annet... vanskelig å kontrollere 🙈

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare et spørsmål. Hvorfor så mye fokus på alt negativt som kan skje? Prøvd å utfordre deg selv til å tenke positivt? Hva kan skje nå som er kjempebra og fint? 

Kanskje du kan generelt utfordre deg selv mer i hverdagen? Melde deg på kickboxing, eller et kurs av noe slag eller noe helt annet. Gjøre noe som du synes er litt skummelt. Når du etterhvert innser at du takler utfordringer, vil kanskje desse katastrofe tankene bli mindre skumle? Å du ser på verden som mindre skummel? 

Anonymkode: 64187...f3a

Jeg er egentlig en veldig positiv og naiv person 😂 Fordi jeg er så naiv så har jeg havnet i flere skumle og farlige situasjoner tidligere. Blitt involvert med direkte farlige folk. Jeg har tidligere vært deprimert, men kommet meg ut av det. Så jeg klarer til en viss grad å legge vekk tanker som er meningsløse. Men disse fremtids situasjon / katastrofe tankene er verre. 
 

Jeg har det egentlig veldig bra og fint nå 😅 Har det bedre nå enn jeg noen gang har hatt. Men plutselig blir jeg helt lost i mine egne tanker, og legger ikke merke til det en gang, før det har gått flere minutter. Eller at jeg registerer at jeg begynner å gråte og beveger meg for å tørke tårer, DA skjønner jeg at jeg sitter der å tenker tull / usannsynlige ting

Godt tips! Men jeg går nå til psykomotorisk fysio, og det vi øver på nå er å faktisk klare å slappe av 😂 Jeg spenner meg så mye at jeg får senebetennelse 🤦🏼‍♀️ Jeg danset før, men måtte slutte, for jeg fikk helt angst av å være i en gruppe... men igjen, det er et godt tips og jeg skjønner godt du tipset om det og tankegangen bak 😊

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

Dette er til ingen hjelp: alle katastrofer som har rammet meg har vært av typen jeg aldri hadde tenkt over på forhånd. Sier ikke dette for at du skal prøve å tenke ut "alle scenarier i hele verden", men at du bare må la det slippe. Du bruker verdifull tid og energi på å bekymre deg over ting som garantert IKKE kommer til å skje. Konsentrer deg om det du har kontroll over. Alt annet må du bare akseptere at du ikke kan styre.

Anonymkode: 7d7af...0ef

[AnonymBruker]

Ja, jeg har hatt det litt sånn før, men jeg har blitt mye bedre. Jeg føler at en del av det handler om at jeg med alderen har greid å løse opp i gamle tankemønstre og "overtro". Senere har jeg gått i angstbehandling, som også hjalp en god del. Jeg greier nå ofte å avbryte meg selv, så fort jeg merker at jeg gjør det. Ikke alltid jeg merker det med en gang. Er det mye stress så blir det ofte litt verre.

Jeg ser at mens jeg skrev så har du svart på det jeg spør om her, men jeg lar det stå likevel:

Kan du se det selv at en god del av disse tankene er absurde? Leirskred, ja vel, det er ganske usannsynlig i seg selv, men alt som kommer etter det... Avliving, intervju av VG og være hun som avlivet hunden sin resten av livet? Et slikt scenario finnes ikke noe sted, du sitter bare å skremmer deg selv. Jeg synes du bør prøve å legge fra deg ideen om at dette er nyttige forberedelser, for det er det ikke.

Anonymkode: 0d64d...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan kjenne meg litt igjen i dette sånn som jeg hadde det før. Har fått veldig god hjelp her: 

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/gruppeterapi-metakognitiv-terapi-oslo

I metakognitiv terapi jobber man med katastrofetenking.

Anonymkode: 888f2...8ee

Tusen takk for tips, men jeg har hatt metakognitiv terapi flere ganger tidligere 😅 Hjalp litt, men igjen så er jeg diagnostisert med varig ptsd fordi flere år med terapi ikke har hjulpet 😓 jeg opplevde en del ting i barndommen, og hadde ikke voksne som kunne lære meg håndtere følelser på en sunn måte. Så det jeg lærte meg selv da, sitter veldig hardt i... vanskelig å plutselig bli helt annerledes som voksen, når jeg har holdt på sånn hele livet 😑

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg synes ikke der høres ut som katastrofetanker, men som tankekjør/tankespinn. 

 

Anonymkode: 8cdb8...ab9

Jeg vil kalle det begge deler 😅 men ble nysgjerrig, hva tenker du på når du tenker katastrofetanker? 

