Adhd utredning i voksen alder?

[AnonymBruker]

Noen som har blitt utredet for adhd i voksen alder og vil fortelle litt om prosessen? Er det noen fordeler eller ulemper med å få diagnose? Har et barn som har fått diagnosen og kjenner meg så innmari igjen i det hun sliter med, og mistenker sterkt at jeg også har det.

Anonymkode: 70dda...5f1

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 70dda...5f1

[AnonymBruker]

Jeg har. Brukte litt tid på samtale/intervju hos psykolog, samt 4 spørreskjema som jeg fylte ut selv. Ble så sendt videre til DPS for medisinutprøving. Man skal egentlig ha samtale med noen som kan fortelle om deg som barn, typisk foreldre, men i mitt tilfelle var ikke det nødvendig da det ikke hadde vært nyttig.

Jeg ventet forresten 10 måneder på å komme til psykolog som er dekket av Helfo. Da var ikke mistanken ADHD.

Om du kun ønsker konkret utredning ville jeg kontaktet privat nevropsykologisk senter eller psykiater som også kan gi deg medisiner, om du skulle ønske det.

Anonymkode: bf33c...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har. Brukte litt tid på samtale/intervju hos psykolog, samt 4 spørreskjema som jeg fylte ut selv. Ble så sendt videre til DPS for medisinutprøving. Man skal egentlig ha samtale med noen som kan fortelle om deg som barn, typisk foreldre, men i mitt tilfelle var ikke det nødvendig da det ikke hadde vært nyttig.

Jeg ventet forresten 10 måneder på å komme til psykolog som er dekket av Helfo. Da var ikke mistanken ADHD.

Om du kun ønsker konkret utredning ville jeg kontaktet privat nevropsykologisk senter eller psykiater som også kan gi deg medisiner, om du skulle ønske det.

Anonymkode: bf33c...41d

Så bra det ikke nødvendigvis er nødvendig at foreldre uttaler seg, for foreldrene mine benekter jo at jeg har slitt med noe som helst. Mener alt var helt normalt, liksom. Ser det med hvordan de benekter at barnebarnet deres har adhd, nesten som det er noe å skammes over  
Hva har din opplevelse av å få diagnose vært? Og medisiner?

Anonymkode: 70dda...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2021 den 20.18):

Noen som har blitt utredet for adhd i voksen alder og vil fortelle litt om prosessen? Er det noen fordeler eller ulemper med å få diagnose? Har et barn som har fått diagnosen og kjenner meg så innmari igjen i det hun sliter med, og mistenker sterkt at jeg også har det.

Anonymkode: 70dda...5f1

Ja, hei. 

Jeg har ADD. Jeg er i utredning nå. 

Det startet med at min sønn slet på skolen. Jeg slet også på jobb, ikke skole, men mistet jobben pga kaos i hodet og dårlig konsentrasjon.Da tok jeg grep og dro til lege og fortalte om min sønn og mine vansker. Så ble det raskt utredning. Det er en prosess med intervjuer og noen få tester. Veldig koselig egentlig. Litt som å gå til psykolog, bare at man blir kjent med seg selv. Jeg skal begynne med medisiner denne måneden.  Jeg begynte med utredning i mars.

Anonymkode: 6e361...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hei. 

Jeg har ADD. Jeg er i utredning nå. 

Det startet med at min sønn slet på skolen. Jeg slet også på jobb, ikke skole, men mistet jobben pga kaos i hodet og dårlig konsentrasjon.Da tok jeg grep og dro til lege og fortalte om min sønn og mine vansker. Så ble det raskt utredning. Det er en prosess med intervjuer og noen få tester. Veldig koselig egentlig. Litt som å gå til psykolog, bare at man blir kjent med seg selv. Jeg skal begynne med medisiner denne måneden.  Jeg begynte med utredning i mars.

Anonymkode: 6e361...14e

Så bra, hvem er det som utreder deg? Regner med bup ikke er aktuelt for voksne  Ja, opplevelsen med bup for datteren min har vært veldig positiv, synes de er veldig flinke og forståelsesfulle.

Anonymkode: 70dda...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så bra, hvem er det som utreder deg? Regner med bup ikke er aktuelt for voksne  Ja, opplevelsen med bup for datteren min har vært veldig positiv, synes de er veldig flinke og forståelsesfulle.

Anonymkode: 70dda...5f1

det er DPS. Man for et litt småskummelt brev om at man er inne i et "forløp for rus å psykiatri" og så får man timer for utredning.

 Jeg har hatt ca 4 timer med en psykolog spesialist og har veldig god kjemi med han. Hender vi sitter å ler faktisk...Han intervjuer meg om min barndom og vansker jeg har nå i jobb.  

