Gå til innhold

Overvektig og begynne å jogge


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Dra på Löplabbet og kjøp sko som er tilpasset beina dine! Deretter ville jeg ha prøvd meg frem, ideelt sett løper du ikke på asfalt i starten da det er hardt for ledd, men hvis du har en grusvei, skogsvei eller lignende, løp litt og kjenn på hva kroppen synes. Det kan hende at å løpe litt i starten, korte intervaller eller bare noen minutter før du går resten av turen er lurt, det kjenner du selv på. 

Det kan også være en idé å dra på senter og begynne med annen kondisjonstrening for å få forma opp. Forhåpentligvis vil du da også gå ned noen kilo som vil gjøre jogginga lettere for deg. 

Anonymkode: fd936...309

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS kan sikkert jogge litt nå også. 

Men det jeg advarer mot er den klassiske too much too soon too fast- regla som sender folk inn i alle mulige tilstander, plager og sykdommer. Folk overvurderer seg selv så inni hampen. Dem føler jo at det går greit. Får litt vondt her og der, men tror det er normalt og durer på videre. Helt til det smeller. Skikkelig. Kronisk inflammasjon, betennelser og smerter overalt. Utmattelse. Brennende følelser. Avrevne muskler. Kronisk strekk. Kronisk krampe. Iverstefall rabdomyolyse i en eller annen grad. 

Du kommer deg ikke. Du må til omfattende fysiobehandling. Smertestillende. MR-undersøkelser. Ukene, månedene og årene går, du får ikke trent noe som helst, fordi du blir så plaget. Du skjønner ingenting. Vil mye, men duger ikke. Du stagnerer helt. Legger på deg igjen pga inaktivitet. Og medisiner. Mens naboen, som tok det rolig i starten, bygde seg opp over tid og lot helsa tale for seg, løper nå opp på fjellet og ned igjen på en times tid mens han kaller det for "oppvarming". 

Satt på spissen. Litt overdrevent. Men likevel noe som rammer svært mange mennesker. Pga fare for overvurdering og overbelastning kan jeg ikke anbefale TS nok å ta det med ro i starten. Over tid. Det er ingen hast. TS må ikke løpe for å bli i bedre form. Tvert imot. Løping er overbelastningenes mekka. TS burde unngå det. Gåing er minst like effektivt, og svært mye mer skånsomt. 

Lytt til kroppen. Du er utrent. Du er ikke 18 år og i ditt beste form. Du er ikke like sprek som da du var ung. Folk tror gjerne dette. 

Anonymkode: 74546...68d

Vet ikke hvor mye av dette du mente var svar til meg og hva som var til TS. Men jeg er ikke uenig med deg. Jeg kan ikke så mye om dette, så det er nok lurt for TS å sjekke opp litt om hvordan hun best bør gå frem. Det jeg vet er at trenigsglede kan være en veldig fin ting som man kan finne uavhengig av hvor god man er. Å ikke bli overivrig i starten vet jeg også av erfaring at ikke er så bra, og kanskje litt fort gjort, selv om jeg personlig langt fra har opplevd alt det du skriver om her.

Anonymkode: 020b9...89f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vet ikke hvor mye av dette du mente var svar til meg og hva som var til TS. Men jeg er ikke uenig med deg. Jeg kan ikke så mye om dette, så det er nok lurt for TS å sjekke opp litt om hvordan hun best bør gå frem. Det jeg vet er at trenigsglede kan være en veldig fin ting som man kan finne uavhengig av hvor god man er. Å ikke bli overivrig i starten vet jeg også av erfaring at ikke er så bra, og kanskje litt fort gjort, selv om jeg personlig langt fra har opplevd alt det du skriver om her.

Anonymkode: 020b9...89f

Første setning var egentlig svar til deg, og resten var til TS basert på innholdet i det du og andre skriver. Jeg synes dere glorifiserer og uskadeliggjør jogging altfor mye utifra potensielle skader. 

