Samboers alkoholproblem og ferie.. Ferien avlyst!

[AnonymBruker]

Jeg hadde det tilsvarende som deg. Små barn, 1 og 2 år. Satte til slutt hardt mot hardt. Han klarte ikke å la være og drikke, og jeg kastet han ut. Har aldri angret. Dette er syv år siden, og han har mistet lappen for andre gang pga. promillekjøring. 

Han er en snill mann, god far etc. Men han var ikke villig til å ta tak i problemet sitt. Vi prøvde mye før vi gikk fra hverandre. Terapi etc. 

Og til dere som mener at det ikke er mulig å være en god far, jo det er det. Alkoholikere kan være snille og gode mennesker. 

Kanskje klarer han å ta tak i problemet hvis dere flytter fra hverandre for en stund. 

Anonymkode: fcba5...812

[AnonymBruker]

For barnas del så bør du sterkt vurdere å dra fra han. De fortjener å ikke vokse opp i samme hus med en alkoholisert far. Ta ansvar, barna har godt av å være hos deg, og ikke med han ❤️ 

Tenk om det var en venninne som betrodde dette til deg. Hvordan hadde du tenkt på situasjonen da?

Anonymkode: 7e83b...9ca

[Brunello]

Alle vet at dersom man har alkoholproblemer må man være total avholds. En mellomting er umulig. Det virker som om mannen ikke er innstilt på å ikke drikke alkohol. Da skjærer det seg selvfølgelig. Ts må enten gå umiddelbart eller kreve at mannen blir totalavholds og følger et program for dette. deretter AA.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis din største problem når noen har det vanskelig og slitter med alkoholproblemer er å klage på KG at du "får ikke dra på ferie(!!!)" så skjønner jeg hvorfor han drikker. 

Ta deg sammen. 

Anonymkode: 31081...ec0

 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

First worlds problems. 

Dit største mareritt er at du får ikke dra på ferie😂😂

Anonymkode: 31081...ec0

Vårt største mareritt er at du tydeligvis heller ikke får dra på ferie, så kjeder deg så mye at du fyller tida med å trolle i en tråd som handler om noe seriøst. Vi hørte deg første gangen, så du trenger ikke gjenta tullpratet ditt! Finn en annen tråd å trolle i, helst en som handler om noe mindre trist og traumatisk!

TS: jeg skjønner at det er vondt å gå, da du jo sikkert er glad i fyren og også tenker på hvordan det skal gå med ham om du forlater. Og barna. Men du må bare stille deg spørsmålet: hva er best av at én person går til grunne og at fire personer går til grunne på grunn av én persons problemer? Blir du værende, fortsetter det i samme spor og det blir bare verre og verre for dere alle. Så gi ham en siste sjanse, et ultimatum, og si at du er glad i ham men at du ikke klarer å se på at han ødelegger både sitt eget liv og deres liv. Hvis han ikke kan love å la være og drikke og helst også søke hjelp, så går du. Barna kan ikke vokse opp med en alkoholisert far som gir blaffen i dem så snart han smaker på alkohol. Det er mye verre for dem enn å vokse opp med en alenemor i et trygt og stabilt hjem.

Kanskje han faktisk innser hvor ille det er og skjerper seg om du går, og da har du reddet både ham og dere. Dersom han ikke skjerper seg, så har du i det minste reddet deg og barna.

Anonymkode: 05ea4...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har to små barn og har gledet meg i mange uker til ferie. Barnet har også gledet seg men det ble ikke slik vi planla.. Samboer har tidligere hatt alkoholproblemer men har i lang tid fungert samt klart å ikke drikke. Ofte når han henger med gamle venner så «sprekker han, og han velger alkoholen framfor alt. Han spurte om han kunne se forballkamp med noen kompiser på søndag, og jeg sa at det hørtes hyggelig ut, men at han måtte komme hjem om barna våknet da vi har en nyfødt og en gutt på 3 år. Planen var å dra neste dag så vi må jo pakke osv.. En fotballkamp ble til noen øl, litt sprit og enda mer og samboer satt å drakk seg full hos en kompis flere timer etter fotballkampen.
 

