Samlivsbrudd - mor vil flytte til en annen by

[AnonymBruker]

Jeg har kommet i en fortvilet situasjon og trenger litt råd.

Min samboer og jeg har en liten gutt på 1,5 år som begynte i barnehage for ca 1 mnd siden. Vi har bodd på samme sted i snart ti år. Jeg har en solid økonomi og god inntekt mens hun kanskje har jobbet 2,5 år de siste ti årene. Jeg har forsørget oss i alle år med alt som vi måtte trenge. Hun fikk også mulighet til å gå i ulønnet permisjon fordi hun ønsket å være hjemme med vår sønn litt lengre. Hun kommer opprinnelig fra en annen by og planen har vært å flytte der etterhvert. Jeg har stor forståelse for at hun ønsker å flytte hjem og bo nærme sine foreldre, venner etc. I tillegg til at hun ønsker en karriere.

Hun har nå fått tilbud og takket ja til en jobb i sin hjemby. Dette har skjedd uten at jeg har blitt involvert i særlig grad. Hun har nå stilt et ultimatum, enten blir jeg med ellers tar hun med vår sønn. Akkurat nå er jeg i en situasjon som gjør at jeg ikke kan flytte grunnet jobb. I så fall risikere jeg å miste en jobb som dekker hele familiens behov og vel så det. Inntekten hun vil ha er ikke i nærheten av å kunne forsørge oss. Det virker helt absurd å ta en slik risiko og jeg føler at dette definitivt ikke er det beste for vår sønn, eller oss som familie. Dette er det beste for hun. 

Nå sitter jeg tilbake og føler meg regelrett tolket i ryggen. Jeg har forsørget hele familien, har vært der for min sønn og samboer hele tiden, jeg har vært hjemme slik at jeg har kunne avlaste hun selv om jeg ikke hadde permisjon, jeg ønsker å kjøre og hente han i barnehagen.  For meg føles dette som et enormt svik. Hun mener altså at denne jobben er viktigere enn forholdet vår men ikke minst viktigere en mitt forhold til min sønn og min sønn sitt forhold til meg. Dette er selvsagt grusomt sårende.

Nå sitter jeg fortvilet tilbake og er livredd for at hun skal ta sønnen min og flytte til et annet sted i landet. Kan hun virkelig gjøre det? Har ikke jeg som far noen rettigheter? For meg virker opplagt at det ikke er til det beste for sønnen vår. Han trenger nærhet til begge foreldrene og han trenger stabilitet.

Vi skal i mekling på førstkommende mandag.

Takker for alle råd.

 

Anonymkode: eb13f...935

[AnonymBruker]

Ikke skriv under på flyttemelding. Barnet kan bo med deg, allt ligger til rette for det med barnehagen og alt.

Lykke til.

Anonymkode: a3bc5...c44

[Gjest WhisperingWind]

Du har like mye rett på full omsorg. Hadde faktisk involvert advokat her og gått rettens vei. 

Hun har ingen rett til å bare ta ungen og flytte. 

[AnonymBruker]

Nå høres jeg sikkert kjip ut, men når hun i tillegg til permisjon har vært i ulønnet permisjon vil hun nesten med sikkerhet få hovedomsorgen. Barnets beste trumfer foreldrenes såre følelser. Kjipt, men slik er det. 
 

Dere begrunner begge ønske om bosted på grunn av jobb. Du vil bli på grunn av din jobb. Hun vil flytte på grunn av hennes jobb. Du skriver også at planen har vært å flytte dit etterhvert. Kanskje etterhvert faktisk er nå. Du vil helt sikkert få deg jobb der. 

Anonymkode: 6b029...001

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå høres jeg sikkert kjip ut, men når hun i tillegg til permisjon har vært i ulønnet permisjon vil hun nesten med sikkerhet få hovedomsorgen. Barnets beste trumfer foreldrenes såre følelser. Kjipt, men slik er det. 
 

Dere begrunner begge ønske om bosted på grunn av jobb. Du vil bli på grunn av din jobb. Hun vil flytte på grunn av hennes jobb. Du skriver også at planen har vært å flytte dit etterhvert. Kanskje etterhvert faktisk er nå. Du vil helt sikkert få deg jobb der. 

Anonymkode: 6b029...001

Jeg hadde aldri flyttet videre med noen som dolket meg i ryggen på den måten, og åpenbart dreit i forholdet våres, og oss som en familie. 

Alt dette har hun gjort bak ryggen på ts!

