Hvordan takle smerte og ubehag?

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med å takle smerte og generelt ubehag i kroppen. Nå har jeg feks litt stram nakke, og det er som om verden går under. Orker ikke gjøre noe, alt føles ekkelt, klarer ikke slutte fokusere på det. I den store sammenhengen er sikkert ikke smerten min så stor heller for jeg får jo til å bevege hodet osv, men bare det at noen kjennes annerledes ut gir meg angst. Jeg sliter med konsentrasjonen. Skjønner ikke hvordan folk bare klarer ta seg sammen og fortsette som før.. 

Anonymkode: 91930...c5f

[AnonymBruker]

Jeg har kroniske smerter i knær, rygg og skuldre, og man har jo ikke så mye valg annet enn å lære å leve med det. 

Har du hatt en tur hos kiropraktor eller fysioterpeut? Kanskje det hjelper masse  Jeg får selv litt lindring i en dag og to etter behandling, er godt med litt pause. Kan du se på arbeidsstilling, kanskje få hjelp til noe smertestillende i perioder? Gjør hva du kan selv først for å finne årsaken i alle fall.

Anonymkode: 52c91...af6

[AnonymBruker]

Nå har jeg det ikke helt sånn som deg, men opplever jo smerter og ubehag iblant. Magesmerter og nakkesmerter gir meg veldig mye ubehag og uro i kroppen, det "sluker meg". Litt som du beskriver, egentlig. 

Mitt eneste triks for å komme gjennom det, er egentlig å bare ta det med ro. Er det virkelig ille, så tar jeg pusteøvelser (lærte det da jeg gikk på medisinsk yoga) med lukkede øyne, og har jeg muligheten så setter jeg på musikk. Det varierer hva som roer meg mest ned, og tar jeg pusteøvelser er musikken gjerne rolig. Finnes noe bra på Spotify. Noen ganger må jeg ha noe å synge med på, eller jeg klarer kun å fokusere på lyden av egen pust.

Anonymkode: 371b7...a8f

[Trolltunge]

Det er nok mye en mental/personlig innstilling, og folk er forskjellige i utgangspunktet. Har ulik smerteterskel og fungerer rett og slett ulikt. Noen er naturlig flinke til å koble bort smerter, andre ikke. 

Derfor synes jeg det blir vanskelig å gi råd angående slikt. For min del (jeg lever med kroniske smerter fra to skader, samt at jeg har en sykdom som også medfører mye smerter) er jeg nok i utgangspunktet skrudd sammen slik at jeg mer eller mindre kobler ut fokuset på smertene. Jeg gir dem ikke tanker og oppmerksomhet, med mindre det blir så ille at jeg ikke kan bevege meg. 

Om man tenker seg en smerteskala fra 0 til 10, der 0 er absolutt ingen smerter og 10 er altoppslukende smerter som får deg til å vræle primitivt, ala midt i utdrivningsfase ved fødsel, så er gode dager for meg omtrent på 5. Da er jeg bra, i forhold til min situasjon. Jeg fungerer også opp til 7-8, men på det nivået tar det enormt mye krefter å fungere, og jeg blir veldig fort veldig sliten. Jeg fungerer, men absolutt ikke optimalt, og det preger definitivt hverdagen og søvnen. 

Jeg går likevel på, fordi jeg må det. Jeg kan liksom ikke la dette stoppe livet mitt helt, men er jeg på 7-8 må jeg innimellom ty til smertestillende for å få en pause fra smerter, og det er tunge dager. 

Det hender også at jeg kommer over 8, og da fungerer jeg ikke lenger. Da klarer jeg ikke å blokkere ut smertene og bare gå på. 

Samme om smertene sitter i hodet. For eksempel tannverk klarer jeg ikke å blokkere av for mentalt. Heldigvis sitter smerter jeg må håndtere fra nakken og ned for det meste. 

Jeg skulle gjerne kunne gi deg råd om hvordan, men for meg er dette bare slik jeg fungerer, og kanskje har det at jeg har levd med de to nevnte skader i mange år innen jeg fikk ytterligere utfordringer gjort at jeg fikk en god trening i å blokkere ut smerter innen jeg fikk mer av det. 

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg gjør det, jeg bare gjør det, til smertene altså kommer på et nivå som blir for høyt til at det er mulig. Da er det også ille. På nivået der alle mine bevegelser er preget av smerter, slik at det er tydelig for alle at jeg har plager, kan jeg fremdeles fungere greit. Mine nære og kjære vet imidlertid at de da ikke må kommentere det eller spørre meg om jeg har vondt, for da kjenner jeg automatisk etter, og mister den mentale "blokaden" mot smertene. 

Kanskje man kan øve seg på å takle smerter, men jeg har dessverre ingen gode råd angående hvordan. Jeg bare er slik at jeg klarer godt å blokkere dem av mentalt. Det faller meg naturlig. Heldigvis. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (4 timer siden):

Det er nok mye en mental/personlig innstilling, og folk er forskjellige i utgangspunktet. Har ulik smerteterskel og fungerer rett og slett ulikt. Noen er naturlig flinke til å koble bort smerter, andre ikke. 

