Mamma, du er så streng!

[Thomasine]

Vil ikke kuppe Violettas tråd, så her er mitt problem:

Eldste lillegutt (7,5 år) synes jeg er altfor streng. I går begynte han å gråte da han hadde lagt seg... Han sa jeg var for streng og at han ønsket at jeg ikke var SÅ streng...

Grunnen i går var:

1. Først ved middagsbordet får han og alle andre (hadde gjester!) beskjed om at vi ikke skal forsyne oss før alle har satt seg. da jeg omsider får satt meg (noen sekunder etter bare!) har lillegutt allerede munnen full...

Ja da blir jeg litt irrtitert og gjentar beskjeden jeg ga 3 sekunder før.

2. Når vi følger gjestene ut og de drar sier jeg at om han vil ha kveldsmat må han gå å ta seg det nå (yogurt!)! Når jeg omsider har låst og slått av lys sitter han på stua... Spretter i været når jeg spør om han likevel ikke skulle ha kvelds... Da blir det stress fordi vi har en regel om at vi skal gå UT av hans soverom (etter lesing og synging!) kl. 20.30. Jeg sier at om han ikke er rask med maten og stellet på badet rekker vi ikke lese i dag!

3. Etter kveldsmaten sier jeg at han skal ta medisin, pusse tenner og løpe ned i dusjen og så kommer jeg. Når jeg kommer ned på badet har han glemt medisin og tannpuss!!!

Han er en liten sosekopp, glemmer fort og er vimsete...

Joda det er kanskje en sjarm i det, men når det skjer nesten daglig (så godt som!), mener jeg at jeg må få lov å bli litt irritert. Og når jeg blir irritert nok, hever jeg kanskje stemmen litt...

Uansett, jeg liker ikke at vi sier natta uten å "skvære opp". Når jeg da forteller han "min" side av saken; at jeg er lei av å måtte gjenta hver beskjed "hundre" ganger, at han glemmer og roter bort ting til stadighet osv. skjønner han at jeg blir irritert og han mener jeg har "rett" til det. Allikevel er jeg for streng. Han kom med en avtale i går; han skulle "få lov" til å ikke høre/respondere før jeg hadde bedt/snakket til ham 6 ganger!!! No way!! Når jeg spør ham om jeg skal la være å svare han noen ganger når han snakker til meg vil han selvfølgelig ikke det...

Vet ikke helt hva jeg ville med innlegget - bare få ut litt frustrasjon over det kjæreste jeg har - mine barn!!

[Trebarnsmor]

Det er vanlig at de glemmer og suser i den alderen.Det er så mye som foregår i livet deres.

Uansett så er det vanlig i den alderen.

Nå pleier jeg å sørge for at jeg får øyenkontakt med 6 åringen.Jeg sier tydelig til henne en ting, og spør om hun hørte hva jeg sa.Det er fordi hun er så "vill".Altså tankene hennes er overalt.Da blir min lille stemme lett å ikke høre.Og dette gjør jeg for å samtidig "trene" henne opp til å konsentrere seg og følge med når vi snakker.Gjør det helt rolig og ikke noe brautende altså.

[Gjest Gjest]

etter det jeg har hørt så er det vanlig at unger i den alderen glemmer fortere enn ellers og at de har en tendend til å vimse litt vel mye så jeg tror ikke det er så unormalt, men skjønner veldig godt at du er lei av å gjenta deg selv!! det er jeg også her hjemme! men det er vel et allmen problem. jeg syns slettes ikke du er for streng utifra det du har skrevet, og barn både trenger og vil ha grenser selv om de ikke gir utrykk for det. stå på!

[Gjest Violetta]

Takk for at du ikke kuppet tråden min!

Jeg synes det høres veldig kjent ut. Ting som blir sagt blir glemt innen to sekunder. Typisk syvåring...

Etter at jeg har diskutert med min datter snakker vi av og til om hvorfor jeg må være streng. Jeg forklarer at det er mitt ansvar å lære henne saker og ting og oppdra henne. Hun skjønner det der og da, men hun er jo fortsatt bare ni og like etter er det glemt.

Men uansett tror jeg de skjønner at man må ha grenser.

[Gjest Gjesta]

Det har i pedagogikken dukket opp en nytt begrep. Vi har tidligere snakket om curlingforeldre, som feier alle problemer unna barna slik at livet skal bli lett. Nå snakkes det om helikopterforeldre. Med det menes foreldre som stadig sirkler over barna sine for å sørge for at alle deres behov til enhver tid er dekket.

Det er ikke på noen måte sunt.