Anonymkode: 4e438...856

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå høres jeg sikkert kjip ut, men når hun i tillegg til permisjon har vært i ulønnet permisjon vil hun nesten med sikkerhet få hovedomsorgen. Barnets beste trumfer foreldrenes såre følelser. Kjipt, men slik er det. 
 

Dere begrunner begge ønske om bosted på grunn av jobb. Du vil bli på grunn av din jobb. Hun vil flytte på grunn av hennes jobb. Du skriver også at planen har vært å flytte dit etterhvert. Kanskje etterhvert faktisk er nå. Du vil helt sikkert få deg jobb der. 

Anonymkode: 6b029...001

Måten hun gjorde dette på er totalt egoistisk. Hun skaffer seg jobb uten å prate om det og truer han. 

Og nei, hun har ikke mer rettighet til ungen fordi hun var litt lengre hjemme med ungen. 

Jeg ville faktisk kastet henne ut og ansatt den beste advokaten penger kan kjøpe. INGEN hadde sluppet unna med å true med å stikke av med ungen min. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Måten hun gjorde dette på er totalt egoistisk. Hun skaffer seg jobb uten å prate om det og truer han. 

Og nei, hun har ikke mer rettighet til ungen fordi hun var litt lengre hjemme med ungen. 

Jeg ville faktisk kastet henne ut og ansatt den beste advokaten penger kan kjøpe. INGEN hadde sluppet unna med å true med å stikke av med ungen min. 

Hun har ikke rett, men stort sett vil det vurderes som barnets beste for små barn å bo med den som har vært mest hjemme. Det er barnets beste som bestemmer. Ikke hvem som er kjip mot hvem. 
Derfor er det lurt av TS å heller være smart. Særlig siden de allerede har bestemt å flytte dit etterhvert. Da er det dumt å ikke være litt løsningsorientert og i det minste seriøst vurdere det. Han kan høre på henne og kanskje vurdere at det ikke kun er han som bestemmer hvor familien skal bo. Da kan de kanskje sammen finne gode løsninger slik at de alle tre får det bra. Konfliktløsning istedenfor å eskalere. Å eskalere er iallfall ikke barnets beste

Anonymkode: 6b029...001

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (2 minutter siden):

Måten hun gjorde dette på er totalt egoistisk. Hun skaffer seg jobb uten å prate om det og truer han. 

Og nei, hun har ikke mer rettighet til ungen fordi hun var litt lengre hjemme med ungen. 

Jeg ville faktisk kastet henne ut og ansatt den beste advokaten penger kan kjøpe. INGEN hadde sluppet unna med å true med å stikke av med ungen min. 

Jeg synes det ser ut som det ligger mer bak her. Kanskje hun har vært desperat etter å få seg jobb, mannen sier hun har gått hjemme i mange år og blitt forsørget av han? Måten han legger frem det på tyder for meg på at han ikke har gjort dette uten å få henne til å føle det som en byrde. Hans jobb er dessuten mye viktigere enn hennes med den usle lønn i forhold til hans. Hun har vel et stort behov for å komme seg ut i jobb og kunne forsørge seg selv tenker jeg, og så har dette vært hennes eneste mulighet, hvorpå mannen setter seg på bakbena. I tillegg sier han at det har vært planen lenge å flytte til hennes hjemby. Hun har vel ventet lenge på det også og så en mulighet nå

Anonymkode: a357f...96e

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (6 minutter siden):

Måten hun gjorde dette på er totalt egoistisk. Hun skaffer seg jobb uten å prate om det og truer han. 

Og nei, hun har ikke mer rettighet til ungen fordi hun var litt lengre hjemme med ungen. 

Jeg ville faktisk kastet henne ut og ansatt den beste advokaten penger kan kjøpe. INGEN hadde sluppet unna med å true med å stikke av med ungen min. 

Det dreier seg ikke om hvem som har rett til barnet, men hva som er barnets beste.

Anonymkode: c96ad...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg synes det ser ut som det ligger mer bak her. Kanskje hun har vært desperat etter å få seg jobb, mannen sier hun har gått hjemme i mange år og blitt forsørget av han? Måten han legger frem det på tyder for meg på at han ikke har gjort dette uten å få henne til å føle det som en byrde. Hans jobb er dessuten mye viktigere enn hennes med den usle lønn i forhold til hans. Hun har vel et stort behov for å komme seg ut i jobb og kunne forsørge seg selv tenker jeg, og så har dette vært hennes eneste mulighet, hvorpå mannen setter seg på bakbena. I tillegg sier han at det har vært planen lenge å flytte til hennes hjemby. Hun har vel ventet lenge på det også og så en mulighet nå

Anonymkode: a357f...96e

Om hun har gått hjemme, så har jo ts forsørget de, det er jo bare faktum. Trenger overhodet ikke handle om stakkars underkudede kone som ikke hadde noe valg.. 

