Har vi en enkel 3-åring?

[AnonymBruker]

Før jeg fikk barn, var 3-årsalderen den jeg gruet meg til. Nå har jeg en 3-åring, og jeg synes han er mye enklere nå, enn fra 1 til kanskje 2,5 år. Han er grei å ha rundt matbordet, bleieskift går som en lek (dette har til tider vært et mareritt), han aksepterer å ikke få ting (når han for eksempel spør om is på butikken), legging er ingen problem, han er tålmodig om vi er på restaurant osv - og det er generelt lite masing, skriking, raserianfall og trass i hverdagen. Han har selvfølgelig sine perioder, men stort sett går det veldig greit. Mye greiere enn forventet. 

Er dette normen, eller har vi vært heldige? Skjønner at barn er forskjellige, men er de stort sett greie å ha med og gjøre i den alderen?

Anonymkode: c0399...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Før jeg fikk barn, var 3-årsalderen den jeg gruet meg til. Nå har jeg en 3-åring, og jeg synes han er mye enklere nå, enn fra 1 til kanskje 2,5 år. Han er grei å ha rundt matbordet, bleieskift går som en lek (dette har til tider vært et mareritt), han aksepterer å ikke få ting (når han for eksempel spør om is på butikken), legging er ingen problem, han er tålmodig om vi er på restaurant osv - og det er generelt lite masing, skriking, raserianfall og trass i hverdagen. Han har selvfølgelig sine perioder, men stort sett går det veldig greit. Mye greiere enn forventet. 

Er dette normen, eller har vi vært heldige? Skjønner at barn er forskjellige, men er de stort sett greie å ha med og gjøre i den alderen?

Anonymkode: c0399...a8f

Vår er som din. Men jeg venter på trassen skal komme likevel. 

Anonymkode: 2daa8...812

[AnonymBruker]

Vi har ei jente som fyller 3 år til høsten, og hun er iallefall slik du beskriver så langt.   

Anonymkode: dae7f...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vår er som din. Men jeg venter på trassen skal komme likevel. 

Anonymkode: 2daa8...812

Jeg forstår at folk bruker dette ordet for enkelhets skyld, men at 3-åringer utfordrer omgivelsene, handler ikke om trass. Det er en naturlig del av utviklingen av selvstendighet, og for å på ny finne ut om grensene i livet har endret seg. 

Om dere har en "enkel" 3-åring er helt umulig å svare på, da alle har ulik terskel for hva de synes er utfordrende atferd, TS. Men om dere opplever hverdagen som enkel, så er jo det flott. 

Anonymkode: b26fb...afa

[AnonymBruker]

Er det ikke toårsalderen de er "verst" med trass osv.? Jeg gleder meg jo til tre i håp om at det blir bedre da 😅

Anonymkode: 87700...e5e

[AnonymBruker]

Jeg var også spent på treårsalderen, jeg har alltid hørt at den er vanskelig for barn og foreldre. Men jeg har samme erfaring som deg. To var vanskeligere, masse store følelser, mye vilje og lite forståelse. Nå kan vi snakke om ting på en helt annen måte. 

På engelsk heter det jo "terrible twos",  det har vært mer treffende hos oss. Men nå er vår eldste også bare tre år og et par måneder da, vi vet ikke hva som kommer av perioder fremover.  

Anonymkode: e7b3c...213

[AnonymBruker]

Vi har hatt en av hver. En som «trasset» fra ett års alder og forbi skolestart, og en som var blid som en sol og lett å ha med å gjøre i årevis. Nå har de imidlertid byttet roller, og jeg skulle gjerne heller hatt mer treårstrass med hun som nå har litt for mye tween-trass😉

Anonymkode: 04781...206

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Før jeg fikk barn, var 3-årsalderen den jeg gruet meg til. Nå har jeg en 3-åring, og jeg synes han er mye enklere nå, enn fra 1 til kanskje 2,5 år. Han er grei å ha rundt matbordet, bleieskift går som en lek (dette har til tider vært et mareritt), han aksepterer å ikke få ting (når han for eksempel spør om is på butikken), legging er ingen problem, han er tålmodig om vi er på restaurant osv - og det er generelt lite masing, skriking, raserianfall og trass i hverdagen. Han har selvfølgelig sine perioder, men stort sett går det veldig greit. Mye greiere enn forventet. 

Er dette normen, eller har vi vært heldige? Skjønner at barn er forskjellige, men er de stort sett greie å ha med og gjøre i den alderen?

Anonymkode: c0399...a8f

Vår var og sånn, lite utfordringer fortsatt som 7. 

Ren og skjær flaks - føler nok det er i den enklere skalaen ja. 

Hadde nok forventet en salig storm av følelser og never ending vilje ved 3årsalder, særlig når jeg så hvordan den alderen og oppover kunne være for andre. 