 Man betaler for hver time. 

Anonymkode: 6e361...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har. Brukte litt tid på samtale/intervju hos psykolog, samt 4 spørreskjema som jeg fylte ut selv. Ble så sendt videre til DPS for medisinutprøving. Man skal egentlig ha samtale med noen som kan fortelle om deg som barn, typisk foreldre, men i mitt tilfelle var ikke det nødvendig da det ikke hadde vært nyttig.

Jeg ventet forresten 10 måneder på å komme til psykolog som er dekket av Helfo. Da var ikke mistanken ADHD.

Om du kun ønsker konkret utredning ville jeg kontaktet privat nevropsykologisk senter eller psykiater som også kan gi deg medisiner, om du skulle ønske det.

Anonymkode: bf33c...41d

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så bra det ikke nødvendigvis er nødvendig at foreldre uttaler seg, for foreldrene mine benekter jo at jeg har slitt med noe som helst. Mener alt var helt normalt, liksom. Ser det med hvordan de benekter at barnebarnet deres har adhd, nesten som det er noe å skammes over  
Hva har din opplevelse av å få diagnose vært? Og medisiner?

Anonymkode: 70dda...5f1

Det er nettopp dette jeg er bekymret for. Jeg har i voksen alder fått mer og mer opp øyene for at kanskje jeg kan ha ADD. Det er også andre som har nevnt dette for meg som selv har diagnosen og synes de kjenner mye igjen i meg. Mine foreldre ville nok nektet for at jeg viste noen som helst tegn som barn. Men jeg var skikkelig god på å skjule. Jeg slet veldig med konsentrasjonen. "Falt ut" etter ett minutt med læreren som snakket. Når jeg leste så glemte jeg raskt hva jeg nettopp hadde lest. Det verste var å bli spurt av læreren "kan du gjenfortelle det jeg leste?". Jeg var typen som likte å sitte bakers i klasserommet for å være litt skjult, kunne tegne på bøkene osv. Selv om jeg synes det var stygt å tegne på, så fant jeg likevel en ro ved å gjøre det. 

Hjemme husker jeg at jeg ofte ble sett på den "irriterte" av oss søsken. Jeg ble ofte fort opprørt. Men det var jo ikke alltid fordi jeg var sint, men kanskje noe annet lå bak. Følte meg lite forstått. 

Ellers har jeg ofte mange tanker i hodet samtidig. Ikke bekymringer, men når jeg f.eks skal fortelle noe til noen så ligger andre tanker og bare venter på å få slippe til. Blir da lett ukonsentrert, glemmer kanskje å si noe osv. Kan også avbryte. Prøver virkelig å skjerpe meg, men føler jeg liksom aldri når gjennom. Vet ikke om det er fordi jeg ikke klarer å finne riktig tid å "avbryte" eller rett og slett bare ikke blir hørt på?  

Får også en tilfredsstillelse av å f.eks riste litt på føttene når jeg sitter i ro. 

Jeg liker å gjøre noe hele tiden. Jeg blir ikke sett på som en hyper person, men jeg kan ikke bare gjøre noen ting. Ser jeg på tv, så fikler jeg med noe eller bruker mobilen samtidig f.eks. Blir også raskt rastløs. Kan sette meg ned å forsøke å gjøre noe hobby, men så blir jeg raskt lei og utålmodig om ting ikke går fort. Ting skal helst være ferdig før jeg har startet...Er nok derfor jeg sikkert opp gjennom har følt at jeg ikke passer inn i hobbyer osv. Og når jeg gjør noe jeg er interessert i eller f.eks leser om et tema jeg liker, så klarer jeg å konsentrere meg godt. Jeg kan også glemme hva jeg har snakket om. La oss si jeg har en diskusjon med noen, også kommer diskusjonen opp igjen senere, så kan f.eks vedkommende si "du sa jo.....". Og jeg kan bare ikke huske at jeg har sagt det. Må ofte spille med. Slitsomt. 

Jeg er i jobb. Er helsefagarbeider. Er jo praktisk yrke og tror derfor det går bra. Hadde nok fungert dårlig å jobbe innenfor tidsfrister, masse møter, legge frem prosjekter osv. 

Anonymkode: 1ff44...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er i jobb. Er helsefagarbeider. Er jo praktisk yrke og tror derfor det går bra. Hadde nok fungert dårlig å jobbe innenfor tidsfrister, masse møter, legge frem prosjekter osv. 

