Sammenligner med selv med andre hele tiden

[AnonymBruker]

Som tittelen sier, jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden med tanke på utseende.. 

Jeg har en grei utdanning, lønn, kommet godt frem i livet har det jeg trenger osv, klarer meg fint. Men jeg sliter med utseendet. Noen vil si at jeg ser helt vanlig ut, jeg derimot oppfatter meg som rar, rett og slett. Har noen ansiktstrekk som er litt uheldig, i følge min oppfatning, og hvis noen ser på meg så "vet" jeg at dem tenker at jeg ser rar ut. Kroppen har jeg ikke hatt særlig komplekser med, er bare ansiktet... 

Hjelper ikke at jeg har fått kommentarer på det fra enkelte fremmede, sånn generelt, og fått det bekreftet at det ikke bare er i mitt hode.

På noen bilder og noen ganger i speilet kan jeg tenke at jeg ser OK ut, men lenge siden jeg har følt meg pen og attraktiv liksom. Finner feil med meg hele tiden og blir hver dag mint på det. Samtidig som jeg kan se at jeg ikke er stygg, så ser jeg ting ved meg som jeg tenker at folk sikkert kommenterer negativt om meg. 

Så, hva er det jeg vil frem til... Jo, jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden. Renere hud, penere smil, tykkere hår, rettere nese, osv osv. Sammenligner meg ikke med de på sosiale medier noe særlig, men mest folk rundt meg i hverdagen. Det gjør at jeg tenker på det stort sett hver eneste dag. 

Jeg er også sosialt "awkward" til tider, pga dette. Veldig usikker. Det gjør at jeg sliter med å få nye venner, eller holde interessen...rett for å få for mye oppmerksomhet på meg for jeg vil ikke at "alle" skal bli oppmerksom på hvor rar jeg ser ut. 

Jeg tror ikke det vises måten jeg tenker på, for jeg fremstår som blid og utadvendt og grei og alt det der, men under det så har jeg alle disse negative tankene. 

Alle valg jeg har tatt, dårlige forhold og ikke vært så sosial, latt være å ta noen sjanser og muligheter osv, pga utseende"fikseringen" min. 

Føler liksom ikke dette er noe jeg kan dra til psykolog om heller, for jeg drar på jobb, fungerer i hverdagen, er gift så jeg er jo i et forhold osv (med en som syns jeg er pen men jeg tror ikke på han, om det gir mening).

Anyways, er det noen ting man kan gjøre uten å oppsøke psykolog og sånt, for å fikse tankegangen? Jeg er ikke ute etter å ligne noen supermodell, men vil kunne se meg selv i speilet og være fornøyd med og glad i det jeg ser. Og helst ikke noe sånn "alle er vakre", "husk du er spesiell" klisjé greier... 

 

 

 

Anonymkode: 4b17c...361

[AnonymBruker]

Heldig den ektemannen din som er gift med en slik selvsikker kvinne. 

Anonymkode: ed646...1f6

[AnonymBruker]

Jeg føler som deg. Det er vondt gå rundt med disse tankene. Å bekjempe kroppsfokus med kroppsfokus er ikke noe jeg tror på, så jeg vil til kilden av mine tanker om eget utseende. Jeg er på venteliste til psykolog for å prate om dette, og andre ting. 

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. 

Anonymkode: 12d8c...073

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som tittelen sier, jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden med tanke på utseende.. 

Jeg har en grei utdanning, lønn, kommet godt frem i livet har det jeg trenger osv, klarer meg fint. Men jeg sliter med utseendet. Noen vil si at jeg ser helt vanlig ut, jeg derimot oppfatter meg som rar, rett og slett. Har noen ansiktstrekk som er litt uheldig, i følge min oppfatning, og hvis noen ser på meg så "vet" jeg at dem tenker at jeg ser rar ut. Kroppen har jeg ikke hatt særlig komplekser med, er bare ansiktet... 

Hjelper ikke at jeg har fått kommentarer på det fra enkelte fremmede, sånn generelt, og fått det bekreftet at det ikke bare er i mitt hode.

På noen bilder og noen ganger i speilet kan jeg tenke at jeg ser OK ut, men lenge siden jeg har følt meg pen og attraktiv liksom. Finner feil med meg hele tiden og blir hver dag mint på det. Samtidig som jeg kan se at jeg ikke er stygg, så ser jeg ting ved meg som jeg tenker at folk sikkert kommenterer negativt om meg. 

