Du er borte, og ingen forstår hvorfor

[AnonymBruker]

Min kjære venn, du finnes ikke mer.

Ingen brev eller beskjeder, ikke noe forvarsel. Det eneste vi vet, er at du valgte å ikke leve. Som lyn fra klar himmel. Du hadde lyktes i livet, og hadde (tilsynelatende) alt på stell. Omtenksom, du spredte glede og varme blant alle som var rundt deg.

Jeg kjenner på en bunnløs sorg, men også et sinne. Jeg er sint fordi du ikke ga noen sjansen til å hjelpe deg. Jeg er sint på meg selv, fordi jeg kanskje spurte for sjelden. Jeg er sint på denne jævla pandemien, som gjorde at vi ikke kunne finne på like mange sprell i året som gikk.

Jeg får uansett ikke puslespillbitene til å passe sammen. Er dette noe du har tenkt på lenge, men skjult så til de grader godt? Eller kan et menneske få en psykose, et plutselig angstanfall - et psykisk illebefinnende, om du vil - med et så fatalt utfall?

Du etterlater det et overveldende tomrom, og et like stort spørsmålstegn.

Anonymkode: ad231...fdc

[Jaytee]

❤️❤️❤️