Hun kunne valgt å prate med han først?? Er det virkelig barnets beste at familie splittes, fordi mor har fått en åpenbaring? 

Anonymkode: 4e438...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om hun har gått hjemme, så har jo ts forsørget de, det er jo bare faktum. Trenger overhodet ikke handle om stakkars underkudede kone som ikke hadde noe valg.. 

Hun kunne valgt å prate med han først?? Er det virkelig barnets beste at familie splittes, fordi mor har fått en åpenbaring? 

Anonymkode: 4e438...856

TS skriver at det skjedde uten at han var innvolvert i særlig grad. Hvorfor ikke ver vi ikke🤷🏼‍♀️ Det kan være flere grunner til det og det kan kanskje TS svare på?

 Men helt uviten var han ikke 

Anonymkode: 6b029...001

[Gjest Hvemsomhelst]

Vil det finnes muligheter for at dere kan etablere dere sammen i hennes by mens du pendler en stund og ser etter ny jobb?

[AnonymBruker]

Du setter jo jobb og økonomi foran henne? Og som konsekvens, din sønn? Demne livsstilen som du sørger for er ikke den hun vil ha, hun vil ha en jobb og hun vil flytte. Hvorfor dolker du henne og sier nei til det? 

Anonymkode: 6c1ce...4e7

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er greit at hun har tatt denne avgjørelsen uten deg, samtidig lurer jeg på hvorfor dere ikke har snakket mer om det? Du sier det har vært «lite involvering», men hvorfor involverte ikke du deg? Hvordan har denne dialogen vært? Har du vært åpen for hennes drømmer og ønsker?

Jeg synes hun er egoistisk. Samtidig føler jeg med henne. Så trasig å bo på et sted der du ikke vil bo, langt unna familie og venner, uten jobb, og være økonomisk avhengig av mannen sin? Hvorfor har hun ikke jobbet forresten, er det etter eget ønske eller noe annet? Hvis du er helt ærlig - har livet deresvært mye på dine premisser de siste årene? Er det kanskje hennes tur nå til å få oppfylt noen drømmer om jobb og bosted?

Er det mulig hun har begynt å lure på om det med at dere skal flytte til hennes by aldri kommer til å skje hvis du får velge? Og at hun har tenkt at det er derfor hun må stille dette ultimatumet, fordi hun ikke orker å vente lenger? Det er jo lett å si «vi skal flytte dit en gang» også trenere det. 

Jeg vet selvsagt ikke svarene, men det er noen av tankene jeg gjør meg. Siden planen uansett var å flytte til denne byen, så kanskje du kan ukependle en periode? 

Anonymkode: 388cf...f1c

[AnonymBruker]

Jeg legger merke til nå at du skriver at du ikke har blitt involvert i særlig grad, dvs at hun ikke har gått bak ryggen på deg og takket ja til jobb helt uten din viten. Jeg tolker det som at hun har informert deg underveis, men du har nektet å godta det og når hun likevel tar et eget valg mot din vilje så oppfatter du det som at hun dolker deg i ryggen. Når jeg leser innlegget en gang til ser det hele ut som du har kjørt ditt løp hele veien, og i tillegg er du flink til å «gni det inn» at DU er den som sørger for den solide økonomien og som står for alt det økonomiske. Om du vil beholde henne og familien tenker jeg nok det kanskje er på tide du lytter mer til henne og etterkommer hennes behov. Hun har kanskje levd lenge nok på dine premisser. Du vil heller ikke komme særlig langt i en eventuell rettssak om samvær, når retten ser på hvem som har hatt hovedomsorgen (tatt seg av barnet, vært der for barnet, ikke hvem som har tjent mest) og det at hun flytter fordi hun må, for å kunne få seg en jobb og forsørge seg og barnet. Du har jo også valget om å følge etter, og du med din gode jobb og inntekt har sikkert ikke problemer med å få jobb et annet sted. Hun derimot har kanskje større problemer med å få jobb hvor som helst

Anonymkode: a357f...96e

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har kommet i en fortvilet situasjon og trenger litt råd.