Angående treningsglede er jeg enig. Men treningsglede kan være så mangt. Og jo mer du pusher deg jo mindre treningsglede får du. Derfor anbefaler jeg igjen ikke å jogge. For det er svært anstrengende, slitsomt og belastende. 

Det er faktisk mye mer treningsglede av å gå. Opp bakker og ned bakker. Med tempo og rolig. På turer i myr, fjære, asfalt, grusveier, fjell osv uten at det tar livet av deg. 

Jeg finner faktisk ikke en eneste grunn til å velge jogging framfor gåing. Og er det slik at gåing går for tregt, så kan du heller sykle. Sykling er mye mer skånsomt mot beina enn de kraftige støtene du gir beina når du løper med hele vekten din. 

Så... gå turer et par ganger pr uke. Sykle en gang pr uke. Ha 2-3 innlagte hviledager innimellom. Tren styrke utover dette. Tren variert. Belast deg variert. Få opp pulsen gjennom ulike muskelgrupper. Ikke kun beina. Løping er utelukkende en ekstrembelastning kun på beina. Stakkars bein, sier jeg. Ihvertfall i en tidlig fase. Løping kan man gjøre etter hvert. Det er ingen stress. Løp heller når du er lettere og i bedre form, slik at løping blir mye mer gøy og ikke minst at du tåler belastningen. 

Okei, nå ser jeg at jeg skriver til TS igjen, og ikke deg ;) 

Anonymkode: 74546...68d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Første setning var egentlig svar til deg, og resten var til TS basert på innholdet i det du og andre skriver. Jeg synes dere glorifiserer og uskadeliggjør jogging altfor mye utifra potensielle skader. 

Angående treningsglede er jeg enig. Men treningsglede kan være så mangt. Og jo mer du pusher deg jo mindre treningsglede får du. Derfor anbefaler jeg igjen ikke å jogge. For det er svært anstrengende, slitsomt og belastende. 

Det er faktisk mye mer treningsglede av å gå. Opp bakker og ned bakker. Med tempo og rolig. På turer i myr, fjære, asfalt, grusveier, fjell osv uten at det tar livet av deg. 

Jeg finner faktisk ikke en eneste grunn til å velge jogging framfor gåing. Og er det slik at gåing går for tregt, så kan du heller sykle. Sykling er mye mer skånsomt mot beina enn de kraftige støtene du gir beina når du løper med hele vekten din. 

Så... gå turer et par ganger pr uke. Sykle en gang pr uke. Ha 2-3 innlagte hviledager innimellom. Tren styrke utover dette. Tren variert. Belast deg variert. Få opp pulsen gjennom ulike muskelgrupper. Ikke kun beina. Løping er utelukkende en ekstrembelastning kun på beina. Stakkars bein, sier jeg. Ihvertfall i en tidlig fase. Løping kan man gjøre etter hvert. Det er ingen stress. Løp heller når du er lettere og i bedre form, slik at løping blir mye mer gøy og ikke minst at du tåler belastningen. 

Okei, nå ser jeg at jeg skriver til TS igjen, og ikke deg ;) 

Anonymkode: 74546...68d

Jeg har i alle fall ikke ment å glorifisere det å trene for hardt. Prøvde å si at jeg ikke har all kunnskap om hvordan det er lurt å gå frem og at TS kanskje bør finne ut av dette, og ikke trene for hardt i starten, men at hun samtidig kan oppleve treningsglede uavhengig av nivå. Var ment mer oppmuntrende egentlig fra meg. :) Andre enn meg selv kan jeg ikke snakke for. 

Anonymkode: 020b9...89f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg personlig ville nok ventet til BMI var under 30. Dette er fordi jeg faktisk ble skadet, jeg kunne ikke jogge på nesten 2 år etter min skade (kronisk smerte i det ene låret og kneet). Dette kom av joggingen, og ble heldigvis borte da jeg hadde et nesten 2 år langt opphold (Jeg jogget innimellom for å teste om det faktisk var joggingen, og da kom smerten tilbake, måtte bare slutte helt..). 