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg synes ikke der høres ut som katastrofetanker, men som tankekjør/tankespinn. 

 

Anonymkode: 8cdb8...ab9

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vil kalle det begge deler 😅 men ble nysgjerrig, hva tenker du på når du tenker katastrofetanker? 

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

Ikke hva dine katastrofetanker er, men hva du anser som katasrtofetanker 🙈

ts 

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen.

Jeg har en tendens til å katastrofetenke. For meg handler det som regel om noe jeg selv har gjort eller ikke gjort, og som jeg kan spinne til å bli mye mer dramatisk enn det ofte er. Som regel havner jeg i en malstrøm av jeg er udugelig og at jeg har forårsaket min egen undergang mer eller mindre.

For meg skjer dette oftest om kvelden, hvis jeg ikke får sove for eksempel, men jeg har lært meg å kjenne det igjen, og si til meg selv at "dette er katastrofetanker, det får du ikke gjort noe med i kveld likevel, så legg deg og sov. Hvis du tenker på det igjen på dagtid i morgen er det noe du må ta tak i, hvis ikke er det bortkastet å ligge våken for i kveld". Det hjelper meg ihvertfall.

Anonymkode: 90340...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er til ingen hjelp: alle katastrofer som har rammet meg har vært av typen jeg aldri hadde tenkt over på forhånd. Sier ikke dette for at du skal prøve å tenke ut "alle scenarier i hele verden", men at du bare må la det slippe. Du bruker verdifull tid og energi på å bekymre deg over ting som garantert IKKE kommer til å skje. Konsentrer deg om det du har kontroll over. Alt annet må du bare akseptere at du ikke kan styre.

Anonymkode: 7d7af...0ef

Er helt sant det... jeg skulle gjerne ha sluttet om jeg klarte 😩 Sitter jo igjen etterpå og følte jeg brukte opp tid og blir oppgitt over meg selv om jeg begynner å grine 😂 Så fort jeg klarer komme meg ut av den negative tankespiralen, så blir jeg jo sliten i hodet og kroppen, men kan like vell sette på komedie på TV-en og le som at ingenting har skjedd... 

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg har hatt det litt sånn før, men jeg har blitt mye bedre. Jeg føler at en del av det handler om at jeg med alderen har greid å løse opp i gamle tankemønstre og "overtro". Senere har jeg gått i angstbehandling, som også hjalp en god del. Jeg greier nå ofte å avbryte meg selv, så fort jeg merker at jeg gjør det. Ikke alltid jeg merker det med en gang. Er det mye stress så blir det ofte litt verre.

Jeg ser at mens jeg skrev så har du svart på det jeg spør om her, men jeg lar det stå likevel:

Kan du se det selv at en god del av disse tankene er absurde? Leirskred, ja vel, det er ganske usannsynlig i seg selv, men alt som kommer etter det... Avliving, intervju av VG og være hun som avlivet hunden sin resten av livet? Et slikt scenario finnes ikke noe sted, du sitter bare å skremmer deg selv. Jeg synes du bør prøve å legge fra deg ideen om at dette er nyttige forberedelser, for det er det ikke.

Anonymkode: 0d64d...eac

Ja leirskred er veldig usannsynlig da jeg bor på fjellgrunn 😂😂🤦🏼‍♀️ Det er helt usannsynlig at det skjer, det kommer aldri til å skje 🙄 og om det blir flom her jeg bor, ja da er halve Norge under vann 😂 Er helt sykt hvor fantasien min kan ta meg, når jeg først begynner... jeg sliter veldig med å bryte ut av det. Jeg skjønner jo at dette ikke er nyttige forberedelser 🙈 men igjen så er det der ptsd’en kommer inn, og jeg sliter veldig mye med å kontrollere det 😩 

Jeg var mye verre før, så jeg håper jeg også blir bedre med alderen 😅

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen.

Jeg har en tendens til å katastrofetenke. For meg handler det som regel om noe jeg selv har gjort eller ikke gjort, og som jeg kan spinne til å bli mye mer dramatisk enn det ofte er. Som regel havner jeg i en malstrøm av jeg er udugelig og at jeg har forårsaket min egen undergang mer eller mindre.

For meg skjer dette oftest om kvelden, hvis jeg ikke får sove for eksempel, men jeg har lært meg å kjenne det igjen, og si til meg selv at "dette er katastrofetanker, det får du ikke gjort noe med i kveld likevel, så legg deg og sov. Hvis du tenker på det igjen på dagtid i morgen er det noe du må ta tak i, hvis ikke er det bortkastet å ligge våken for i kveld". Det hjelper meg ihvertfall.

