Innvandrerfamilier og samhold

[AnonymBruker]

Her har vi mye å lære. Overalt ser jeg hvordan denne gruppen organiserer privatlivet. Store familier der alle tar vare på og støtter hverandre. Dessuten er de mye sammen som familie. Søsken henter de yngste i barnehagen, søstre drar på ferie sammen, gutta henger sammen som om de skulle vært kompiser. Mens her i Norge diskuterer vi hvorfor besteforeldre er fraværende i barnas liv eller hvorfor tanter/onkler ikke vil ha et forhold til nieser/nevøer... Hos innvandrerfamilier er det naturlig at besteforeldre, onkler/tanter og søsken er tilstedeværende i barns liv.

Hva kommer denne enorme forskjellen fra?

Anonymkode: 86a5d...0b1

[AnonymBruker]

Enig. Men jeg tror alle generasjoner må ta det innover seg. Jeg tror det er mange norske familier som ikke snakker om hva som er utfordringer, når man ser at slike skiller oppstår. Det er nok noe av grunnen. I innvandrerfamilier tror jeg det er så sterkt innprentet i kulturen, at de ikke (tør?) å sette spørsmålstegn ved det.

Anonymkode: a19e7...dd6

[Andungene]

Store familier bor sammen, men alle sparer penger til å kunne flytte. Etter to generasjoner bor vi som nordmenn, men uten hytte og båt

[AnonymBruker]

Det er fordi kvinnene ikke får lov til å jobbe utenfor hjemme.
Dette er også ikke-rasjonell resursbruk. Som det var i Norge for 100 år siden. Vel bekomme

Anonymkode: a7c78...475

[AnonymBruker]

Tror det forventes at man skal ta seg av eldre i familien, man skal passe på at de som tilhører familien oppfører seg og holder seg på matta, det handler om ære, jeg har flere ganger tenkt det handler om penger og når jeg har sett familier som bor med flere enn mann/kone og barn, det handler om tradisjon. De er vant til å ha det sånn. Tenker det blir slått hardt ned om man prøver å droppe sitt "ansvar". Familie står mye sterkere enn venner. Blod er tykkere enn vann.

For mange er det fine verdier og familieforhold som gjør at det er sånn også. De trives sammen og stiller opp for hverandre.

For noen er det kanskje ikke lett å få innpass hos norske folk. Kanskje ikke noe ønske om det heller. Man vil henge med noen som ligner en selv..

Kommer nok veldig an på hvor man kommer fra og. Det finnes litt av hvert blant alle familier, samme hvor de kommer fra. Forhold kan se bedre/verre ut utad.

Anonymkode: f41e7...752

[AnonymBruker]

Faktisk helt uenig. Jeg er halvt norsk og halvt utenlandsk. Utenlandske familier da gjerne fra fattige land utnytter de yngre, som du nevner, bruker de eldste søskene til å passe de små, får masse barn så de kan jobbe for dem, da snakker vi både husarbeid og på «gården», eller via utdannelse/utvandring og så sende penger tilbake til familien hvis man lykkes. 
 

Hater også mentaliteten av at «jeg er eldre så jeg har rett, du må gjøre som jeg sier uansett om du nå er voksen». Veldig dårlig mentalitet for barna som vokser opp i den, med foreldre som også blander seg inn i andre ting som hvilken utdannelse du skal ta og hvem du er sammen med og hvordan.

Det er ikke egentlig «alle tar vare på hverandre» det er «jeg fikk deg hit på jorden fordi jeg trengte hjelp og nå skylder du meg livet ditt og jeg eier deg og dine valg».

 

jeg har ikke sterke familiebånd fordi jeg har drittfamilie på begge sider. Derfor ser jeg på gode venner som familie og stiller alltid opp for dem. Hvis ingen stiller opp for deg så kan du heller lure på hva du noen gang har gjort for dem og om du er et menneske de ønsker å omgåes med.

Anonymkode: 17d50...b60

[mordi]

Uff. Som introvert trives jeg alene. M30. Norsk. Norske foreldre. Kunne aldri bodd som noen muslimer gjør. Har en kollega som fortsatt bor hjemme. Det samma gjør hans bror. Begge i full jobb. Begge ugifte. Det er kulturforskjeller.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva kommer denne enorme forskjellen fra?