Så, hva er det jeg vil frem til... Jo, jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden. Renere hud, penere smil, tykkere hår, rettere nese, osv osv. Sammenligner meg ikke med de på sosiale medier noe særlig, men mest folk rundt meg i hverdagen. Det gjør at jeg tenker på det stort sett hver eneste dag. 

Jeg er også sosialt "awkward" til tider, pga dette. Veldig usikker. Det gjør at jeg sliter med å få nye venner, eller holde interessen...rett for å få for mye oppmerksomhet på meg for jeg vil ikke at "alle" skal bli oppmerksom på hvor rar jeg ser ut. 

Jeg tror ikke det vises måten jeg tenker på, for jeg fremstår som blid og utadvendt og grei og alt det der, men under det så har jeg alle disse negative tankene. 

Alle valg jeg har tatt, dårlige forhold og ikke vært så sosial, latt være å ta noen sjanser og muligheter osv, pga utseende"fikseringen" min. 

Føler liksom ikke dette er noe jeg kan dra til psykolog om heller, for jeg drar på jobb, fungerer i hverdagen, er gift så jeg er jo i et forhold osv (med en som syns jeg er pen men jeg tror ikke på han, om det gir mening).

Anyways, er det noen ting man kan gjøre uten å oppsøke psykolog og sånt, for å fikse tankegangen? Jeg er ikke ute etter å ligne noen supermodell, men vil kunne se meg selv i speilet og være fornøyd med og glad i det jeg ser. Og helst ikke noe sånn "alle er vakre", "husk du er spesiell" klisjé greier... 

 

 

 

Anonymkode: 4b17c...361

Jeg er så stygg at jeg ikke har hatt sex. Jenter har vel høye krav. 

Anonymkode: 5b5f3...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Som tittelen sier, jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden med tanke på utseende.. 

Jeg har en grei utdanning, lønn, kommet godt frem i livet har det jeg trenger osv, klarer meg fint. Men jeg sliter med utseendet. Noen vil si at jeg ser helt vanlig ut, jeg derimot oppfatter meg som rar, rett og slett. Har noen ansiktstrekk som er litt uheldig, i følge min oppfatning, og hvis noen ser på meg så "vet" jeg at dem tenker at jeg ser rar ut. Kroppen har jeg ikke hatt særlig komplekser med, er bare ansiktet... 

Hjelper ikke at jeg har fått kommentarer på det fra enkelte fremmede, sånn generelt, og fått det bekreftet at det ikke bare er i mitt hode.

På noen bilder og noen ganger i speilet kan jeg tenke at jeg ser OK ut, men lenge siden jeg har følt meg pen og attraktiv liksom. Finner feil med meg hele tiden og blir hver dag mint på det. Samtidig som jeg kan se at jeg ikke er stygg, så ser jeg ting ved meg som jeg tenker at folk sikkert kommenterer negativt om meg. 

Så, hva er det jeg vil frem til... Jo, jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden. Renere hud, penere smil, tykkere hår, rettere nese, osv osv. Sammenligner meg ikke med de på sosiale medier noe særlig, men mest folk rundt meg i hverdagen. Det gjør at jeg tenker på det stort sett hver eneste dag. 

Jeg er også sosialt "awkward" til tider, pga dette. Veldig usikker. Det gjør at jeg sliter med å få nye venner, eller holde interessen...rett for å få for mye oppmerksomhet på meg for jeg vil ikke at "alle" skal bli oppmerksom på hvor rar jeg ser ut. 

Jeg tror ikke det vises måten jeg tenker på, for jeg fremstår som blid og utadvendt og grei og alt det der, men under det så har jeg alle disse negative tankene. 

Alle valg jeg har tatt, dårlige forhold og ikke vært så sosial, latt være å ta noen sjanser og muligheter osv, pga utseende"fikseringen" min. 

Føler liksom ikke dette er noe jeg kan dra til psykolog om heller, for jeg drar på jobb, fungerer i hverdagen, er gift så jeg er jo i et forhold osv (med en som syns jeg er pen men jeg tror ikke på han, om det gir mening).

Anyways, er det noen ting man kan gjøre uten å oppsøke psykolog og sånt, for å fikse tankegangen? Jeg er ikke ute etter å ligne noen supermodell, men vil kunne se meg selv i speilet og være fornøyd med og glad i det jeg ser. Og helst ikke noe sånn "alle er vakre", "husk du er spesiell" klisjé greier... 

