Slitt med 2 åring i sengen

[Trebarnsmor]

La sønnen min, Aidan, i egen seng i kveld.Har slitt med samsoving i hele sommer, så dette er virkelig hardt mot hardt.

Vi veksler på å sitte vedsiden han og stryker han.Slik at det ikke blir så voldsom overgang.Og at han merker at vi er der.At vi ikke er sinte eller noe.

Har lagt merket i flere uker nå at han tvinger seg noe så sinnsykt til å holde seg våken.Vi har vært så dumme og svake.Nå var han virkelig skikkelig sinna her.Vi la han ned gang på gang, samtidig som vi sang og strøk han.Rolige og gav han kos.Dere skulle sett det røde fjeset (sinne).Kunne føle at han kokte av sinne (vi har jo lyset av).

Oiii, der kom mannen min ut.Allerede????

Da er altså dag 1: La han i egen seng kl.20.30.

Han sovnet kl.21.00.

Jeg som trodde dette ville ta over en time.

Får se om han våkner igjen.

Han var trøtt.Men vil VIRKELIG ikke sove.Natt til i dag så hoppet han oppå oss og laget skikkelig styr.Da han endelig ble stille og bare putret litt så satte han i gang med et vræl.

Det gjorde han i kveld også.

Han holder akkurat, på nære nippet å sovne, så bestemmer han seg for "NEI jeg skal søren ikke sove". Som om han vekker seg selv opp.Skjønner dere hva jeg mener?

Imorgen blir det på samme måte.Håper det blir enda enklere da.Det viktigste er å være ett hakk staere.

Dette var jo litt av en brå overgang.Men det får bare være.Vi er jo i rommet og gir han nærhet.

Er bare så lei av at vi har godtatt dette i over 3 mnd.Det går ikke an når de er 2 år.Skjønner ikke hvordan denne utskeielsen skjedde.Ble sånn gradvis tror jeg.

Han hadde jo faste og flotte rutiner.Sa "datta" og sovnet på flekken.

Ja ja, kryss fingrene da folkens:D

Og jeg er jo tilhenger av rutiner.

Og gi meg for all del noen råd som jeg kan tenke på om det blir problemer framover nå.

Har to jenter fra før.Men har aldri hatt samsoving som problem når de var mindre.Så dette er nytt for oss.

Kommer iallefall ikke til å gi opp dette.

[Gjest Violetta]

Ville bare ønske deg lykke til og gi deg litt støtte jeg.

[Trebarnsmor]

Ville bare ønske deg lykke til og gi deg litt støtte jeg.

←

Tusen takk

[Marris75]

Har slitt med det samme selv. Vær tøff, så går det ikke mange kvelder før han legger seg uten et knyst. Lykke til

[millemei]

Mitt råd er å ikke sitte inne med ham. Dette spiller han på

Det kan bli snakk om to-tre skikkelig tøffe netter, kanskje en uke, men det er absolutt verdt det.

Hvordan man håndterer dette har vært mye diskutert frem og tilbake av eksperter og andre. Det som går igjen er metoden de fleste foreldre etterhvert finner ut er beintøff, men som gir positivt resultat til slutt.

Innfør rolige faste kveldsrutiner, et bad, gi beskjed litt på forhånd at snart skal vi ta ut proppen og så skal vi sove sengen. Eller les bok eller tegnestund eller hva som måtte passe for dere. Ikke ha leker i sengen. Sengen er en plass til å sove, ikke leke.

Legg ham i sengen og si god natt og gå ut av rommet.

Når han kommer ut, ikke si noe som helst, men legg ham rolig og bestemt tilbake i sengen, gå ut og lukk døren.

Hvis han ikke kommer seg opp av sengen, og skriker, går du inn etter for eksempel 3 minutter uten å si et ord, legg ham ned og gå ut igjen. Neste gang går du inn etter 5 minutter, og så etter 10 minutter. Øk på etterhvert. Samme prosedyre hver gang. Ikke si et ord, ikke klappe eller kose. ikke gi etter for ham.

