hysterisk i sengen, 11 mnd

[Gjest gjestinnen]

Jr her har blitt helt hysterisk når han skal sove. Vi har faste rutiner, har hatt det hele veien. Kveldsmat, litt kos, bad, tørk, ren bleie, mer kos, sengen, liten nattasang evt lite eventyr (selv om han ikke forstår bæret så var det mest for at vi voksne skulle venne oss til en fast rutine til han faktisk forstår nattasangen evt eventyret), og så...sove.

Og det har fungert ypperlig. Frem til nå.

Nå tåler han ikke at vi forlater rommet, og når han sovner og vi går....nåde oss så fortvilet hysterisk gråt han har hvis han våkner igjen. Helt villt.

Og da tipper jeg...separasjonsangsten ? litt sent i forhold til andre barn ?

Barnebøker anbefaler å ikke endre rutiner, mao, iflg barnebøkene burde vi gå fra han etter nattasangen/eventyret som før og la ham sovne av seg selv....men det gjør han bare ikke. Det har vi prøvd. En kveld. Vi gav opp kl 0100.

Er det rett å være hos ham til han sovner nå? hvis det er separasjonsangst-tiden han er inne i? Eller burde vi kjøre hardt mot hardt?

Jeg er i tvil....

[Gjest Violetta]

Ikke lett å svare på dette. Å gå fra et barn som faktisk er redd høres unødvendig brutalt ut. Hva med å involvere helsestasjonen?

[Varja]

Hva med å la ham sovne oppi deres seng (sammen med en av dere) noen kvelder og løfte ham over i sin egen seng når han har sovnet? Det funket hvertfall fint hos oss. Tok noen uker, så gikk det over. Nå sovner hun i sin egen seng igjen hver kveld uten problemer. Virker som det å sovne om kvelden går i perioder.

[Gjest LoisLane]

Jeg er av den blaute sorten, så jeg hadde nok gitt gutten kroppskontakt... Ikke dermed sagt at det er det rette for dere. Fortsett med rutinene, men vis at dere er i nærheten. Kom innom med faste mellomrom, og vær for all del rolige selv (prøv!). Et lite barn senser med en gang at foreldrene blir urolige og blir enda mer hysterisk.

Lykke til!

[metteflette]

Blir sikkert en masse drittkommentarer på dette, men men..

Kanskje dere kan prøve å flytte senga? Den kan stå over vannåre eller noe slikt. Det kan rett og slett være noe han ikke liker med rommet sitt. Ser han vinduet fra sengen sin? Datteren min ble hysterisk pgs akygger fra trærne utenfor sitt.. Sover han med eller uten lys? Står døren litt åpen?

Synes nesten det er vere å la ham sovne i deres seng for så å bære han over i sin, da venner dere ham til noe som dere ikke ønsker skal være permanent. Prøv å endre på små ting og se om det hjelper.

Lykke til ihvertfall!

[Gjest skindeep]

Det er ikke sent med separasjonsangst, dette varierer fra unge til unge.

Min lille har aldri vært noe mamma-dalt. Jeg kunne ha henne hos min mor og hun viste ikke tegn til savn.

Men nå etter at hun har begynt på barnehagen, har hun blitt mammasyk. En liten stund hos min mor, så er det "mamma mi" ..

Hun våkner opp om natten, og skal inn til oss for å sove videre der.

Det er bare barns måte å vite om vi er der selv om det blir miljøforandring hos de!

Jeg lar henne komme inn på vårt rom og ligge der.. Og kommer til å fortsette med det, til jeg ser hun er trygg i barnehagen og føler seg trygg ellers.

Synest ikke du bør slutte med rutinene.. vær hos han til han sovner , nå når angst-perioden er som verst! Så kan dere heller prøve det dere har gjort før når dere merker barnet blir tryggere.. Det er mitt råd da!