Samboer ønsket å ta med seg sprit hjemme til kompisen men dette lot jeg han ikke gjøre, da jeg ikke orker å kjøre på bilferie med en bakfull samboer. Uansett, så ble ungene veldig urolige på kvelden og siden jeg er syk og har alvorlig sykdom i familien for tiden selv måtte jeg ringe samboer å be han om å komme hjem.. Ungene hylskrek lenge og jeg hadde ikke sjangs til å roe ned begge, jeg trengte hjelp og ingen andre kunne hjelpe til andre enn samboer som egentlig skulle ha vært der. 
Dette var typ kl 1 på natten. Han var dritings når han tok telefonen, og han sa han skulle komme hjem men en halvtime senere la han mobilen bort å fortsatt å drakk (dette vet jeg fordi jeg ringte ei venninne og hun sa at samboer hatt i sofaen å drakk og latet som ingenting etter jeg hadde ringt) 

Jeg er så skuffet. Det er ikke første gangen jeg føler at alkoholen tar dårlige valg og vi blir valgt til slutt. Har vært helt knust i to dager og klarer ikke å komme over dette. Har ikke lyst til å dra på ferie med han lengre, føler ikke at han fortjener å dra med oss etter han behandler oss som dritt. Jeg er så sint på han at jeg har ikke ord! 

Han sier han angrer og ønsker å dra på ferie men dette har skjedd så mange ganger. Har egentlig mest lyst til å dra ifra han og aldri komme tilbake men tenker på barna. 
 

Har planlagt alt i ferien og skulle egentlig dra igår men det ble ikke noe av noe🥲 Er så lei meg.. Er helt knust! 

 

Anonymkode: 84993...76a

Kan ikke du dra på ferie med barna? 

 

Er selv oppvokst med alkoholisme, og jeg er fortsatt skuffet over at ikke den ederue foreldre tok mer ansvar, men i stede gjorde seg til offer. Jeg og min lillebror har fortsatt problemer rundt dette (nei, vi er ikke ofre, men ønsket en annen oppvekst). Voksne er voksne og skal ta de tøffe valgene. 

Anonymkode: d90f2...d8c

[AnonymBruker]

Se på det som et problem som kan løses, og ikke at det nødvendigvis trenger å ende i å gå fra han. 

1. Hvorfor drikker han?

2. Hvor ofte skjer dette?

3. Hvor ofte har han/du/dere "egentid"?

4. Har dere lov å ta egne avgjørelser i forholdet, eller er avgjørelsen styrt av den andre?

For å komme med litt innspill selv, hvorfor drikker han? Drikker han fordi han har det vanskelig? Deprimert, stresset, mye å tenke på i forhold til jobb eller annet, problemer i familien deres (evt. deres forhold), var han vant til å feste litt før dere fikk barn? 

Helt ærlig ser jeg ikke problemet med at en forelder kan bli dritings i ny og ne, så lenge det ikke går utover barna. Så vil jeg legge sammen spørsmål 2 og 3. Kan det enkes at både du og han får lite egentid? For noen er egentid å gå en tur i skogen, å ta et glass vin med en venninne, mens for andre kan det være å ta seg en skikkelig fest i ny og ne. Også tilbake til hvor ofte skjer dette? Har dere egne tanker om hva som er "ofte"? Har han et større behov enn deg for å få litt fritid? Hvis man ikke er helt like typer når det gjelder alkoholvaner og fest, så er det lett å misforstå. Hvis du f.eks kun  drikker 1 glass vin tre helger i året i rolige sammenehenger, mens han heller vil feste ordentlig og tre helger i året. Da må man kanskje vise litt forståelse for hverandre. Kan det være en ide at han innimellom kan få dra på fest og kun tenke på seg selv uten at han må være redd for å bli ringt til å komme hjem? Det høres jo litt ut som et fengsel. Altså da er det bedre å si "i kveld passer det ikke, jeg er sliten og trenger nok hjelp hvis de står opp igjen. Kan ikke du avtale med kompis en annen helg dere kan møtes og jeg er mer opplagt til å ha barna alene?". Også må jo det gjelde motsatt vei også. Du må jo også få litt tid for deg selv, ta en tur til en venninne osv. 

