Asperger, hvordan slute å hate mennesker?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er også sånn. Har mye og stort hat mot mennesker. Kommer av dårlige opplevelser. Har så dårlige sosiale antenner at jeg har ikke venner en gang. Har asperger. 

Anonymkode: 6266b...3b8

Jeg også har lært at mennesker er onde. Folk vil somregel en noe vondt. Og når jeg leser om asperger så står det jo at en del av problemet er å ikke lese mennesker, så jeg tenker jo at jeg kan ikke bli kjent med den og den fordi de vil meg garantert vondt og jo bedre jeg liker dem jo farligere er dem nok. Og så tenker jeg at siden det beskrives som feilkodesyndromet så vil jeg alltid beundre feil mennesker. Hvordan kan jeg se positvit på fremtiden når jeg f.eks vet at alle menn jeg noen gang vil like er feil for meg? Og så går jeg og lurer evig på hvordan jeg skal bli rett for dem... 

Anonymkode: 7b887...ad3

[Million]

Oi, der var det mye hat.... jeg ble helt svimmel av å lese om så mye hat og så mye du misliker. Finnes det overhodet noe du egentlig liker her i livet?

Jeg synes oppriktig synd på deg som ikke gjør noe særlig annet enn å gå rundt og hate folk og ting. Bør du ikke prøve og fokusere mer på ting du faktisk liker, og prøve å lete deg frem til mennesketyper du kan like? Eller er absolutt alle like jævlige og verdt å hate etter ditt syn?

Og har du egentlig Asperger syndrom? Er det en diagnose du har fått av leger, eller tror du det bare selv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ikke alle har det jævlig. Jeg har det flott. Jeg jobber med det jeg har, prøver alltid å se positivt på ting, ler gjerne av meg selv og aksepterer begrensningene mine. Og, jeg er lykkelig. Jeg var ikke alltid det, men jeg jobbet hardt med det jeg nevnte over, og nå i 30 årene trives jeg med livet. Ble ikke diagnoser før voksen, så det var først noen år siden jeg visste hvordan jeg skulle angripe problemene mine.

Anonymkode: b0cf1...afe

Du kan jo umulig være særlig hardt rammet da. Eller er du lykkelig selvom du har ingen venner og ingen jobb? Fordi for meg og for mange andre med Asperger så er de sosiale problemene så store at vi klarer ikke sosiale relasjoner. Vi får det ikke til, selvom vi så gjerne vil. Og det gjør oss ulykkelige. 

Anonymkode: 6266b...3b8

[AnonymBruker]

Men er fremtiden å bare gå alene? Det stikker faktisk inni hjertet når jeg sitter hjemme og hører og ser folk være på fest. I hjembyen min bor jeg rett ved et utested og det er vondt å sitte alene ute på verandaen og se på de andre som har det gøy. Slik sett gleder jeg meg ikke til gjenåpning av samfunnet. Det kommer til å bli ny påkjenning med ensomhet. Jeg forstår ikke hvordan folk får det til. Men så har jeg det også med at jeg vil ofte ut bare når jeg liker noen, og så føler jeg at før jeg så mye som tenker på å flørte så må jeg få meg masse venner, for ellers blir jeg bare hun som han evt tar en natt med og så ikke vise seg med mer, for hun er jo så upopulær. 
Jeg føler at siden jeg er meg så må jeg finne alt annet enn hva jeg vil. Jeg passer bare til slike sære, kjedelige ting som folk flest ikke bryr seg om. Jeg er nok også bare rar når jeg går tur. Må liksom ta meg sammen så jeg ikke går i egen verden, for da ser jeg sikkert bare merkelig ut. Dette er vel slik som vanlige folk klarer å kontrollere.

Og dette med menn plager meg så enormt!! Jeg har en sint stemme i hodet hele tiden fordi jeg liker den mannen jeg liker. Uansett hvem det er så har jeg bare ikke lov. Jeg er dum så lenge jeg liker den jeg liker. Det må nok være noe psykopatisk eller annet farlig med han. Jeg føler ikke jeg er gammel nok til å drive med sex og sånne ting. Mens andre damer får lov, men de er jo så erfarne blitt at de kan bare herje på og likevel er jeg hun barnslige som må sitte og ta imot fornuftige og kjedelige råd. 

