Samlivsbrudd - mor vil flytte til en annen by

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (6 timer siden):

Barnets beste er ikke at mor stikker bort til en annen del av landet. 

Det kan godt hende. Det var ikke poenget mitt.

Anonymkode: c96ad...beb

[regine]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes ikke det er greit at hun har tatt denne avgjørelsen uten deg, samtidig lurer jeg på hvorfor dere ikke har snakket mer om det? Du sier det har vært «lite involvering», men hvorfor involverte ikke du deg? Hvordan har denne dialogen vært? Har du vært åpen for hennes drømmer og ønsker?

Jeg synes hun er egoistisk. Samtidig føler jeg med henne. Så trasig å bo på et sted der du ikke vil bo, langt unna familie og venner, uten jobb, og være økonomisk avhengig av mannen sin? Hvorfor har hun ikke jobbet forresten, er det etter eget ønske eller noe annet? Hvis du er helt ærlig - har livet deresvært mye på dine premisser de siste årene? Er det kanskje hennes tur nå til å få oppfylt noen drømmer om jobb og bosted?

Er det mulig hun har begynt å lure på om det med at dere skal flytte til hennes by aldri kommer til å skje hvis du får velge? Og at hun har tenkt at det er derfor hun må stille dette ultimatumet, fordi hun ikke orker å vente lenger? Det er jo lett å si «vi skal flytte dit en gang» også trenere det. 

Jeg vet selvsagt ikke svarene, men det er noen av tankene jeg gjør meg. Siden planen uansett var å flytte til denne byen, så kanskje du kan ukependle en periode? 

Anonymkode: 388cf...f1c

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg legger merke til nå at du skriver at du ikke har blitt involvert i særlig grad, dvs at hun ikke har gått bak ryggen på deg og takket ja til jobb helt uten din viten. Jeg tolker det som at hun har informert deg underveis, men du har nektet å godta det og når hun likevel tar et eget valg mot din vilje så oppfatter du det som at hun dolker deg i ryggen. Når jeg leser innlegget en gang til ser det hele ut som du har kjørt ditt løp hele veien, og i tillegg er du flink til å «gni det inn» at DU er den som sørger for den solide økonomien og som står for alt det økonomiske. Om du vil beholde henne og familien tenker jeg nok det kanskje er på tide du lytter mer til henne og etterkommer hennes behov. Hun har kanskje levd lenge nok på dine premisser. Du vil heller ikke komme særlig langt i en eventuell rettssak om samvær, når retten ser på hvem som har hatt hovedomsorgen (tatt seg av barnet, vært der for barnet, ikke hvem som har tjent mest) og det at hun flytter fordi hun må, for å kunne få seg en jobb og forsørge seg og barnet. Du har jo også valget om å følge etter, og du med din gode jobb og inntekt har sikkert ikke problemer med å få jobb et annet sted. Hun derimot har kanskje større problemer med å få jobb hvor som helst

Anonymkode: a357f...96e

Håper du leser begge disse innleggene grundig, TS, her er det mange gode poenger. Og veldig mye bedre råd enn å gå til krig, den eneste som taper på det er faktisk barnet. 

 

[AnonymBruker]

Hun kan ikke ta barnet å flytte. Bytter hun adresse har hun i praksis gitt deg daglig omsorg så lenge du ikke har skrevet under flyttemelding på barnet. 

Om hun pakker for seg og barnet går du til retten og ber om midlertidig forføyning på at barnet blir hos deg til omsorg er avklart. 

Anonymkode: 6c277...344

[AnonymBruker]

Et annet poeng - hvis planen dere i mellom hele tiden har vært å etter hvert flytte til hennes by, så er det for barnets del antakelig ikke så dumt å gjøre det nå eller i løpet av de første par årene. Med en gang barnet begynner på skolen blir det mye vanskeligere å flytte. 

Det er kanskje det hun frykter? At det aldri skal «passe» å flytte, fordi det hele tiden er en grunn til at de må vente. Akkurat nå er det jobben til TS, mens om fem år er det kanskje skolegang. Og vipps har det gått 20 år. Det kommer jo fram av hovedinnlegget at dette er veldig viktig for henne, og at TS har vært enig i at de skal flytte dit etterhvert. 

