Samboers alkoholproblem og ferie.. Ferien avlyst!

[AnonymBruker]

Du sier du ikke vil gå fordi du tenker på barna? Så du tenker barna fortjener en far i hjemme som velger alkohol over dem? En far som lar alkoholen gå foran deres planer? En far som ignorere barna så lenge han kan få drikke? Da ville nok jeg som barn heller valgt en far som ikke skuffet meg gang på gang på gang. Jeg ville gått før de legger for godt merke til at alkohol er mer viktige en de for far.

Anonymkode: fa22f...7a8

[AnonymBruker]

Hvis din største problem når noen har det vanskelig og slitter med alkoholproblemer er å klage på KG at du "får ikke dra på ferie(!!!)" så skjønner jeg hvorfor han drikker. 

Ta deg sammen. 

Anonymkode: 31081...ec0

[AnonymBruker]

Men bare for å ha sagt det. Faren min var alkoholiker tidligere, og det er kanskje noe man må slite med resten av livet. Men drikkinga har han for lengst lagt på hylla. Han kan fint nyte noen øl nå i festlige lag uten at det bikker over på noen som helst måte.

Med han fyren jeg holdt på med så telte jeg enhetene alkohol når vi var på ferie og gruet meg til han ble full og ikke lenger var seg selv. Det var absolutt ingen god følelse, og jeg er sjeleglad for at jeg avsluttet det av flere grunner. Supersnill fyr, men alkohol kom alltid til å være et problem, og spesielt om de prioriterer det ovenfor familien.

Anonymkode: cb563...7e8

[AnonymBruker]

Sett deg ned og si dette:

"Både du og jeg vet at du har et problem med alkohol. Jeg forstår at det er vanskelig for deg, men nå er tiden kommet der du rett og slett må slutte å drikke. Dersom du drikker en eneste gang til, selv om det bare er en eneste øl, så går jeg. Jeg har undersøkt markedet for å finne et sted og bo, og har lest meg opp på NAV sine sider for å finne ut hvordan jeg skal håndtere å være alenemor. Jeg kan ikke la ungene mine bo i et hjem sammen med en alkoholiker, de fortjener bedre. Jeg som mor må gi dem en tryggere barndom. Jeg er glad i deg, og det er grunnen til at du får en siste sjanse nå. Dersom du er villig til å få proffesjkonell hjelp, skal jeg støtte deg. Så lenge du ikke drikker. Igjen: hvis du tar et eneste glass, så mister du både meg og barna."

Så forbereder du deg på å flytte, og tar skrittet ut den dagen han tar en slurk. 

Anonymkode: 0b737...81f

[AnonymBruker]

Men drikker han i hverdagen?

Eller er det bare av og til når han er med gutta at han har slike store utskeielser?

Jeg tenker at man må takle å ha barna alene av og til og unne hverandre fritid. Hvis du vet at han hadde drukket skjønner jeg ikke poenget med å få hjelp av han med barna. 
 

Hvis han dog har at alkoholproblem skjønner jeg at du er irritert når han er fyllesyk nå som dere skal på ferie. Er det sjeldent han drikker seg full og har skjerpet seg hadde jeg dratt på ferie og snakket med han og fått han til å søke hjelp. 
 

 

 

Anonymkode: 7b5b7...7f0

[AnonymBruker]

Dette høres ut som min far. Mamma ventet altfor lenge med å gå.  Da jeg var 13 kastet hun ham ut. Det var altfor sent.

Drikkingenen hans ødela ALLE ferier, julefeiringer og helt vanlige helger.

Det var kjempeflaut når han var full og prøvde å få med naboene til å feste.

Eller hvis han hadde vært på fest og kom halvfull hjem på morgenen når alle var ute og lekte, og alle så det.

Det ødela hele barndommen. 
 

Dette kommer mest sannsynlig til å fortsette. Alkoholisme er en sykdom det er vanskelig å bli frisk av. 
Tenk på barna.

Anonymkode: 9e7c9...a10

[AnonymBruker]

Du bør dra nå. Selv en 3-åring merker alkoholproblemer.. 