Det er det jeg gjør. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg slet så mye i jobben at jeg ikke kunne fungere. møter,press,..være "organisator" det ble masse rot. Jeg er ekstremt kreativ og visuess i hodet, men når jeg skal organisere ting så går det skikkelig dårlig. 

Min far kunne ikke hjelpe meg med utredningen, da han sikkert had ADD selv og rett og slett ikke hadde "fått med seg" hvordan jeg var som barn. Han var i egen boble. 

Moren min hadde nektet for det. Hun er dog død. Så ingen kunne redegjøre for meg. Men det gikk greit med utredning uten deres "hjelp". Så langt, ihvertfall. Det er ingen selvfølge at alle har oppegående foreldre som husker dem som barn.

Anonymkode: 6e361...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er det jeg gjør. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg slet så mye i jobben at jeg ikke kunne fungere. møter,press,..være "organisator" det ble masse rot. Jeg er ekstremt kreativ og visuess i hodet, men når jeg skal organisere ting så går det skikkelig dårlig. 

Min far kunne ikke hjelpe meg med utredningen, da han sikkert had ADD selv og rett og slett ikke hadde "fått med seg" hvordan jeg var som barn. Han var i egen boble. 

Moren min hadde nektet for det. Hun er dog død. Så ingen kunne redegjøre for meg. Men det gikk greit med utredning uten deres "hjelp". Så langt, ihvertfall. Det er ingen selvfølge at alle har oppegående foreldre som husker dem som barn.

Anonymkode: 6e361...14e

Til motsetning av deg ka  jeg like å sette ting i orden. Organisere osv. Lage lister. Elsker huskelister siden jeg glemmer. Men hva gjør jeg med alt dette? Ingenting! Lager planer, huskelister, kalender med aktiviteter, planer osv. Glemmer det rett og slett.

Men jeg er litt redd for å gå til legen fir henvisning. "Alle" skal jo ha diagnoser for tiden. Jeg vet heller ikke om medisinering er noe for meg hvis jeg har ADD. Redd jeg blir sløv og ikke helt meg selv. Men å ha en diagnose kunne forklart meg og andre mye. Lettere for andre å forstå at jeg kanskje ikke frekk når jeg avbryter, nær jeg glemmer. At jeg trenger mer tid på å lese meg opp på ting, feks på jobb osv.

Anonymkode: 1ff44...e55

[rosabanan]

Hei! 30 år gammel frøken her. 👋 Kan ikke fortelle deg så mye om fordeler og ulemper, egentlig. Jeg begynte hos psykolog for snart 1 år siden, for angstproblemer i voksen alder. Har en del uro i kroppen, avbryter folk ofte, utsetter ting, konsentrasjonsproblemer etc. Sliter ofte med å få med meg hva folk sier og ikke minst å huske hva som blir sagt. Har vært utredet for APD, men det var det ikke. Har tatt to AHDH-tester hos min psykolog. Hun er ikke spesialist på ADHD, men kunne se at det er en del uro og at jeg ligger i grenseland. WURS-testen jeg tok er en test som tar for seg hvordan du "oppførte/reagerte" på ting som barn. Jeg syns det var fryktelig vanskelig å fylle inn, siden jeg ikke husker så mye fra den. Psykologen anbefalte å ta testen sammen med en forelder, slik at hun kunne sammenligne. Det er nok sikkert lurt, men hun har en del uro selv og jeg mistenker hun er litt "snillere" med skåringen enn det jeg selv kan være. Uansett, så skal jeg nå henvises til Nevropsykologisk Senter i Oslo for videre utredning. Jeg aner ikke hva som kommer ut av det. Det er vanskeligere å diagnostisere voksne og ikke minst kvinner. Jeg har personlig gjort det greit på skole, og har høyere utdanning og jobb. Men høyskolen var hardt til tider, og ikke minst forventninger på jobb. Du sier du har et barn med ADHD, så det er ikke helt usannsynlig at du kan ha det også. Min psykolog sa av Nevropsykolgisk senter ikke kan sette en diagnose, men at de kan komme med resultater av tester og at jeg isåfall vil få satt en diagnose av psykologen min. Hun sa at jeg må ha 1 til 2 hele dager på senteret, og at testene kan være veldig krevende og utmattende. Jeg syns det er verdt å ta de testene, uansett om det skulle være ADHD eller noe annet (barndomstraumer, angst og dystymi). Dersom det skulle være ADHD, så kan man jo få medisiner som kan hjelpe deg å få en bedre hverdag. Om man får det og ikke skulle ønske å bruke de, er jo opp til deg selv. Har ikke mye råd og hjelp å gi her siden jeg selv skal utredes, men syns det er en interessant tråd.