Hvorvidt TS kan/bør føle seg dolket i ryggen synes jeg kommer an på hvordan han selv har stilt seg til hennes drømmer og ønsker for framtida. Hvis han har avfeid det, ikke vært villig til å diskutere det seriøst og hele tiden har sagt «en dag, men NÅ passer ikke»…. Så har hun kanskje følt seg presset til å stille et ultimatum. Det er også et svik det dersom man lover å flytte til den byen «en dag», men alltid utsetter det. Tidspunktet er kanskje bra for barnet akkurat nå, og det er akkurat nå hun har fått tilbud om en jobb hun virkelig vil ha. Det bør telle litt. 

TS - når skulle dere flytte? Hvor lenge har det vært «etter hvert»? Når tenker du at dere skal flytte? Har du sett aktivt på mulighetene dine for jobb i hennes by og engasjert deg feks i å følge med på boligmarkedet der? Hvorfor har du ikke engasjert deg i hennes jobbsøkerprosess? Er du egentlig innstilt på å flytte til denne byen i det hele tatt?

Anonymkode: 388cf...f1c

[AnonymBruker]

Hun kan faktisk ikke bare ta sønnen din og flytte uten at du godkjenner det. Ikke skriv under på flyttemeldingen, så enkelt er det. 

Anonymkode: a9098...5fd

[AnonymBruker]

Her var det mye merkelige svar fra folk som antar de kjenner situasjonen til TS. 

Jeg tolker det slik at de skal til mekling ettersom de har bestemt seg for å gå fra hverandre. Hun har stilt et ultimatum som TS ikke kan etterfølge. Det å stille ultimatum med barn involvert er veldig dårlig. Jeg forstår om TS ser på det som er trussel. Han er åpen om at de har snakket om å flytte til hjembyen hennes «etterhvert». De har akkurat satt sin sønn i BHG, han er trolig akkurat blitt trygg og kjent der. Begge foreldrene må godkjenne at barnet begynner i BHG. Dersom planen fra mor var å flytte nå så er det rart at barne skal begynne i BHG. 
I tillegg hva vet vi om hvilke andre forpliktelser som TS har hvor de bor som kan gjøre flytting nå vanskelig? Skal de flytte og leve på en lønn som ikke kan forsørge de? Er det best for barnet?

 

Svar på jeg tror TS lurer på er at hun kan ikke ta med barnet uten samtykke fra deg. Barnet har behov for nærhet til begge foreldrene og stabilitet vil være en viktig faktor. Er det barnets beste og bli tatt vekk fra far og ut av BHG hvor han akkurat har blitt trygg? Han kan tilby trygge rammer i et kjent miljø. 

Lykke til!

Anonymkode: d8cf3...8c4

[Hr. Aktiv]

WhisperingWind skrev (8 timer siden):

Barnets beste er ikke at mor stikker bort til en annen del av landet. 

Det er helt sant. Likevel gjør de det. De bare tar med seg barna og flytter. I tillegg pålegger de far samværsnekt inntil saken er avgjort. Når saken kommer for retten etter ca. et halvår brukes det mot far det at han ikke har sett sine barn og at barna nå har dannet en relasjon på sitt nye bosted. Nå skal det tungtveiende grunn for å flytte dem tilbake. 

Hun kan flytte hvor hun vil innad i landet hvor ofte hun vil og far får ikke gjort noe med det. 

Loven praktiseres til "barnas beste". 

[Gjest Fnuggolina]

I dette tilfellet hadde jeg gitt henne en tydelig og klar beskjed - men uten å gå inn for å øke konfliktnivå.

Begynn på meklingstime med å si det si det du sier:

Du unner henne alt godt, forståelse for ønske om å flytte hjem osv.

Men hele det økonomiske sikkerhetsnettet rakner totalt ved å gjøre dette nå, så du kan faktisk ikke møte henne på halvveien enda.

Det er utrolig dumt for barnet å bytte barnehage for en så lite planlagt ide.

Supert at hun fikk en jobb, men det er ikke dermed sagt at barnet skal tas ut av barnehage og far miste enten inntekt eller samværsmulighet.

Samtidig må du være ærlig og åpen om du er villig til å søke jobber der hun er fra på sikt - feks at du aktivt skal søke eller ikke.

Men dette ville jeg personlig tatt gjennom retten om så blir nødvendig. 

Det kan bety at du får hovedomsorgen, går utfra du er klar for det? 

[AnonymBruker]

Hallo ts, nå må du være grei med damen din Så søker du jobb der hun har fått jobb. Skjønner du ser på deg selv som en kremkar som forsørger dere alle men det er ikke kult å gå hjemme i ti år, det vet jeg alt om. Høres ut som du vil holde henne tilbake. Hun har garantert prøvd å få deg med på lasset, men jeg tror din selverklærte rolle som forsørger gjør at du føler deg truet. Jeg tror ikke hun har lyst å splitte familien men hun må få lov å leve et liv hun og. Tror hun vil se deg i et nytt lys hvis du begynner å samarbeide med henne isteden for å trenere og motarbeide.

