Droppe morsmålet?

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

(...) Jeg er redd for at barnet kommer til å ligge bak andre barn som har norsk som morsmål. Jeg vet jo selv hvor vanskelig det var å begynne på barneskolen uten å kunne snakke norsk. Ja, jeg vet barna lærer fort- jeg snakket flytende norsk etter ett halvt år, men det gir jo visse preg på barnets læringsutvikling og språkutvikling? 

Anonymkode: b1593...e74

Bare FYI: Det blir ikke samme situasjon for et tospråklig barn. (Hilsen forelder til tospråklige barn). 

Anonymkode: b06cb...fbb

[Gjest Albbas]

Hvis du og far snakker norsk dere mellom, men du snakker ditt morsmål til barnet, vil ikke barnet henge etter språklig. Barnet vil få en stor fordel.

Men snakker du språket flytende nok til at det er naturlig for deg å snakke språket med barnet ditt? 

[AnonymBruker]

Man bør snakke det språket med barnet som man er god i selv. Men hva med å oppfordre besteforeldrene til å prate morsmålet med barnet når det er lite? de snakker jo språket selv, selv om de nok nå er veldig utdaterte på språket etter mange år borte - men de vil jo snakke det mer korrekt og er vante til å bruke det i setninger.  

Anonymkode: 9dab4...be8

[AnonymBruker]

Det er jo mulig å lære barnet et nytt språk etter de kan snakke ganske godt norsk også.
Det er aldri for sent å lære et nytt språk i hvert fall, og når barnet blir eldre kan det velge selv. Er enig med andre her inne at det virkelig er en gave å få med seg et språk til i starten av livet, men om det ikke er nyttig i familiesammenheng eller det kan bli brukt i barnehage/skole og nærområde så faller vitsen litt bort foruten om å kjenne til røttene sine så klart. Da er det kanskje mer nyttig å lære dem engelsk om man ønsker at barnet skal være tospråklig (og selvfølgelig, om dette er morsmålet ditt, så hadde jeg kjørt på 😅).

Anonymkode: 33032...02b

[AnonymBruker]

Det er utrolig lønnsomt for barnet, å kunne et annet språk fra begynnelsen av. Det skrives uendelig mye om det, det er ikke måte på hvor bra det er, å være tospråklig. Samtidig, slik som i din situasjon, der du egentlig ikke har miljøet hos deg, som snakker et annet språk - vil det være veldig vanskelig for deg, mye jobb, å opprettholde det andre språket hos barnet. Det sies at for at barnet skal kunne beholde språk nr 2, eksponering bør ligge på ikke mindre enn 30-40% av tida. Det er veldig vanskelig, på grensa til umulig, hvis barnet går i barnehagen der andre barn snakker norsk.

Så, alt i ett, jeg vet om tilfeller der foreldrene lyktes til en viss grad, til å beholde morsmål, og der foreldrene ikke lyktes. Jeg er en av de som ikke klarte det, og ga opp. Barna mine snakker bare norsk nå. 

Anonymkode: a3bf0...31a

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

I praksis opplever jeg at svært mange flerspråklige barn ikke kan skikkelig norsk, men det er jo fordi foreldrene ikke kan norsk skikkelig selv. Bor et sted med mye utenlandske foreldre, og jobber med barn her i området. Men dere kan jo norsk flytende, så jeg tenker dere kan lese dere opp på emnet, og så fatte en beslutning etterpå.

Anonymkode: 0ff24...b27

Dette vil jo ikke gjelde der den ene forelderen har norsk som morsmål?

Anonymkode: a07d0...338

[vesla1985]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2021 den 14.12):

Jeg har utenlandsk bakgrunn og er gift med en mann som kommer fra samme land som meg. Han ble født i Norge, mens jeg flyttet til Norge da jeg var barn. Vi kommuniserer med hverandre på norsk. Foreldrene våre og søsken snakker norsk med hverandre(bare foreldrene som kommuniserer med hverandre på morsmålet). Vi har lite familie i hjemlandet og pleier ikke å reise til hjemlandet. Jeg er gravid og vurderer å droppe å lære barnet morsmålet vårt. Det vil være rart å kommunisere med hverandre på morsmålet, og ingen av oss er noe særlig flinke til det. Mannen min er veldig dårlig til å snakke morsmålet vårt og barnet kommer uansett til å snakke gebrokken. Vi tenker jo å lære barnet grunnleggende ord som "jeg elsker deg", "mamma", "pappa", "søsken", "tante", "bestefar/bestemor" osv. Men er det egentlig noe vits i å lære morsmålet? Har noen av dere valgt å droppe morsmålet?

 Jeg er redd for at barnet kommer til å ligge bak andre barn som har norsk som morsmål. Jeg vet jo selv hvor vanskelig det var å begynne på barneskolen uten å kunne snakke norsk. Ja, jeg vet barna lærer fort- jeg snakket flytende norsk etter ett halvt år, men det gir jo visse preg på barnets læringsutvikling og språkutvikling? En venninne av meg fikk beskjed om å snakke norsk hjemme, fordi barnet nektet å snakke norsk med andre barn og barnehagelærere. Jeg har heller ikke noe tro på at et språk kan åpne mange dører, da ingen av mine venner med utenlandsk bakgrunn bruker morsmålet sitt i jobbsammenhenger. Sannheten er at det er bare noen få jobber der du kan få behov for andre språk, og ingen kan garantere at barnet vil velge en slik yrkesretning. Det er nærmest umulig å bli diplomat, og jeg kommer ikke på noen andre yrker der det er behov for andre språk. Jeg vet at i mange yrker er det et krav om bruk av tolk. 

