Prolaps hund

[AnonymBruker]

Er det noen som har noe erfaringer med prolaps på hund?

Jeg har en hund som antakeligvis har fått prolaps. Vært hos dyrlege og den får smertestillende og kortison tabletter.

Anonymkode: 55602...996

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 55602...996

[skreppamedleppa]

Hunden min fikk dette. Cocker Spaniel 9 år gammel. I fjor på denne tiden..  Vi merket det da hun ikke klarete å gå i trapper, ikke hoppe inn og ut av bil og ikke ville gå tur. Tok hun med til dyrlegen, der røntgenbilder ble tatt og sent over til en spesialist i utlandet. Så fikk vi prolaps diagnosen.. Å operere ville koste 40 000, og resultatet ville kanskje ikke bli bra så vi valgte å sende hunden over "the rainbow bridge". For selv med smertestillende var hunden ugjenkjennelig og hadde det vondt. Dritt prolaps!!

 

Edit; Men spør gjerne om du ønsker noe råd eller noen synspunkter.. Jeg er ingen hundespesialist og har kanskje ikke svaret men bare vet hvor vanskelig jeg hadde det selv på denne tiden i fjor med denne diagnosen.. Det gjorde jæ.  vondt både for hund og oss..

Endret 31. mai 2021 av skreppamedleppa

[FruRosa]

Min hund, da 5 år, hadde prolaps i ryggen for 3 år siden. Det kom som lyn fra klar himmel.

Han fikk lammelse i bakparten uten forvarsel, og slepte bakparten etter seg. Klarte ikke å logre eller bruke bakbena. Trakk ikke bakbena til seg ved smertepåvirkning (klyping) i potene, men viste tegn til til at han kjente smerten ved å slikke seg i munnviken. Klarte heldigvis å tisse og bæsje selv, liggende.

Han ble behandlet med fullstendig ro (i bur) og smertestillende (Tramadol og Metacam). Han var såpass neddopet de første døgnene at han stort sett sov, og defor var lite plaget av smerter.

Operasjon ble vurdert, men magefølelsen min sa NEI. Prognosene ved operasjon var usikre, og opptreningen var lang og krevende. Jeg valgte å lytte til magefølelsen og la ham komme seg ved fullstendig ro, og etterhvert (da smertene ble mindre etter noen dager) FORSIKTIG trening.

Etter 10 dager klarte han å logre, og fra da gikk det stadig fremover. Han klarte å holde vekten sin på bakbena når jeg hjalp ham opp i stående stilling  og støttet ham (han ramlet sidelengs uten støtte). Etter ca 3 uker gikk han selv, om enn veldig ustøtt. 

Nå, 3 år senere, er han nesten som før. Litt svakere i bakbena enn før prolapsen, men går og springer og leker. Klarer seg fint i trapper. Har ikke hatt smerter siden akuttfasen.

Veterinæren mente han ikke ville bli bedre uten operasjon, magefølelsen min sa de tok feil. Dessuten hadde det gått 4 døgn før operasjon ble vurdert.

Jeg lærte at hvert tilfelle er sin egen fasit. Så lenge jeg merket BITTELITT fremgang fra dag til dag hadde jeg troen på at han skulle komme seg. Da halen logret, etter å ha vært ubrukelig i 10 døgn, gråt jeg av glede!

Endret 1. juni 2021 av FruRosa
Lagt til tekst