Vil ikke bli bedre

[AnonymBruker]

Det er så godt å endelig bli sett og forstått i helsevesenet at jeg ønsker å få den omsorgen og støtten jeg nå har for alltid. Ikke motivert for å jobbe med ting - for det føles så trygt og godt slik det er nå…er det flere som føler det sånn?

Anonymkode: 1c2af...014

[AnonymBruker]

Om du ikke blir bedre så gir de åså blanke, for da blir du gitt opp så fokuser på å bli bedre  

Anonymkode: 29e84...0bf

[AnonymBruker]

Nei. Det er selvfølgelig godt å bli hørt og forstått, men det er også første del av å få hjelp til å bli bedre. 

Anonymkode: b54e9...6fc

[Honey Dew]

Hvis ikke du vil bli bedre, avslutter de også behandlingen din og da er du tilbake til starten.

[AnonymBruker]

Det du føler er usunt. Selv om omsorg er fint så vil du ikke være tjent med ha denne offerrollen. Oppmerksomheten du får nå vil ikke vedvare. 

Anonymkode: edf70...aa5

[Purple_Pixiedust]

Men du vil sikkert få det ennå bedre hvis du kommer deg så langt at du føler du ikke trenger de lenger. Har langt i fra kommet så langt selv, men skulle virkelig ønske jeg ikke trengte de, og håper å komme dit etter hvert. 

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at det er flere som har følt på det der. Så unike er ingen at det en føler ikke har vært følt før 😉

overrasket meg selv en gang: jeg var inne til en operasjon av en liten ondartet svulst og de var så søte de som tok seg av meg, så fulle av omsorg og støtte at jeg gjerne skulle vært innlagt litt til. Rart. Men ikke veldig rart.

Det er så lett å fordømme følelser en ikke skal ha, av forskjellige grunner.

Var jeg deg ville jeg anerkjent følelsen.og tenkt, om det var meg: hva forteller dette meg? Har jeg ett veldig underskudd av omsorg og trygghet ? 
Jeg har det. Min mor var så streng. Og hennes strenghet har blitt min indre stemme. Slik jeg automatisk snakker til meg selv. 
Det jeg mener er at en blir klok av å lære om seg selv

og det er klok å tenke: dette kan jeg bruke til noe. Men nyt gjerne omsorgen. Samtidig: vær lur. Du må klare deg selv etterhvert. Vær forberedt 

( du ba ikke om råd. Du spurte bare om noen følte det likt. Og det garanterer jeg at noen  gjør)

Anonymkode: 8332d...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg er sikker på at det er flere som har følt på det der. Så unike er ingen at det en føler ikke har vært følt før 😉

overrasket meg selv en gang: jeg var inne til en operasjon av en liten ondartet svulst og de var så søte de som tok seg av meg, så fulle av omsorg og støtte at jeg gjerne skulle vært innlagt litt til. Rart. Men ikke veldig rart.

Det er så lett å fordømme følelser en ikke skal ha, av forskjellige grunner.

Var jeg deg ville jeg anerkjent følelsen.og tenkt, om det var meg: hva forteller dette meg? Har jeg ett veldig underskudd av omsorg og trygghet ? 
Jeg har det. Min mor var så streng. Og hennes strenghet har blitt min indre stemme. Slik jeg automatisk snakker til meg selv. 
Det jeg mener er at en blir klok av å lære om seg selv

og det er klok å tenke: dette kan jeg bruke til noe. Men nyt gjerne omsorgen. Samtidig: vær lur. Du må klare deg selv etterhvert. Vær forberedt 

( du ba ikke om råd. Du spurte bare om noen følte det likt. Og det garanterer jeg at noen  gjør)

Anonymkode: 8332d...b53

Tusen takk for gode råd. Tar gjerne imot tips-og jeg lurer på hvor dette behovet for omsorg kommer fra egentlig. Har en omsorgsfull mor og far, men de har nok ikke vært nok emosjonelt tilstede.

Anonymkode: 1c2af...014

[AnonymBruker]

Dette er ikke uvanlig. Å få omsorg er godt, uansett om man har hatt en god oppvekst eller ikke. Det er helt normalt å kjenne på den tryggheten det gir og ønske at det fortsetter. 

Vi ønsker å bli sett og hørt, og passet på. 

Jeg synes det er bra at du er klar over det og faktisk setter ord på det, som du gjør nå. Så ikke du blir værende på det samme stedet og ikke forstår hvorfor du ikke kommer deg videre.

Ta i mot omsorgen, men jobb videre og bli uavhengig av den hjelpen. Det er også veldig viktig for deg selv. 

Anonymkode: 21662...00b

[AnonymBruker]

Noen ganger i livet er det helt ok å kjenne at det gjør godt. Noen ganger kan vi trenge slike pauser så vi kan hente oss inn og jobbe videre med det som er vanskelig. Jeg har vert der du er, mange ganger, og så lenge du er bevisst det så kommer du nok til å kjenne på styrken til å reise seg også. God bedring ❤

Anonymkode: 1e2eb...410

[AnonymBruker]

Tusen takk alle sammen. Jeg har jo et ønske om å finne styrken til å jobbe med ting, men akkurat nå føles det bare «skummelt» uten behandling og veiledning. Har mistet meg selv og det er vanskelig å navigere på egenhånd. 

Anonymkode: 1c2af...014