Og spørsmål 4. Hvem bestemmer egentlig? Det blir litt feil om en i et forhold bestemmer hva som er greit for den andre. Man må komme til enighet. 

Kan et tenkes at han for tiden er sliten, savner kompisene, føler at han er "fengslet" hjemme, kanskje forholdet er litt trått nå med småbarn, så når han "endelig" får muligheten til noe kjekt, så klarer han ikke helt å kontrollere seg / han tør ikk å gi beskjed til deg om at han har behov for å få en kveld alene hvor han kan gjøre som han vil uten at du blander deg?

Det var jo selvsagt et dårlig tidspunkt når dette var dagen før ferien da. Men du kan jo forsøke å gi han en sjanse. Se hvordan han er. Kanskje går det fint likevel? Så får dere prate mer ut om dette siden. 

Slik jeg forstår det er det ikke slik at han drikker seg dritings i ukedagene til vanlig. Og han viste jo at du var edru hjemme. Han hadde vel neppe gjort det om han var alene med barna...

Anonymkode: a65c6...b8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Se på det som et problem som kan løses, og ikke at det nødvendigvis trenger å ende i å gå fra han. 

1. Hvorfor drikker han?

2. Hvor ofte skjer dette?

3. Hvor ofte har han/du/dere "egentid"?

4. Har dere lov å ta egne avgjørelser i forholdet, eller er avgjørelsen styrt av den andre?

For å komme med litt innspill selv, hvorfor drikker han? Drikker han fordi han har det vanskelig? Deprimert, stresset, mye å tenke på i forhold til jobb eller annet, problemer i familien deres (evt. deres forhold), var han vant til å feste litt før dere fikk barn? 

Helt ærlig ser jeg ikke problemet med at en forelder kan bli dritings i ny og ne, så lenge det ikke går utover barna. Så vil jeg legge sammen spørsmål 2 og 3. Kan det enkes at både du og han får lite egentid? For noen er egentid å gå en tur i skogen, å ta et glass vin med en venninne, mens for andre kan det være å ta seg en skikkelig fest i ny og ne. Også tilbake til hvor ofte skjer dette? Har dere egne tanker om hva som er "ofte"? Har han et større behov enn deg for å få litt fritid? Hvis man ikke er helt like typer når det gjelder alkoholvaner og fest, så er det lett å misforstå. Hvis du f.eks kun  drikker 1 glass vin tre helger i året i rolige sammenehenger, mens han heller vil feste ordentlig og tre helger i året. Da må man kanskje vise litt forståelse for hverandre. Kan det være en ide at han innimellom kan få dra på fest og kun tenke på seg selv uten at han må være redd for å bli ringt til å komme hjem? Det høres jo litt ut som et fengsel. Altså da er det bedre å si "i kveld passer det ikke, jeg er sliten og trenger nok hjelp hvis de står opp igjen. Kan ikke du avtale med kompis en annen helg dere kan møtes og jeg er mer opplagt til å ha barna alene?". Også må jo det gjelde motsatt vei også. Du må jo også få litt tid for deg selv, ta en tur til en venninne osv. 

Og spørsmål 4. Hvem bestemmer egentlig? Det blir litt feil om en i et forhold bestemmer hva som er greit for den andre. Man må komme til enighet. 

Kan et tenkes at han for tiden er sliten, savner kompisene, føler at han er "fengslet" hjemme, kanskje forholdet er litt trått nå med småbarn, så når han "endelig" får muligheten til noe kjekt, så klarer han ikke helt å kontrollere seg / han tør ikk å gi beskjed til deg om at han har behov for å få en kveld alene hvor han kan gjøre som han vil uten at du blander deg?

Det var jo selvsagt et dårlig tidspunkt når dette var dagen før ferien da. Men du kan jo forsøke å gi han en sjanse. Se hvordan han er. Kanskje går det fint likevel? Så får dere prate mer ut om dette siden. 

Slik jeg forstår det er det ikke slik at han drikker seg dritings i ukedagene til vanlig. Og han viste jo at du var edru hjemme. Han hadde vel neppe gjort det om han var alene med barna...

Anonymkode: a65c6...b8b

Leste du dette som TS skrev?

En gang forrige uke skulle samboer sprette en dyr champagne fordi han skulle feire noe som egentlig ikke var å feire.. Han prøver å få naboen med på å drikke hele tiden men de har ingen interesse av dette og de har barn..
 

Samboer har skjerpet seg etter han fikk barn, men det virker som han kjeder seg etter en stund å må ruse seg for å ha det «moro». Hans gamle kompisgjeng og han skeier ofte ut, mens hans nye venner som også har barn drar hjem fra byen i rett tid, drikker seg ikke fulle, og er mer voksne enn han. Ofte når samboer for besøk av hans bror skal samboer hele tiden prøve å prakke på broren å drikke, men broren vet at samboer har slitt med alkohol og han sier alltid nei.. Det er trist å se.. 

Fotballkamp med kompisgjengen høres så hyggelig ut, men ofte sklir det ut til skikkelig rusing.. Samboer kan fortelle til meg at han bare skal se kamp å ingenting mer, men dette blir ofte til drikking og siden samboer ikke klarer å stoppe blir han full fordi han drikker for mye, igjen..

Samboer kan spørre meg om han kan dra på quiz-kveld til en venn, og dette blir gjerne til en øl, som igjen blir til 10 øl, som igjen blir til sprit som igjen blir til hensynsløs oppførsel og til slutt eksisterer ikke jeg og ungene hans før neste dag.

Å møte en kompis over en kaffe blir gjerne til to øl, som igjen blir til flere øl som igjen blir til drinker.. Så havner han på byen å mister helt kontrollen.. Tar ikke telefonen når jeg ringer, sovner på nachspiel og sårer meg. 

Å dra ut å spise med noen venner er ikke en sofistikert middag med venner, men en tur ute på fylla. Han lyver veldig mye har jeg lagt merke til🥲

Samboeren til TS har hatt alkoholproblemer tidligere, og har ikke et normalt forhold til alkohol. Det er ikke snakk om å ta seg en skikkelig fest noen få gangeri året, men å havne på fylla hver gang han treffer kompiser. Som TS skriver, ender til og med et kaffebesøk i fyll. 

Anonymkode: 2cf5a...d92

[AnonymBruker]

Syns i grunn ikke det høres ut som han har et alkoholproblem, mer prioriteringsproblem. Han er umoden og ikke klar for å være familiefar og vil heller bære på fylla med kompiser. Det betyr ikke automatisk alkoholproblem, men at han ikke er noe å samle på - dèt er det ingen tvil om. 

Anonymkode: 8c16f...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og til dere som mener at det ikke er mulig å være en god far, jo det er det. Alkoholikere kan være snille og gode mennesker. 

Min far var snill han, men ettervirkningene av hans alkoholisme vil følge meg hele livet og inn i egne forhold. Det er veldig mye ugreit for meg rundt alkohol.

Ts- hva fikk deg til å få to unger med en alkoholiker? 

