Ikke glad på andre sine vegne

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal man være glad på andre sine vegne egentlig? Man blir ikke mer eller mindre gravid av det og det er faktisk sånn at det er lov å ha negative følelser når noen får til noe man ikke selv får til. 

Når det er sagt så kan man heller ikke forvente at folk skal ta hensyn til at man er prøver ved å legge lokk på egen lykke 

Anonymkode: 70c63...da7

Vil du folk skal være glade på dine vegne når du får til noe du gjerne vil få til?

[Fiffig]

Selvfølgelig er det sårt man bruker lengre tid. Mennesker som mener at venner ikke skal ta noe hensyn til hverandres situasjon, lurer jeg på hvor empatiske er? Har jeg ei venninne som sliter med barnløshet, så sender jeg ikke oppdateringer hver dag om svangerskapet mitt. Det er jo grunnleggende empati. Man trenger ikke nødvendgivis holde det skjult, men jeg for eksempel, har en venninne som mista dattera si i fjor, og som jeg dermed ikke sender så mange oppdateringer om svangerskapet til fordi hun er i sorg. Ufrivillig barnløshet medfører også sorg. Visst er det vanskeligere å juble over andres glede når man har en vanskelig periode selv. Det er jo bare menneskelig. Umenneskelig er det derimot å kreve at mennesker i enhver livssituasjon å juble for hverandre. 

[Amatariel]

Fiffig skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig er det sårt man bruker lengre tid. Mennesker som mener at venner ikke skal ta noe hensyn til hverandres situasjon, lurer jeg på hvor empatiske er? Har jeg ei venninne som sliter med barnløshet, så sender jeg ikke oppdateringer hver dag om svangerskapet mitt. Det er jo grunnleggende empati. Man trenger ikke nødvendgivis holde det skjult, men jeg for eksempel, har en venninne som mista dattera si i fjor, og som jeg dermed ikke sender så mange oppdateringer om svangerskapet til fordi hun er i sorg. Ufrivillig barnløshet medfører også sorg. Visst er det vanskeligere å juble over andres glede når man har en vanskelig periode selv. Det er jo bare menneskelig. Umenneskelig er det derimot å kreve at mennesker i enhver livssituasjon å juble for hverandre. 

Nemlig. Veldig bra skrevet, og akkurat det jeg også mener. 

[AnonymBruker]

O.G. skrev (43 minutter siden):

Vil du folk skal være glade på dine vegne når du får til noe du gjerne vil få til?

Jeg forventer faktisk ikke det av folk nei. Da jeg var prøver i over fire år ga jeg flatt faen i andres graviditeter, og det gjør jeg nå og. Og før det. Jeg kan si gratulerer og sånn, men jeg driter virkelig i det.

Anonymkode: 70c63...da7

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg forventer faktisk ikke det av folk nei. Da jeg var prøver i over fire år ga jeg flatt faen i andres graviditeter, og det gjør jeg nå og. Og før det. Jeg kan si gratulerer og sånn, men jeg driter virkelig i det.

Anonymkode: 70c63...da7

Vel, vel, vel, her blir vi ikke enige. 

Endret 3. juni 2021 av O.G.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette med å bli «glad på andres vegne» er grunnleggende viktig, og som gode medmennesker må man på generelt grunnlag ønske de rundt oss alt godt - særlig venner. Likevel kan man selv være i en dyp sorg, og da er det naturlig nok tilnærmet umulig å plutselig skulle bli glad, og det på noen andre sine vegne. Det er ikke alltid det er så enkelt, selv om man ønsker å være et raust og godt menneske. 

 Særlig komplisert blir det når noen andrea glede er sin egen, store sorg. Om du selv er ufrivillig barnløs vil man naturlig nok ikke bli mer gravid av at andre ikke blir gravide - det vet jo alle, men mennesker er heller ikke rasjonelle vesner i hver situasjon vi står i. Vi er følelsesstyrte, og enkelte ganger vil følelsene komme til å overgå vår egen rasjonalitet, enten vi selv ønsker det eller ei.

Som gode medmennesker er det også viktig å ta hensyn til, og respektere, andres sorg. 
 