Men jeg ser jo tendensene til tenåring allerede, så.....det kommer nok 😬

[AnonymBruker]

Jeg synes to års alderen var verre enn tre års alderen her i gården, i alle fall. Sønnen min snakket i lange setninger allerede da han var ett og et halvt år, så da han var tre år var han en riktig så talefør ung mann. Det gikk derfor fint å snakke med treåringen og resonnere med han og få litt fornuft inn i hodet hans. Han skjønte mye mer da enn da han var to.

Nei, to år var verre enn tre år, synes jeg.

Anonymkode: 9751a...12b

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg synes 3-årsalderen var helt grei med mine. Året fra 1-2 er det verste etter min erfaring som mor (men nå er ungene straks på vei inn i tenåra så mulig jeg skifter mening snart  ).

[AnonymBruker]

For oss var 2 og 3 års alderen ikke så ille. Derimot 4 års alderen har vært helt grusomt! Nå kom alle raserianfallene og det fungerer overhodet ikke å avlede. Følelsene er store og mer kompliserte.

Anonymkode: 3e0d3...342

[AnonymBruker]

Ja du er heldig.. jeg har en 3-åring som utagerer, ikke har språk, sitter i rullestol og som får mat gjennom en slange på magen.

Anonymkode: d9135...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja du er heldig.. jeg har en 3-åring som utagerer, ikke har språk, sitter i rullestol og som får mat gjennom en slange på magen.

Anonymkode: d9135...3d9

❤️ 

Anonymkode: 87700...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja du er heldig.. jeg har en 3-åring som utagerer, ikke har språk, sitter i rullestol og som får mat gjennom en slange på magen.

Anonymkode: d9135...3d9

🥺❤️

Satt i perspektiv på den måten, er man virkelig heldig. 
 

Ts

Anonymkode: c0399...a8f

[AnonymBruker]

Da er det vel ganske vanlig, noe som egentlig gjør meg lettet - med tanke på flere barn (selv om jeg vet det er veldig individuelt) 😅 

Jeg synes også 1-2 årsalderen var mye verre. Nå går det liksom an å forklare ting, og han forstår. Og blir han sint, går det over mye fortere. Før kunne han holde det gående i opp mot en time, bare fordi han måtte pusse tennene, liksom.

Nei, takk gud for at det går over, når enn «trassen» måtte oppstå. 

 

Ts

Anonymkode: c0399...a8f

[Gjest kruspersilletaco]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Før jeg fikk barn, var 3-årsalderen den jeg gruet meg til. Nå har jeg en 3-åring, og jeg synes han er mye enklere nå, enn fra 1 til kanskje 2,5 år. Han er grei å ha rundt matbordet, bleieskift går som en lek (dette har til tider vært et mareritt), han aksepterer å ikke få ting (når han for eksempel spør om is på butikken), legging er ingen problem, han er tålmodig om vi er på restaurant osv - og det er generelt lite masing, skriking, raserianfall og trass i hverdagen. Han har selvfølgelig sine perioder, men stort sett går det veldig greit. Mye greiere enn forventet. 

Er dette normen, eller har vi vært heldige? Skjønner at barn er forskjellige, men er de stort sett greie å ha med og gjøre i den alderen?

Anonymkode: c0399...a8f

Dere er heldige

[AnonymBruker]

Unger endrer seg hele tiden. Nyt at det er enkelt akurat nå😊

Anonymkode: 128dd...9cc

[Gjest Albbas]

Jeg kan ærlig talt ikke huske om toårsalderen var krevende med eldstemann. Tre år gikk hvertfall fint, da ble han storebror og alt var veldig fint.

Lillesøster er to nå, og det er veldig krevende. 🤯 Hun er en helt annen type. Storebror har aldri hatt raserianfall inne på butikken, hun har fem raserianfall bare på vei til butikken. 

Selv om storebror er enklere er det jo ulemper også. Hans dårlige humør er mer innadrettet, og spesielt for andre barn er det vanskelig å oppfatte at han er sint. Han bare går sin vei og er sint og lei seg i skjul. Lillesøster blir ferdig med det på fem minutter, max. 

[AnonymBruker]

På engelsk sier de ofte "terrible twos", så jeg har forventet (og erfart) at to er det verste mtp trass. Men sier meg enig i at året fra 1-2 på mange måter er mest slitsomt. De vil så mye og klarer så lite selv.

Anonymkode: 83820...0ba

[AnonymBruker]

Kanskje enkelt temperament på både ungen og deg? Her har både ungen og jeg intenst temperament og trassalderen har vart fra 18 måneder og er forferdelig ennå (ungen er straks 4). Fy faen, hvorfor kan det ikke blinlitt lettere snart?

Anonymkode: e217a...6e0