Bedriver jeg omsorgssvikt idag?

[AnonymBruker]

Vet du, jeg kom til å tenke på at jeg var akkurat likens selv som fire år gammel nybakt storesøster til en lillebror som krevde mye av mamma. 

Prøv å gi masse positiv oppmerksomhet og minst mulig oppmerksomhet til dårlig atferd. Klart, når hun river tapetet av veggene så må du stoppe henne, men det holder å si 'dette har vi snakket om' og løfte henne vekk. Atferd som får oppmerksomhet øker. 

Kan du kanskje gi henne oppgaver som å hente smokk/gulpeklut/vannglass/hvaenn så hun føler seg verdifull og nyttig og du kan skryte av henne?

Anonymkode: fb95d...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har i klartekst fortalt ungen at etter leggetid vil jeg faktisk ikke prate, tøyse eller være sammen. Sammen er vi om dagen, om natta sover vi. Hun er ti år og vi har en trygg og god tilknytning. 

Anonymkode: fb95d...336

Samme her, tulle og tøyse kan vi gjøre på dagen. Når det er leggetid, ligger vi sengen og prøver å sove. Jeg vil ikke tulle og tøyse når det er leggetid, for vi må sove slik at vi kan møte dagen uthvilt og glad i morgen. 

Gang på gang... 😂

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Babyen i huset har hatt vondt i magen, så han har trengt meg litt ekstra idag. 

Tenker det er det som er forklaringen på hvorfor hun har vært umulig i dag. Hun er misunnelig på at lillebror får så mye oppmerksomhet, så da er hun bajas for da vet hun at hun får oppmerksomhet, at den er negativ er ikke så viktig for henne. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Men hvis du klarer å gi begge barna oppmerksomhet samtidig tror jeg du vil slippe en del av rampestrekene hennes. Men likevel, fireåringer er og blir rampete … Hold ut, de vokser opp til slutt! 

Anonymkode: 9dea4...6d9

[visp]

Ikke rart du er utslitt om du tror dette er omsorgsvikt. Barna skal jo gjenkjenne et menneske i deg også; ikke en robot. Pust ut:)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hei 

Har en fireåring som tester grenser om dagen, hun har veldig temperament, så alt av følelser blir veldig intense. Det er flott det, så lenge man ikke ødelegger noe eller skader seg selv eller andre. 

Men det blir litt mye om dagen.. Tegner på vinduet, maler ned føttene, river av tapet, kler seg naken i sengen, hylgriner om noen kommer borti henne, gjemmer egg i senga,.. Bare for å nevne noe. 

Jeg prøver å holde maska og være pedagogisk, men det er ikke alltid så lett. Når pappaen er hjemme er det enda verre. Har egentlig gått noenlunde greit hittil, men.... 

Idag har det vært meget intens, og jeg har egentlig gledet meg til leggetid, selvom ungen har vært oppe siden syv og ute hele dagen, har hun nå klokka 22 enda ikke sovnet. Hadde hun vært blid og pratsom hadde det vært noe annet, men det er rampestreker på rampestreker. 

Jeg har ikke klart å snakke til henne på en pedagogisk måte. Jeg blir bare kort og sur fordi jeg er sliten. Sier minst mulig. Ungen merker sikkert at jeg er sliten av tullet hennes. Babyen i huset har hatt vondt i magen, så han har trengt meg litt ekstra idag. 

Er det omsorgssvikt å ha en atferd som viser at jeg er oppgitt og sliten? Driver jeg med omsorgssvikt når jeg ikke orker å være "på" en kveld for at oppførselen skal bli bedre (pleier å funke, men jeg orker ikke idag) 😢... 

Hilsen veldig sliten mamma 😭

 

Anonymkode: 6b715...0c6

Jeg blir provosert når folk bruker ordet «omsorgssvikt» om alt og ingenting! Selvfølgelig er det ikke omsorgssvikt, var du en ræva mor? Ja det var du, men omsorgssvikt var det vitterlig ikke. Lær deg norsk på nytt.

Anonymkode: 3172a...b26

[Vera Vinge]

Det er jo ingen som klarer å være emosjonelt til stede for barna hele tiden, og har heller aldri sett noen av ekspertene anbefale det heller. Det er jo det jevne mønsteret av kontakt over tid som gjelder, ikke om man er pedagogisk korrekt i alle situasjoner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet du, jeg kom til å tenke på at jeg var akkurat likens selv som fire år gammel nybakt storesøster til en lillebror som krevde mye av mamma. 

