Bedriver jeg omsorgssvikt idag?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Desverre har jeg store traumer og psykiske vansker i dag og har blitt ufør. Hadde også veldig uflaks når det kom til fosterfamiliene som skulle ta meg imot. Jeg tror barnet ditt kommer til å klare seg fint, hun har en mor som er opriktig glad i henne 🙂

Anonymkode: d7059...cea

Det gjør meg virkelig vondt å lese, skal huske deg i bønnen min i kveld ❤️ Jeg håper du får bedre dager og at livet ditt blir fylt med gode følelser ❤️

Jeg tror nok det er redselen min for å påføre henne vonde følelser som henger igjen. Etter jeg ble mor har jeg blitt så ekstremt sensitiv for barn, og har hørt noen fæle historier som fortsatt sitter klistra i hjernen, og følelsene blir for sterke og derav tankespinnet og usikkerheten.. 

 

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner veldig godt hva du mener. Om jeg får nok, blir jeg også kort og sur i svarene mine. Ikke alltid så lett å bare late som, og det mener jeg barnet har godt av å erfare. Vi voksne får nok vi også. 

Er absolutt ikke omsorgssvikt å reagere som du gjør. Så lenge du er en trygg og god omsorgsperson ellers, tenker jeg at barn tåler det. 

Anonymkode: 617c7...bd2

Hmm ja, hørte faktisk en podcast om det å kunne si nei til barnet sitt. Av hvor viktig det var å si nei når det var noe du ikke hadde lyst til. 

Barna merker når du gjør som de sier eller ber om og du egentlig ikke vil. Skjer dette veldig ofte lærer de at de ikke trenger å respektere andres nei, og de lærer ikke å si nei selv. 

Ikke helt det samme, men man kan jo relatere. Barn har nok godt av å se at man blir lei og sliten, så lenge man gjør det på en ålreit måte. 

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det gjør meg virkelig vondt å lese, skal huske deg i bønnen min i kveld ❤️ Jeg håper du får bedre dager og at livet ditt blir fylt med gode følelser ❤️

Jeg tror nok det er redselen min for å påføre henne vonde følelser som henger igjen. Etter jeg ble mor har jeg blitt så ekstremt sensitiv for barn, og har hørt noen fæle historier som fortsatt sitter klistra i hjernen, og følelsene blir for sterke og derav tankespinnet og usikkerheten.. 

 

Anonymkode: 6b715...0c6

Takk ❤️ Den redselen er nok veldig vanlig og sunn å ha. Men det virker som at i ditt tilfelle er den i ferd med å bli litt for sterk. Prøv å ta det med ro og husk at du gjør så godt du kan, og i ditt tilfelle høres det ut til å være mer enn nok! 😊

Anonymkode: d7059...cea

[AnonymBruker]

Ingen mor er perfekt og ingen barn er perfekt ❤️

prøv å legge den dårlige samvittigheten til side, aksepter at du er sliten og det er helt greit! 
 

Anonymkode: 4dff4...7ed

[AnonymBruker]

Det du gjør er faktisk riktig, ignorere dårlig oppførsel. 
belønn henne når hun gjør noe bra, og ikke gi henne oppmerksomhet på rampestreker 

Anonymkode: 1b86b...64e

[AnonymBruker]

Jeg tror Hedvig Montgomery sa noe i en podcast om at "perfekt" til enhver tid kan være nesten like ille som for lite omsorg. Jeg husker ikke ordlyden, men poenget var noe om at barna har godt av å se at foreldrene også har følelser. Jeg tror at ingen er pedagogisk korrekte absolutt hele tiden.

 

Jeg tror dette går bra likevel, jeg. 🥰

Anonymkode: 17f6b...aea

[AnonymBruker]

Trekk pusten. Du gjør så godt du kan, og det er godt nok. Det er ingen av oss som er pedagogiske hele tiden og alltid sier de riktige tingene, og av en eller annen grunn vet barn hvilke knapper de skal trykke på. 

Det viktigste jeg har lært er å si unnskyld! At hvis du skriker til datteren din og føler at du overreagerer så si unnskyld, forklar barnet at "mamma er så sliten, og mistet tålmodigheten, men det var ikke meningen å bli så sint og skrike til deg". 

Anonymkode: 2093e...a85

[Cer3s]

På ingen måte! Selv om vi foreldre skal være den beste versjonen av oss selv ovenfor barna så er vi faktisk bare mennesker vi også. Barn trenger å se at vi har flere følelser enn bare glad og lykkelig hele tia, hvis ikke lærer vi de til å alltid kvele de mer negative følelsene. Ikke dermed sagt at vi skal brøle og være helt apekatt heller over en lav sko, men de trenger å se at vi blir sinte, triste, sure og slitne vi også. 

[Jadzia]

Nei det er ikke omsorgssvikt. Vi voksne er mennesker vi og, og ikke perfekte. Jeg har adhd, og har to unger med adhd. Og jeg har snakket mye med bup om dette, fordi jeg helt ærlig mister hodet når det er som verst. De har sagt at det skjer alle fra tid til annen, og er ikke skadelig. Men hvis man ikke prøver å snakke om ting etterpå, så kan det være skadelig. Så når ting er rolig, så forklarer jeg hvorfor jeg reagerte, sier at det var dumt hvis det var det. Sier unnskyld hvis jeg har vært litt barnslig, forteller dem at uansett hvor sint jeg er, så elsker jeg dem og er stolt av dem osv. jeg har to utrolig trygge unger som snakker med meg om ALT! Ikke fordi de må men fordi de vil. Nå er det ikke sånn at jeg mister hodet flere ganger om dagen, men det skjer. Og da reparerer jeg det etterpå som bup kaller det. 

[Supersmurf]

All oppmerksomhet er god oppmerksomhet. Hun gjør nok mye ugagn for å få oppmerksomhet fra dere. Var hun sånn før hun ble storesøster også? Er det mulig at du kan sette av litt tid til bare henne, og så kan pappaen ta seg av babyen litt? Jeg tror ikke du driver omsorgssvikt, men at dere har kommet inn i en ond sirkel som er vanskelig å bryte. Prøv å ignorere alle negative spillopper, og så prøver du heller å se når hun gjør noe bra. Gi henne oppmerksomhet for de gode tingene hun gjør, selv om det skulle være bare en bitteliten ting. La henne få være med å lage middag, dekke på, brette klær eller hva som helst som kan bidra til at hun føler seg sett.