Ikke gi barna dine livslange vansker med alkohol.

https://www.nrk.no/video/naar-mamma-og-pappa-drikker_268053

Anonymkode: d9627...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har to små barn og har gledet meg i mange uker til ferie. Barnet har også gledet seg men det ble ikke slik vi planla.. Samboer har tidligere hatt alkoholproblemer men har i lang tid fungert samt klart å ikke drikke. Ofte når han henger med gamle venner så «sprekker han, og han velger alkoholen framfor alt. Han spurte om han kunne se forballkamp med noen kompiser på søndag, og jeg sa at det hørtes hyggelig ut, men at han måtte komme hjem om barna våknet da vi har en nyfødt og en gutt på 3 år. Planen var å dra neste dag så vi må jo pakke osv.. En fotballkamp ble til noen øl, litt sprit og enda mer og samboer satt å drakk seg full hos en kompis flere timer etter fotballkampen.
 

Samboer ønsket å ta med seg sprit hjemme til kompisen men dette lot jeg han ikke gjøre, da jeg ikke orker å kjøre på bilferie med en bakfull samboer. Uansett, så ble ungene veldig urolige på kvelden og siden jeg er syk og har alvorlig sykdom i familien for tiden selv måtte jeg ringe samboer å be han om å komme hjem.. Ungene hylskrek lenge og jeg hadde ikke sjangs til å roe ned begge, jeg trengte hjelp og ingen andre kunne hjelpe til andre enn samboer som egentlig skulle ha vært der. 
Dette var typ kl 1 på natten. Han var dritings når han tok telefonen, og han sa han skulle komme hjem men en halvtime senere la han mobilen bort å fortsatt å drakk (dette vet jeg fordi jeg ringte ei venninne og hun sa at samboer hatt i sofaen å drakk og latet som ingenting etter jeg hadde ringt) 

Jeg er så skuffet. Det er ikke første gangen jeg føler at alkoholen tar dårlige valg og vi blir valgt til slutt. Har vært helt knust i to dager og klarer ikke å komme over dette. Har ikke lyst til å dra på ferie med han lengre, føler ikke at han fortjener å dra med oss etter han behandler oss som dritt. Jeg er så sint på han at jeg har ikke ord! 

Han sier han angrer og ønsker å dra på ferie men dette har skjedd så mange ganger. Har egentlig mest lyst til å dra ifra han og aldri komme tilbake men tenker på barna. 
 

Har planlagt alt i ferien og skulle egentlig dra igår men det ble ikke noe av noe🥲 Er så lei meg.. Er helt knust! 

 

Anonymkode: 84993...76a

Du må gå fra han. Du kan ikke la barna dine vokse opp med en alkoholiker. Hvorfor du har valgt å få enda et barn med han er en gåte. 

Anonymkode: 319e8...d52

[AnonymBruker]

Du fikk barn tross alkoholproblemet og nå vil du bli på tross av alkoholen pga barna.

Du må endre tankemønster fullstendig og han må til behandling samtidig som du avslutter forholdet

Anonymkode: bee52...257

[AnonymBruker]

Føler veldig med deg. Har vært i lignende situasjon selv, bare uten barn. Det hele startet som et hvilket som helst vanlig forhold, og vi hadde 4 veldig gode år av de totalt 8 årene vi var sammen. Selv om tegnene var der da også. Det er noe eg ser først nå i ettertid. Har alltid hatt unskyldninger på drikkeoppførselen hans. De var jo flere om å drikke litt for mye på fest fks. De hadde det jo tross alt bare litt artig. Virka jo bare som uskyldig ungdomsmorro som "alle andre" også drev med. Men etter hvert så ballet det på seg. Det blei til at han løy - mye. Også om helt uviktige ting. Han begynte å ikkje ta tlf når eg ringte fra jobben om kveldene (jobber i nordsjøen). Han stilte ikkje opp på enkelte bursdager til verken min eller hans familie, for han var dårlig, les bakfull. Det var til og med sykemeldinger til jobben på slutten på grunn av fyllesyke. 