Anonymkode: 58bb0...e8e

[AnonymBruker]

Dere minner meg veldig om et par vi kjenner ts. Mannen drikker ofte, og tar den ofte helt ut. Da de skulle ha baby for en måned tid siden var det store temaet i ukene før hvor lenge han måtte holde seg edru i forkant av terminen. Er vi der på besøk med barna på «playdate» kan han by på alkohol i 11-tiden en lørdags formiddag. Alle anledninger kan innebære alkohol. De flyttet for en stund siden helt uten mål og mening, vi tror det var for å flytte vekk fra drikkekompisene i nabolaget. 
Verken jeg eller mannen min skjønner at hun gidder, og hadde forstått veldig godt om hun gikk fra han. 

Ser han problemet selv? Er han villig til å motta hjelp?

Anonymkode: 8882b...922

[Gjest Blondie65]

Har han et alkoholproblem? Er det virkelig noe å spørre om? Han lyger om hva han skal. Han lover noe han ikke greier å holde, fordi det innebærer at han må avholde seg fra alkohol. De fleste av oss greier faktisk å stoppe etter 1-2 pils når vi har avtalt at vi skal gjøre noe dagen etter eller vet vi må tidlig opp - osv. 

Alkoholisme og alkoholproblemer trenger ikke nødvendigvis å være samme sak. Men man har et alkoholproblem - som en muligens greier å løse selv - dersom alkoholen er viktigere enn det man har lovet, eller når man sier man skal ta en øl og blir dritings hver eneste gang. Jeg vil gå så langt som å påstå at hvis en ikke kan ta seg en øl eller to uten å fortsette drikkingen til man er dritings da har man et alkoholproblem. Jeg mener også at man har det dersom man blir helt svett i pannen av et arrangement som er alkoholfritt. 

Hvem skal løse en annens alkoholproblem? Nei, det kan ingen. Det må personen med problemet løse selv. Man kan selvsagt få støtte og hjelp, men da er første trinn å innrømme at en har et problem.

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (7 timer siden):

Du må gå!! Han blir aldri bedre, jeeg lover deg. Har en svigerfar som har vært alkis i flere år nå. Du sier også at han lyver mye, du må bare gå. Tenk på barna. Dem fortjener ikke å vokse opp i samme hjem som en alkoholiker.

Eh jo noen blir bedre , jeg lover deg det siden vi har opplevd det selv…

Anonymkode: 3a2c5...368

[AnonymBruker]

Det store problemet er hvordan hans livsstil kan påvirke barnas helse og evne til å fungere i relasjoner i fremtiden. Å være på fylla med to små unger som blir sviktet på den måten er helt uakseptabelt. Du må gjøre det som er nødvendig for å kunne gi dine barn en trygg og forutsigbar oppvekst.

Anonymkode: e72ac...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere minner meg veldig om et par vi kjenner ts. Mannen drikker ofte, og tar den ofte helt ut. Da de skulle ha baby for en måned tid siden var det store temaet i ukene før hvor lenge han måtte holde seg edru i forkant av terminen. Er vi der på besøk med barna på «playdate» kan han by på alkohol i 11-tiden en lørdags formiddag. Alle anledninger kan innebære alkohol. De flyttet for en stund siden helt uten mål og mening, vi tror det var for å flytte vekk fra drikkekompisene i nabolaget. 
Verken jeg eller mannen min skjønner at hun gidder, og hadde forstått veldig godt om hun gikk fra han. 

Ser han problemet selv? Er han villig til å motta hjelp?

Anonymkode: 8882b...922

Så godt som dere kjenner dette paret, så håper jeg inderlig dere har snakket TIL dem, ikke bare sammen OM dem. Det er kanskje for mye å håpe på at mannen din har tatt en alvorsprat med han som drikker for mye, realitetsorientert fyren om hva det innebærer å være familiefar, vært en rollemodell og vist at sterke og bra menn ikke trenger å drikke… Han har vel ikke det, antar jeg, siden menn er konfliktsky (av biologiske årsaker), og sjelden klarer å gi uttrykk for slike standpunkt direkte. De har lett for å jatte/le med f eks de som drikker for mye, men baksnakke dem etterpå…

Det er kanskje større sjanse for at du har tatt en alvorsprat med moren i familien? Ofte tror jeg det kan være en støtte at noen utenfor forholdet ser hvordan det er fatt og at de forteller det. Se bare alle «overreagerer jeg»-trådene her inne. Folk blir fort usikre på egen dømmekraft, kanskje han sier til henne at «herregud, alle tar seg en fest i.blant», og bagatelliserer egen drikking. Da kan det hjelpe at du (f eks) kommer og sier «jeg ser at han drikker altfor mye og ikke oppfører seg greit». Altså ikke bardus direkte sånn, men at du forsøker å være støttende for henne.