Min samboer og jeg har en liten gutt på 1,5 år som begynte i barnehage for ca 1 mnd siden. Vi har bodd på samme sted i snart ti år. Jeg har en solid økonomi og god inntekt mens hun kanskje har jobbet 2,5 år de siste ti årene. Jeg har forsørget oss i alle år med alt som vi måtte trenge. Hun fikk også mulighet til å gå i ulønnet permisjon fordi hun ønsket å være hjemme med vår sønn litt lengre. Hun kommer opprinnelig fra en annen by og planen har vært å flytte der etterhvert. Jeg har stor forståelse for at hun ønsker å flytte hjem og bo nærme sine foreldre, venner etc. I tillegg til at hun ønsker en karriere.

Hun har nå fått tilbud og takket ja til en jobb i sin hjemby. Dette har skjedd uten at jeg har blitt involvert i særlig grad. Hun har nå stilt et ultimatum, enten blir jeg med ellers tar hun med vår sønn. Akkurat nå er jeg i en situasjon som gjør at jeg ikke kan flytte grunnet jobb. I så fall risikere jeg å miste en jobb som dekker hele familiens behov og vel så det. Inntekten hun vil ha er ikke i nærheten av å kunne forsørge oss. Det virker helt absurd å ta en slik risiko og jeg føler at dette definitivt ikke er det beste for vår sønn, eller oss som familie. Dette er det beste for hun. 

Nå sitter jeg tilbake og føler meg regelrett tolket i ryggen. Jeg har forsørget hele familien, har vært der for min sønn og samboer hele tiden, jeg har vært hjemme slik at jeg har kunne avlaste hun selv om jeg ikke hadde permisjon, jeg ønsker å kjøre og hente han i barnehagen.  For meg føles dette som et enormt svik. Hun mener altså at denne jobben er viktigere enn forholdet vår men ikke minst viktigere en mitt forhold til min sønn og min sønn sitt forhold til meg. Dette er selvsagt grusomt sårende.

Nå sitter jeg fortvilet tilbake og er livredd for at hun skal ta sønnen min og flytte til et annet sted i landet. Kan hun virkelig gjøre det? Har ikke jeg som far noen rettigheter? For meg virker opplagt at det ikke er til det beste for sønnen vår. Han trenger nærhet til begge foreldrene og han trenger stabilitet.

Vi skal i mekling på førstkommende mandag.

Takker for alle råd.

 

Anonymkode: eb13f...935

Den jobben er bre et skalkeskjul for å bedre sin egen samvittighet og skape større glippe mellom dere. Hun flytter fordi hun nå er velberget med bidrag og støtte rundt det og kan såre deg ved å ta bort barnet fra deg. 

Tro meg det som nå kommer vet du ikke omfanget av. Det kan bli stygt. Via sin advokat vil det komme beskyldninger rettet mot deg som er til dels grove. Noen kan være veldig grove og ikke bli ovverrasket om det også kommer en bekymringsmelding imot deg om du ikke gjør akkurat hva hun sier. Barneloven funker sånn og det er ingenting vi får gjort med det. 

Meklingen møter hun på for å få meklingsattest. Hun trenger det for å dra dette til retten. Hun har forøvrig fri rettshjelp og vil være et helvete så lenge du lever. 

Det er flere menn i Norge som lever slik så du er ikke alene.

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det dreier seg ikke om hvem som har rett til barnet, men hva som er barnets beste.

Anonymkode: c96ad...beb

Barnets beste er ikke at mor stikker bort til en annen del av landet. 

[AnonymBruker]

Krisetime hos parterapeut? Siden hun er villig til å fortsette forholdet hvis du blir med på flyttelasset så er det altså ikke selve forholdet hun vil bort fra. Altså burde det være mulig å løse?

Hvor lenge er det til hun starter i jobb? Er pendling et alternativ? 

Anonymkode: 52ac1...b4a

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere planlagt å flytte "etter hvert"? Er dette noe dere har snakket om i 10 år?

Anonymkode: 52ac1...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du setter jo jobb og økonomi foran henne? Og som konsekvens, din sønn? Demne livsstilen som du sørger for er ikke den hun vil ha, hun vil ha en jobb og hun vil flytte. Hvorfor dolker du henne og sier nei til det? 

Anonymkode: 6c1ce...4e7

Hallo!!?

Hvorfor si nei til det? 
Han vil jo selvfølgelig ha sønnen hos seg like mye som mor! 
Helt utrolig hvor egoistiske enkelte kan bli. 
Jeg hadde stått på for å ha sønnen boende der far og barnehagen er. 

 

Anonymkode: 55d12...c22