Du som har "lyktes" i livet

[AnonymBruker]

med kjærligheten , karriere og sosialt vil du si at du har hatt en god oppvekst uten store utfordringer og hvis du ikke har hatt det hva har gjort at du har lyktes alikevel?

Anonymkode: db4fa...1fc

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom en del som barn. Blant annet skilsmisse og omsorgssvikt. Tok også noen ekstremt dårlige valg som 17-18-åring. Men jeg tok meg en utfordrende utdannelse og er attraktiv på jobbmarkedet. Traff min mann for 9 år siden og vi har vært gift i 6 år nå. Vi venter vårt første barn i år.

Det som har vært avgjørende for meg er at jeg har vært sta og trassig. Jeg ville gjerne vise «de» at jeg kunne klare å lykkes på egenhånd, til tross for en vanskelig barndom. Jeg har også gått til psykolog ved 3 forskjellige anledninger og vært flink til å ta vare på min fysiske og psykiske helse. 

Anonymkode: b7007...21c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært gjennom en del som barn. Blant annet skilsmisse og omsorgssvikt. Tok også noen ekstremt dårlige valg som 17-18-åring. Men jeg tok meg en utfordrende utdannelse og er attraktiv på jobbmarkedet. Traff min mann for 9 år siden og vi har vært gift i 6 år nå. Vi venter vårt første barn i år.

Det som har vært avgjørende for meg er at jeg har vært sta og trassig. Jeg ville gjerne vise «de» at jeg kunne klare å lykkes på egenhånd, til tross for en vanskelig barndom. Jeg har også gått til psykolog ved 3 forskjellige anledninger og vært flink til å ta vare på min fysiske og psykiske helse. 

Anonymkode: b7007...21c

Hvis du vil svare: Har du hatt noen triks som du gjorde når det røynet på når du satt med pensum eller det var stort press på studier/jobb? Når det var tungt å sette seg ved bøkene f.eks?

Anonymkode: db4fa...1fc

[AnonymBruker]

Jeg vil si at jeg har hatt en god og trygg oppvekst, med foreldre som alltid har stilt opp og vært engasjert. Tatt oss med på reiser og turer i inn- og utland. Har nå en god utdannelse, jobb, fint hus, mann og barn. Livet er imidlertid ikke alltid rosenrødt av den grunn.. 

Anonymkode: 5a969...f26

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du vil svare: Har du hatt noen triks som du gjorde når det røynet på når du satt med pensum eller det var stort press på studier/jobb? Når det var tungt å sette seg ved bøkene f.eks?

Anonymkode: db4fa...1fc

Det som motiverte meg var å tenke på utdannelsen som min måte å skape MITT liv. En nøkkel ut av fattigdom og en fremtid hvor jeg selv kunne bestemme hvor mye foreldrene mine skulle være involvert mitt liv.

Jeg hadde også tunge stunder som student. Oppsøkte psykolog gjennom studentforeningen. Kanskje det er noe for deg? Alltid fint å kunne snakke om og bearbeide vanskelige ting.

Håper det ordner seg for deg ❤️

Anonymkode: b7007...21c

[AnonymBruker]

Jeg vurderer i alle fall min egen oppvekst som trygg og god, men gode forbilder, masse kjærlighet og tillit. Jeg har som «alle andre» måtte snuble seriøst en god del ganger tidlig i voksenlivet, men jevnt over kan jeg vel si at jeg har hatt et liv uten traumer og smerte. Det samme kan vel sies om mannen min. Vi har vel «lykkes» i livet hva angår hverandre, barn, jobb, bolig osv - men livet er ikke alltid en dans på røde roser uansett altså. Jeg opplever vel at livet består av større og mindre opp- og nedturer.

Anonymkode: 82094...6d5

[AnonymBruker]

Hvis andre vurderer meg vil de kanskje si at jeg ikke har lykkes. Men jeg føler meg absolutt ikke mislykket selv. Jeg tror den beste måten å lykkes i livet på er å ikke sammenlikne seg selv med andre. Finne glede der man er. Søke å nå sine egne mål. Livet blir gøyere når man utfordrer seg litt, men man kan ha det veldig godt uten å streve så mye hele tiden også.

Anonymkode: 22e88...bae

[AnonymBruker]

Hadde en fin oppvekst, men var preget av langvarige overgrep og var en typisk "dropout"-unge med alt for mye temperament, snakket absolutt hele tiden og kunne aldri vente på tur. Ingen lærere som hadde trua på meg. Har ikke fullført vgs og har alltid att problemer med autoriterer. Slet med selvskading og var innlagt en kort tid på psykriatisk. Inn og ut av dps. Depresjons og angsdiagnose. 

 

Jeg ble gravid som 19-åring og måtte ta meg sammen rett og slett. Fikk meg en jobb, jobbet meg oppover og tjener i dag like mye som mine venninner med utdanning. Møtte tilfeldigvis drømmemannen og er i dag gift med hus og hytte og hele den sulamitten der.

 

Vet ikke hva andre mener med å lykkes i livet, men jeg mangler ingenting, har god råd og familie (eier med verdi til sammen på 8,7 millioner og er veldig stolt av det). Er veldig stolt av meg selv generelt sett. Legen min sa til meg for et års tid siden at hun var ekstremt bekymret for hvordan det skulle gå med meg. 

 

Det krevde enormt mye. Først og fremst måtte jeg slutte å holde andre ansvarlig for livet mitt, slutte å skylde på ting jeg har opplevd og slutte å tenke at ting bare er sånn. Jeg måtte rett og slett ta ansvar for mitt eget liv og slutte å sutre og komme meg ut i jobb. Kom meg ut av depresjonen på den måten, og da var mye gjort. 

Anonymkode: 11fc8...972

[AnonymBruker]

Hatt en «ok til bra» oppvekst. Gode foreldre. Men mobbing på skolen og skilsmisse. Fikk angst som 15 åring. 
har utdannelse, barn, mann, hus og fast jobb.

tips! Finn drivkraften i deg, gi aldri opp, ha tro på deg selv, lær deg selv å kjenne på godt og vondt. Livet er ei reise, ingen har det rosenrødt hele tiden, men du kan skape din framtid 

Anonymkode: cf4af...36b

[AnonymBruker]

Drivkraften min fikk jeg etter et selvmordsforsøk. Jeg var så nær av å klare det og følte meg så mislykket av å ikke klare det engang. Planla i 2 år og ble mobbet for at selv det å ta livet mitt klarte jeg ikke. 
 

Så da kunne jeg heller brukt energien min på å gjøre noe annet. Jeg kuttet ut venner og familie og flyttet til Oslo. Jeg føler selv at jeg ikke er smart til å studere, så jeg satset heller på eiendom, og fant meg et lavtlønnet yrke og jobbet meg oppover. Dette er min måte å vise fingeren tilbake til alle som har bidratt til å gi meg en føkka barndom. 
 

 

Anonymkode: f0df2...e96