Dette virker brutalt, men det er for barnets beste. BArnet skal forstå at om natten er det sovetid og da får vi ikke oppmerksomhet. Om dagen derimot får vi masse oppmerksomhet, ros og kos i bøtter og spann

Hvis du setter hardt mot hardt nå, og går inn for å gjennomføre dette, er jeg sikker på at det ordner seg ganske kjapt

Lykke til

[Trebarnsmor]

Mitt råd er å ikke sitte inne med ham. Dette spiller han på

Det kan bli snakk om to-tre skikkelig tøffe netter, kanskje en uke, men det er absolutt verdt det.

Hvordan man håndterer dette har vært mye diskutert frem og tilbake av eksperter og andre. Det som går igjen er metoden de fleste foreldre etterhvert finner ut er beintøff, men som gir positivt resultat til slutt.

Innfør rolige faste kveldsrutiner, et bad, gi beskjed litt på forhånd at snart skal vi ta ut proppen og så skal vi sove sengen. Eller les bok eller tegnestund eller hva som måtte passe for dere. Ikke ha leker i sengen. Sengen er en plass til å sove, ikke leke.

Legg ham i sengen og si god natt og gå ut av rommet.

Når han kommer ut, ikke si noe som helst, men legg ham rolig og bestemt tilbake i sengen, gå ut og lukk døren.

Hvis han ikke kommer seg opp av sengen, og skriker, går du inn etter for eksempel 3 minutter uten å si et ord, legg ham ned og gå ut igjen. Neste gang går du inn etter 5 minutter, og så etter 10 minutter. Øk på etterhvert. Samme prosedyre hver gang. Ikke si et ord, ikke klappe eller kose. ikke gi etter for ham.

Dette virker brutalt, men det er for barnets beste. BArnet skal forstå at om natten er det sovetid og da får vi ikke oppmerksomhet. Om dagen derimot får vi masse oppmerksomhet, ros og kos i bøtter og spann

Hvis du setter hardt mot hardt nå, og går inn for å gjennomføre dette, er jeg sikker på at det ordner seg ganske kjapt

Lykke til

←

Tingen er at om vi ikke sitter inne med han så kommer han ut av sengen hele tiden.Vi har prøvd dette.Han blir så bestemt og så oppskaket av det.

I stedet så roer vi han ned slik at han ikke blir så hysterisk.

Rutiner har vi hver dag.

Vi la han på samme måte i går.Det gikk litt lenger tid pga han sov om dagen.I dag har han ikke sovet, så han MÅ vel være trøtt i kveld.

[Gjest Gjest_sally_*]

Det er det som er poenget her tror jeg. Hysteriet vedvarer fordi dere sitter inne og duller med ham

Jeg henger meg på millemei, og mitt råd er at når dere har lagt ham er det natt, og dere går ut. Hver gang han kommer ut, tar dere ham inn igjen i sengen uten et ord, og går ut igjen. Gjør dere dette hver gang, vil skrikingen ta slutt fordi han skjønner at det ikke fører noen vei. Tilslutt vil han gi seg fordi han har skjønt hvem som bestemmer

[Gjest hjelperen]

Enig med de to foran her. Det en en av de største feilene vi begår som foreldre (og jeg er selv skyldig etter tiltale på dette området mange ganger) at vi ikke orker skriking. Derfor gir vi etter uten å tenke på at det faktisk er VI som forvirrer barnet til å tro at dette er ok oppførsel.

Belag deg på noen helvetesnetter og la det stå til. Ofte er det best å overlate denne prosessen til far fordi de takler dette bedre enn vi kvinner.

Du får det til!!

[Trebarnsmor]

Legg ham i sengen og si god natt og gå ut av rommet.

Når han kommer ut, ikke si noe som helst, men legg ham rolig og bestemt tilbake i sengen, gå ut og lukk døren.

←

Dette fungerte denne gang .

Han kom ut bare rundt 7-8 ganger i går.Før han hadde fått sjansen til å komme ut til stuen så reiste jeg meg og la han.Gud, så sinna han var.

Det gikk til slutt.Han gav opp og lå litt å så seg rundt før han sovnet.

Vi pleier ikke å ha lys på, så det var nok litt kjedelig å se rundt i mørket.

Da vi gikk inn for å sjekke, så reagerte han ikke.Jeg bare tenkte "Nei søren og.Nå begynner han sikkert igjen".Men nei, han bare kikket på meg og så stakk jeg ut.Ingen gråt, ingen kom ut :jippi: