Vanlig å bare gi voksne barn masse penger?

[AnonymBruker]

Er dette de barna som leier leiligheter i Oslo og sliter med å komme inn på boligmarkedet? Og er det du som har kjøpt en ganske stor leilighet på beste vestkant?

Man skal aldri kunne kreve noe av foreldrene sine, men som andre har påpekt, så har ikke unge i dag de samme mulighetene som du hadde. De fleste er avhengig av hjelp, og jeg synes at foreldre skal bidra etter evne. Noen evner ikke, og det er helt OK. Du evner, men vil ikke. Det er en stor forskjell.

Anonymkode: d6c0c...b8b

[AnonymBruker]

Mine foreldre hjelpeŕ når jeg trenfer og de kan. Men hadde ALDRI funnet på å be om at de skulle flytte for å gi meg penger. De skal ikke innrette livet sitt etter meg, de fortjener å leve som de vil og bruke penger på seg selv.

Anonymkode: d515d...b70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er snart pensjonist og gleder meg til å gå av med pensjon og nyte mine eldre dager. Etter å ha stått på lenge både som alenemor og i en krevende jobb i over 40 år. 

Jeg har vært eneforsørger og økonomien har derfor vært trang, men barna har alltid blitt prioritert, de har fått være med på ferier, skoleturer og fritidsaktiviteter som andre barn. 

I år solgte jeg boligen og kjøpte meg en lettstelt leilighet, som jeg gleder meg til å bli gammel i. Her i nabolaget bor flere venninner, vi koser oss på turer og kafé.  

Livet mitt er veldig godt nå, hovedgrunnen til at jeg kan senke skuldrene er ingen boliglån, penger på bok og at jeg kun jobber 50 %, men planen er å gå helt av med pensjon i løper av året. Ved å jobbe mindre har jeg også overskudd til å ta del i det sosiale. Jeg orket ikke stort da jeg jobbet 100 %, da var det jobb og sofaen. Der er nettopp salg av huset og kjøp av leilighet som har gjort det mulig for meg å jobbe redusert. Det har økt livskvaliteten min betraktelig. 

Ungene mine, en sønn og en datter, i 30 - årene, maser stadig om penger. De vil gjerne ha "forskudd på arv", de sier det som om det skulle være noe de har krav på. Begge ønsker kjøpe seg større boliger, de bor nå i 3 -roms leiligheter, og ønsker seg større plass. Begge har 2 barn hver, så jeg skjønner jo at det blir trangt om plassen etterhvert.  Det er både hus og rekkehus, som er innenfor deres prisklasser utenfor Oslo, men de ønsker å bli boende og at moren deres skal dekke den utgiften. Jeg kan ikke stille som garantist for begge, og de har ikke muligheten til å betjene ett så stort lån, risikoen blir for stor i følge en rådgiver vi snakket med i banken. 

De ønsker nå at jeg selger leiligheten min og kjøper noe enda mindre på østkanten, og at jeg gir overskuddet til dem. Min datter og svigersønn snakket om hvor fint der i Groruddalen nå og at det bare er 16 minutter med t-bane inn til sentrum. Jeg har ingenting imot Groruddalen,  men jeg stortrives der jeg bor nå. Jeg sa det til dem. Sa også at de sparepengene jeg har på konto er jeg nødt til å beholde, ettersom jeg skal gå av med pensjon så trenger jeg en sparekonto, slik at jeg har råd til en verdig alderdom. 

Mine barn mener at det er helt normalt å gi barna penger og de fleste gjør det for å hjelpe barna sine. At flere i vennekretsen har fått store pengesummer når foreldrene har solgt hus og hytte. Er det virkelig så vanlig? 

 

 

Anonymkode: 66732...379

Nei, ikke vanlig 

Fy faen, blir flau av voksne folk!! Jeg er 32. Eier enebolig med samboer, men mine foreldre har ikke bidratt økonomisk der. Spyr av pengegriske folk! Si nei. De eier bolig og du skal selvsagt ikke hjelpe de. 

Anonymkode: 68d4f...d7c

[Kattugla]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Deg igjen 🤦‍♀️ Og nå har du moderert historien slik at flere vil være på din side. Ikke bit på folkens!!!

Mitt svar blir det samme som de ti andre gangene: ja, du er en stor egoist som ikke hjelper barna dine!!!