I min mors 50 års dag, reiste vi på en familietur på cruice i middelhavet. Hele familien min (+ hans foreldre) hadde spinket og spart i et år for å reise på denne turen. Dagen vi skulle feire mamma med gallamiddag drakk han seg full før kl 17, og sluknet på senga, uten at noen klarte å få noe liv i han. Ikkje at vi ville at han skulle være med på middagen, men en blir jo litt bekymra for om det går bra. Så sitter du igjen med en klump i magen pluss et par såre følelser og prøver å glatte over så godt en kan. Alle var jo så bekymra for han og lurte på om det gikk bra. Når en forklarer at han er dårlig, blir det insamling av sjøsyketabeletter og diverse forventninger om at eg må være en god kjæreste og ta litt ekstra godt vare på han. Noe min mor syns eg var litt dårlig på, og maste hele kvelden om stakkars samboeren min som ikkje hadde det så bra. En har bare lyst til å skrike at han har pådratt seg det selv, og at det er eg som ikkje har det bra. Men det får en seg ikkje til å gjøre. Han ødela hele ferien for meg, for seg og for foreldrene sine. Måtte si det sannheten til foreldrene hans, da eg ble redd for han da det ikkje var mye tegn til liv annet en puls og svak pust. Så faren satt oppe og passet på han hele kvelden.

Er veldig mye mer til historien som du sikkert forstår, og mye har eg forsøkt lenge å fortrenge, så er ikkje alt eg husker så bra. Og godt er det! 

Det eg sitter igjen og angrer på er at eg ikkje hadde nok respekt for meg selv. At eg ikkje trudde eg var verdt mer, og at eg ikkje innsåg at eg fortjente å bli behandla bedre. Eg burde lagt vekk tanker som "han har jo ikkje alltid vært sånn, så det kan jo bli bra igjen bare vi jobber med det" mye før. Burde ha sett mye tidligere at det var bare eg som ville jobbe med det, og at det han sa bare var tomme ord. Rein løgn. Skulle ønske eg ikkje syntes synd på han, og at eg skulle redde han og oss. Håpte for lenge at vi skulle komme oss igjennom godt og vondt ilag. Det håpet skulle eg kvelt minst 3 år tidligere enn eg gjorde. 

Den mannen har ødelagt noe inni meg. Selvrespekten, mitt syn på meg selv etter alt. At eg tillot han å behandle meg som han gjorde. At eg ble til ho som satt hjemme, i stedet for å være med på festligheter. At eg ble til en "kotrollfreak" som prøvde febrilskt og forjeves å få kontroll over en håpløs mann og livene våre.

Vil nok bare si at får ikkje slike personer hjelp, og vil de ikkje ha hjelp, så er det veldig lite du får gjort. Eg har hvert fall prøvd og feila. Dette er personer som en ikkje kan stole på, de er der ikkje for deg, du og familien vil aldri bli prioritert først, de lyger, sårer, og ikkje minst endrer deg som person. Du blir til en skikkelig dårlig utgave av deg selv, for du har det ikkje bra. Han presser fram dine dårlige sider ved å oppføre seg slik han gjør. Og i verste fall så knekker han psyken din til slutt.

Hadde eg hatt barn, hadde eg nok hatt det fryktelig vanskelig på den ene siden, med å frata barna kjernefamilien. Men på den andre siden kunne eg ikkje kommet meg fortere vekk, for å skåne barna fra det som han gjør mot dere. Dette er noe som kan skade barna dine og deres liv mye mer en det skader ditt. Tenk litt på det. Tenk litt på hva dette forholdet gjør mot deg. Hvor mye verre er det/blir det ikkje for barna dine? 

Anonymkode: 0506b...882

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenk på barna og dra fra ham.

Anonymkode: f6dc1...143

Kunne ikke vært mer enig. Prioritere han der som ikke klarer å ta seg sammen og være voksen til å sette sine barn først er no Go. Dette kommer aldri til å fungere i lengden. Tenk på barna la de få en fin oppvekst med ferier og edrue foreldre så har de noe fint å minnes når de er voksne. 

[Gjest Blondie65]

TS: søk hjelp slik at du kan ta riktig avgjørelse. Du kan ikke fortsette i et forhold med en alkoholiker og forvente adferden til en som ikke er det. Han må søke hjelp for sine egne problemer - og da må han først erkjenne at han har et problem og eier problemet det skaper for dem rundt han.

Jeg er helt enig i at du kan gi han en sjanse, men aldri i verden om jeg hadde satt grensen ved et glass alkohol. Jeg hadde satt grensen ved at enten søker han hjelp og får støtte fra deg eller så er han alene med problemet sitt. Du skal ikke sitte og vente på at han tar et glass, det må skje noe aktivt fra hans side slik at situasjonen endrer seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt forslag er at du og barn drar på ferie uten han. Kanskje det får han til å se hva han er i ferd med å miste. 

Anonymkode: cb97a...ed6

Synes dette var en god ide. Da kan dere kose dere, samtidig som du får en forsmak på livet uten han.

Jeg var i et lignende forhold og gikk før barna ble store nok til å skjønne. Det endte med at faren skjerpet seg og ble en mye bedre far for barna. Vi har et kjempefint samarbeid i dag. 

Anonymkode: a5532...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt forslag er at du og barn drar på ferie uten han. Kanskje det får han til å se hva han er i ferd med å miste. 

Anonymkode: cb97a...ed6

Enig, her hadde jeg satt hardt mot hardt. Mannen må selv ta tak, dette er ikke noe du kan fikse for ham. Han må søke hjelp, og jeg ville derfor planlagt ferien med andre. Dra bort til familien din eller noe, så får han få styringen i mellomtiden, og sannsynligvis helst med profesjonell hjelp. Har han ikke fått orden på det til du kommer hjem etter ferien, er det nok best å se hvordan du og ungene kan komme dere bort, for dette har ingen av dere godt av. Lykke til ❤️

Anonymkode: 60bd1...5a0

[AnonymBruker]

var sammen med en alkis...han ødela hver ferie til kreta for han ble drita full, så stod vi der og kranglet da...han ødela hver høytid ...fordi han ble full. mistet kortet i promille i 2 år... orket ikke mer og stakk. nå er han forlovet med ny dame...tenker bare stakkars henne..... 

Anonymkode: 37698...c37

[Fjaselina]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis din største problem når noen har det vanskelig og slitter med alkoholproblemer er å klage på KG at du "får ikke dra på ferie(!!!)" så skjønner jeg hvorfor han drikker. 

Ta deg sammen. 

Anonymkode: 31081...ec0

Skjerp deg.

[Fjaselina]

Hensynet til barna bør gjere at du enten drar på ferie uten han, eller drar heim til foreldre eller anna for ei stund. Han må nok strammast opp, eller skremmast. Han ser ikkje korleis han ødelegg for deg og barna, og det kan fortsette i årevis dersom du lar det skje. 

Gå. Eller reis på ferie. Men la han site igjen med frykten fordi du faktisk har satt ned foten. 

[AnonymBruker]

First worlds problems. 

Dit største mareritt er at du får ikke dra på ferie😂😂

Anonymkode: 31081...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

First worlds problems. 

Dit største mareritt er at du får ikke dra på ferie😂😂

Anonymkode: 31081...ec0

Nei, hennes største mareritt er at samboeren er en ansvarsløs, patologisk løgner av en alkis. Dust.

Anonymkode: 2cf5a...d92

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

First worlds problems. 

Dit største mareritt er at du får ikke dra på ferie😂😂

Anonymkode: 31081...ec0

Klapp igjen. Du skjønner ingenting av dynamikken som finnes i slike forhold, og hva pårørende opplever og føler.

Til deg TS: Jeg skjønner veldig godt du er skuffet over samboeren din, når han enda en gang viser hva som betyr mest for ham: alkohol. Du håpet nok at hans forhold til deg og barna dere fikk, skulle være nok for ham til holde seg edru for både deres og sin egen skyld. Håpet at et liv som normal familie - noe mange drømmer om! - et liv med både hverdager og ferier, at det skulle være så verdifullt for ham at han tok vare på det.

Men så viser han igjen og igjen hvor lite det betyr i forhold til å ruse seg. Jeg vet av erfaring hvor vondt det føles å ha en slik partner, og se at det fine, normale livet man prøver å leve ikke betyr mer for den som ruser seg igjen og igjen. Det sårer å oppleve at man betyr så lite, det er en vond virkelighet å erkjenne - men det er nødvendig å erkjenne den: Han har dere som trenger ham, men han svikter fullstendiglikevel, både som partner og far. Rusmisbruket gjør ham helt uskikket.

Jeg råder deg til å tenke på deg selv og barna her, og seriøst planlegge en tilværelse uten ham. Både du og barna fortjener et liv uten denne ødeleggende adferden hans.

 

Anonymkode: 1e520...6be