Prøv å gi masse positiv oppmerksomhet og minst mulig oppmerksomhet til dårlig atferd. Klart, når hun river tapetet av veggene så må du stoppe henne, men det holder å si 'dette har vi snakket om' og løfte henne vekk. Atferd som får oppmerksomhet øker. 

Kan du kanskje gi henne oppgaver som å hente smokk/gulpeklut/vannglass/hvaenn så hun føler seg verdifull og nyttig og du kan skryte av henne?

Anonymkode: fb95d...336

Har tenkt tanken selv, at dette er nok en reaksjon. Føler det har blitt litt bedre nå i det siste, jeg er mer avslappet, og hun føler nok seg ganske stor og verdsatt når vi er sammen alle tre. Babyen responderer med smil og latter til henne, og hun elsker det. 

Jeg pleier noen ganger å si det rett ut, feks i dag skulle vi egentlig ha piknik på verandaen. Men babyen gråt og gråt, så det ble ikke slik. Jeg fortalte henne at det var trist at det ikke ble sånn, og vi må prøve igjen en annen dag. 

Det virker som hun forstår, og jeg orker rett og slett ikke klikke og bli sint for disse rampestrekene lenger, heldigvis, så er bare rolig og fjerner henne fra situasjonen eller fjerner tingene. 

Når vi har det hyggelig sammen, så har vi det ordentlig fint, og jeg ser at hun liker det, så rundt babyen er hun drømmeungen 98% av tiden😅💕

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke legge meg da jeg var 3 år, moren min responderte ved å binde meg fast i senga. Hu hadde osgå seng i samme rom og røyket i senga (Dette kan jeg faktisk huske). Hun lot meg ofte være alene hjemme og prøvde også å ta livet sitt foran meg. Jeg ble hentet midt på natten av politiet da jeg var 4 år og plassert på et barnehjem (Jeg husker dette også) Hun var et helt annet sted. Dette er omsorgssvikt TS, ikke det du driver med. Du er et menneske som prøver så godt du kan å være en god mor. Gi deg selv litt slack her ❤️

Anonymkode: d7059...cea

[AnonymBruker]

Vera Vinge skrev (2 minutter siden):

Det er jo ingen som klarer å være emosjonelt til stede for barna hele tiden, og har heller aldri sett noen av ekspertene anbefale det heller. Det er jo det jevne mønsteret av kontakt over tid som gjelder, ikke om man er pedagogisk korrekt i alle situasjoner.

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tenker det er det som er forklaringen på hvorfor hun har vært umulig i dag. Hun er misunnelig på at lillebror får så mye oppmerksomhet, så da er hun bajas for da vet hun at hun får oppmerksomhet, at den er negativ er ikke så viktig for henne. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Men hvis du klarer å gi begge barna oppmerksomhet samtidig tror jeg du vil slippe en del av rampestrekene hennes. Men likevel, fireåringer er og blir rampete … Hold ut, de vokser opp til slutt! 

Anonymkode: 9dea4...6d9

Uff det høres jo egentlig veldig trist ut.. Og i mitt hode tenker jeg at ungen er ødelagt. At ensomheten er så forferdelig at du plager de som holder deg fanget så du skal slippe å være alene liksom. 

Det har gått greit på ettermiddagen, jeg kommuniserte med henne hele tiden, forklarte hva som skjedde osv, og det gikk greit. Leggingen var vel det som var litt kjipt. Hun ville nok, og jeg burde nok ha ligget ved siden av henne og gitt henne den oppmerksomheten hun trengte etter en lang ettermiddag, og det var nok her jeg feilet. Jeg prioriterte rydding. 

 

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville ikke legge meg da jeg var 3 år, moren min responderte ved å binde meg fast i senga. Hu hadde osgå seng i samme rom og røyket i senga (Dette kan jeg faktisk huske). Hun lot meg ofte være alene hjemme og prøvde også å ta livet sitt foran meg. Jeg ble hentet midt på natten av politiet da jeg var 4 år og plassert på et barnehjem (Jeg husker dette også) Hun var et helt annet sted. Dette er omsorgssvikt TS, ikke det du driver med. Du er et menneske som prøver så godt du kan å være en god mor. Gi deg selv litt slack her ❤️

Anonymkode: d7059...cea

Uff stakkar liten, at et voksent menneske kan få seg til å gjøre slik mot et barn 💔 jeg håper at du har det godt med deg selv idag ❤️ 

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

Barn i den alderen er ikke i stand til og uttrykke sine følelser som oss voksne. Derfor kompenserer de med og gjøre alt for å få oppmerksomhet selv om det er noe negativt, for da får de oppmerksomhet. Hun er nok litt sjalu på den minste og det er hennes måte og si at, hallo jeg er og her. 