Støtter de andre som nevner motbakke. Begynn der, gå fort i motbakke, så begynner du meget pent med løping når du har gått ned litt mer. Da er det lurt å begynne med intervall. For meg funker det helt fint å løpe ca 2 min og så gå 3-5 min. Har ikke noe voldsomt system på det, kjenner på dagsformen. Har i hvert fall progresjon og vekta går ned :)

Anonymkode: fc6c2...b7e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

....Ser nå du har BMI under 30. Tenkte på hva jeg hadde da jeg ble skadet, og jeg lå nok på ca 27-28. BMI nærmere 25 er sikkert lurt før du begynner jogging - for å være på den sikre siden! JA, for mange vil det gå topp og jogge uansett, mens andre kan bli skadet. Ikke gidd å ta sjansen for det kan ta så utrolig lang tid å bli bra igjen! :)

Anonymkode: fc6c2...b7e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

TS, jeg forstår det slik at det er ett år siden du fødte. Hadde du bekkenløsningsplager under graviditeten? Det er i så fall også noe å ta hensyn til, for slike plager kan trenge en del tid før kroppen er mer normal igjen; noen få får varige skader pga. bekkenløsning. Hos meg gikk det minst tre år med stadige leddproblemer før jeg ble mer normalfungerende.

Både pga. mulig bekkenløsning som henger igjen, forhøyet BMI og generelt utrent form, ville jeg begynt med gåturer i variert terreng og variert tempo for å gradvis trene opp kondis og muskel-/senestyrke. Sykling og svømming er også bra, altså jevne og roligere bevegelser framfor løping. Løping kunne kommet senere når jeg var sikker på at jeg hadde grunnlaget på plass og kunne unngå skader.

Anonymkode: c0984...181

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Snakk om å være kunnskapsløs selv. Og ironisk nok så motsier du dette flere ganger i samme innlegg. 

Overtrenthet er helt normalt hos utrente. Rett og slett fordi dem ikke vet og ikke kan, samt at dem kjører på fordi motivasjonen ofte er unormalt høy. Hva som gir belastningsskader eller ikke er svært individuelt, og hos noen er toleransegrensen usedvanlig lav. 

Løping er ikke det ideelle treningsopplegget hos en utrent. Selv en som selverklært kaller seg løper vet dette. Og en som ironisk nok har hatt en haug med løpeskader selv. 

Anonymkode: 74546...68d

Nei vet du hva. Du skremmer TS med avrevne muskler, rabdomyalyse, artrose og skader som tar årevis å bli frisk fra. 
Dette skjer virkelig ikke, da er du isåfall ekstremt uheldig. 
 

Sjansen for å få artrose øker ekstremt ved å være inaktiv og overvektig, men ikke kom her å advar henne mot å løpe. Alvorlige løpeskader kommer som regel mye senere enn der TS er nå, kondisen hennes vil være hennes største begrensning, ikke muskler og sener i første omgang. 
 

TS, du er ikke for feit til å løpe som enkelte her mener. Nøkkelen er å ta det rolig i starten. Skaff deg noen gode sko, og løp gjerne på sti og i terrenget som er mer skånsomt for kroppen enn asfalt. Ikke se hva andre gjør, og ikke tenk at du må løpe hele tiden heller. Føler du for å gå så går du. 
Intervall er en flott måte å trene på, men jo hardere du presser deg jo lettere er det å få skader. I starten burde skaffe deg en aerobisk base, les om feks Maffetone Method (dette vil innebære mye gåing i starten, men du vil løpe lengre og lengre over tid). 
Ellers er C25K et veldig bra treningsprogram for nybegynnere. 
Det er flott at du ønsker å begynne å løpe, og jeg heier på deg. Du får IKKE avrevne muskler og rabdomyalyse slik som enkelte her mener. 

