Hvordan klarer noen mange barn?

[AnonymBruker]

Hvordan klarer noen å ha 10 barn? Eller over 7 barn forsåvidt? Kan skjønne det om det er mange år i mellom, men om de er relativt tette. De som f.eks får trillinger eller firlinger... Hvordan klarer de det? Jeg har kun to barn, de er tette, fire og fem år. Vi er to voksne. Jeg har opp gjennom vært enormt sliten. Kan ikke skjønne hvor sliten man kan være om man har enda 5 til oppå det igjen. Er noen rett og slett født med mer energi enn andre? Føler det er energinivået som hadde vært min utfordring og lite søvn som igjen selvsagt fører til lav energi. 

Er det sånn at alle faktisk hadde klart det? Om jeg hadde fått firlinger så hadde jeg på en måte ikke hatt noe valg og måtte klart det, men likevel hadde jeg sett for meg at jeg hadde bukka under. 

Hva tenker du? Har du mange barn? 

Anonymkode: 0bef0...d93

[AnonymBruker]

Jeg tenker at alle med mer enn et barn er superhelter! 

Jeg er gørr sliten med en, og fatter ikke at folk har ork til flere.

Så heia alle dere med mer enn et barn, dere er mine superhelter og jeg beundrer dere!!!

Anonymkode: 5790f...486

[AnonymBruker]

Jeg synes det er viktig å huske på at selv om man har veldig mange barn så er det ikke sikkert man klarer mange barn. 
Vet om mange med mange barn som kanskje skulle ha stoppet på 2...Eller 0. 

Anonymkode: 4341f...5ee

[Mrs Robinson]

Tja, de eldste blir jo voksne alt for fort 

[Anonymburker]

Klarer du to, så klarer du ti, som Ropstad sier😁

[AnonymBruker]

Forstår det ikke selv. Ønsket 2-3 barn, men kommet fram til at det stopper på 1. Om det noen gang blir en til blir det mange år mellom! Har en som er ganske krevende, men veldig morsom, god og jeg angrer ikke. 2 sånne hadde dog ikke gått! Er nok ikke mange som går for 7 stk den dag i dag heller.

Anonymkode: dcf85...74a

[AnonymBruker]

Overgangen fra 0 til 1 er større enn fra 1 til 2.

Jeg har to selv, men kjenner en familie med fem. For meg virker det som dynamikken i familien endrer seg når man får flere. De eldste må ta litt mer ansvar selv, kle på seg selv og leke selv. Uansett hvor mange barn man får så har man jo sjelden mer enn tre i barnehagealder samtidig. 

Min åtteåring hadde nok hatt godt av å bli storesøster. Men siden hun er yngst så forventer jeg noen ganger litt for lite av henne. 

Anonymkode: 671f2...93b

[AnonymBruker]

Familie i nærheten, gener, oppdragerstil

Anonymkode: ca1f2...9fd

[AnonymBruker]

Vi har fire, og det har dradd alt av energi ut av meg  

Å kombinere fulle jobber med mange barn, er nesten umulig i dagens samfunn. Det sliter oss ut. 

Anonymkode: 5d45a...44d

[Rucula]

2 unger og en hund er mer enn nok for meg. Klarer ikke å forstå de som orker å ha 4-5 stk

[AnonymBruker]

Har mange barn, flere er voksne, dem er krevende til tider fortsatt. Mest fordi dem er mine og dine unger.

Anonymkode: 571f0...0da

[AnonymBruker]

Vi har 4 barn. Og jeg er helt sikker på at det ville vært mer jobb å ha bare en. Søsken er gull. Med enebarn må man hele tiden aktivisere og leke med barnet. Søsken har hverandre. 
Når det gjelder lite søvn og lavt energinivå så tror jeg man kommer mye lettere igjennom det hvis man godtar situasjonen som den er og at det bare er for en kort periode av livet. Den tiden er dyrebar. Og har man mange barn så blir man kanskje flinkere til å godta tingene som de er, nettopp fordi man ikke får gjort noe med det… også som jeg noen gang sier; slitsomt med fire barn? Det har jeg ikke hatt tid til å kjenne på

Anonymkode: ec094...b6d

[MapleSirup]

Kapasiteten og ambisjonene endrer seg for hvert barn. Det blir mindre unødvendig dilldall etterhvert, men mer fokus på nærhet, praktiske løsninger, samhold,fellesskap og flokkmentalitet o.l. 

[AnonymBruker]

I kjempestore familier med 10 barn og sånn, så er det dessverre ofte de eldste søsknene som i stor grad får oppgaven med å passe og stelle de yngre barna.

