Hvem er dine pårørende?

[AnonymBruker]

Mamma og bestevenninnen min. Burde hatt mannen der, når jeg tenker meg om 😅

Anonymkode: dcd70...7ce

[Sheik]

En venn. Har lite kontakt med min far og ingen kontakt med mor. 

[Gjest Maxwell]

Min mor. 

[AnonymBruker]

Er 25 og har pappa som nærmeste pårørende. Legger til kjæresten som pårørende når vi flytter sammen.

Anonymkode: ad970...a47

[AnonymBruker]

Foreldrene mine.

Anonymkode: a38ce...86c

[Gjest Linny111]

Samboer og mamma her også.

[AnonymBruker]

Blir litt forvirret av hva du mener nå. Pårørende for deg personlig er en ting, i en type taushetsplikt, lov til å motta informasjon og ta valg på dine vegner er noe annet. Hvis jeg havner i en akutt situasjon hvor jeg ikke er i stand til å snakke. Så er det opp til helsepersonell å finne pårørende. De vil da mest sannsynligvis gå for mine foreldre. Det er vell ikke nok at mamma sier "Jeg er nærmeste pårørende" også godtar de det bare, eller? Får det må jo bevises på en måte, at det er mitt ønske og valg at mamma er min nærmeste pårørende. 
Hvor har dere dokumentert hvem som er din pårørende? Helsenorge? Hos fastlegen? I kjernejounal? 

Jeg har fått spørsmål om jeg ønsket å legge til pårørende hos DPS. Jeg har valgt nei og i journalen min står det at ingen i familien vil ha rett til innsyn og skal heller ikke kontaktes uansett hva. Så for meg står det ingen.

Somatisk, fastlege eller noe sånt har jeg ikke skrevet ned noe valg noen steder. 

Anonymkode: 49e3b...7fe

[AnonymBruker]

Jeg har bare meg selv, har oppgitt min søster tidligere

Anonymkode: 9bcbc...a83

[AnonymBruker]

Mamma 

Anonymkode: e8fb6...f54

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Blir litt forvirret av hva du mener nå. Pårørende for deg personlig er en ting, i en type taushetsplikt, lov til å motta informasjon og ta valg på dine vegner er noe annet. Hvis jeg havner i en akutt situasjon hvor jeg ikke er i stand til å snakke. Så er det opp til helsepersonell å finne pårørende. De vil da mest sannsynligvis gå for mine foreldre. Det er vell ikke nok at mamma sier "Jeg er nærmeste pårørende" også godtar de det bare, eller? Får det må jo bevises på en måte, at det er mitt ønske og valg at mamma er min nærmeste pårørende. 
Hvor har dere dokumentert hvem som er din pårørende? Helsenorge? Hos fastlegen? I kjernejounal? 

Jeg har fått spørsmål om jeg ønsket å legge til pårørende hos DPS. Jeg har valgt nei og i journalen min står det at ingen i familien vil ha rett til innsyn og skal heller ikke kontaktes uansett hva. Så for meg står det ingen.

Somatisk, fastlege eller noe sånt har jeg ikke skrevet ned noe valg noen steder. 

Anonymkode: 49e3b...7fe

Jeg har det skrevet opp hos fastlegen, sykehuset og kjernejournal. Har testamente og viljeserklæring hos en venninne, liggende her hjemme i safen og kopi hos hun som har ansvaret. Ellers så har jeg barn så ingenting skjer uten at venninna mi får vite det for hvis noe skjer meg så vil hun være den første mitt barn ringer. 

Det er veldig viktig at man sjekker opp hvem som er ens pårørende på lokalsykehuset hvis enn har vært innom der. Jeg fødte for en del år siden og da hadde jeg tydeligvis skrevet opp min eks som pårørende og så skulle jeg innom for et inngrep og da spurte de hvem som var min pårørende om det fortsatt var min x, hadde helt glemt å gi beskjed til sykehuset for det er jo ikke akkurat et sted jeg er innom titt og ofte som en pasient. Men verdt å nevne i tilfelle andre og har glemt det. Kjipt om du våknet opp av koma liksom og den første du ser er den siste du kunne tenkt deg å treffe.

Ellers så kan man og skrive opp om man ikke ønsker at foreldre og eventuelt søsken skal bli kontaktet om noe skjer. Viktig for de som har vært utsatt for vold og overgrep for dette er eneste måten en kan sikre seg så godt det går for at de ikke blir kontaktet om du havner i en ulykke eller noe. 