Anonymkode: 49b0e...d83

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Man kan fint begynne å jogge, selv med noen kilo ekstra, men man må ta forhåndsregler.

På generell basis, så er ikke jogging bra for noens kropper. Det er mye trykk, samme bevegelse, dunk, dunk, dunk på knærne.

Bra joggesko er et must. Sko meg skikkelig bra demping er noe man bør legge ned penger i om man skal løpe, for demping er viktig.

Ikke minst så har også underlag man jogger på mye å si. Ikke jogg rundt på asfalten. Jeg har gjort det, små intervaller, gode sko. Men gud om jeg ødela knærne i 2 uker etterpå!

Og start rolig. Ikke hiv deg på langdistanse med en gang. Har selv gjort den feilen, og det var noe jeg angret mye på!

Rolig start, riktig sko og underlag 👍🏻

Anonymkode: 89ee3...909

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei vet du hva. Du skremmer TS med avrevne muskler, rabdomyalyse, artrose og skader som tar årevis å bli frisk fra. 
Dette skjer virkelig ikke, da er du isåfall ekstremt uheldig. 
 

Sjansen for å få artrose øker ekstremt ved å være inaktiv og overvektig, men ikke kom her å advar henne mot å løpe. Alvorlige løpeskader kommer som regel mye senere enn der TS er nå, kondisen hennes vil være hennes største begrensning, ikke muskler og sener i første omgang. 
 

TS, du er ikke for feit til å løpe som enkelte her mener. Nøkkelen er å ta det rolig i starten. Skaff deg noen gode sko, og løp gjerne på sti og i terrenget som er mer skånsomt for kroppen enn asfalt. Ikke se hva andre gjør, og ikke tenk at du må løpe hele tiden heller. Føler du for å gå så går du. 
Intervall er en flott måte å trene på, men jo hardere du presser deg jo lettere er det å få skader. I starten burde skaffe deg en aerobisk base, les om feks Maffetone Method (dette vil innebære mye gåing i starten, men du vil løpe lengre og lengre over tid). 
Ellers er C25K et veldig bra treningsprogram for nybegynnere. 
Det er flott at du ønsker å begynne å løpe, og jeg heier på deg. Du får IKKE avrevne muskler og rabdomyalyse slik som enkelte her mener. 

Anonymkode: 49b0e...d83

Ikke meg du svarte, men jeg har noen innvendinger likevel. Jeg nevnte bekkenløsning i mitt forrige innlegg siden TS fikk et barn for ett år siden, og lurte på om hun hadde slike plager.

Grunnen til at jeg nevner det, er fordi det er en vanlig men spesiell tilstand hos mange kvinner og er noe som må tas hensyn til ved fysisk aktivitet. Selv har jeg av leger blitt frarådet løping pga. større skaderisiko, men jeg er anbefalt sykling, svømming, skigåing og gåturer i stedet for å løpe.

Anonymkode: c0984...181

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mildere treningsform for knærne når man er overvektig, er såkalt power walk. Hva heter det på norsk? Kappgang? Det er når man går virkelig, virkelig fort, men ikke enda har kommet over i løping eller jogging. Man blir svett, man får opp pulsen og det fremmer kondisjonen. Man går rett og slett så fort man bare klarer, men uten å "hoppe" slik man gjør ved løping, så knærne skånes.

Kjenner en som gjør dette, og hun blir alltid skikkelig svett og god av power walkene. Går mange kilometer pr gang etter hvert som hun har kommet i så god form.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke meg du svarte, men jeg har noen innvendinger likevel. Jeg nevnte bekkenløsning i mitt forrige innlegg siden TS fikk et barn for ett år siden, og lurte på om hun hadde slike plager.