Anonymkode: 8998e...dba

Jeg husker de andre trådene og er helt uenig med deg. Barna er egoistiske etter min mening. De er godt voksne og nå er de selv blitt en del av foreldregenerasjonen som må ta ansvar. Kunne ikke falt meg inn å kreve at mine foreldre forringet egen livskvalitet i alderdommen for at jeg skal slippe å stå på! 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke dette forskudd på arv-greiene. Man vet jo ikke hva man får i arv før foreldrene faktisk har gått bort og man vet hva som igjen av verdi? Foreldrene mine vil jo kanskje bruke mye penger på å reise litt etter de går av med pensjon for eksempel. Det er så utrolig frekt å bare anta at noen skylder deg en viss sum. 

 

Anonymkode: 48841...49a

[AnonymBruker]

Tror ikke ts er den eneste. En venn av mine foreldre har fått de samme ønskene, eller kall det krav. Jeg kan forstå de voksne barna, men de vil likevel sløse bort alt. De har fått forskudd på arv før. Barnebarna og resten av familien er enige med de voksne barna. Jeg kunne vært litt enig, men ikke når de ikke klarer annet enn å sløse bort det de har fra før. Ikke vil de få lån heller fordi egenkapitalen og betalingshistorikken taler mot dem. 

Tror det er flere eldre som møter samme problem, kanskje ulikt, men som et krav. 

Jeg ville gått ned i standard, men mine barn klarer seg selv. Er heldig sånn

Anonymkode: d0cea...b41

[AnonymBruker]

Her var det mange rare svar. Selvfølgelig bør du hjelpe dine etterkommere!! Det er dem som har livet foran seg. Du klarer deg fint med en ettroms på Groruddalen. Kan du evt leie billig istendenfor å kjøpe? Det hadde vært til det beste.

Om du ønsket å leve egoistisk med kun deg å tenke på, så kunne du latt vær å få barn.  

Anonymkode: b4fca...ebd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er dette de barna som leier leiligheter i Oslo og sliter med å komme inn på boligmarkedet? Og er det du som har kjøpt en ganske stor leilighet på beste vestkant?

Man skal aldri kunne kreve noe av foreldrene sine, men som andre har påpekt, så har ikke unge i dag de samme mulighetene som du hadde. De fleste er avhengig av hjelp, og jeg synes at foreldre skal bidra etter evne. Noen evner ikke, og det er helt OK. Du evner, men vil ikke. Det er en stor forskjell.

Anonymkode: d6c0c...b8b

Folk oppfordres stadig til å spare for å sikre seg en trygg alderdom. Det har altså ts gjort og du prøver å gi henne dårlig samvittighet for at hun ikke er villig til å flytte langt unna sin omgangskrets og bli minstepensjonist så barna slipper å ofre noe? Barna får rett og slett bo etter råd og valget de har nå er a) bo trangt og forbli i Oslo eller b) flytte utenfor Oslo og få det romsligere. Alternativ c) at mor flytter til Grorud og gir de sparepengene sine er altså ikke på bordet og det må de bare akseptere. 

Anonymkode: 47b5a...667

[AnonymBruker]

Ja, jeg syntes du er vanvittig egoistisk, men det er det helt opp til deg å være, så hva er poenget med å opprette denne tråden? 

Du velger å jobbe kun 50%, noe som burde være unødvendig på tampen av arbeidslivet med mindre du har helseutfordringer (og da hadde du fått sykmelding og etter hvert AAP i den prosenten du ikke hadde klart å jobbe i) Når man kun har noen måneder igjen i arbeidslivet, og er funksjonsfrisk, så klarer man å samle sammen energi til å jobbe fullt den korte tiden som er igjen. I tillegg behøver du ikke en stor leilighet på beste vestekant (ref. dine andre tråder) men jeg mener ikke at du skal flytte til en ettroms i Groruddalen heller. 

Din generasjon får en behagelig pensjonsfond pga. gamle regler for pensjon og vill boligprisvekst. Barna dine kommer ikke til å være like heldige. 

Jeg forstår virkelig ikke de eldre som skal sitte på store boliger, ha to hytter osv, mens barna deres sitter med to eller flere barn i en leilighet med to soverom. Egoismen lenge leve! Selv har vi for lengst bestemt at når barna skal etablere seg så flytte vi inn i en mindre og billigere bolig, for å frigjøre egenkapital til at barna kan skaffe seg en passende bolig for sine familier. Et eldre par eller en enslig eldre har ikke behov for en stor bolig, det er bare mer å vaske og vedlikeholde. Mine foreldre tenker heldigvis likedan, og solgte eneboligen og ga barna forskudd på arv. Min manns foreldre sitter derimot med en stor enebolig i et dyrt område, to hytter, biler og motorsykler og mottok arv uten å dele i en periode hvor vi sov 4 stykker på et soverom. Det kommer ikke til å skje når vi blir besteforeldre. 