 

 

 

Anonymkode: 4b17c...361

Nesa mi er for stor og huden for bleik! Men jeg er en ganske grei person å være sammen med og får høre at jeg er "interessant" 😝 Kan jo tolkes den ene eller andre retningen. Poenget er at jeg aldri har vært "den peneste jenta i klassen" og ikke kommer til å være den peneste kjerringa på gamlehjemmet heller (kanskje den råeste og eneste med ff over korridoren). Det får gå! Utseendet har noe å si på mange mange arenaer men man kommer langt med å være noenlunde velstelt og blid også ☺️ 

Skal du til psykolog? Kanskje. Jeg tror du vil komme langt med trening og å finne ut av egne interesser også - har du hobbyer? Å være trygg på den du er som person gjør deg kanskje mindre utseendefiksert? Og er du mer selvsikker virker du også mer attraktiv for deg selv og andre. Du er sikkert pen nok du! 

 

Anonymkode: 9756c...659

[AnonymBruker]

Slutt å sammenligne deg med andre, da blir du bare ulykkelig. 

Fokuser heller på deg selv og alt det positive ved deg selv, og fremheve deg selv på en fin måte. 

Vær hyggelig mot alle rundt deg, og du vil oppleve mye positivitet. 

Livet handler ikke om hvor vakker du er på utsiden, men hvor vakker du er på innsiden. 

Anonymkode: b310f...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er så stygg at jeg ikke har hatt sex. Jenter har vel høye krav. 

Anonymkode: 5b5f3...317

Jenter ønsker å bli kjent og bli trygg før de har sex. Tror du alle jenter sprer bena for alle menn? 

Anonymkode: b310f...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slutt å sammenligne deg med andre, da blir du bare ulykkelig. 

Fokuser heller på deg selv og alt det positive ved deg selv, og fremheve deg selv på en fin måte. 

Vær hyggelig mot alle rundt deg, og du vil oppleve mye positivitet. 

Livet handler ikke om hvor vakker du er på utsiden, men hvor vakker du er på innsiden. 

Anonymkode: b310f...ba4

Det hjelper ikke. 

Hadde jeg kunne sluttet å sammenligne meg selv med andre så hadde jeg gjort det. Det er ikke mulig. Hver gang jeg ser en person som er mye mer attraktiv, og da spesielt hvis det er noen i vennekretsen, jobbsammenheng eller noen jeg på en måte har kontakt med så tenker jeg bare på hvor heldig den andre personen er med f eks huden, håret, nesa, osv og blir minnet på at jeg Ikke har like fin hud, nese osv selv. 

Om jeg ikke er rundt folk så tenker jeg mindre over det, men med en gang jeg er i sosial sammenheng så kommer tankene og de bare kommer, det er ikke umulig å "slutte" å tenke de, bare sånn uten videre. 

 

Anonymkode: 4b17c...361

[Daria]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Og helst ikke noe sånn "alle er vakre", "husk du er spesiell" klisjé greier... 

Jeg vil egentlig si det motsatte - husk at du ikke er så spesiell  Vi ser ikke oss selv slik som andre ser oss (og vi ser heller ikke på andre på samme måte som vi ser på oss selv). Andre legger knapt merke til nesa eller håret ditt annet enn på et helt nøytralt, observerende nivå, de er for opptatt med sine egne komplekser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det hjelper ikke. 

Hadde jeg kunne sluttet å sammenligne meg selv med andre så hadde jeg gjort det. Det er ikke mulig. Hver gang jeg ser en person som er mye mer attraktiv, og da spesielt hvis det er noen i vennekretsen, jobbsammenheng eller noen jeg på en måte har kontakt med så tenker jeg bare på hvor heldig den andre personen er med f eks huden, håret, nesa, osv og blir minnet på at jeg Ikke har like fin hud, nese osv selv. 

Om jeg ikke er rundt folk så tenker jeg mindre over det, men med en gang jeg er i sosial sammenheng så kommer tankene og de bare kommer, det er ikke umulig å "slutte" å tenke de, bare sånn uten videre. 

 

Anonymkode: 4b17c...361

Jeg vet. Jeg sammenlignet meg selv med andre hele tiden før, og jeg var så ulykkelig.