En venninne av meg var gravid da jeg gråt og var helt ifra meg da fortalte henne om min nylig opplevde spontanabort. Hun hadde egentlig tenkt til å annonsere sin egen graviditet samme dag, men forstod at dette ikke var riktig tidspunkt og ville blitt ekstremt sårt for meg å forholde meg til der og da. Derfor ventet hun noen uker, noe jeg satte veldig pris på. 
 

Det går med andre ord begge veier. En persons glede trumfer på inen måte  andres sorg. Respekten må gå begge veier.

 

Anonymkode: 72fe5...8a8

[Fiffig]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

En venninne av meg var gravid da jeg gråt og var helt ifra meg da fortalte henne om min nylig opplevde spontanabort. Hun hadde egentlig tenkt til å annonsere sin egen graviditet samme dag, men forstod at dette ikke var riktig tidspunkt og ville blitt ekstremt sårt for meg å forholde meg til der og da. Derfor ventet hun noen uker, noe jeg satte veldig pris på. 
 

Det går med andre ord begge veier. En persons glede trumfer på inen måte  andres sorg. Respekten må gå begge veier.

 

Anonymkode: 72fe5...8a8

Ikke sant!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette er noe av det verste jeg har lest. Tenk å svikte sin høygravide BESTEvenninne på den måten. Vet du, det hadde jeg aldri tilgitt. Og ja, jeg var prøver i flere år med to spontanaborter, samtidig som tre av mine nærmeste gikk gravid og fødte. Lot det heldigvis aldri gå så langt som det du gjorde. 

Anonymkode: 736d4...d4d

For en ekkel kommentar. 

Så fint at DU ikke syns det var så vanskelig. Skulle tro at det du har vært gjennom hadde gjort deg mer empatisk og ydmyk for at det er mye vi ikke vet om hvordan folk har det og at vi alle reagerer forskjellig.

Jeg syns det vitner om et nært og godt vennskapsforhold hvor man kan dele sine innerste, mørkeste tanker og følelser. Jeg har hatt det på akkurat samme måte og kun blitt møtt med forstålse og kjærlighet av mine nærmeste når jeg har satt grenser for meg selv. 

Anonymkode: c0d2c...122

[Snurrepurre]

Jeg hadde to svigerinner som ble gravide under de to årene vi har prøvd å få søsken til barnet vårt. Begge på «første forsøk». Klart det er surt, spesielt når de ikke akkurat la skjul på suksessfølelsen 😅. De visste at vi prøvde, men fikk likevel gnidd inn «vi har aldri hatt sånne problemer, vi» «alle vi kjenner har egentlig fått det til ganske kjapt» «når tenker dere å slutte å prøve, egentlig?».. etc. 

Var vanskelig å glede seg over deres graviditeter - for å si det miiiiildt  men jeg elsker tanteungene selvfølgelig 😂 😁 

Følelsene er iallfall helt normale, og jeg meldte meg helt ut av sosiale medier når det sto på som verst. Nå er jeg 18 uker på vei selv, og føler ting går en del bedre 🤗. 

[AnonymBruker]

O.G. skrev (23 timer siden):

 

For meg er sånn sjalusi at man ikke en gang klarer å glede seg på en venninnes vegne en helt fjern følelse, men, men folk er jo forskjellige.

Man kan ikke styre det selv, har man det jævlig vondt etter å ha mistet gang på gang og det eneste veninna snakker om er graviditeten, så får man en veldig trist følelse i seg, man klarer rett og slett ikke være GLAD på deres vegne uansett om man har lyst. 

Anonymkode: c7bd3...fa5

[Neutral90]

Jeg synes flere her får ufortjent ekle svar på sine innlegg. 

Jeg og mannen har vært prøvere lenge, siden desember 2017. Vi har vært gravide 5 ganger, ingen barn. 

Det er helt naturlig at det gjør vondt å se andre få til det du selv ønsker så sterkt. I alle fall når resultat ikke samsvarer med innsats! 

Det er helt normalt å ikke ønske å være så nær på andre som får det til. Du må først og fremst beskytte deg selv og din helse. Avstand er i mange tilfeller bra. 

