Ikke glad på andre sine vegne

[AnonymBruker]

Hei dere ❤️ siste to årene har jeg og samboeren min prøvd å blitt gravide… hver graviditet har desverre endt i MA og SA. Vi var sist gravide med termin i desember. MA igjen.

 

tidligere har jeg aldri blitt lei meg når folk rundt meg annonser svangerskap. Men for noen dager siden fikk vi mld om at svigerbroren min skal bli pappa. Og for første gang har jeg blitt direkte uvel 😕 Kan spille inn litt at kjæresten hans (som han akkurat har blitt sammen med) er et skikkelig hespetre. De har selfølgelig termin på samme dag i desember som vi hadde…
 

Jeg har hatt skikkelig fæle tanker i det siste… Og så drømte jeg at de mistet… i drømmen ble jeg GLAD(?) 😣 

 

jeg er helt satt ut av hele greia… prøver å glemme at de er gravide, men klarer ikke å slutte å tenke på det. Så jeg bare gråter, er sint og frustrert 😟 

 

hvordan angriper man slike følelser? Prøver å snu tankegangen, men virker helt umulig her nå  

Anonymkode: 97a6c...25a

[Amatariel]

Det er normalt å kjenne stikk og ikke hoppe i taket av glede når man er prøver selv og andre annonserer at de er gravide. Og så vil jeg si at du har ekstra masse som forsterker det i tillegg! At du har mistet flere ganger og noen nære i tillegg har fått terminen du også hadde... det er hjerteskjærende 💔 

Jeg har kjent på slike følelser flere ganger selv i løpet av årene. Når det står på som verst så har jeg forsøkt å distansere meg så mye som mulig fra dem det gjelder. Til en gravid bestevenninne måtte jeg si at beklager, jeg klarer ikke forholde meg til deg akkurat nå, så da hadde vi litt pause fra kontakt på meldinger og slikt.
Og så går det bedre etter litt tid. Tankegangen vil snu. Både for at du blir vant til tanken, og man forstår etter litt tid at man ikke vil det andre paret/babyen noe vondt, det er bare det at du også så gjerne vil være gravid. Men kanskje du blir gravid igjen selv snart 🤞

[Petronella83]

Dette var utrolig rart. Jeg hadde tenkt å lage et lignende innlegg, og så er dette det første jeg ser når jeg logger meg på KG! Jeg har i løpet av kort tid fått vite at hele tre stykker på jobben min er gravide, og det er jo BARE babyprat på pauserommet for tiden. Alle går rundt og snakker med vordende mødrene hele tiden om termin, hvor mye de gleder seg, hvor søte kulene på magene deres er, osv osv. Og nesten ingen av de (kun èn god kollega) vet at jeg også prøver (er i PP8), og at det er fryktelig sårt og vondt for meg å høre på dette. Jeg kan selvsagt ikke si noe heller, for jeg er jo glad på deres vegne, og skjønner at dette ikke handler om meg og min situasjon, men følelsene mine er jo der for det. Nå har ikke jeg drømt eller tenkt på at noen av disse skal miste, det hadde ikke hjulpet meg det grann, men jeg er også ute etter noen råd eller støttemeldinger på hvordan man skal takle at andre er i gravidlykkerus mens man selv har det tungt. Jeg ser at @Amatariel har kommet med noen fine innspill her, og tenker at det med distanse kanskje er et godt tips. Jeg har valgt å gå ut fra pauserommet når de andre har snakket om graviditetene der inne. Men jeg har også endt opp med å gå på do og gråte en skvett. Og man føler seg jo veldig egoistisk av å gråte over at andre er gravide, så da kommer det gjerne en selvbebreidelse på toppen av alt; hva feiler det meg som ikke klarer å være ordentlig glad på andres vegne? Huff.. dette er slitsomt😔 Godt å høre at tankegangen kan endre seg med tiden, for det er virkelig ikke noe gøy å ha det sånn.

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig hvordan du har det. Selv tok det oss 5 år å bli gravide etter mange mislykkede ivf forsøk. Og jeg kjente at jeg ble direkte sint for hver person jeg hørte var blitt gravid. Jeg hadde veldig stygge tanker rundt andres graviditeter, og det har jeg forsåvidt enda selv etter jeg ble gravid. Tror det er noe med det at hvis man selv sliter og jobber knallhardt for å bli gravid, også hører man om noen som etter noen få mnd har blitt gravide, da blir man litt gretten

Anonymkode: 8a678...fe9

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, og har egentlig ikke prøvd spesielt lenge. Rett etter vi hadde begynt å prøve fikk vi nyheten om at min (yngre) svigerinne var gravid. Var jo selvfølgelig glad på hennes vegne, men følte samtidig at hun frarøvet oss det første barnebarnet (vet det ikke gir mening, og bare fordi vi er eldre betyr ikke det av vi skal få første barnebarnet i familien, men det var slik jeg følte). Bare et par dager etter dette fant jeg selv ut at jeg var gravid. Gleden var imidlertid kortvarig og det endte med en kjemisk graviditet... Jeg synes det var veldig vanskelig å forholde meg til at jeg ikke var gravid, samtidig som det ble mye snakk om min svigerinnes graviditet. På et tidspunkt håpet jeg faktisk at hun skulle miste. Jeg ble samtidig veldig sint på meg selv for at jeg i det hele tatt hadde disse følelsene. Så, på TUL fikk hun konstantert MA. Og jeg fikk enda dårligere samvittighet for å i det hele tatt ha tenkt tanken. 
 