Anonymkode: b1593...e74

Hei.   I utgangspunktet ville jeg sagt lær begge to.  For et barn kan lære språk rimelig kjapt og begynner en førn en er 3 år så kan en lære flere språk flytende.   Ettersom  dere selv ikke vil reise dit å ikke snakker språket ville jeg nok ikke jobbe med å lære ett språk til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2021 den 14.12):

 

 Jeg er redd for at barnet kommer til å ligge bak andre barn som har norsk som morsmål. Jeg vet jo selv hvor vanskelig det var å begynne på barneskolen uten å kunne snakke norsk. Ja, jeg vet barna lærer fort- jeg snakket flytende norsk etter ett halvt år, men det gir jo visse preg på barnets læringsutvikling og språkutvikling? En venninne av meg fikk beskjed om å snakke norsk hjemme, fordi barnet nektet å snakke norsk med andre barn og barnehagelærere. Jeg har heller ikke noe tro på at et språk kan åpne mange dører, da ingen av mine venner med utenlandsk bakgrunn bruker morsmålet sitt i jobbsammenhenger. Sannheten er at det er bare noen få jobber der du kan få behov for andre språk, og ingen kan garantere at barnet vil velge en slik yrkesretning. Det er nærmest umulig å bli diplomat, og jeg kommer ikke på noen andre yrker der det er behov for andre språk. Jeg vet at i mange yrker er det et krav om bruk av tolk. 

Anonymkode: b1593...e74

Dette blir nok heller motsatt. Det gir heller bare fordeler å kunne snakke flere språk.

Jeg skulle ønske barne mine var tospråklige. Mannen min har fransk som morsmål, og prøvde de første årene å snakke fransk med datteren vår. Men han opplevde at dette var vanskelig etterhvert da hun helst ville at han skulle snakke norsk med henne. 

Men hun kan da en del ting på fransk, selv om hun ikke kan ha en samtale på fransk. Men det gjør jo at den eneste kommunikasjonen hun kan ha med besteforeldre, tanter og onkler osv på faren sin side er type "Hei, hvordan går det?" "Det går bra". 

Selv om mannen min snakket fransk med henne da hun var yngre (hun er nå 8 år), så har hun ikke ligget noe bak språklig, heller motsatt! Hun snakket tidlig, har vært flink til å formulere seg osv. 

Jeg forstår at det ville føles kunstig å snakke morsmålet sammen dersom dette ikke er et språk dere bruker til vanlig. 

Men lær barnet iallfall en del ord på morsmålet. Det er aldri en ulempe å kunne flere språk. Og jo flere språk man kan, jo enklere er det å lære andre språk igjen. 

Anonymkode: f201f...962

[sonush]

Jeg og mannen er selv innvandrere til Norge, med over 25 års botid i Norge. Våre barn er født i Norge. De er ungdommer/unge voksne. 

Jeg gjorde den feilen at vi hørte på anbefalinger fra såkalte eksperter. Vi snakket norsk med dem. Det var jo viktig til skolestart, fikk vi høre.  Vi ønsket jo at de skulle slite på skolen. Det hører med at norsken vår var "perfekt", ingen tale feil eller utenlandsk aksent. På telefonen kunne man ikke høre at vi ikke er etnisk norske. 

Våre barn slet i lek med andre barn fra "hjemlandet" vårt. Både ved besøk til hjemlandet og familien der, og ved sammenkomster i Norge, ved helligdags-feiringer og nasjonale feiringer, for hjemlandet. De andre barna snakket morsmål ved sånne samlinger. Det endte med at våre barn "koblet ut". Både der nede og her oppe. Holdt seg unna lek med de andre. De skjønte jo ikke likevel. 

Hvis jeg fikk valget igjen, så ville jeg uten tvil lært dem vårt morsmål. Norsk lærer de uansett. Det gjør de. Det hører med at begge våre barn gikk på barnehagen fra de var 1,5 år. Så norsken for dem hadde aldri vært et problem. 

Sist det er lurt å være flerspråklig. Man taper ikke på det. Det er dumt å gi opp et språk som man nærmest får gratis. 

[AnonymBruker]

Jeg har i hvert fall en venninne som synes det er utrolig trist å ikke ha lært morsmålet sitt når hun er og besøker familie i utlandet som er dårlige/ikke kan engelsk eller bare når man er der på ferie. Mange barn lærer jo også to språk hjemmefra. Samisk feks eller alle mulige land hvor man har et annet språk på skolen enn hjemme i bygda feks. Mange voksne kan jo også tre-fire-fem-seks osv språk uten at det er et problem. Barnet klarer fint å lære begge.

Anonymkode: c5160...7d8

[AnonymBruker]

Hvis det er slik at du snakker morsmålet ditt ordentlig, anbefaler jeg på det sterkeste at dere benytter det for barnet. Å kunne ekstra språk på den alderen er en gave, og hvis dere ikke gjør det, blkr det å ta en mulighet fra barnet. 

Jeg angrer veldig på at jeg ikke pushet mannen min mer til å snakke morsmålet sitt med barnet vårt. Særlig når så mange i familien bruker språket seg i mellom. Heldigvis er familien veldig initiativrike der, så hun plukker opp en del. Når vi reiser til Pakistan senere, kan det være en fordel å kunne språket. Heldigvis prater han masse urdu med barna nå 😊

Anonymkode: 3cf42...c4f