Jeg føler også noen ganger at menn vil meg vondt, særlig de som jeg liker. De ser kanskje at jeg liker dem selv om jeg aldri viser det da, og så vet de hva de skal si for å få meg på kroken og så bare driter de sikkert i meg etterpå, for "hun er bare et dumt verdiløst brød". En mann kan vel umlig bli forelska i ei med asperger? Og så har jeg bare hørt ting jeg ikke vil høre, dette her var mange år siden, men det var en som begynte å like meg og da hadde han sagt til ei i klassen min at han likte meg fordi jeg var ekstremt pen, men hadde ikke slik typisk "jentete" personlighet. Altså jeg var pen til å være så ekte liksom da, men det er jo slik jeg hater å høre, for det viser at jeg er unik og at jeg tiltrekker meg bare menn jeg ikke vil ha. Hvordan bli mer falsk? Jeg vil ikke være ekte dersom man blir så upopulær av det. 
 

Anonymkode: 7b887...ad3

[AnonymBruker]

Million skrev (5 minutter siden):

Oi, der var det mye hat.... jeg ble helt svimmel av å lese om så mye hat og så mye du misliker. Finnes det overhodet noe du egentlig liker her i livet?

Jeg synes oppriktig synd på deg som ikke gjør noe særlig annet enn å gå rundt og hate folk og ting. Bør du ikke prøve og fokusere mer på ting du faktisk liker, og prøve å lete deg frem til mennesketyper du kan like? Eller er absolutt alle like jævlige og verdt å hate etter ditt syn?

Og har du egentlig Asperger syndrom? Er det en diagnose du har fått av leger, eller tror du det bare selv?

Ja, jeg fikk den av leger. Veldig typisk at jeg får det jeg ikke vil ha. 

Ja, hver dag hater jeg ting. nei, det er ikke lenger noe jeg liker i livet. Jeg ser ingen mening med noen ting. Jeg føler meg styrt av et samfunn som bestemmer hvordan jeg skal leve. Det bestemmer hvordan vi nederst på den sosiale rangstigen skal leve, fordi vi hadde uflaks og fikk en hjerne som IKKE passer inn i denne tomme tilværelsen av materialisme og utdannelse. Forresten, mye såkalt utdannelse er noe jeg ser på som bare tull. Det virker som jo mer kaffe du drikker jo mer penger tjener du. Flotte lokaler og du sitter på rumpa hele dagen, og har noen møter sikkert. Så får du slike som oss, som ikke klarer skolen så bra (pga psykiske påkjenninger av ensomhet og for mye kjedelig fagstoff) og ender opp med jobber på gulvet, fysisk krevende jobber som i lengden vil slite ekstremt på oss og kollegaene bare blir yngre og yngre. De fleste på min alder som var der hadde det som sommerjobb eller ved-siden-av-studiet jobb, mens for meg var det liksom jobben. Og ja, jeg satset på en egen karriere som jeg absolutt trodde var realistisk og jeg trivdes med livet, men så hadde jeg feil personlighet der og. De andre jeg ble kjent med gikk ut med vinning, jeg gikk ut med kjempetap. Enda en gang en følelse av at jeg ikke hører til. "du finner noe du også" sier de som vet om problemene mine, men jeg blir bare irritert. Skal denne personligheten min liksom være slik et mysterium den da? 

Anonymkode: 7b887...ad3

[AnonymBruker]

men hver dag går jeg tur kanskje hele dagen for å slippe fri fra tankene. Men så fort jeg er hjemme igjen så er de der. De er der når jeg er ute også men ikke like hardt. Men jeg føler alltid at folk hater meg. Jeg føler folk i butikken missliker meg. Jeg føler folk ser på meg og synes jeg er rar. 