Anonymkode: 90340...a99

åh det kjenner jeg meg også igjen i! 
 

Veldig fin tankegang i det siste du skrev! Jeg sliter også fryktelig mye med dette på kveldstid! Var en periode jeg ikke fikk sove før hver fjerde natt, hvor jeg kollapset helt. Går nå på quetapine på kveldstid for å redusere tankekjøret da. De hjelper meg også med å sove, og at jeg sover gjennom natten, uansett hvor mye mareritt jeg har 🙈 Vet at man ikke burde trykke på tlf når man legger seg, men jeg MÅ ha noe å fokusere på, for om jeg ligger å stirrer i taket med mine egne tanker, så tror jeg at jeg blir gal. Takler ikke stillhet 🙈 Så jeg fargelegger på en app på tlf, med laveste lysstyrke 😅 også sovner jeg alltid med den i hånda 😂

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

Har ikke slike tanker selv, men sliter mye med tankekjør(har ADHD) og vet hvor vanskelig det er å styre. Men jobber også i psykiatrien og det er jo mange som sliter med dette. Hjelper det å prøve å finne de underliggende følelsen, med engang tankene begynner å spinne. Og skrive det ned. 

Anonymkode: 4852e...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Har ikke slike tanker selv, men sliter mye med tankekjør(har ADHD) og vet hvor vanskelig det er å styre. Men jobber også i psykiatrien og det er jo mange som sliter med dette. Hjelper det å prøve å finne de underliggende følelsen, med engang tankene begynner å spinne. Og skrive det ned. 

Anonymkode: 4852e...ea9

Oj, det kan være vanskelig... jeg har virkelig ikke peiling 🙈 Jeg innser jo ikke at jeg er i et tankekjør før 10 min senere...

Men jeg vet jeg sliter mye med følelsen av å ikke ha kontroll. Så det kan jo være derfor jeg ser for meg mye rare situasjoner, for å finne ut av hva jeg ville gjort slik at jeg har kontroll. Vet det er helt teit, for om det skjer en ny krise, så er det jo umulig å forutse. Skulle ønske jeg fikk det inn i hver hjernecelle jeg eier, men noen ganger så lever hodet mitt sin  helt egen verden 🙈

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

[AnonymBruker]

Hvem er katastrofe? Hva er problemet med at hen tanker?

Anonymkode: fcb1f...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

åh det kjenner jeg meg også igjen i! 
 

Veldig fin tankegang i det siste du skrev! Jeg sliter også fryktelig mye med dette på kveldstid! Var en periode jeg ikke fikk sove før hver fjerde natt, hvor jeg kollapset helt. Går nå på quetapine på kveldstid for å redusere tankekjøret da. De hjelper meg også med å sove, og at jeg sover gjennom natten, uansett hvor mye mareritt jeg har 🙈 Vet at man ikke burde trykke på tlf når man legger seg, men jeg MÅ ha noe å fokusere på, for om jeg ligger å stirrer i taket med mine egne tanker, så tror jeg at jeg blir gal. Takler ikke stillhet 🙈 Så jeg fargelegger på en app på tlf, med laveste lysstyrke 😅 også sovner jeg alltid med den i hånda 😂

ts

Anonymkode: bc5fe...c44

Pass på når du går på quetapine. Plutselig kan vekten  vise +30..  

Jeg ser ofte ikke for meg så mye ved katastrofetanker. Tanken omhandler at noen vil ta meg, en autoritetsperson jeg har noe med å gjøre, men tanken er utydelig. Følelsen derimot er helt grusom. Det finnes ingenting verre og man blir villig til å gjøre hva som helst for at det skal ta slutt. Det er helt umulig å beskrive intensiteten i dette og følelsen er enorm i forhold til den lille konflikten med personen som finnes i virkeligheten. Jeg kunne nesten ønske det var klare bilder slik som du har for det er hvertfall noe å forklare. 

Det å se nyheter er nok ikke særlig bra. Hver dag blir vi jo foret med grusomme ting som kan skje. År etter år. Egentlig ikke det minste rart om en tanke slår rot. 

Når jeg var mindre pleide jeg å drømme at et krater åpnet seg i hagen og hele huset vårt, med alle i, fallt oppi. Fordi jeg så jordskjelv på nyhetene. Og Tsunamien i Thailand 2004 førte til litt mareritt. 

Anonymkode: 895f1...7d3