 

[AnonymBruker]

Vet ikke. Mamma er død og pappa har demens, og jeg har ikke annen familie. Er 26 så sikker mange som tenker jeg burde skrevet opp en venninne, men jeg har ingen venner jeg står nær nok for noe sånt. Tror kanskje den jeg står nærmest er fastlegen min som følger meg tett pga. alvorlig sykdom. Hun kjenner uansett godt til mine ønsker i tilfelle noe skulle skje. 

Anonymkode: ddefe...1c0

[Jytte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem oppgir du som dine nærmeste?

Anonymkode: 73353...d97

Mine sønner og svigerdøtre, ja faktisk det siste også. 

Er jeg den eneste som har svigerdøtre på lista som en god nummer to? 

Mine foreldre er for gamle selv om de er oppegående, trener og løser kryssord osv. De er bare for gamle når de er over åtti. 

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Blir litt forvirret av hva du mener nå. Pårørende for deg personlig er en ting, i en type taushetsplikt, lov til å motta informasjon og ta valg på dine vegner er noe annet. Hvis jeg havner i en akutt situasjon hvor jeg ikke er i stand til å snakke. Så er det opp til helsepersonell å finne pårørende. De vil da mest sannsynligvis gå for mine foreldre. Det er vell ikke nok at mamma sier "Jeg er nærmeste pårørende" også godtar de det bare, eller? Får det må jo bevises på en måte, at det er mitt ønske og valg at mamma er min nærmeste pårørende. 
Hvor har dere dokumentert hvem som er din pårørende? Helsenorge? Hos fastlegen? I kjernejounal? 

Jeg har fått spørsmål om jeg ønsket å legge til pårørende hos DPS. Jeg har valgt nei og i journalen min står det at ingen i familien vil ha rett til innsyn og skal heller ikke kontaktes uansett hva. Så for meg står det ingen.

Somatisk, fastlege eller noe sånt har jeg ikke skrevet ned noe valg noen steder. 

Anonymkode: 49e3b...7fe

Det hele bunner inn i hvem en har tillit til for min del. Trenger ikke gjøre så big deal ut av det hele, og overtenke i det store, vide og breie.. Har en tillit til noen nære så er det naturlig at de er de pårørende.

[AnonymBruker]

Mamma og far. Er singel og foreldrene mine er enda unge og friske så da blir det dem 😊

Anonymkode: 61444...f62

[Hippogriff]

Ungdommene etter hvert som de blir gamle nok, og min far. Jeg er bare i førtiårene, men ungdommene mine er grundig instruert i ønsker når det gjelder bisettelse, organdonasjon, ønsker rundt livsforlengende behandling, fullmakter om jeg blir dement osv. Innser at jeg er noe sær. 

[Jytte]

Hippogriff skrev (13 minutter siden):

Ungdommene etter hvert som de blir gamle nok, og min far. Jeg er bare i førtiårene, men ungdommene mine er grundig instruert i ønsker når det gjelder bisettelse, organdonasjon, ønsker rundt livsforlengende behandling, fullmakter om jeg blir dement osv. Innser at jeg er noe sær. 

Ja, du virker sær, men du er ikke alene selv om jeg også har donert kroppen min hvis noen trenger den. Det har jeg bare glemt å fortelle om. Men det ville ikke sjokkert dem, de er moderne voksne mennesker. 

Burde kanskje donert kroppen til forsking, da slipper de utgifter til begravelse også, men jeg er så høy på meg selv at jeg ønsker en liten sermoni og askegreier en gang med kaker etterpå. Der de kan le litt når de snakker sammen og forteller litt om hva de husker osv. Da ville jeg vært flue på veggen. 

Men har glemt å si at jeg er donor, det er ikke noe jeg sier til meg selv nå at jeg må huske på, tror de vil forstå det . Mamma er donor så vi må holde henne kunstig i livet litt til osv. Det er jo bare fakta. Eller kan det komme som et sjokk for voksne moderne mennesker? 

 

[AnonymBruker]

Mannen og mine to barn. 

Anonymkode: 78e10...a8f

[AnonymBruker]

Har ingen.

Anonymkode: 3a9c2...0f3

[AnonymBruker]

Eneste stedet jeg har fått spørsmål om det er på jobben, det er sikkert rutiner om noe skjer i den forbindelse. Og der har jeg min bror.

Anonymkode: d333f...545

[AnonymBruker]

Datteren min.

Anonymkode: cbbfc...89a