Og hele livet har jeg byttet miljø. Føler hele tiden at jeg er "hun nye" og så savner jeg det trygge jeg hadde og bruker lang tid på å bli kjent med de nye da. Men jeg kjenner en som har mange barndomsvenner som nå noen år har bodd langt vekk for å studere, han sier at de nye vennskapene han stiftet på studiene ikke føles som det samme som med barndomsvennene. Han vil flytte tilbake til hjembyen så fort han er ferdig. Og jeg ble litt sånn... jaja, jeg kommer vel aldri til å få dype vennskap. Jeg har ikke barndomsvenner, de mobbet meg. Og alle nye var midlertidige. I dag har jeg møtt ei venninne, men hun er gammel nok til å være moren min, så jeg føler hun er mer støttekontakt enn venninne. De andre jeg kjenner her har jeg sluttet å ta kontakt med, fordi de avlyser kvelden før vi skal møtes. Jeg respekterer jo det, men det blir til at jeg hater meg selv desto mer for folk prioriterer meg bort. Og når folk faktisk snakker om hva de driver med, må jeg alltid finne på noe for å få det til å høres ut som jeg gjør noe fornuftig.

Anonymkode: 7b887...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg fikk den av leger. Veldig typisk at jeg får det jeg ikke vil ha. 

Ja, hver dag hater jeg ting. nei, det er ikke lenger noe jeg liker i livet. Jeg ser ingen mening med noen ting. Jeg føler meg styrt av et samfunn som bestemmer hvordan jeg skal leve. Det bestemmer hvordan vi nederst på den sosiale rangstigen skal leve, fordi vi hadde uflaks og fikk en hjerne som IKKE passer inn i denne tomme tilværelsen av materialisme og utdannelse. Forresten, mye såkalt utdannelse er noe jeg ser på som bare tull. Det virker som jo mer kaffe du drikker jo mer penger tjener du. Flotte lokaler og du sitter på rumpa hele dagen, og har noen møter sikkert. Så får du slike som oss, som ikke klarer skolen så bra (pga psykiske påkjenninger av ensomhet og for mye kjedelig fagstoff) og ender opp med jobber på gulvet, fysisk krevende jobber som i lengden vil slite ekstremt på oss og kollegaene bare blir yngre og yngre. De fleste på min alder som var der hadde det som sommerjobb eller ved-siden-av-studiet jobb, mens for meg var det liksom jobben. Og ja, jeg satset på en egen karriere som jeg absolutt trodde var realistisk og jeg trivdes med livet, men så hadde jeg feil personlighet der og. De andre jeg ble kjent med gikk ut med vinning, jeg gikk ut med kjempetap. Enda en gang en følelse av at jeg ikke hører til. "du finner noe du også" sier de som vet om problemene mine, men jeg blir bare irritert. Skal denne personligheten min liksom være slik et mysterium den da? 

Anonymkode: 7b887...ad3

Dette gir meg flashbacks fra norsktimen og naturalismen. 

Men ja asperger er helt jævlig. De som har den diagnosen har et jævlig høyt lidelsestrykk og mange lever helt isolerte ensomme liv pga vanskene. 

Anonymkode: 6266b...3b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette gir meg flashbacks fra norsktimen og naturalismen. 

Men ja asperger er helt jævlig. De som har den diagnosen har et jævlig høyt lidelsestrykk og mange lever helt isolerte ensomme liv pga vanskene. 

Anonymkode: 6266b...3b8

jeg lever ikke isolert. jeg lever på gata i form av at jeg går. fordi hjemme får jeg bare angst og masse vonde tanker. Alle har dratt fra meg fordi de studerer, fikk seg jobb, kjæreste. Levde et spennende liv en gang i tiden jeg også, men aspergersen sørget for at det ble slutt på det. Merker det på hvordan folk møter meg også. Folk ble mer interessert i kontakt da jeg faktisk hadde fått noe å fylle livet med, men nå er det tilbake til samme kjedelige tilværelsen med total ensomhet. 

Anonymkode: 7b887...ad3

[AnonymBruker]

og nå venter jeg på at kjøkkenet blir ledig, vil lage meg mat. men to står der og prater og prater og prater...faen hva er det som er så interessant med det de snakker om? Hvorfor må noen hele tiden prate? så fort de ser et annet menneske kan de stå og prate i timesvis!!!