Men for all del; Du gjør som du vil. Jeg ser bare ikke helt poenget med å lage en tråd som omhandler din egoisme. Hold det for deg selv og høst konsekvensene når du blir gammel og behøver hjelp for å fortsatt kunne bo hjemme. 

 

 

 

Anonymkode: a72ac...df2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er snart pensjonist og gleder meg til å gå av med pensjon og nyte mine eldre dager. Etter å ha stått på lenge både som alenemor og i en krevende jobb i over 40 år. 

Jeg har vært eneforsørger og økonomien har derfor vært trang, men barna har alltid blitt prioritert, de har fått være med på ferier, skoleturer og fritidsaktiviteter som andre barn. 

I år solgte jeg boligen og kjøpte meg en lettstelt leilighet, som jeg gleder meg til å bli gammel i. Her i nabolaget bor flere venninner, vi koser oss på turer og kafé.  

Livet mitt er veldig godt nå, hovedgrunnen til at jeg kan senke skuldrene er ingen boliglån, penger på bok og at jeg kun jobber 50 %, men planen er å gå helt av med pensjon i løper av året. Ved å jobbe mindre har jeg også overskudd til å ta del i det sosiale. Jeg orket ikke stort da jeg jobbet 100 %, da var det jobb og sofaen. Der er nettopp salg av huset og kjøp av leilighet som har gjort det mulig for meg å jobbe redusert. Det har økt livskvaliteten min betraktelig. 

Ungene mine, en sønn og en datter, i 30 - årene, maser stadig om penger. De vil gjerne ha "forskudd på arv", de sier det som om det skulle være noe de har krav på. Begge ønsker kjøpe seg større boliger, de bor nå i 3 -roms leiligheter, og ønsker seg større plass. Begge har 2 barn hver, så jeg skjønner jo at det blir trangt om plassen etterhvert.  Det er både hus og rekkehus, som er innenfor deres prisklasser utenfor Oslo, men de ønsker å bli boende og at moren deres skal dekke den utgiften. Jeg kan ikke stille som garantist for begge, og de har ikke muligheten til å betjene ett så stort lån, risikoen blir for stor i følge en rådgiver vi snakket med i banken. 

De ønsker nå at jeg selger leiligheten min og kjøper noe enda mindre på østkanten, og at jeg gir overskuddet til dem. Min datter og svigersønn snakket om hvor fint der i Groruddalen nå og at det bare er 16 minutter med t-bane inn til sentrum. Jeg har ingenting imot Groruddalen,  men jeg stortrives der jeg bor nå. Jeg sa det til dem. Sa også at de sparepengene jeg har på konto er jeg nødt til å beholde, ettersom jeg skal gå av med pensjon så trenger jeg en sparekonto, slik at jeg har råd til en verdig alderdom. 

Mine barn mener at det er helt normalt å gi barna penger og de fleste gjør det for å hjelpe barna sine. At flere i vennekretsen har fått store pengesummer når foreldrene har solgt hus og hytte. Er det virkelig så vanlig? 

 

 

Anonymkode: 66732...379

 De prøver seg ... 

Anonymkode: d2a48...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg syntes du er vanvittig egoistisk, men det er det helt opp til deg å være, så hva er poenget med å opprette denne tråden? 

Du velger å jobbe kun 50%, noe som burde være unødvendig på tampen av arbeidslivet med mindre du har helseutfordringer (og da hadde du fått sykmelding og etter hvert AAP i den prosenten du ikke hadde klart å jobbe i) Når man kun har noen måneder igjen i arbeidslivet, og er funksjonsfrisk, så klarer man å samle sammen energi til å jobbe fullt den korte tiden som er igjen. I tillegg behøver du ikke en stor leilighet på beste vestekant (ref. dine andre tråder) men jeg mener ikke at du skal flytte til en ettroms i Groruddalen heller. 

Din generasjon får en behagelig pensjonsfond pga. gamle regler for pensjon og vill boligprisvekst. Barna dine kommer ikke til å være like heldige. 