Grunnen til at jeg nevner det, er fordi det er en vanlig men spesiell tilstand hos mange kvinner og er noe som må tas hensyn til ved fysisk aktivitet. Selv har jeg av leger blitt frarådet løping pga. større skaderisiko, men jeg er anbefalt sykling, svømming, skigåing og gåturer i stedet for å løpe.

Anonymkode: c0984...181

Jeg skal selvsagt ikke være bombastisk, dersom hun har en diagnose eller skade som gjør at hun ikke kan løpe så burde hun ikke gjøre det. Men de aller, aller fleste har ikke det. Mennesket er fra naturens side lagd for å løpe, evolusjonen har bare gjort det slik at vi har glemt det.

Men det var ikke måte på hvor farlig en bruker mente det var å løpe, og det er bare tull og trolleri. Dessverre kan det skremme TS og likesinnede til å droppe å løpe.

Anonymkode: 49b0e...d83

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Sykling og svømming kan være snillere mot ledd/knær til du blir lettere. Rask gange i trapper og bratte oppoverbakker også. Mer skånsomt. Tror ikke våre knær er skapt for å tåle mange støt som løping med BMI opp mot 30 gir. Men om du er muskuløs der kan det støtte opp noe rundt knærne, kan kanskje hjelpe litt. (Jeg er ikke lege eller noe, bare øser ut hva jeg har lest).

Anonymkode: 52197...850

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sykling og svømming kan være snillere mot ledd/knær til du blir lettere. Rask gange i trapper og bratte oppoverbakker også. Mer skånsomt. Tror ikke våre knær er skapt for å tåle mange støt som løping med BMI opp mot 30 gir. Men om du er muskuløs der kan det støtte opp noe rundt knærne, kan kanskje hjelpe litt. (Jeg er ikke lege eller noe, bare øser ut hva jeg har lest).

Anonymkode: 52197...850

Dekktrekking er også en super treningsform som er skånsom 

Anonymkode: 49b0e...d83

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Selvsagt kan du jogge, jeg har høyere bmi enn deg Og det går helt fint , bare ikke løp på asfalt.

Anonymkode: 21847...04b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

samme bmi som deg. min vekt er normalfordelt over kroppen. har begynt å jogge. er også vant til å gå tur daglig fra før og trener styrke. tenker også jeg har litt muskler og alt min bmi er ikke bare overvekt. 

har en runde med asfalt og grus/lysløype. foreløpig er det veksling mellom jogging og gange, men joggestamina har utviklet seg ganske raskt faktisk :)

Anonymkode: 915db...825

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei vet du hva. Du skremmer TS med avrevne muskler, rabdomyalyse, artrose og skader som tar årevis å bli frisk fra. 
Dette skjer virkelig ikke, da er du isåfall ekstremt uheldig. 
 

Sjansen for å få artrose øker ekstremt ved å være inaktiv og overvektig, men ikke kom her å advar henne mot å løpe. Alvorlige løpeskader kommer som regel mye senere enn der TS er nå, kondisen hennes vil være hennes største begrensning, ikke muskler og sener i første omgang. 
 

TS, du er ikke for feit til å løpe som enkelte her mener. Nøkkelen er å ta det rolig i starten. Skaff deg noen gode sko, og løp gjerne på sti og i terrenget som er mer skånsomt for kroppen enn asfalt. Ikke se hva andre gjør, og ikke tenk at du må løpe hele tiden heller. Føler du for å gå så går du. 
Intervall er en flott måte å trene på, men jo hardere du presser deg jo lettere er det å få skader. I starten burde skaffe deg en aerobisk base, les om feks Maffetone Method (dette vil innebære mye gåing i starten, men du vil løpe lengre og lengre over tid). 
Ellers er C25K et veldig bra treningsprogram for nybegynnere. 
Det er flott at du ønsker å begynne å løpe, og jeg heier på deg. Du får IKKE avrevne muskler og rabdomyalyse slik som enkelte her mener. 

Anonymkode: 49b0e...d83

Jeg har ikke nevnt artose en eneste gang, så ikke legg den på meg. 