En venninne av meg annonserte også for noen mnd siden at hun var gravid med nr.2 og etter å ha regnet meg tilbake i tid fant jeg ut at vi ville hatt en veldig lik termindato. Hun nærmer seg nå termin. Jeg synes det var tungt i starten, men så gikk det litt over, men nå som hun nærmer seg termin kjenner jeg at det er veldig vanskelig følelsesmessig å skulle forholde seg til. Det blir liksom en konstant påminnelse om hvordan jeg kunne hatt det. 

Anonymkode: 2b015...9a6

[Gjest O.G.]

Amatariel skrev (9 timer siden):

Det er normalt å kjenne stikk og ikke hoppe i taket av glede når man er prøver selv og andre annonserer at de er gravide. Og så vil jeg si at du har ekstra masse som forsterker det i tillegg! At du har mistet flere ganger og noen nære i tillegg har fått terminen du også hadde... det er hjerteskjærende 💔 

Jeg har kjent på slike følelser flere ganger selv i løpet av årene. Når det står på som verst så har jeg forsøkt å distansere meg så mye som mulig fra dem det gjelder. Til en gravid bestevenninne måtte jeg si at beklager, jeg klarer ikke forholde meg til deg akkurat nå, så da hadde vi litt pause fra kontakt på meldinger og slikt.
Og så går det bedre etter litt tid. Tankegangen vil snu. Både for at du blir vant til tanken, og man forstår etter litt tid at man ikke vil det andre paret/babyen noe vondt, det er bare det at du også så gjerne vil være gravid. Men kanskje du blir gravid igjen selv snart 🤞

[Amatariel]

O.G. skrev (1 minutt siden):

Syns du det var så rart? Bestevenninnen min skjønte iallefall det veldig godt. Tok absolutt hensyn og bombarderte meg ikke med bilder av tester og snakk om graviditet akkurat da det var som mest sårt for meg. 

[Gjest O.G.]

Amatariel skrev (2 minutter siden):

Syns du det var så rart? Bestevenninnen min skjønte iallefall det veldig godt. Tok absolutt hensyn og bombarderte meg ikke med bilder av tester og snakk om graviditet akkurat da det var som mest sårt for meg. 

Men hvorfor skal din bestevenninne være nødt til å legge bånd på egen glede over graviditeten sin til deg, sin bestevenninne? 

[Amatariel]

O.G. skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor skal din bestevenninne være nødt til å legge bånd på egen glede over graviditeten sin til deg, sin bestevenninne? 

Fordi hun er min bestevenninne? Venner gjør sånt for hverandre. Det var ikke sånn at vi ikke hadde noe kontakt, men en del mindre i en liten periode. Hun ønsket jo ikke å påføre meg smerte, så hun lot gladelig være å sende meg gravidmeldinger en stund. Dette vet jeg fordi hun har sagt det. Jeg syns det var mye bedre å si ifra til henne på forhånd at jeg måtte ha litt avstand en stund, enn om jeg plutselig ble stille og fraværende. For fakta var nå en gang slik at jeg psykisk rett og slett ikke klarte å snakke med henne på samme måte som før. Jeg måtte ha litt tid. 

[AnonymBruker]

Amatariel skrev (10 timer siden):

Jeg har kjent på slike følelser flere ganger selv i løpet av årene. Når det står på som verst så har jeg forsøkt å distansere meg så mye som mulig fra dem det gjelder. Til en gravid bestevenninne måtte jeg si at beklager, jeg klarer ikke forholde meg til deg akkurat nå, så da hadde vi litt pause fra kontakt på meldinger og slikt.

Dette er noe av det verste jeg har lest. Tenk å svikte sin høygravide BESTEvenninne på den måten. Vet du, det hadde jeg aldri tilgitt. Og ja, jeg var prøver i flere år med to spontanaborter, samtidig som tre av mine nærmeste gikk gravid og fødte. Lot det heldigvis aldri gå så langt som det du gjorde. 

Anonymkode: 736d4...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette er noe av det verste jeg har lest. Tenk å svikte sin høygravide BESTEvenninne på den måten. Vet du, det hadde jeg aldri tilgitt. Og ja, jeg var prøver i flere år med to spontanaborter, samtidig som tre av mine nærmeste gikk gravid og fødte. Lot det heldigvis aldri gå så langt som det du gjorde. 

Anonymkode: 736d4...d4d

Folk er forskjellige, og håndterer/takler ulike situasjonen på hver sin måte. Hva som er riktig for deg er kanskje ikke riktig for en annen. Fint for deg at du ikke har hatt noen problemer med det, men for andre kan det være veldig vanskelig å forholde seg til, og det synes jeg man skal respektere.

