sinna 4 åring

[ilills]

Jeg har en gutt på 4 år. Problemet er at harn har et forferdelig sinne. plutselig kan han bare eksplodere, kaste ting rundt seg, sparke, slå, si de grusomste ting, som oftest at han ska ødelegge hus etc. Han raser, kaster seg rett ut, hyler og vræler. jeg synes at dette går over det som er normalt sinne.

[Gjest Gjesta]

Da tar du kontakt med helsestasjonen. Han skal vel på fireårskontroll?

[millemei]

Ikke bra, verken for deg eller for ham og dette må du få gjort noe med øyeblikkelig.

Har du klare regler? Er du konsekvent? Følger du opp når du sier nei?

Inspirert av nanny 911 har vi her i huset innført "Tenketrappen". Man kan også bruke et kjedelig rom, en liten krakk en plass det er kjedelig eller lignende.

Hvis han skriker eller skaper seg - sett deg ned foran ham, se han inn i øynene og si bestemt - Nei, jeg vil ikke at du skal skrike til meg. Hvis du skriker mer må du sitte på ....... (hva du velger). Og gjør han det en gang til da, så er det rett på den plassen du har valgt. Sitt på huk foran ham, se ham inn i øynene og si noe sånt som : Du får ikke lov å skrike eller slå, derfor må du sitte her til jeg sier du får gå. Og så går du bort fra ham. Viktig at han settes bestemt tilbake på plass hvis han prøver å gå fra plassen. Etter en stund går du tilbake, setter deg ned foran ham og sier igjen hvorfor han måtte sitte der, og ber om unnskyldning for at han skrek til deg.

Det kan bli ganske beintøft og hardt i begynnelsen, men det funker som bare det så lenge man husker de viktige elementene med teknikken. Hele tiden forklare barnet hva som vil skje, og hvorfor det skjer, og at slik oppførsel ikke blir godtatt.

Her bruker vi sjelden tenketrappen lenger og alle er mye gladere og har det mye kjekkere sammen.

Jeg har også tatt meg selv i å gjøre alt for mye for guttene mine. Sy puter under armene på dem, og det har vært slitsomt for meg som igjen har gått ut over barna.

Nå er det dagligdags at 4-åringen min lager middag, skjærer opp grønsaker og snur på fiskekakene, hjelper til med å henge opp klesvask og legge på plass og i det hele tatt. Jeg må gi slipp på kvinners typiske : vi vil ha det sånn og sånn og alt blir best hvis vi gjør det selv, og la barna slippe til og få nye utfordringer. Barna trives med nye utfordringer og følelsen av å hele tiden mestre nye ting. 4-åringen min elsker å hjelpe til, og er stolt som en hane over hva han faktisk klarer helt selv uten mammas hjelp

Jeg håper du får det til. Bare stå på, og husk at du er en god mor som bare vil det beste for barnet ditt;)

Endret 15. september 2005 av millemei

[Wonderwoman]

kan jo også hende at gutten din bare er veldig trassig?...

3-4 års-alderen er jo rette tid for sånt, og jeg ville ikke fått panikk, med mindre han er sånn hele tiden eller har forandret seg helt plutselig. En liten gutt må få lov å være sint innimellom, men hvis han er en fare for seg selv eller andre kan du jo høre på helsestasjonen hva de sier

Siden du er såpass bekymret bør du kanskje snakke med dem uansett

[Gjest Gjest]

Har en niese på 4 som vi passer en del. Hun er for tiden hissig som få, og kan bli rasende sint. Det som har fungert med henne er for det første å være helt rolig selv, ikke fyke opp og ikke kjefte. For det andre å fortelle henne at det hun gjør ikke fører frem.

Vi satt å laget noen tegninger sammen. Jeg sa at nå lager vi en til og det blir den siste for jeg skal lage middag. Hun ble rasende - ville lage flere. Ilsint, hylende skriker hun "du er dum og hvis vi kke kan lage flere ødelegger jeg alle arkene!" Så begynner hun å ødelege arkene i blokken. Jeg sier helt rolig til henne at det er lov å være sint, men vi kan ikke lage fler nå for jeg skal lage middag. Å ødelegge arkene er veldig dumt for da har vi ikke flere ark og kan heller ikke lage flere neste gang du kommer". Hun sluttet å ødelegge ark, satt å skulet olmt på meg en stund og etter et par minutter var hun blid igjen.

En annen gang hun var rasende føk hun ut i oppgangen. Jeg lot henne stå der en stund før jeg gikk ut. Sa det er lov å være sint, men ikke lov å gå ut i gangen, vil hun være alene når hun er sint kan hun gå inn på et av rommene til det går over. Og la til at går hun ut i gangen mer må vi begynne å låse sikkerhetslåsen når hun er her og det er ikke noe hyggelig for da kan hun ikke åpne hvis vi får besøk mens hun er her. Hun har aldri stormet ut i oppgangen mer.

Tror det er viktig å la de få lov å være sinte, men la de forstå at det ikke er noe lurt å ødelegge ting eller annen destruktiv adferd - at det vil bli dumt for dem også når det ene eller det andre er ødelagt. Og mest viktig (og mest vanskelig) tror jeg det er å være rolig selv; ikke hisse seg opp og ikke kjefte - tror ikke man kan få ungene til å kontrollere sinnet sitt hvis man kjefter og viser man ikke kan kontrollere sitt eget

[smil]

Jeg er veldig lite glad i program som nanny 911 eller hva de heter. Når barn raser fra seg på den måten så er det fordi de trenger et eller annet. Kanskje vil han bare at du skal forstå ham og vise ham at du er glad i ham. Sier ikke at du ikke gjør det altså. Det var bare et eksempel. Når fireåringen min får raseriutbrudd, så er det ofte fordi hun er sliten og trøtt, eller fordi jeg har mast litt for mye på henne og gitt henne mer kritikk enn godord... Da hjelper det ofte å si: "Kom til mamma du jenta mi" og så holde henne inntil meg til hun blir rolig. Da er det rett og slett kos og trøst hun trenger. Anbefaler deg å lese boka "Curlingforeldre og servicebarn". (Du kan låne den på biblioteket). Jeg synes den var veldig bra. Full av konkrete og gode råd om oppdragelse.