Anonymkode: fd055...363

[AnonymBruker]

Vera Vinge skrev (9 minutter siden):

Det er jo ingen som klarer å være emosjonelt til stede for barna hele tiden, og har heller aldri sett noen av ekspertene anbefale det heller. Det er jo det jevne mønsteret av kontakt over tid som gjelder, ikke om man er pedagogisk korrekt i alle situasjoner.

Siterte deg, men glemte å svare😅 

Nei altså, jeg klarer ikke være påkoblet hele tiden. Jeg er der jo hvis hun trenger meg, men jeg klarer ikke alltid å forholde meg pedagogisk og politisk korrekt. 

Derimot ser jeg andre mødre som sier de riktige tingene hele tiden, og jeg har alltid lurt på om de er slik hjemme også. Naboen er en sånn person. Første gangen jeg hørte at hun skrek til ungen sin (bare navnet hennes så hun skulle høre etter), ble jeg litt letta. Men det ble med den gangen 😅

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barn i den alderen er ikke i stand til og uttrykke sine følelser som oss voksne. Derfor kompenserer de med og gjøre alt for å få oppmerksomhet selv om det er noe negativt, for da får de oppmerksomhet. Hun er nok litt sjalu på den minste og det er hennes måte og si at, hallo jeg er og her. 

Anonymkode: fd055...363

Stakkar liten, hun har alltid vært gullungen min og jeg har stått parat til enhver tid for henne. De gangene vi skulket barnehagen for å dra på shopping eller lekeland, eller cafe... Det er ikke så mye av det nå.. Hele verden hennes er jo forandra, også blir jeg bare irritert.. 😢

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Uff det høres jo egentlig veldig trist ut.. Og i mitt hode tenker jeg at ungen er ødelagt. At ensomheten er så forferdelig at du plager de som holder deg fanget så du skal slippe å være alene liksom. 

Det har gått greit på ettermiddagen, jeg kommuniserte med henne hele tiden, forklarte hva som skjedde osv, og det gikk greit. Leggingen var vel det som var litt kjipt. Hun ville nok, og jeg burde nok ha ligget ved siden av henne og gitt henne den oppmerksomheten hun trengte etter en lang ettermiddag, og det var nok her jeg feilet. Jeg prioriterte rydding. 

 

Anonymkode: 6b715...0c6

Neida, hun bare kjeder seg og har ikke helt lært de sosiale kodene for å skaffe positiv oppmerksomhet ennå.

Anonymkode: fb95d...336

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei 

Har en fireåring som tester grenser om dagen, hun har veldig temperament, så alt av følelser blir veldig intense. Det er flott det, så lenge man ikke ødelegger noe eller skader seg selv eller andre. 

Men det blir litt mye om dagen.. Tegner på vinduet, maler ned føttene, river av tapet, kler seg naken i sengen, hylgriner om noen kommer borti henne, gjemmer egg i senga,.. Bare for å nevne noe. 

Jeg prøver å holde maska og være pedagogisk, men det er ikke alltid så lett. Når pappaen er hjemme er det enda verre. Har egentlig gått noenlunde greit hittil, men.... 

Idag har det vært meget intens, og jeg har egentlig gledet meg til leggetid, selvom ungen har vært oppe siden syv og ute hele dagen, har hun nå klokka 22 enda ikke sovnet. Hadde hun vært blid og pratsom hadde det vært noe annet, men det er rampestreker på rampestreker. 

Jeg har ikke klart å snakke til henne på en pedagogisk måte. Jeg blir bare kort og sur fordi jeg er sliten. Sier minst mulig. Ungen merker sikkert at jeg er sliten av tullet hennes. Babyen i huset har hatt vondt i magen, så han har trengt meg litt ekstra idag. 

Er det omsorgssvikt å ha en atferd som viser at jeg er oppgitt og sliten? Driver jeg med omsorgssvikt når jeg ikke orker å være "på" en kveld for at oppførselen skal bli bedre (pleier å funke, men jeg orker ikke idag) 😢... 