Barn i den alderen er ekstremt tilpasningsdyktige, det går helt fint å bytte barnehage. Bhgbytte er en realitet for veldig mange barn fordi  barn for mange krever endring i bosted og jobb. Det er veldig vanlig med omskiftninger og barn tåler det så lenge hjemmesituasjonen ellers er trygg. 

Anonymkode: c2ffd...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Om hun har gått hjemme, så har jo ts forsørget de, det er jo bare faktum. Trenger overhodet ikke handle om stakkars underkudede kone som ikke hadde noe valg.. 

Hun kunne valgt å prate med han først?? Er det virkelig barnets beste at familie splittes, fordi mor har fått en åpenbaring? 

Anonymkode: 4e438...856

Vi hører bare TS sin side av saken. Men hva har egentlig kvinnen å si? Kan være det ligger mye grums under, men TS kun ser sin side av saken og tror han ha vært en fantastisk far og mann hele veien. 

Anonymkode: ad320...943

[AnonymBruker]

Jeg blir helt satt ut av svarene her. Denne saken er jo uavhengig av flere sider av saken. Det er sånn at kjæresten har valgt å bo der hvor ts bor, og hun har valgt å få barn med ts. All den tid det er der de bor, så spiller det ingen rolle at hun ønsker å flytte til et annet sted i landet. Såklart har hun ikke retten på sin side. Dersom det i tillegg er riktig slik ts fremstiller det, med at hun har gitt et ultimatum, så er det jo ikke rart ts nekter å reise. Forholdet hadde vært over fra den dagen jeg ble gitt et ultimatum. 

Anonymkode: bd975...e75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg blir helt satt ut av svarene her. Denne saken er jo uavhengig av flere sider av saken. Det er sånn at kjæresten har valgt å bo der hvor ts bor, og hun har valgt å få barn med ts. All den tid det er der de bor, så spiller det ingen rolle at hun ønsker å flytte til et annet sted i landet. Såklart har hun ikke retten på sin side. Dersom det i tillegg er riktig slik ts fremstiller det, med at hun har gitt et ultimatum, så er det jo ikke rart ts nekter å reise. Forholdet hadde vært over fra den dagen jeg ble gitt et ultimatum. 

Anonymkode: bd975...e75

Jeg ble også helt satt ut av svarene.

TS er åpenbart i en veldig vanskelig og sår situasjon. Han har bedt om råd og lagt frem saken slik som han opplever det. Klart en slik sak har flere sider. 
 

Anonymkode: d8cf3...8c4

[AnonymBruker]

Dersom det blir rettssak får nok mor hovedomsorgen, grunnet tilknytning, men du kan be om delt bosted slik at hun ikke kan flytte med barnet. Barnet har rett på samvær med begge foreldre.

Anonymkode: 5a268...424

[Idiot007]

Etter mine erfaringer,  er det slik at du står sterkest ettersom barnet har bodd der siden oppveksten og startet i barnehage.  Dette blir avgjort om hvordan fordelingen blir (om hun får mer enn 50 %) kan hun flytte dit hun vil.  Du må heller ikke gå med at hun skal få ha bostedsadresse,  da står hun også sterkere.  Jeg tapte min sak pgr av hun hadde bostedsadresse,  men vi ble enig og alt ordnet seg.  Her må du kjøre rettsak og fortelle hvor ustabil mor er som tar slike avgjørelser uten å diskutere dette med deg.  Min søster ble skilt med mannen sin og ønsket å flytte med barna nærmere familien sin,  men hun tapte rettssaken siden hun skulle flytte med barna vekk fra skole og nettverk de har.  Denne saken har du ikke tapt,  det er verdt å kjøre spør du meg. 

Hun ønsker sikkert ikke at du skal følge etter,  ettersom du tjener godt,  ikke har mulighet å være med barna = ekstrem dyrt barnebidrag.. taper du rettssaken flytter du etter,  blir arbeidsledig slik at hun får minst mulig barnebidrag 🤣 kanskje ikke gode råd,  men kjør rettsak, det er ikke slik at mor alltid vinner slik som før i tiden.. spørsmålet er om du har tid til barna og kan følge opp alene,  om du har den jobben du har?

Lykke til.