Sent oppdaget ADHD (hos kvinner)

[AnonymBruker]

Dere som fikk diagnosen adhd i voksen alder, har dere vært innom psykiatrien tidligere? Hvilke diagnoser fikk dere da? Fikk dere medisiner? 

Generelt for uoppdaget adhd før voksen alder, har dere følt at symptomene forverret seg eller endret seg med alder? 

Hvordan har dere klart dere i livet mtp skole, høyere utdanning, jobb, kjæresterelasjoner og barn/familie? 

Var det funksjon eller annet som gjorde at dere fikk diagnosen? 

Anonymkode: 4a135...ba5

[AnonymBruker]

Lurer på det samme, håper du får svar. 

Anonymkode: e2422...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dere som fikk diagnosen adhd i voksen alder, (1) har dere vært innom psykiatrien tidligere? (2) Hvilke diagnoser fikk dere da? (3) Fikk dere medisiner? 

(4) Generelt for uoppdaget adhd før voksen alder, har dere følt at symptomene forverret seg eller endret seg med alder? 

Hvordan har dere klart dere i livet mtp (5) skole, høyere utdanning, (6) jobb, (7) kjæresterelasjoner og barn/familie? 

(8) Var det funksjon eller annet som gjorde at dere fikk diagnosen? 

Anonymkode: 4a135...ba5

1. Ja
2. Ingen diagnose
3. Ingen medisinering
4. Jeg aner ikke hvordan det er å være normal, jeg føler at jeg har vært "meg" hele tiden, men masse ting falt plass av ting jeg har gjort/sagt, ikke gjort/ikke sagt... hvordan jeg er og hvorfor osv osv. Noe jeg har skyldt på oppveksten for er kanskje ADHD i stedet. 
5. Var stille og forsiktig på skolen, ingen høyere utdanning, fikk barn da jeg var 17
6. Veldig lite jobb fram til nå, har stort sett bare hatt kortere vikaroppdrag hele livet. 
7. Har hatt noen av-og-på forhold, ingen som var særlig langvarig. Kjedet meg lett, mistet kjapt følelser. Følte meg kvalt i forholdene og trengte mer alenetid enn det som var mulig. 
7. Har alltid vært den som har vært litt annerledes enn mine tre søsken. Men ikke oppfarende eller hyper, bare annerledes. 
8. Det var egentlig utredning for hukommelsesproblemer jeg kom for, men DPS satte i gang en ADHD-screening fordi journalen "ropte" ADHD for legen på DPS. Og da jeg kom tilbake etter testing sa legen at det var ikke tvil.

 

 

Anonymkode: 3b1d5...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

1. Ja
2. Ingen diagnose
3. Ingen medisinering
4. Jeg aner ikke hvordan det er å være normal, jeg føler at jeg har vært "meg" hele tiden, men masse ting falt plass av ting jeg har gjort/sagt, ikke gjort/ikke sagt... hvordan jeg er og hvorfor osv osv. Noe jeg har skyldt på oppveksten for er kanskje ADHD i stedet. 
5. Var stille og forsiktig på skolen, ingen høyere utdanning, fikk barn da jeg var 17
6. Veldig lite jobb fram til nå, har stort sett bare hatt kortere vikaroppdrag hele livet. 
7. Har hatt noen av-og-på forhold, ingen som var særlig langvarig. Kjedet meg lett, mistet kjapt følelser. Følte meg kvalt i forholdene og trengte mer alenetid enn det som var mulig. 
7. Har alltid vært den som har vært litt annerledes enn mine tre søsken. Men ikke oppfarende eller hyper, bare annerledes. 
8. Det var egentlig utredning for hukommelsesproblemer jeg kom for, men DPS satte i gang en ADHD-screening fordi journalen "ropte" ADHD for legen på DPS. Og da jeg kom tilbake etter testing sa legen at det var ikke tvil.

 

 

Anonymkode: 3b1d5...f3f

Hvorfor ble du ikke oppdaget i barnealder? 

Anonymkode: ae58d...ec0

[Caevel]

 (1) har dere vært innom psykiatrien tidligere?  Ja
(2) Hvilke diagnoser fikk dere da? Depresjon, Bipolar 2
(3) Fikk dere medisiner? Feilmedisinert mot Bipolar 2 i mange år

(4) Generelt for uoppdaget adhd før voksen alder, har dere følt at symptomene forverret seg eller endret seg med alder?  Verre fra tenårene og opp, etterhvert som kravene og ansvaret ble større.

Hvordan har dere klart dere i livet mtp

(5) skole, høyere utdanning: Kom meg gjennom det på normert tid, men det var veldig tøft.
(6) jobb: Fikk jobb, har beholdt samme jobb i mange år.

(7) kjæresterelasjoner og barn/familie? Turbulent.