Hilsen veldig sliten mamma 😭

 

Anonymkode: 6b715...0c6

Nei. Det er ikke omsorgssvikt. Vi må ikke vanne ut begrepet. Omsorgssvikt er alvorlig neglisjering av barnets behov over tid, som ofte fører til store psykiske skader. Barn tåler at du ikke er helt på én kveld. Du er en helt normal mamma.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Uff stakkar liten, at et voksent menneske kan få seg til å gjøre slik mot et barn 💔 jeg håper at du har det godt med deg selv idag ❤️ 

Anonymkode: 6b715...0c6

Desverre har jeg store traumer og psykiske vansker i dag og har blitt ufør. Hadde også veldig uflaks når det kom til fosterfamiliene som skulle ta meg imot. Jeg tror barnet ditt kommer til å klare seg fint, hun har en mor som er opriktig glad i henne 🙂

Anonymkode: d7059...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ts her, 

Grunnen til at jeg sier omsorgssvikt er at på bufdir så er det noe som kalles emosjonell omsorgssvikt. Jeg viser ikke barnet at jeg vil være med det, heller tvert imot. 

Anonymkode: 6b715...0c6

Hei, sender en klem!!! Du driver ikke med emosjonell omsorgssvikt så det kan du ta helt med ro! Du er en mamma som er sliten og har et barn som tester deg til det ytterste av din tålegrense, samt at du har en baby du skal ta vare på. Alt må ikke være så pedagogisk, du må ikke slite deg ut på å bli en mamma som gjør alt riktig. Det er det ingen av oss mammaer eller pappaer som er, selv om noen her på KG forfekter sin perfekte foreldre egenskaper.

 

Anonymkode: 20bd9...38a

[Hactar]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ts her, 

Grunnen til at jeg sier omsorgssvikt er at på bufdir så er det noe som kalles emosjonell omsorgssvikt. Jeg viser ikke barnet at jeg vil være med det, heller tvert imot. 

Anonymkode: 6b715...0c6

Men du vil jo ikke være sammen med henne nå, for nå skal hun sove. Det er helt kurant å vise barnet at nå er det faktisk ikke kontakt og ablegøyer som gjelder, men ro og søvn.  
 

Ellers tenker jeg at påfunn som tegning på vegger og riving av tapet for et så stort barn ikke er «uhell» etter et par gangers forklaring. Da vet hun det ikke er greit, og trenger ikke ytterligere forklaring. Hun tar ikke skade av å se at du blir oppgitt over at hun ignorerer tidligere beskjeder og fortsetter å ødelegge. Gir hun seg ikke, kan det være på tide å inndra tusjene eller stenge tilgangen på rommet med løs tapet. 

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (5 minutter siden):

Nei. Det er ikke omsorgssvikt. Vi må ikke vanne ut begrepet. Omsorgssvikt er alvorlig neglisjering av barnets behov over tid, som ofte fører til store psykiske skader. Barn tåler at du ikke er helt på én kveld. Du er en helt normal mamma.

Ser flere har nevnt dette med ordvalget mitt, og det var ikke meningen å bruke det slik.. Jeg sitter med den verste samvittigheten fordi jeg ikke orket å være grei idag. 

Jeg har prøvd å lese meg opp om emosjonell omsorgssvikt og noen ganger kjenner jeg meg igjen, men det er nok kanskje ikke helt der likevel. Idag lot jeg være جå være grei med vilje. Akkurat som at jeg fikk frem negative følelser hos henne med vilje..

Blir kanskje tankespinn noen ganger, også blir jeg usikker. Men beklager virkelig hvis noen føler seg støtt av det, og jeg vet jo at det finnes barn som ikke har det godt idet hele tatt 😢

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Neida, hun bare kjeder seg og har ikke helt lært de sosiale kodene for å skaffe positiv oppmerksomhet ennå.

Anonymkode: fb95d...336

Håper det er det. ❤️

Anonymkode: 6b715...0c6

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt hva du mener. Om jeg får nok, blir jeg også kort og sur i svarene mine. Ikke alltid så lett å bare late som, og det mener jeg barnet har godt av å erfare. Vi voksne får nok vi også. 

Er absolutt ikke omsorgssvikt å reagere som du gjør. Så lenge du er en trygg og god omsorgsperson ellers, tenker jeg at barn tåler det. 

Anonymkode: 617c7...bd2