Du gjør sønnen din en bjørnetjeneste ved å gi deg på dette. Ha klare faste regler. Sørg for at han kjenner grensene godt, og hold deg til dem. Hans virkelighet består nå av å forhandle seg frem til gunstigere avtaler. Din rolle består i å holde igjen. Om du "svikter" dine prinsipper nå, blir det vanskelig å hauke ham inn igjen. Stå på ditt og la ham få vite at det periodevis blir mulighet for "lønnsforhøyelse" (utvidet leggetid, høyere ukelønn, mer frihet) når han holder sin del av avtalen. Dette fixer du, Thomasine

[Gjest Gjest]

Synes ikke du virker for streng utfra dette eksempelet, nei, og som man er inne på - barn trenger grenser selv om de kan gi uttrykk for at de ikke vil. Jeg tenkte først at gutten ble litt ekstra lei seg fordi dere hadde gjester og han dermed kanskje var mer ukonsentrert enn ellers (og hadde "grunn" til det), eller at han ikke likte å bli tilsnakket ved matbordet med andre til stede. Men det tror jeg skyldes at jeg selv har dårlige erfaringer med sånt fra jeg var liten; så lenge det foregår på et normalt og repsktfullt nivå (hvilket det ikke gjorde i min barndom) er det da greit.

Bra forslag å få beskjeder seks ganger - haha! Jeg tror jeg hadde sprukket lenge før det:-)

[Thomasine]

Takk for tilbakemeldinger, folkens!!

Innerst inne vet jeg at jeg ikke er for streng, men det var sårt når han gråt og syntes jeg var for streng... Han vil ha grenser - han har en i klassen som ikke har noen regler og forholde seg til; ingen fast tid å komme hjem på, kan spille hva det måtte være (selv 18-års-grense), osv. Han sier selv han ikke vil ha det slik, men det er vel som dere sier - han prøver ut grensa mi- og det blir ikke lett for ham, gutten til mamma'n sin...

[Gjest porselen]

Kjenner meg godt igjen, det er ikke noe moro når leggetiden går med til småkrangling. Og jeg blir iallfall utrolig lei av å gjenta meg selv til det kjedsommelige.

Her i huset går det på leksene, jeg er så streng og maser så fælt og er ikke glad i dem siden jeg maser så fælt. Så jeg spurte om det hadde vært bedre om jeg ikke hadde brydd meg om hvordan de gjorde det på skolen, for hadde jeg ikke vært glad i dem så hadde jeg gitt blaffen i om de gjorde det greit på skolen. Nei, de ville ikke at jeg skulle gi blaffen heller og det var jo greit med hjelp da...

Og i løpet av høsten så går det seg som regel til med leksene, de trenger litt tid å komme inn i rutiene etter en lang sommerferie.

Det koster å være konsekvent, men det svarer seg i det lange løp.

[Gjest Mayamor]

Har en helt lik gutt her som snart er 9 år.

Han klager også over at jeg er for streng.

Men er ikke det jobben deres å klage over at vi er for strenge...

Var på et foredrag om dette hvor foreleseren sa:

"Kommer barnet ditt hjem og sier at alle de andre ditt og datt, du er mye strengere enn alle de andre mammane etc - svar : Tusen takk - har du lagt merke til at jeg er streng? Nå ble mamma glad - for da vet alle at jeg er veldig glad i deg..."

Tok denne på sønnen min: det gikk lenge før han klaget igjen...

Hver sin alder hver sin sjarme - og sine utfordringer.

Men er en konsekvent, og barnet vet hvordan mamma/pappa reagerer - går det seg til.

Men lett er det ikke.

Mayamor

[Thomasine]

Tusen takk - har du lagt merke til at jeg er streng? Nå ble mamma glad - for da vet alle at jeg er veldig glad i deg..."  Mayamor

←

Ja den var fin. Skal jeg jaggu teste ut. Takk for tips!!

[Gjest Kålungen]

Gutten din høres nøyaktig ut som min 7 åring!!

Han er ett stort vimsehode, føler ofte han lever i sin egen lille verden

Beskjeder er det så som så med om han får med seg, ofte glemmes de i løpet av 5 sekunder

Trøster meg med at det går vel over etter hvert

[Thomasine]

Gutten din høres nøyaktig ut som min 7 åring!!

Han er ett stort vimsehode, føler ofte han lever i sin egen lille verden

Beskjeder er det så som så med om han får med seg, ofte glemmes de i løpet av 5 sekunder 

Trøster meg med at det går vel over etter hvert 

←

Ja, jeg håper jeg også...