Jeg har lov å uttale meg om rabdomyolyse, fordi jeg selv har fått det pga mye løping. Fikk det i begge lår. Hamstring. Ikke alvorlig grad, men mild, og såpass plagsomt at jeg har ikke løpt siden dette. Og dette er 7 år siden! 

Se for deg noe så banalt som beinhinnebetennelse. Som er en helt vanlig komplikasjon under løping. Alle kan få det, også toppidrettsutøvere. Men beinhinnebetennelse er noe helt annet hos utrente enn hos topptrente. En beinhinnebetennelse er noe som fort kan bli plagsomt og langvarig, og tidvis kronisk, hos en utrent. Det skal nesten ingenting til. Selv på svært lav grad løping. Fordi løpebelastningen er så enormt stor på enkelte muskelgrupper. 

Du som løper selv burde være i stand til å vite dette. Ikke nok med at du nevner at du løper, men du nevner også at du har pådratt deg en drøss med løpeskader selv. Joda, mange er forbigående. Strekk, kramper, betennelser, inflammasjoner osv. Men blir du først plaget med dette på et utrent stadie, så er det langt ifra umulig at du klarer å komme deg helt. Du må isåfall pause treningen i ukesvis og månedsvis. Og som du vet, når en utrent må det, så er det null motivasjon igjen etter denne rehabiliteringsperioden. 

I verste fall så kan du få mild grad av rabdomyolyse og hamstringkollaps. Og det skulle visst ingenting til hos meg. Og ingen vet hvilken terskel man har for slike skader. Angående avrevne muskler så er det en helt normal skade hos løpere. Muskelbrist kalles det, hvor en, noen eller flere muskelfibrer ryker. At du ikke har kjennskap til dette er helt uforståelig, og noe sier meg at du ikke er den løperen du har gitt uttrykk for. 

Anonymkode: 74546...68d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har ikke nevnt artose en eneste gang, så ikke legg den på meg. 

Jeg har lov å uttale meg om rabdomyolyse, fordi jeg selv har fått det pga mye løping. Fikk det i begge lår. Hamstring. Ikke alvorlig grad, men mild, og såpass plagsomt at jeg har ikke løpt siden dette. Og dette er 7 år siden! 

Se for deg noe så banalt som beinhinnebetennelse. Som er en helt vanlig komplikasjon under løping. Alle kan få det, også toppidrettsutøvere. Men beinhinnebetennelse er noe helt annet hos utrente enn hos topptrente. En beinhinnebetennelse er noe som fort kan bli plagsomt og langvarig, og tidvis kronisk, hos en utrent. Det skal nesten ingenting til. Selv på svært lav grad løping. Fordi løpebelastningen er så enormt stor på enkelte muskelgrupper. 

Du som løper selv burde være i stand til å vite dette. Ikke nok med at du nevner at du løper, men du nevner også at du har pådratt deg en drøss med løpeskader selv. Joda, mange er forbigående. Strekk, kramper, betennelser, inflammasjoner osv. Men blir du først plaget med dette på et utrent stadie, så er det langt ifra umulig at du klarer å komme deg helt. Du må isåfall pause treningen i ukesvis og månedsvis. Og som du vet, når en utrent må det, så er det null motivasjon igjen etter denne rehabiliteringsperioden. 

I verste fall så kan du få mild grad av rabdomyolyse og hamstringkollaps. Og det skulle visst ingenting til hos meg. Og ingen vet hvilken terskel man har for slike skader. Angående avrevne muskler så er det en helt normal skade hos løpere. Muskelbrist kalles det, hvor en, noen eller flere muskelfibrer ryker. At du ikke har kjennskap til dette er helt uforståelig, og noe sier meg at du ikke er den løperen du har gitt uttrykk for. 