(8) Var det funksjon eller annet som gjorde at dere fikk diagnosen? Funksjon, men ble ikke tatt alvorlig av helsevesenet siden jeg var voksen med utdanning, jobb og mann. Gikk privat til slutt, ble tatt på alvor og utredet.

[AnonymBruker]

Hvor sent? Begynte å slite psykisk i ungdomsårene. Ble satt på antidepressiva. Hadde min første innleggelse som 17 åring. Ble diagnosert med bipolar og ustabil personlighetsforstyrrelse. Andre innleggelse som 20 åring. Ble da ikke noen nye diagnoser, bare enda mer medisiner. (Mot angst, depresjon og beroligende). En tredje innleggelse også når jeg var 20 år. Ble da diagnosert med ADHD. Andre diagnosene ble fjernet. Nå er jeg 33 år. 

Anonymkode: 2176d...3fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dere som fikk diagnosen adhd i voksen alder, har dere vært innom psykiatrien tidligere? Hvilke diagnoser fikk dere da? Fikk dere medisiner? 

Generelt for uoppdaget adhd før voksen alder, har dere følt at symptomene forverret seg eller endret seg med alder? 

Hvordan har dere klart dere i livet mtp skole, høyere utdanning, jobb, kjæresterelasjoner og barn/familie? 

Var det funksjon eller annet som gjorde at dere fikk diagnosen? 

Anonymkode: 4a135...ba5

Ja, har vært innom Bup (på ungdomsskolen) og DPS i tidlig voksen alder. Bup mente ikke det var noe galt, og jeg var nok for ung til å være interessert å behandling eller utredning, så jeg glattet over det meste. DPS diagnostiserte meg med angst og depresjon. Det kan nok stemme at jeg hadde symtpomer for det, men tror nok at grunnen til at det i det hele tatt kom var resultater av ubehandlet/ medisinert ADHD. 

Symptomene har ikke forverret seg, men til en viss grad forandret seg. Når jeg var barn var jeg fysisk med andre (lett for å slå, klype, bite, og fikk sterke raserianfall). Som voksen kjenner jeg mer på en indre "motor" som aldri slutter. 

Jeg har barn, mastergrad og samboer. Har sånn sett klart meg veldig bra. Men det er klart det var en "lengre" vei hit for meg enn andre, ved at jeg blant annet måtte ta opp igjen så og si hele VGS fordi jeg aldri var på skolen (klarte ikke sitte og følge med), og har måtte lære meg å lære på andre måter. Jeg fikk diagnosen i fjor, som 26 åring. 

Det som fikk meg til å få diagnosen var egentlig at jeg gikk privat, for DPS ville ikke ta meg inn. De mente at jeg hadde klart meg så fint at jeg ikke hadde "rett" til utredning. Måtte betale for det, og det var dyrt, men jeg har også en utdanning som gjør at jeg skal kunne stille diagnoser hos andre og kjenne igjen symptomene, så når jeg dro dit og forklare så ble jeg tatt på alvor. Fastlegen min sendte inn en klage for meg for at jeg ikke ble tatt på alvor tidligere og måtte gå over så mange år uten en ordentlig utredning når allerede ved 8 års alder anbefalte skolen en ADHD utredning. Har ikke hørt noe fra hverken kommune eller fylkesmann eller noen som kanskje skulle ha tatt kontakt ved denne klagen. 

jeg ser på det som at jeg endelig fungerer som jeg skal og trenger nå, og livet mitt har blitt langt mindre rotete. Og alt det har "kostet meg" å komme hit er et helvetes stort studielån, mange brutte relasjoner, forsinkelser i studier og litt gjeld - alt som nå blir sett ut fra ADHD-perspektiv og ikke bare fra at jeg var dum og uansvarlig  

Anonymkode: 67364...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, har vært innom Bup (på ungdomsskolen) og DPS i tidlig voksen alder. Bup mente ikke det var noe galt, og jeg var nok for ung til å være interessert å behandling eller utredning, så jeg glattet over det meste. DPS diagnostiserte meg med angst og depresjon. Det kan nok stemme at jeg hadde symtpomer for det, men tror nok at grunnen til at det i det hele tatt kom var resultater av ubehandlet/ medisinert ADHD. 

Symptomene har ikke forverret seg, men til en viss grad forandret seg. Når jeg var barn var jeg fysisk med andre (lett for å slå, klype, bite, og fikk sterke raserianfall). Som voksen kjenner jeg mer på en indre "motor" som aldri slutter. 

Jeg har barn, mastergrad og samboer. Har sånn sett klart meg veldig bra. Men det er klart det var en "lengre" vei hit for meg enn andre, ved at jeg blant annet måtte ta opp igjen så og si hele VGS fordi jeg aldri var på skolen (klarte ikke sitte og følge med), og har måtte lære meg å lære på andre måter. Jeg fikk diagnosen i fjor, som 26 åring. 