Til slutt bestemte jeg meg for å slutte med det.

Jeg satte fokuset over på meg selv. Ble takknemlig for det jeg hadde. Tok godt vare på meg selv og de rundt meg. Jeg ble den beste utgaven av meg selv. 

Klarer du å sette fokuset over på deg selv? 

Anonymkode: b310f...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nesa mi er for stor og huden for bleik! Men jeg er en ganske grei person å være sammen med og får høre at jeg er "interessant" 😝 Kan jo tolkes den ene eller andre retningen. Poenget er at jeg aldri har vært "den peneste jenta i klassen" og ikke kommer til å være den peneste kjerringa på gamlehjemmet heller (kanskje den råeste og eneste med ff over korridoren). Det får gå! Utseendet har noe å si på mange mange arenaer men man kommer langt med å være noenlunde velstelt og blid også ☺️ 

Skal du til psykolog? Kanskje. Jeg tror du vil komme langt med trening og å finne ut av egne interesser også - har du hobbyer? Å være trygg på den du er som person gjør deg kanskje mindre utseendefiksert? Og er du mer selvsikker virker du også mer attraktiv for deg selv og andre. Du er sikkert pen nok du! 

 

Anonymkode: 9756c...659

Jo jeg har interesser og som sagt har mange ting på stell, jeg synes ikke noe negativt om min personlighet men det med å være sosialt awkward er jo kanskje en ting jeg ikke liker med meg semv, ellers regner jeg meg generelt "flink" i det jeg gjør. Har flere interesser osv også. Så det står ikke på det... 

Syns bare jeg ser sykt rar ut. 

Samtidig så har jeg fått mange henvendelser på Tinder og lignende, så jeg vet at jeg ikke er stygg som nevnt, men samtidig føler meg stygg/rar om det gir mening... 

I 20 årene var det pga huden (kvise problemer), nå er det kanskje pga alderen, er i 30-årene (begynner å se litt eldre ut). Har ikke rynker men, likevel... Har noen få kvisearr, noen som mange sier dem ikke ser engang men for meg er det det mest synlige i verden. Henger meg veldig opp i sånt. 

Anonymkode: 4b17c...361

[AnonymBruker]

Daria skrev (4 minutter siden):

Jeg vil egentlig si det motsatte - husk at du ikke er så spesiell  Vi ser ikke oss selv slik som andre ser oss (og vi ser heller ikke på andre på samme måte som vi ser på oss selv). Andre legger knapt merke til nesa eller håret ditt annet enn på et helt nøytralt, observerende nivå, de er for opptatt med sine egne komplekser.

Jeg vet, men jeg vil være fornøyd med meg selv. Siden jeg ikke er det så tenker jeg automatisk at andre også tenker det samme. Da jeg var yngre så hadde jeg komplekser også, men det var småtteri... Hver gang jeg gikk forbi et speil så likte jeg det jeg så, og selv om jeg visste at jeg ikke var pen i alle andres øyne (for å si det sånn, jeg var ikke akkurat en av de populære) så var jeg generelt fornøyd med meg selv. 

Joda, jeg ønsket å se ut som de peneste jentene på skolen da og men til en viss grad.. Jeg visste at om jeg pyntet meg litt ekstra så kunne jeg fint være like fin. Så da var det lettere. Men etter det kvise problemet så har jeg fått så utrolig negativt syn på utseendet mitt, på alle måter, at jeg ikke føler meg pen nok eler fornøyd nok uansett hvor mye jeg pynter meg. Vet at jeg ser rar ut uansett så når jeg pynter meg er det nesten verre, føler man tenker at oi der har hun pyntet seg og er fortsatt ikke noe spesielt fin. Kan like så godt la være., så da har jeg heller blitt veldig asosial

Anonymkode: 4b17c...361

[Gjest Elder Millennial]

Det er veldig enkelt, men ikke lett. 
 

Det vil si at det er en enkel løsning, du må slutte å sammenligne deg med andre fordi det bryter deg ned. 
 

Det er vanskelig fordi det krever stor innsats og vilje til å stå i de vonde følelsene. 
Du må rett å slett øve, være bevist på når du begynner å sammenligne deg med andre og så fokusere på noe annet istedenfor. Du må gjøre det igjen og igjen. Kanskje også si noen positive ord om deg selv istedenfor det negative, selv om det føles kleint.