Min erfaring er at det blir lettere etter hvert og at de vonde følelsene du sitter med heldigvis er forbigående. Vit at du ikke er en dårlig person fordi du blir sjalu og lei seg, det er faktisk helt naturlige følelser. De som sier annet vet ikke hva de snakker om 😏 Det er veldig vanskelig for andre å forstå hvordan det er å være ufrivillig barnløs, prøv å vær overbærende med de 😕

 

[Maleficenta]

O.G. skrev (På 2.6.2021 den 20.13):

Jeg forstår ikke dette behovet for å fortelle at man ikke ble glad på en venninnes vegne da noe gledelig skjedde i livet deres.

man kan ikke styre sine følelser

[AnonymBruker]

1 hour ago, Maleficenta said:

man kan ikke styre sine følelser

Man kan fint styre hvordan man reagerer utad.

Anonymkode: 4ea50...21a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man kan fint styre hvordan man reagerer utad.

Anonymkode: 4ea50...21a

ts reagerer jo ikke utad

[Gjest O.G.]

Maleficenta skrev (1 time siden):

man kan ikke styre sine følelser

Vel.

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2021 den 19.19):

Dette er noe av det verste jeg har lest. Tenk å svikte sin høygravide BESTEvenninne på den måten. Vet du, det hadde jeg aldri tilgitt. Og ja, jeg var prøver i flere år med to spontanaborter, samtidig som tre av mine nærmeste gikk gravid og fødte. Lot det heldigvis aldri gå så langt som det du gjorde. 

Anonymkode: 736d4...d4d

"Svikte". Å bli svikta er noe man kan bli når man har det vanskelig, ikke når man har det bra. Dersom venninna hadde hatt en spontanabort og blitt fortalt "beklager, jeg orker ikke forholde meg til deg nå", DA hadde hun blitt svikta. Men man blir ikke "svikta" dersom noen ikke deler ens egen lykke en periode. Dersom denne venninna hadde pressa seg på hun som ikke klarte å bli gravid, er det vel sistnevnte som hadde blitt svikta.

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg har ikke noe erfaring med akkurat dette temaet, men jeg tror generelt det er helt normalt ikke å bli glad på andres vegne hele tida. De fleste er nok ganske nøytrale "inni seg". 

[Phoenix]

Jeg ser at noen her skriver at man må akseptere at folk er forskjellige. Jeg mener at hvis man ikke greier å håndtere følelsene sine bedre enn å forsømme et vennskap fordi man er sjalu/bitter/lei seg over at en god venn er gravid, ja, da har man faktisk et problem. Dette er ikke noe som bør normaliseres eller støttes opp under, dette er noe man bør ta opp med en psykolog. Det er usunne og irrasjonelle reaksjoner som er skadelig for begge parter. Oppfører man seg slik kan man ikke forvente at den gravide vennen stiller opp eller ønsker seg tilbake til vennskapet senere når/hvis du selv plutselig blir klar for det.
 

Jeg har vært på begge sier av denne situasjonen, og jeg blir egentlig provosert over holdningen om at man bare skal akseptere ufin behandling fordi «folk er forskjellige». Nå må man slutte å synes så veldig synd på seg selv og faktisk ta grep over eget liv før denne typen tankegang normaliseres!

[AnonymBruker]

On 6/2/2021 at 7:19 PM, AnonymBruker said:

Dette er noe av det verste jeg har lest. Tenk å svikte sin høygravide BESTEvenninne på den måten. Vet du, det hadde jeg aldri tilgitt. Og ja, jeg var prøver i flere år med to spontanaborter, samtidig som tre av mine nærmeste gikk gravid og fødte. Lot det heldigvis aldri gå så langt som det du gjorde. 

Anonymkode: 736d4...d4d

Jeg har opplevd dette og vennskapet blir aldri det samme igjen.

Anonymkode: 32db7...c7d

[AnonymBruker]

On 6/2/2021 at 7:54 PM, O.G. said:

 

For meg er sånn sjalusi at man ikke en gang klarer å glede seg på en venninnes vegne en helt fjern følelse, men, men folk er jo forskjellige.

Enig.. min egen blodfamiliensom slet med graviditet var kjempeglad men denne “bestevenninnen” var bare kjip. Vennskapet ble avsluttet fra min side.

Anonymkode: 32db7...c7d