Anonymkode: 7b887...ad3

[Prøver18]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler meg som et dårlig menneske her jeg hater mennesker. Jeg hater ikke alt og alle, absolutt ikke. Jeg har også likt mennesker bedre når jeg har vært mer blandt dem og ser at ikke alle er onde. Men dessverre faller jeg lett ut igjen og mister "vennene" mine før vi engang blir kjent. Jeg går stort sett alene, men jeg søker nå jobber, hatt jobber før.
Jeg missliker folk i mengder. Jeg hater andre for at jeg ikke får jobben, for at noen var bedre enn meg. Jeg hater andre for at de vil ha det samme som meg. Jeg hater folk som må stå frem i sosiale medier og avsløre en måte å gjøre noe på eller enkelt og greit bare tror de er noe. Jeg hater det politisk korrekte, føler alt sammen er et spill der folk bare later som de mener det samme som alle andre, folk som sier bare det de tror andre vil høre og så blir det en slik farlig greie til slut der du kan risikere bot for å være litt for ærlig. Jeg føler vi må trå veldig varsomt for å ikke tråkke på andres skjøre tær. 
Jeg hater tanken på alt vi krever av kloden, alle skal ha mat, alt vi driter. 
Jeg blir kvalm av å stå på steder med masse folk, fordi det kan være kroppslukter, eller enda verre, om noen har prompa. Det irriterer meg at vi har den egenskapen av vi fiser, og at det må lukte så vondt.
Jeg blir dårlig av å se gravide, tenker at det er enda et barn som skal til livet og tro at det blir noe stort, men så skal man bare slave for samfunnet. 
Jeg blir kvalm av egoistiske mødre på 45 som får sitt første barn uten noen far en gang. Jeg blir kvalm av måtene vi mennesker finner måter å formere oss på, vi bare SKAL frem vi! Mens dyr skal utryddes og noen arter er truet fordi vi bare skal ha pelsen dems, fordi kvalmende mennesker tror de er så forbanna fine i pelskåpene. 
Jeg blir irritert av alle selfiedamene som tror de ser så bra ut, 95% av de jeg ser tenker jeg bare "slutt å prøv å bli modell og finn deg en vanlig jobb"
Jeg blir dårlig av at de sikreste jobbene er kun de vi ikke vil ha, fordi vi blir gamle og syke. 
 

Anonymkode: 7b887...ad3

Jeg er lik

[AnonymBruker]

Prøver18 skrev (5 minutter siden):

Jeg er lik

Nei du lever

Anonymkode: 6266b...3b8

[AnonymBruker]

og moren min sier at det blir bedre, men jeg er redd hun bare er full av forsvarsmekanismer.... og så vant jeg er med at det alltid er det kjedelige svaret, så er det vel det og ikke at det faktisk blir bedre. jævla drittpappa som måtte videreføre seg sånn! han fikk barn med 3 jævla damer! alle gikk gravide likt!!! men det var mamma han ville ha (de andre var ons) og han ville bare ha meg og broren min. Barna han fikk de med de andre ville han ikke høre fra. Men han dro jo fra mamma også når jeg kom, så kom han tilbake og prøvde på familielivet, men så dro han for godt. Han kom på besøk da broren min var født, men han ga ingen oppmerksomhet til han...var som om han aldri var født. Da gjorde mamma det slutt for godt. Bestemor hadde sagt til han siste gangen han var på besøk at "har du tenkt å se på ungen din før du drar da?"
Og om meg hadde han sagt "vet da faen hva som feiler den ungen jeg"... GENENE DINE FEILER MEG! 
Og jeg ser det hos broren min og. han har heller ikke en eneste venn. Han er ikke noe selskap en gang. Han er så fraværende, må ha ting inn med teskje. Blir ikke akkurat motivet av å se at faenskapet går igjen i slekta. 

Hvordan skal jeg klare å bli likt av en mann egentlig? 

Anonymkode: 7b887...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei du lever

Anonymkode: 6266b...3b8

har du asperger? denne var så tørr at jeg ikke så mye som ga et smil

Anonymkode: 7b887...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

har du asperger? denne var så tørr at jeg ikke så mye som ga et smil

Anonymkode: 7b887...ad3

Nei, den personen er nevrotypisk. En nevroatypisk ville reflektert over forskjellen på "jeg er ET lik" og "jeg er lik".

En nevrotypisk tenker ikke over forskjellen.

Anonymkode: 81a9f...960

[Gjest RehabilitertIncel]

FOkuser på jobb og skole og tjen gode penger.

