Har vi en enkel 3-åring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om h*n er så enkel som du sier så burde ikke bleier vært et tema akkurat, ungen er tre og burde sluttet for lengst. 

Anonymkode: 9cbc3...54f

Det er ganske vanlig å bruke bleie når man er 3 år. Tror ikke du er klar over hvor mange på både 3, 4 og 5 år bruker det. Og det har da ingenting med «trass» å gjøre? Det handler rett og slett om hvor modent barnet er til å slutte. Noen blir klare når de er 1-2, andre når de er 3-4.

Men slapp av, vi er godt i gang med prosessen.

Ts

Anonymkode: c0399...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi har 3 unger som alle har vært slik som du beskriver. Ekstremt enkle, det har de vært fra de var babyer. Men bare for å si det; søskenbarnet mitt kom i «trassalderen» som 7-åring. Så ikke jubl ennå😉

Anonymkode: 551eb...337

Min var «krevende» (les: mer vanskelig, testet mer grenser) som 1-2 åring, så ser likevel ikke på det som at vi har sluppet helt unna, hehe! 

Ts

Anonymkode: c0399...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Kanskje ungen din ikke er like trygg som den var, at den holder igjen temperamentet for barnet er usikker.

Anonymkode: 4db99...f2c

Hmm, det tror jeg ikke? Ser ingen grunn til det. Og han kan bli sint, så temperamentet er det ikke noe i veien med. Men det skjer ikke så ofte, og går veldig fort over. 

Ts

Anonymkode: c0399...a8f

[AnonymBruker]

Vår yngste blir tre år i høst, og er en skikkelig kosegutt med lite trass eller dårlig humør😊 en fornøyd liten kar med ei storesøster som også er og har vært meget enkel. Noe har det jo vært og kommer det nok til å bli, men jeg ser jo tendenser hos andre barn i barnehagen som vi aldri har opplevd et snev av en gang. Så da er vel våre enkle da. Forsøker å være rolige og forståelsesfulle og å sette rimelige grenser og krav til barna, samt å være konsekvente. Pluss at vi overøser dem med all den kjærligheten de fortjener og trenger❤️

Anonymkode: 45cad...7ab

[AnonymBruker]

Vår er snart 5 år nå, og året fra 2-3 var definitivt verst. I løpet av det året hadde han noen perioder der han daglig kunne hyle og vræle i bortimot en time fordi han fikk feil kopp, eller at vi lukket døra når han hadde tenkt å gjøre det. Det nyttet ikke å snakke til han da, for han låste seg rett og slett fullstendig. Etter ca. 2 år og 8-9 mnd har han stort sett vært ganske enkel å ha med å gjøre. Joda, han kan være uenig i våre avgjørelser, og kan fortsatt slå seg vrang over bagateller innimellom, men vi når inn til han når vi prater, kan ha en dialog om situasjonen, og da går det som regel ganske fort over.

Jeg er av den oppfatning at vår gutt er ganske enkel å ha med å gjøre. Men hverken jeg eller faren har et veldig eksplosivt temperament heller, så det ligger kanskje i genene hans.

Anonymkode: d278a...d2f

[Gjest Margo]

Jeg holdt på å få sjokk da guttene vokste til, da jeg trodde de skulle bli en krutttønne som sin søster..guttene har vært slik du beskriver i hovedinnlegget..søsteren..jeg tror jeg kunne ha skrevet en bok 😅 Men, hun har vært en superenkel ungdom da, så kanskje guttene tar det igjen når den tid kommer 😬

[AnonymBruker]

Unger er forskjellige. Vi har ei på 6 som hele tiden har vært utrolig ukomplisert og fornuftig. Rolig og fornøyd. Aldri sett noe tegn til trass på henne. Og så har vi en utrolig viljesterk gutt på 4 med et fantastisk spekter av følelser! Han er så sinnsykt sint når han er sint, så sinnsykt sur når han er sur osv - men det positive er jo at han er så sinnsykt glad når han er glad og så sinnsykt koselig når han er koselig. ❤️

Synes dere skal glede dere over et "enkelt" barn, som høres helt normal ut. 😊

Anonymkode: 6a7b8...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Barn slutter når de er klare. Det har ingenting med å være enkel eller vanskelig å gjøre. 

Anonymkode: 6dbc2...740

Merkelig da at norske barn er så mye senere enn andre barn. Men du har rett i at det ikke har så mye med enkel eller vanskelig å gjøre, er vel heller tafatte foreldre. 

Anonymkode: dcca6...0c0

[AnonymBruker]

Mamma fortalte at jeg aldri hadde trassalder og jeg hadde aldri tenåringsopprør. Hun sa jeg var så snill og stille og føyelig, men så viste det seg at jeg hadde aspergers. Fikk diagnosen i voksen alder. Da hadde jeg lidd i det stille hele livet...jeg ventet bare på at noen skulle åpne meg opp og se meg og hjelpe meg. Jeg klarte aldri å utrykke følelser og gråt meg i søvn hver natt. 

Anonymkode: 9395e...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2021 den 14.09):Før jeg fikk barn, var 3-årsalderen den jeg gruet meg til. Nå har jeg en 3-åring, og jeg synes han er mye enklere nå, enn fra 1 til kanskje 2,5 år. Han er grei å ha rundt matbordet, bleieskift går som en lek (dette har til tider vært et mareritt), han aksepterer å ikke få ting (når han for eksempel spør om is på butikken), legging er ingen problem, han er tålmodig om vi er på restaurant osv - og det er generelt lite masing, skriking, raserianfall og trass i hverdagen. Han har selvfølgelig sine perioder, men stort sett går det veldig greit. Mye greiere enn forventet. 

Er dette normen, eller har vi vært heldige? Skjønner at barn er forskjellige, men er de stort sett greie å ha med og gjøre i den alderen?

Anonymkode: c0399...a8f

 

Forhåpentligvis enkel, evt. så kommer det senere. Min var også omtrent sånn (bare ferdig med bleie). Endret seg etterhvert og har autisme

Anonymkode: 1f3b5...76c