Jeg forstår virkelig ikke de eldre som skal sitte på store boliger, ha to hytter osv, mens barna deres sitter med to eller flere barn i en leilighet med to soverom. Egoismen lenge leve! Selv har vi for lengst bestemt at når barna skal etablere seg så flytte vi inn i en mindre og billigere bolig, for å frigjøre egenkapital til at barna kan skaffe seg en passende bolig for sine familier. Et eldre par eller en enslig eldre har ikke behov for en stor bolig, det er bare mer å vaske og vedlikeholde. Mine foreldre tenker heldigvis likedan, og solgte eneboligen og ga barna forskudd på arv. Min manns foreldre sitter derimot med en stor enebolig i et dyrt område, to hytter, biler og motorsykler og mottok arv uten å dele i en periode hvor vi sov 4 stykker på et soverom. Det kommer ikke til å skje når vi blir besteforeldre. 

Men for all del; Du gjør som du vil. Jeg ser bare ikke helt poenget med å lage en tråd som omhandler din egoisme. Hold det for deg selv og høst konsekvensene når du blir gammel og behøver hjelp for å fortsatt kunne bo hjemme. 

 

 

 

Anonymkode: a72ac...df2

 

Anonymkode: d2a48...108

[AnonymBruker]

Har barna en far? Opplever han samme maset?

Og er de født og oppvokst i Oslo?

I den grad man hjelper barna økonomisk med forskudd på arv er det som regel for å kjøpe sin første leilighet i Oslo, og komme seg inn på boligmarkedet. Ikke etter de allerede er etablert med to barn. Det høres ut som en underlig forespørsel.

Anonymkode: 75ca7...d7e

[AnonymBruker]

Først skal man sette seg selv til side og ofre alt for at barna får en normal oppvekst uten å mangle noe. Så skal man sette seg selv til side for at barna skal slippe å ofre noe når de blir voksne. Når skal man få lov å tenke på seg selv? Dere som mener at vi hadde det så lett, dere kan jo prøve å leve som vi gjorde, så ser dere kanskje at det ville blitt ganske mye til overs til bolig. For eksempel, jeg hadde ikke bil, ikke tv, ikke telefon, jeg reiste aldri utenlands, jeg gikk aldri ut og spiste. Hvorfor skal jeg fortsette med det for at barna mine aldri skal måtte gjøre det?

Anonymkode: 6ce60...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her var det mange rare svar. Selvfølgelig bør du hjelpe dine etterkommere!! Det er dem som har livet foran seg. Du klarer deg fint med en ettroms på Groruddalen. Kan du evt leie billig istendenfor å kjøpe? Det hadde vært til det beste.

Om du ønsket å leve egoistisk med kun deg å tenke på, så kunne du latt vær å få barn.  

Anonymkode: b4fca...ebd

Herregud, jeg håper virkelig dette er et tulleinnlegg.

Anonymkode: 73c4e...3f6

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

De ønsker nå at jeg selger leiligheten min og kjøper noe enda mindre på østkanten, og at jeg gir overskuddet til dem. Min datter og svigersønn snakket om hvor fint der i Groruddalen nå og at det bare er 16 minutter med t-bane inn til sentrum. Jeg har ingenting imot Groruddalen,  men jeg stortrives der jeg bor nå. Jeg sa det til dem. Sa også at de sparepengene jeg har på konto er jeg nødt til å beholde, ettersom jeg skal gå av med pensjon så trenger jeg en sparekonto, slik at jeg har råd til en verdig alderdom. 

 

 

 

Anonymkode: 66732...379

Hvorfor ikke bare gi blanke i hva som er såkalt vanlig og gjøre det som blir best for deg selv siden dine barn allerede eier egne boliger?

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke noe dilemma eller problem eller grunnlag for en diskusjon i det hele tatt. Du sier bare «nei, det kommer ikke på tale»(med noe «forskudd på arv») , og spør de om hvorfor, svarer du det du skriver her, og legget til at de er storforlangende og frekke.

Anonymkode: fc9c3...d57

[milla80]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mine foreldre hjelpeŕ når jeg trenfer og de kan. Men hadde ALDRI funnet på å be om at de skulle flytte for å gi meg penger. De skal ikke innrette livet sitt etter meg, de fortjener å leve som de vil og bruke penger på seg selv.

Helt enig i alt du sier her 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Samme lurer jeg på også. 

Hvorfor TS? Den forrige tråden jeg leste ble veldig lang, så du fikk vel nok kommentarer både for og i mot der? 

 

Anonymkode: 02a27...45a

Trenger du å kommentere det? Kan ikke ts få opprette så mange tråder hun vil om dette temaet? 
driter henne ut med... Åååh enda en tråd 🤦‍♀️.. ikke bry deg, scroll videre 

Anonymkode: 5c53d...386