Kulturen. Det er normalt at invandrerfamilier er mer samlet sammen og det er normalt og ta vare på de som er eldre..og yngere. Og ha sterke bånd til hele familien.

Anonymkode: d07d6...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Faktisk helt uenig. Jeg er halvt norsk og halvt utenlandsk. Utenlandske familier da gjerne fra fattige land utnytter de yngre, som du nevner, bruker de eldste søskene til å passe de små, får masse barn så de kan jobbe for dem, da snakker vi både husarbeid og på «gården», eller via utdannelse/utvandring og så sende penger tilbake til familien hvis man lykkes. 
 

Hater også mentaliteten av at «jeg er eldre så jeg har rett, du må gjøre som jeg sier uansett om du nå er voksen». Veldig dårlig mentalitet for barna som vokser opp i den, med foreldre som også blander seg inn i andre ting som hvilken utdannelse du skal ta og hvem du er sammen med og hvordan.

Det er ikke egentlig «alle tar vare på hverandre» det er «jeg fikk deg hit på jorden fordi jeg trengte hjelp og nå skylder du meg livet ditt og jeg eier deg og dine valg».

 

jeg har ikke sterke familiebånd fordi jeg har drittfamilie på begge sider. Derfor ser jeg på gode venner som familie og stiller alltid opp for dem. Hvis ingen stiller opp for deg så kan du heller lure på hva du noen gang har gjort for dem og om du er et menneske de ønsker å omgåes med.

Anonymkode: 17d50...b60

Du fikk frem endel av det jeg tenkte. Æsj, mitt innlegg virker jo rasistisk sammenlignet. Jeg tenkte på de som bor i Norge, men ikke lenge nok til å "stå på egne ben". Som er veldig religiøse og har dårlig kvinnesyn f.eks. Men også de jeg kjenner til som har foreldre som fortsatt bor i utlandet. Vet om flere som har norsk kone/mann og barn. Men som havnet i Norge fordi foreldrene tviang en eller flere av barna sine ut av landet sitt for å jobbe og tjene penger som sendes til hjemlandet (foreldre, besteforeldre, søsken). Dette forventes, det er ikke mye takknemlighet å spore, de vil bare ha mer mer mer.

Anonymkode: f41e7...752

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med at familie er det viktigste i livet. 
det anonym752 skriver, kjenner jeg meg ikke igjen i. 
det handler her ikke om å holde noen på matta eller ære, men rett og slett at vi har sterke bånd til hverandre. 
jeg bor rett i nærheten av mine foreldre og mannens, min søster og bror med familie, samt mannens familie. Alle bor i egeneide boliger, så økonomi er ikke et problem for oss og alle kvinnene jobber. Vi lever tross alt i 2021. 
Vi har et barn og kunne hatt barnefri hver eneste dag om ønskelig. Barna våre elsker å være sammen og vi får også tid til være sammen, alle sammen. Vi er hos foreldrene våre minst en gang i uken, ofte flere ganger, og det er aldri kjedelig. Her stiller alle opp for hverandre uten å be om hjelp. 
vi flyttet nylig til enebolig. Å pakke ned alt og flytte det, sette det på plass i ny bolig gikk på en dag. Alle hjalp til som en selvfølge. Vi er rett fisket her for hverandre. 
rekker vi ikke bhg en dag, er det 10 andre som kan hente. Da vi fikk korona og satt i isolasjon i 10 dager, ble det handlet for oss og sendt lunsj og middag på døren i 20 dager. Alt som en selvfølge fordi «familien kommer først og er viktigst», som vi alltid har hørt. 

Anonymkode: 65c52...2b1

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Faktisk helt uenig. Jeg er halvt norsk og halvt utenlandsk. Utenlandske familier da gjerne fra fattige land utnytter de yngre, som du nevner, bruker de eldste søskene til å passe de små, får masse barn så de kan jobbe for dem, da snakker vi både husarbeid og på «gården», eller via utdannelse/utvandring og så sende penger tilbake til familien hvis man lykkes. 
 

Hater også mentaliteten av at «jeg er eldre så jeg har rett, du må gjøre som jeg sier uansett om du nå er voksen». Veldig dårlig mentalitet for barna som vokser opp i den, med foreldre som også blander seg inn i andre ting som hvilken utdannelse du skal ta og hvem du er sammen med og hvordan.