[Gjest byråkrati]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan skal jeg bli kvitt selvhat? Når jeg har hatt det i mange mange år. Det er som om jeg er født med det. Da jeg var barn lot jeg andre barn ta ting ut av hendene mine. Er mamma som sa det, jeg husker det ikke selv, og den dag i dag føler jeg meg så underlegen andre jeg at nok lett lar meg utnytte.

Anonymkode: 7b887...ad3

Meld deg på frivillig jobbing, gjør noe bra for andre og kom deg ut av huset

Meld deg på en aktivitet der du kan møte andre nerder

Betal for privat psykolog der dere kan finne ut hvordan løse problemet

Møt venner gjennom chat eller MMO som ikke er toxic

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, den personen er nevrotypisk. En nevroatypisk ville reflektert over forskjellen på "jeg er ET lik" og "jeg er lik".

En nevrotypisk tenker ikke over forskjellen.

Anonymkode: 81a9f...960

jeg forstår at vedkommende skrev "jeg er lik" og så kom noen med "nei du lever" uff..uansett, det var ikke gøy og jeg med asperger skjønte også at det var en teit spøk. men er det også et aspergertegn at jeg ikke ler?

Anonymkode: 7b887...ad3

[AnonymBruker]

RehabilitertIncel skrev (1 minutt siden):

FOkuser på jobb og skole og tjen gode penger.

Hvordan skal man det når man ikke har interesse? Og ikke alle steder det er lett å få jobb. Og noe ville bare gjort meg deprimert. k

Anonymkode: 7b887...ad3

[AnonymBruker]

De fleste med asperger finner en plass i samfunnet pga spesialinteresser. Disse gjør at man faktisk klarer et sosialt liv, pga at man har noe å tilføre.

Særinteresser er faktisk et diagnosekrav. En med asperger har den evnen at han/hun har et stort kunnskapsbehov innen smale interesseområder. De blir så oppphengte i disse smale interesseområdene at det har en tendens til å ta alt for mye fokus, og det er denne spisskompetansen som en med asperger kan benytte for å skape sosial omgangskrets, og da vil de finne en plass sosialt ved at de kan veldig mye.

De mest kjente personene med disse egenskapene i nåtiden er vel Elon Musk og Greta Thunberg.

Pga alt de er engasjert i og kan, så har de tilnærmet "normale" liv. Kunnskapen har blitt deres redning.

Men det finnes mange også som ikke har blitt kjendiser, og som er lokale kunnskapsressurser, lokale "guruer" innen fagområdene de behersker. Mange kan mye innen data, innen andre tekniske fag, noen har stor kunnskap innen litteratur, kunst, musikk osv... Dette er personlige sterke egenskaper som disse kan benytte for å komme ut av ensomheten, og som regel gjør de med asperger det, selv om det er slitsomt, og de bruker kanskje dobbelt så mye energi ute blant folk i forhold ti "de normale". Men de vil som regel være sosiale, og praten blir ofte basert på sine spesialinteresser, og hvis de andre har interesse for dette, da vil en med asperger kunne "spille ball" med de andre. Så diagnosen skaper vanskeligheter, men som regel også muligheter, såfremt at de får benytte dem.

Da er det helt utrolig at noen uten noe som helst interesser og kun et hat mot alt og annet kan ha en slik diagnose!

Tenk litt etter da!...

Anonymkode: 86e64...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

jeg forstår at vedkommende skrev "jeg er lik" og så kom noen med "nei du lever" uff..uansett, det var ikke gøy og jeg med asperger skjønte også at det var en teit spøk. men er det også et aspergertegn at jeg ikke ler?

Anonymkode: 7b887...ad3

Nei, det er et tegn på dårlig forsøk på humor fra vedkommende som forsøkte å spøke.

En bruker svarte deg, tøft nok med nick, at vedkommende er lik. Underforstått, vedkommende er lik (deg).

En bruker som anonymiserte seg forsøkte å spøke ved å skrive, "nei du lever". Det er nevrotypisk å tenke slik, at "jeg er lik" er det samme som "jeg er et lik". En nevroatypisk tenker at det er en ekstrem forskjell på "jeg er lik" og "jeg er et lik".

Det er for øvrig derfor du ikke ler. Du ser forskjellen. For deg ligner de to ikke på hverandre i det hele tatt. Det gjør det for den nevrotypiske.

Anonymkode: 81a9f...960