Anonymkode: 74546...68d

Da vil jeg si du er ekstremt uheldig. Jeg har aldri før hørt at noen har fått rabdomyalyse av løping. Har riktig nok hørt om flere som har fått det av styrketrening, så da mener vel du at hun må holde seg unna gymmen også? Farlig å leve. 
 

Skader er kjipt, kjedelig og demotiverende. Der er vi helt enig. Blir TS en aktiv løper som løper regelmessig så må hun regne med å få skader. 60% av løpere får det. Men det er ikke så dramatisk som du skal ha det til. 
Poenget med å nevne at jeg hatt flere løpeskader, er at jeg fortsatt løper. Jeg trener alternativt, og kommer tilbake til løping så fort som mulig. 
Det tar ikke flere år med halting, krykker og sykehusinnleggelse, som det høres ut på deg. 

Anonymkode: 49b0e...d83

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da vil jeg si du er ekstremt uheldig. Jeg har aldri før hørt at noen har fått rabdomyalyse av løping. Har riktig nok hørt om flere som har fått det av styrketrening, så da mener vel du at hun må holde seg unna gymmen også? Farlig å leve. 
 

Skader er kjipt, kjedelig og demotiverende. Der er vi helt enig. Blir TS en aktiv løper som løper regelmessig så må hun regne med å få skader. 60% av løpere får det. Men det er ikke så dramatisk som du skal ha det til. 
Poenget med å nevne at jeg hatt flere løpeskader, er at jeg fortsatt løper. Jeg trener alternativt, og kommer tilbake til løping så fort som mulig. 
Det tar ikke flere år med halting, krykker og sykehusinnleggelse, som det høres ut på deg. 

Anonymkode: 49b0e...d83

Nå er du stråmann. Jeg har aldri sagt at hun ikke skal gå på gymmen. Jeg har heller aldri sagt at hun skal løpe. Men jeg poengterer at løping kan komme etter hvert. Det er viktig at hun bygger et fysisk grunnlag først og etablerer seg gode vaner, før man begynner å pumpe enkelte muskelgrupper hardt. 

Så bra at du innrømmer store skadetall, og at du anser det som et problem. Hele poenget mitt er at det er faktisk et problem. Et stort problem innenfor løping. Og er det noe man må unngå i en tidlig treningsfase hvor kroppen er svært disponibelt for nettopp skader, så er det faktisk skader. Det handler om å bygge grunnlag før man utgir seg på en idrett med høy skadeprosent. En strekk kan være plagsomt bare det. Det kan ta dager for noen, uker for flere og måneder for noen å komme seg fra en strekk. Det er tid, for en utrent person med forbigående motivasjon, som ikke passer seg å sitte på ræva og hvile. Man skulle jo liksom opp og ut nå! Og så hviler dem ikke nok, og så løper dem på seg en enda større skade neste gang. Derav, innlegget jeg satt på spissen, kan fort bli et resultat pga too much too soon too fast når man ikke har kunnskap og forståelse nok hvilken terskel man har og hva man begir seg utpå. 

Halting, krykker og sykehusinnleggelse... nok en stråmann fra deg. Men når du sier det, så er det ikke umulig. Det skjer. Det skjer oftere gjennom løping enn gåing. Du kan i det minste anerkjenne det. Og så anerkjenne at gåing og variert trening er den beste og tryggeste måten å bygge seg opp på. På et sårbart tidspunkt i livet. Når man endelig får fingern ut og skal hive seg rundt. Det er mer kritisk da enn noengang å ta det med ro. Så kan TS, og du, og andre, løpe dere ihjel etter hvert. Men før den tid så handler det om å unngå skader, skape mestring, skape rutiner, trene seg opp sakte og trygt, skape glede og motivasjon til å fortsette. Og det burde ikke startes med å gjøres innenfor en idrett med mye skader når man kan unngå det. 

Anonymkode: 74546...68d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har heller aldri sagt at hun ikke skal løpe.

korrigering

Anonymkode: 74546...68d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...