Det er ikke egentlig «alle tar vare på hverandre» det er «jeg fikk deg hit på jorden fordi jeg trengte hjelp og nå skylder du meg livet ditt og jeg eier deg og dine valg».

 

jeg har ikke sterke familiebånd fordi jeg har drittfamilie på begge sider. Derfor ser jeg på gode venner som familie og stiller alltid opp for dem. Hvis ingen stiller opp for deg så kan du heller lure på hva du noen gang har gjort for dem og om du er et menneske de ønsker å omgåes med.

Anonymkode: 17d50...b60

Da har du vært veldig uheldig jeg kjenner meg ikke I gjen I hva du skriver og jeg er også utenlandsk. Her bor jeg og mannen sammen med våre småbarn som er under 18 år men vi har sterke og gode bånd til familien. 

Anonymkode: d07d6...453

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vokst opp med at familie er det viktigste i livet. 
det anonym752 skriver, kjenner jeg meg ikke igjen i. 
det handler her ikke om å holde noen på matta eller ære, men rett og slett at vi har sterke bånd til hverandre. 
jeg bor rett i nærheten av mine foreldre og mannens, min søster og bror med familie, samt mannens familie. Alle bor i egeneide boliger, så økonomi er ikke et problem for oss og alle kvinnene jobber. Vi lever tross alt i 2021. 
Vi har et barn og kunne hatt barnefri hver eneste dag om ønskelig. Barna våre elsker å være sammen og vi får også tid til være sammen, alle sammen. Vi er hos foreldrene våre minst en gang i uken, ofte flere ganger, og det er aldri kjedelig. Her stiller alle opp for hverandre uten å be om hjelp. 
vi flyttet nylig til enebolig. Å pakke ned alt og flytte det, sette det på plass i ny bolig gikk på en dag. Alle hjalp til som en selvfølge. Vi er rett fisket her for hverandre. 
rekker vi ikke bhg en dag, er det 10 andre som kan hente. Da vi fikk korona og satt i isolasjon i 10 dager, ble det handlet for oss og sendt lunsj og middag på døren i 20 dager. Alt som en selvfølge fordi «familien kommer først og er viktigst», som vi alltid har hørt. 

Anonymkode: 65c52...2b1

Helt enig. Sånn er det her og. 

Anonymkode: d07d6...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Faktisk helt uenig. Jeg er halvt norsk og halvt utenlandsk. Utenlandske familier da gjerne fra fattige land utnytter de yngre, som du nevner, bruker de eldste søskene til å passe de små, får masse barn så de kan jobbe for dem, da snakker vi både husarbeid og på «gården», eller via utdannelse/utvandring og så sende penger tilbake til familien hvis man lykkes. 
 

Hater også mentaliteten av at «jeg er eldre så jeg har rett, du må gjøre som jeg sier uansett om du nå er voksen». Veldig dårlig mentalitet for barna som vokser opp i den, med foreldre som også blander seg inn i andre ting som hvilken utdannelse du skal ta og hvem du er sammen med og hvordan.

Det er ikke egentlig «alle tar vare på hverandre» det er «jeg fikk deg hit på jorden fordi jeg trengte hjelp og nå skylder du meg livet ditt og jeg eier deg og dine valg».

 

jeg har ikke sterke familiebånd fordi jeg har drittfamilie på begge sider. Derfor ser jeg på gode venner som familie og stiller alltid opp for dem. Hvis ingen stiller opp for deg så kan du heller lure på hva du noen gang har gjort for dem og om du er et menneske de ønsker å omgåes med.

Anonymkode: 17d50...b60

Signerer denne, er utlending selv.

Anonymkode: 6fbec...ca0

[AnonymBruker]

Det har nok både sine fordeler og ulemper.