Når mor nærmest kontinuerlig er i barsel, så må jo noen likevel ta seg av resten av flokken.

For ikke å snakke om resten av kjempejobben med å stelle mat, hus og klær for så mange mennesker.

Leser en intervjuer med slike familier, så ønsker de eldste barna seg svært sjelden en stor familie selv. De har gått glipp av mye av barndommen sin.

Anonymkode: 6e94d...e9c

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

I kjempestore familier med 10 barn og sånn, så er det dessverre ofte de eldste søsknene som i stor grad får oppgaven med å passe og stelle de yngre barna.

Når mor nærmest kontinuerlig er i barsel, så må jo noen likevel ta seg av resten av flokken.

For ikke å snakke om resten av kjempejobben med å stelle mat, hus og klær for så mange mennesker.

Leser en intervjuer med slike familier, så ønsker de eldste barna seg svært sjelden en stor familie selv. De har gått glipp av mye av barndommen sin.

Anonymkode: 6e94d...e9c

Så «dessverre» er det ikke nødvendigvis da disse barna også får andre verdisett enn mange andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har 4 barn. Og jeg er helt sikker på at det ville vært mer jobb å ha bare en. Søsken er gull. Med enebarn må man hele tiden aktivisere og leke med barnet. Søsken har hverandre. 
Når det gjelder lite søvn og lavt energinivå så tror jeg man kommer mye lettere igjennom det hvis man godtar situasjonen som den er og at det bare er for en kort periode av livet. Den tiden er dyrebar. Og har man mange barn så blir man kanskje flinkere til å godta tingene som de er, nettopp fordi man ikke får gjort noe med det… også som jeg noen gang sier; slitsomt med fire barn? Det har jeg ikke hatt tid til å kjenne på

Anonymkode: ec094...b6d

😂😂😂

Du kan ikke ha møtt mange noenlunde oppdratte enebarn. De lærer å leke selv. Min har sittet i timesvis og lekt for seg selv siden hun var året. Det som ser ut til å du ke best med å leke alene er å høre lydbok mens man leker med små figurer, rollelek med bamser eller figurer, tegne, male, bygge ting, lego. Å lage kafe eller lage show krever mer at man har noen å leke med, eller får oppmerksomhet av voksne, men det skjer da langt i fra hver dag.

Anonymkode: c2e6b...f3d

[Gjest Hvemsomhelst]

Det kunne jeg nok aldri klart.  Her holdt det lenge med to. Min far var en av 13, men det var vanligere før på den tiden. Det skjedde mellom 1903 og 1927. Ingen prevensjon dengang.

Endret 2. juli 2021 av Hvemsomhelst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Forstår det ikke selv. Ønsket 2-3 barn, men kommet fram til at det stopper på 1. Om det noen gang blir en til blir det mange år mellom! Har en som er ganske krevende, men veldig morsom, god og jeg angrer ikke. 2 sånne hadde dog ikke gått! Er nok ikke mange som går for 7 stk den dag i dag heller.

Anonymkode: dcf85...74a

søsken er sjelden like.

Mamma fikk en stille og rolig gutt, og etter 3 år kom lillebror som var totalt mosatt - viljesterk og krevende. Mamma fikk sjokk etter å ha hatt det så fint med den første gutten, hahaha.

Så kom jeg, en stille og rolig jente, og til slutt lillesøstern min som var totalt mosatt meg igjen. Så viljesterk!

Så om du prøver på en til kan ha bli helt motsatt av broren.

Anonymkode: 0f89d...2b9

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

søsken er sjelden like.

Mamma fikk en stille og rolig gutt, og etter 3 år kom lillebror som var totalt mosatt - viljesterk og krevende. Mamma fikk sjokk etter å ha hatt det så fint med den første gutten, hahaha.

Så kom jeg, en stille og rolig jente, og til slutt lillesøstern min som var totalt mosatt meg igjen. Så viljesterk!

Så om du prøver på en til kan ha bli helt motsatt av broren.

Anonymkode: 0f89d...2b9

Ha ha, hos meg var den første ekstremt krevende og aktiv, og jeg tenkte Aldri mer.  Men så kom neste 5 år etter.  Totalt motsatt 😀

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (3 minutter siden):

Det kunne jeg nok aldri klart.  Her holdt det lenge med to. Min far var en av 13, men det var vanligere før på den tiden. Det skjedde mellom 1903 og 1927.

Faren min var nr 6 av 9 søsken. De skulle egentlig vært 10, men en var dødfødt eller døde under fødsel. Dette skjedde mellom ca.1932-1952. Var på bygda på en gård her i Norge. Bedehuskultur.

Anonymkode: 0f89d...2b9