Gå til innhold

Nummenhet og avgrensing til andre - hva det innebærer?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skal utredes for kptsd, kompleks ptsd. 

Jeg leser på kriteriene, og der står det at man må ha problemer i relasjoner eller føle seg avskåret og nummen i relasjoner. 

Hva betyr dette?

Jeg er jo en forelder, og føler meg ikke avgrenset eller nummen ovenfor barna. 

Anonymkode: cadfd...b31

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skal utredes for kptsd, kompleks ptsd. 

Jeg leser på kriteriene, og der står det at man må ha problemer i relasjoner eller føle seg avskåret og nummen i relasjoner. 

Hva betyr dette?

Jeg er jo en forelder, og føler meg ikke avgrenset eller nummen ovenfor barna. 

Anonymkode: cadfd...b31

Jeg har kptsd. Opplever at det går fint å være mamma og at tryggheten i den relasjonen har gjort meg bedre. Men andre typer tilknytning som i arbeidsliv eller parforhold sliter jeg. Jeg opplever det som så utrygt at jeg unngår å eksponere meg for det, fordi de gangene jeg har forsøkt og det har gått galt, har jeg fått alvorlig funksjonsfall.

Anonymkode: ab3d5...165

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har kptsd. Opplever at det går fint å være mamma og at tryggheten i den relasjonen har gjort meg bedre. Men andre typer tilknytning som i arbeidsliv eller parforhold sliter jeg. Jeg opplever det som så utrygt at jeg unngår å eksponere meg for det, fordi de gangene jeg har forsøkt og det har gått galt, har jeg fått alvorlig funksjonsfall.

Anonymkode: ab3d5...165

Riktig. 

Men kollegaene tar du jo ikke med deg hjem? 

Anonymkode: cadfd...b31

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Riktig. 

Men kollegaene tar du jo ikke med deg hjem? 

Anonymkode: cadfd...b31

Og? Jeg sliter på samme måte som den du siterer

Anonymkode: 86028...92f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og? Jeg sliter på samme måte som den du siterer

Anonymkode: 86028...92f

Jeg forstår, jeg prøver bare forstå. Hvorfor sliter du med kollegaer? Jeg kan slite med kollegaer i form av å f eks sende melding etter en vakt hvor jeg for eksempler kan skrive at jeg håper hun sier det til meg og ikke sjefen, om det er noe jeg ikke har gjort godt nok. Om noen går alene for å snakke under vakten, kan jeg føle at det handler om meg. 

Anonymkode: cadfd...b31

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg forstår, jeg prøver bare forstå. Hvorfor sliter du med kollegaer? Jeg kan slite med kollegaer i form av å f eks sende melding etter en vakt hvor jeg for eksempler kan skrive at jeg håper hun sier det til meg og ikke sjefen, om det er noe jeg ikke har gjort godt nok. Om noen går alene for å snakke under vakten, kan jeg føle at det handler om meg. 

Anonymkode: cadfd...b31

I bunn er det en dårlig selvfølelse. Årsaken er barndommen hvor jeg alltid ble fortalt hva andre tenkte, mente og sa om meg. Min mors bilde av en fiendtlig verden, hun fant alltid en grunn for at andre skulle ha noe mot meg. Har det som deg og får både psykiske og fysiske symptomer såpass at jeg ikke klarer jobb. Sosiale ting klarer jeg bare i små doser og helst ikke nære vennskap. Jeg ønsker meg god jobb og nære venner men samtidig krever det mere enn jeg har så jeg blir ufrivillig ensom. Det er ikke noe som bare kan "ta seg sammen", blir bare verre av det. Det kan ofte fremstå som angst men det er noe mere enn det. Angst går over hvis man klarer kneika men dette går ikke over, det kommer bare nye kneiker. Du vet, det kommer stadig nye mennekser på butikker, arbeidsplasser og overalt og alle mennekser kan frembringe denne ekle utrygghet og den vonde stemmen som sier man ikke er verdt noe. 

Anonymkode: 86028...92f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I bunn er det en dårlig selvfølelse. Årsaken er barndommen hvor jeg alltid ble fortalt hva andre tenkte, mente og sa om meg. Min mors bilde av en fiendtlig verden, hun fant alltid en grunn for at andre skulle ha noe mot meg. Har det som deg og får både psykiske og fysiske symptomer såpass at jeg ikke klarer jobb. Sosiale ting klarer jeg bare i små doser og helst ikke nære vennskap. Jeg ønsker meg god jobb og nære venner men samtidig krever det mere enn jeg har så jeg blir ufrivillig ensom. Det er ikke noe som bare kan "ta seg sammen", blir bare verre av det. Det kan ofte fremstå som angst men det er noe mere enn det. Angst går over hvis man klarer kneika men dette går ikke over, det kommer bare nye kneiker. Du vet, det kommer stadig nye mennekser på butikker, arbeidsplasser og overalt og alle mennekser kan frembringe denne ekle utrygghet og den vonde stemmen som sier man ikke er verdt noe. 

Anonymkode: 86028...92f

Høres krevende ut. 

Jeg har fått mange nære venner, men jeg vet at de er hundre prosent lojale. Tidligere kan jeg nok si at slet med vennskap. De var urolig vrange og jeg ble veldig opphengt og utrygg. 

Anonymkode: cadfd...b31

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...