For du vil vel barnas beste, du kjenner dem jo, de har lekt med dine barn. 
 

Anonymkode: e4dc3...6e7

[Cyndaquil]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han har så mye å miste. Han har fått drømmejobben, drømmehuset, en flott familie og meg.. Det virker som han er i ferd med å miste alt til fordel for alkoholen men ser det ikke selv. 

Anonymkode: 84993...76a

Han behøver hjelp!

alkoholisme er en sykdom. Han kan ikke drikke noe som helst for å ikke få tilbakefall . Han har bygget et fint liv mens han ble tørrlagt . Nå rakner det fordi han åpnet slisa og drakk igjen 

 

IKKE GI OPP ENNÅ. Ta en alvorsprat om alvorligheten av alkoholisme. Han kqn ikke drikke !!! Forklar han det, kalter han ikke det må han få proff hjelp . 

han må velge

kjempe mot alkoholismen, eller miste den lille familien han har bygget? Han vil vel se ungene sine vokse opp?

[AnonymBruker]

Han har et problem og vet det kanskje innerst inne selv. Ville ikke gått på dagen, men snakket med han når ting har roet seg. Dere som familie har et problem. Han trenger kunnskap, kunnskap om sin egen sykdom og støtte av likesinnede. Du trenger også noen å snakke med. 

www.juliewinge.no 

 

Anonymkode: 34107...d04

[Lorieen]

Gå. For din egen del, og ikke minst for barnas! Både de og du fortjener bedre.

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen, men sliter den dag i dag etter en oppvekst med en alkoholisert far.
Min far var akkurat lik din samboer, og min mor tok aldri ansvar med å flytte fra min far med meg.
Det endte med at jeg selv måtte ta ansvar og flyttet hjemmefra når jeg var 16. Jeg er i dag mest bitter på min mor som ikke skånet meg fra en oppvekst med en alkoholisert far.

Mitt råd til deg er å flytte fra din samboer, og kreve at han få profesjonell hjelp og kutter all alkohol før du evt går tilbake til han. Han bør få en henvisning fra fastlegen til rus og psykiatri tjenesten i kommunen. 

Anonymkode: 35734...9db

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så inderlig godt. Samboeren her har også ett alkoholproblem, jeg har bestemt meg for å gå. Her er ikke det nødvendigvis at han drar på fest eller ut med kompiser, men han drikker mye hjemme. Alltid en unnskyldning for øl. Som da gjerne er fotball-kamp, eller at han har jobbet hardt hele dagen og belønningen er øl.. Hadde det bare vært en øl, men blir fort 5-6 halvlitere nesten hver kveld. Nå i ferien er det enda mer.. Jeg teller enheter å venter på forandringen han får.. Har konfrontert han med det tidligere, men da har han blitt rasende. Her har ferien gått med at barna har opplevd en sur og gretten pappa store deler av døgnet, for på morgen/dag er han sur og grinete frem til han får den første ølen.. En dag rakk han ikke butikken før øl-salget stengte, å han gikk å la seg 21.00..Han sa han var trøtt, men jeg vet det var for at han ikke fikk øl. 

Her jobber han i nordsjøen å er borte 2-3 uker i slengen. Men når han er hjemme er det øl vertfall 3 dager i uka. 

Anonymkode: 3276e...57d

[frøkenkoz]

Du må komme deg ifra han. Tenk på deg og barnet