Derfor synes jeg det blir vanskelig å gi råd angående slikt. For min del (jeg lever med kroniske smerter fra to skader, samt at jeg har en sykdom som også medfører mye smerter) er jeg nok i utgangspunktet skrudd sammen slik at jeg mer eller mindre kobler ut fokuset på smertene. Jeg gir dem ikke tanker og oppmerksomhet, med mindre det blir så ille at jeg ikke kan bevege meg. 

Om man tenker seg en smerteskala fra 0 til 10, der 0 er absolutt ingen smerter og 10 er altoppslukende smerter som får deg til å vræle primitivt, ala midt i utdrivningsfase ved fødsel, så er gode dager for meg omtrent på 5. Da er jeg bra, i forhold til min situasjon. Jeg fungerer også opp til 7-8, men på det nivået tar det enormt mye krefter å fungere, og jeg blir veldig fort veldig sliten. Jeg fungerer, men absolutt ikke optimalt, og det preger definitivt hverdagen og søvnen. 

Jeg går likevel på, fordi jeg må det. Jeg kan liksom ikke la dette stoppe livet mitt helt, men er jeg på 7-8 må jeg innimellom ty til smertestillende for å få en pause fra smerter, og det er tunge dager. 

Det hender også at jeg kommer over 8, og da fungerer jeg ikke lenger. Da klarer jeg ikke å blokkere ut smertene og bare gå på. 

Samme om smertene sitter i hodet. For eksempel tannverk klarer jeg ikke å blokkere av for mentalt. Heldigvis sitter smerter jeg må håndtere fra nakken og ned for det meste. 

Jeg skulle gjerne kunne gi deg råd om hvordan, men for meg er dette bare slik jeg fungerer, og kanskje har det at jeg har levd med de to nevnte skader i mange år innen jeg fikk ytterligere utfordringer gjort at jeg fikk en god trening i å blokkere ut smerter innen jeg fikk mer av det. 

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg gjør det, jeg bare gjør det, til smertene altså kommer på et nivå som blir for høyt til at det er mulig. Da er det også ille. På nivået der alle mine bevegelser er preget av smerter, slik at det er tydelig for alle at jeg har plager, kan jeg fremdeles fungere greit. Mine nære og kjære vet imidlertid at de da ikke må kommentere det eller spørre meg om jeg har vondt, for da kjenner jeg automatisk etter, og mister den mentale "blokaden" mot smertene. 

Kanskje man kan øve seg på å takle smerter, men jeg har dessverre ingen gode råd angående hvordan. Jeg bare er slik at jeg klarer godt å blokkere dem av mentalt. Det faller meg naturlig. Heldigvis. 

Jeg er frisk ellers og har god helse, men tennene mine verker pga en ulykke, tannlegen måtte file flere tenner for å bygge de fordi de ble rotfylt, ikke tenner bak men fremtenner, jeg klarer ikke blokkere smertene og tenker på tennene 24/7 på skala fra 1-10 er smertene på 2-3 noen ganger på 0-1 men likevel, kjenner noe der liksom.. Tror jeg ikke klart å takle andre store smerter når jeg takler svake tannsmerter så dårlig. 

All ære til deg! 

Anonymkode: e1498...bf1

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er frisk ellers og har god helse, men tennene mine verker pga en ulykke, tannlegen måtte file flere tenner for å bygge de fordi de ble rotfylt, ikke tenner bak men fremtenner, jeg klarer ikke blokkere smertene og tenker på tennene 24/7 på skala fra 1-10 er smertene på 2-3 noen ganger på 0-1 men likevel, kjenner noe der liksom.. Tror jeg ikke klart å takle andre store smerter når jeg takler svake tannsmerter så dårlig. 

All ære til deg! 

Anonymkode: e1498...bf1

Som nevnt, jeg klarer heller ikke å blokkere ut smerter når det er i hodet. Tannverk, hodepine, øreverk... nei da sliter jeg også med å blokkere. 

Det er nesten som jeg klarer å koble hodet fra resten av kroppen ellers, og derfor fungere tross mye smerter i kroppen, men det hjelper jo ikke å koble hodet fra kroppen dersom smertene sitter i hodet. 

Så umulig å si egentlig. Kanskje du også kunne klare det samme, men dessverre har disse smertene akkurat der det er svært vanskelig å koble bort.

[AnonymBruker]

For meg er det lettere å takle smerte hvis jeg vet hva den kommer av. Hvis det ikke er en forklaring på det, så går jeg helt i kjelleren med angst. Det er hovedgrunnen til at jeg trener. For hvis jeg da har smerter så kan jeg alltid skylde på for hard trening, eller støl etter trening. 

Anonymkode: 0bbcc...f37