Anonymkode: 2b015...9a6

[Amatariel]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er noe av det verste jeg har lest. Tenk å svikte sin høygravide BESTEvenninne på den måten. Vet du, det hadde jeg aldri tilgitt. Og ja, jeg var prøver i flere år med to spontanaborter, samtidig som tre av mine nærmeste gikk gravid og fødte. Lot det heldigvis aldri gå så langt som det du gjorde. 

Anonymkode: 736d4...d4d

Eh, høygravid? Finner du på ting? Ikke at jeg skulle behøve å forsvare meg, men dette var snakk om en venninne som nettopp hadde funnet ut at hun var gravid, samtidig som jeg hadde funnet ut at jeg ikke var det. Klart det var vondt, og for i en ca 2 ukers tid så hadde jeg litt behov for at vi hadde litt avstand. 

Denne hakkingen syns jeg ikke hjelper TS. Som sagt, det er helt normalt å ha såre følelser omkring andres svangerskap. Har man ikke noe positivt å si kan man holde seg utenfor tråden. 

[Gjest O.G.]

Amatariel skrev (1 time siden):

Fordi hun er min bestevenninne? Venner gjør sånt for hverandre. Det var ikke sånn at vi ikke hadde noe kontakt, men en del mindre i en liten periode. Hun ønsket jo ikke å påføre meg smerte, så hun lot gladelig være å sende meg gravidmeldinger en stund. Dette vet jeg fordi hun har sagt det. Jeg syns det var mye bedre å si ifra til henne på forhånd at jeg måtte ha litt avstand en stund, enn om jeg plutselig ble stille og fraværende. For fakta var nå en gang slik at jeg psykisk rett og slett ikke klarte å snakke med henne på samme måte som før. Jeg måtte ha litt tid. 

 

Amatariel skrev (9 minutter siden):

Eh, høygravid? Finner du på ting? Ikke at jeg skulle behøve å forsvare meg, men dette var snakk om en venninne som nettopp hadde funnet ut at hun var gravid, samtidig som jeg hadde funnet ut at jeg ikke var det. Klart det var vondt, og for i en ca 2 ukers tid så hadde jeg litt behov for at vi hadde litt avstand. 

Denne hakkingen syns jeg ikke hjelper TS. Som sagt, det er helt normalt å ha såre følelser omkring andres svangerskap. Har man ikke noe positivt å si kan man holde seg utenfor tråden. 

For meg er sånn sjalusi at man ikke en gang klarer å glede seg på en venninnes vegne en helt fjern følelse, men, men folk er jo forskjellige.

[AnonymBruker]

O.G. skrev (15 minutter siden):

 

For meg er sånn sjalusi at man ikke en gang klarer å glede seg på en venninnes vegne en helt fjern følelse, men, men folk er jo forskjellige.

Og ikke noe hun virker spesielt stolt av, akkurat…?

Forstår ikke dette behovet for å rakke ned på mennesker som innrømmer at de allerede er ekstremt langt nede. 

Anonymkode: 72fe5...8a8

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og ikke noe hun virker spesielt stolt av, akkurat…?

Forstår ikke dette behovet for å rakke ned på mennesker som innrømmer at de allerede er ekstremt langt nede. 

Anonymkode: 72fe5...8a8

Jeg forstår ikke dette behovet for å fortelle at man ikke ble glad på en venninnes vegne da noe gledelig skjedde i livet deres.

[AnonymBruker]

O.G. skrev (9 minutter siden):

Jeg forstår ikke dette behovet for å fortelle at man ikke ble glad på en venninnes vegne da noe gledelig skjedde i livet deres.

Hvor får du den informasjonen i fra?

Anonymkode: 72fe5...8a8

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor får du den informasjonen i fra?

Anonymkode: 72fe5...8a8

I HI og i det første innlegget jeg siterte. 

[AnonymBruker]

O.G. skrev (7 minutter siden):

I HI og i det første innlegget jeg siterte. 

Ganske sikker på at Amatariel naturligvis fortalte venninnen at hun var glad på hennes vegne, men at det samtidig var sårt for henne. Det ene utelukker ikke det andre.

Anonymkode: 72fe5...8a8

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ganske sikker på at Amatariel naturligvis fortalte venninnen at hun var glad på hennes vegne, men at det samtidig var sårt for henne. Det ene utelukker ikke det andre.

Anonymkode: 72fe5...8a8

Fortell din venninne at du er glad på hennes vegne, men i neste setning si at du ikk vil høre mer om hennes gravditet, folkens...

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man være glad på andre sine vegne egentlig? Man blir ikke mer eller mindre gravid av det og det er faktisk sånn at det er lov å ha negative følelser når noen får til noe man ikke selv får til. 

Når det er sagt så kan man heller ikke forvente at folk skal ta hensyn til at man er prøver ved å legge lokk på egen lykke 

Anonymkode: 70c63...da7