Anonymkode: 46788...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vokst opp med at familie er det viktigste i livet. 
det anonym752 skriver, kjenner jeg meg ikke igjen i. 
det handler her ikke om å holde noen på matta eller ære, men rett og slett at vi har sterke bånd til hverandre. 
jeg bor rett i nærheten av mine foreldre og mannens, min søster og bror med familie, samt mannens familie. Alle bor i egeneide boliger, så økonomi er ikke et problem for oss og alle kvinnene jobber. Vi lever tross alt i 2021. 
Vi har et barn og kunne hatt barnefri hver eneste dag om ønskelig. Barna våre elsker å være sammen og vi får også tid til være sammen, alle sammen. Vi er hos foreldrene våre minst en gang i uken, ofte flere ganger, og det er aldri kjedelig. Her stiller alle opp for hverandre uten å be om hjelp. 
vi flyttet nylig til enebolig. Å pakke ned alt og flytte det, sette det på plass i ny bolig gikk på en dag. Alle hjalp til som en selvfølge. Vi er rett fisket her for hverandre. 
rekker vi ikke bhg en dag, er det 10 andre som kan hente. Da vi fikk korona og satt i isolasjon i 10 dager, ble det handlet for oss og sendt lunsj og middag på døren i 20 dager. Alt som en selvfølge fordi «familien kommer først og er viktigst», som vi alltid har hørt. 

Anonymkode: 65c52...2b1

Høres utrolig bra ut! At man virkelig bryr seg om hverandre, vil det beste for hverandre og er det bra team. Føler det var mer sånn blant norske folk senest på tja, 90tallet kanskje. Noe har skjedd de siste 20-30 årene, som ikke er positivt. Vet ikke hva det kommer av.

Anonymkode: f41e7...752

[AnonymBruker]

Moderne innvandrerfamilier bor sjeldnere i storfamilier lengre. Det var vist vanligere før at alle bodde under samme tak men nå bor vel de fleste i kjernefamilier. Når det er sagt så vil jeg si at samholdet og familiebåndet er fortsatt sterkt og de er mye mere sammen og tilbringer tid sammen mye mer enn etnisk nordmenn. Det tror jeg kommer av kultur rett og slett, og kanskje av religiøse årsaker da religion oppfordrer til å ta vare på familien sin .

Anonymkode: d42d6...f7e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Du fikk frem endel av det jeg tenkte. Æsj, mitt innlegg virker jo rasistisk sammenlignet. Jeg tenkte på de som bor i Norge, men ikke lenge nok til å "stå på egne ben". Som er veldig religiøse og har dårlig kvinnesyn f.eks. Men også de jeg kjenner til som har foreldre som fortsatt bor i utlandet. Vet om flere som har norsk kone/mann og barn. Men som havnet i Norge fordi foreldrene tviang en eller flere av barna sine ut av landet sitt for å jobbe og tjene penger som sendes til hjemlandet (foreldre, besteforeldre, søsken). Dette forventes, det er ikke mye takknemlighet å spore, de vil bare ha mer mer mer.

Anonymkode: f41e7...752

Helt uenig med deg. Men alle invandrere lever ikke likt samme med nordmenn alle lever ikke likt. For vår del betyr familien veldig mye for oss og er noe av det viktigste vi har. Vi harvingen problemer økonomisk men vi har bare ert veldig sterkt bånd til familien vår. 

Anonymkode: d07d6...453

[AnonymBruker]

Har en følelse av at flere her tenker på muslimer når de snakker om innvandrerfamilier. Jeg er selv fra en innvandrerfamilie fra et annet vestlig land (vi er en blanding av kristne og ateister), og hos oss står samholdet i familien sterkt. Man skal ta vare på hverandre og stille opp for hverandre. Jeg synes dette er kjempebra, man gir, og man får. Tror det er mye likt i muslimske familier, og man bør holde seg for god til å snakke dårlig om det samholdet. Det å sette familien høyt er noe som kanskje gjøres alt for sjeldent i Norge.

Anonymkode: 8bbe4...707

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Har en følelse av at flere her tenker på muslimer når de snakker om innvandrerfamilier

Kan du være så snill og ikke dra islam inn her også? For og provosere? 

Hilsen Muslim som har ett sterkt bånd til sin familie men som fortsatt har god økonomi.

Anonymkode: d07d6...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du være så snill og ikke dra islam inn her også? For og provosere? 

Hilsen Muslim som har ett sterkt bånd til sin familie men som fortsatt har god økonomi.

Anonymkode: d07d6...453

Hæ? Hva er det som provoserer? Hva har din økonomi med dette å gjøre? Hvis du tror at jeg hadde økonomi i tankene da jeg skrev innlegget mitt så tar du grundig feil Kjenner flere muslimer med gode jobber og god økonomi.

Anonymkode: 8bbe4...707