Det som fikk meg til å få diagnosen var egentlig at jeg gikk privat, for DPS ville ikke ta meg inn. De mente at jeg hadde klart meg så fint at jeg ikke hadde "rett" til utredning. Måtte betale for det, og det var dyrt, men jeg har også en utdanning som gjør at jeg skal kunne stille diagnoser hos andre og kjenne igjen symptomene, så når jeg dro dit og forklare så ble jeg tatt på alvor. Fastlegen min sendte inn en klage for meg for at jeg ikke ble tatt på alvor tidligere og måtte gå over så mange år uten en ordentlig utredning når allerede ved 8 års alder anbefalte skolen en ADHD utredning. Har ikke hørt noe fra hverken kommune eller fylkesmann eller noen som kanskje skulle ha tatt kontakt ved denne klagen. 

jeg ser på det som at jeg endelig fungerer som jeg skal og trenger nå, og livet mitt har blitt langt mindre rotete. Og alt det har "kostet meg" å komme hit er et helvetes stort studielån, mange brutte relasjoner, forsinkelser i studier og litt gjeld - alt som nå blir sett ut fra ADHD-perspektiv og ikke bare fra at jeg var dum og uansvarlig  

Anonymkode: 67364...02e

Hvordan klarte du å ta master med adhd? Jeg har aldri fått til å sitte stille å konsentrere meg om noen ting. 

Anonymkode: ae58d...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvordan klarte du å ta master med adhd? Jeg har aldri fått til å sitte stille å konsentrere meg om noen ting. 

Anonymkode: ae58d...ec0

Lærte meg å lære på alternative måter. 

Jeg har vansker med å lære, men ikke å forstå, så noen ting setter seg veldig fort. Jeg er heldig, jeg sliter ikke med lærevansker men med konsentrasjonen. Var ekstremt tøft på bacheloren med en del obligatorisk oppmøte hvor jeg ble sittende i forelesninger og brukte enhver unnskyldning for å gå ut, og slik er det fremdeles - bare at jeg ikke er på forelesninger. 

For meg funker det å lære visuelt. Tegne det opp, skrive det på min egen måte, "se det". 

Så en youtube video for mange år siden som ble en viktig inspirasjon til å "lære å lære" på denne måten. Finner den dessverre ikke igjen nå. 

Anonymkode: 67364...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor ble du ikke oppdaget i barnealder? 

Anonymkode: ae58d...ec0

Fordi ingen brydde seg. Ingen stilte spørsmål og ingen ville involvere seg. 

Nå var jeg barn for ca 40 år siden. På den tiden var det bare "bøllegutta" som slåss og ikke klarte å sitte rolig som hadde ADHD - eller MBD som det het den gangen. 

Anonymkode: 3b1d5...f3f

[n_97]

Jeg har en medfødt funksjonsnedsettelse og ble sendt på en veldig dårlig spesialskole som barn. Oppgavene jeg gikk var altfor lette og de udugelige lærerne fanget ikke opp de tingene som syntes. Skolen slet med å besette stillingene så de måtte noen ganger ta de lærerne ingen andre ville ha. 

Som voksen har min variant av adhd blitt kamuflert av angst og depresjon som jeg har lidd av. Jeg har vært mye i psykiatrien men aldri har adhd blitt oppdaget. 

Det merkeligste er at selv da jeg ble utredet på en enhet som hadde kunnskap om min funksjonsnedsettelse, fanget de ikke den opp da heller selv om nevropsykologen konkret nevnte at konsentrasjonsvansker kunne komme av min lidelse. Det virker å være mye dårlig kvalitet på tilbudene for funksjonshemmede. 

Jeg har slitt veldig med å ta utdannelse pga konsentrasjonensvansker. Har også slitt angående jobb, men pga funksjonsnedsettelsen er det ikke alle jobber jeg kan ta.

Fikk først diagnosen da jeg gikk en annen sykdom som forverret symptomene. Oppsøkte en privat psykiater, ble utredet og startet på medisiner. 

Jeg er i gang med å klage på den ene behandlingstjenesten for å ikke ha utredet meg grundig nok. 

Endret 8. juni 2021 av n_97

[Gjest Natnat]

Har vært diagnosert ikkje så lenge si

Eg sleit alltid med konsentrasjon og andre ting. Eg har alltid vært veldig engstlig, eg fekk medisin for angst men det gjorde ingenting. Eg blei gnske verre med panikkanfall

For meg det endra ikkje med alder men med stressnivå. Jo mer stressa eg var, jo verre var alt. Til òg med eg kunne ikkje stå opp fordi hjernen min berre ble shut down.

I voksen alder, eg er 22, fekk eg diagnosen og begynte med medisin. Eg har aldri sovet så godt som eg gjer nå.

Verden er mye roligere.

Eg fekk ikkje tilrettelegging på skulen så eg veit ikkje endå om kos det er der. Men i livet genrelt sett så eg kan i det minste bli ferdig med projektene litt fortere og kan fokusere endå meir. Mine humørsvinginger blei også mindre