Droppe morsmålet?

[AnonymBruker]

Jeg har utenlandsk bakgrunn og er gift med en mann som kommer fra samme land som meg. Han ble født i Norge, mens jeg flyttet til Norge da jeg var barn. Vi kommuniserer med hverandre på norsk. Foreldrene våre og søsken snakker norsk med hverandre(bare foreldrene som kommuniserer med hverandre på morsmålet). Vi har lite familie i hjemlandet og pleier ikke å reise til hjemlandet. Jeg er gravid og vurderer å droppe å lære barnet morsmålet vårt. Det vil være rart å kommunisere med hverandre på morsmålet, og ingen av oss er noe særlig flinke til det. Mannen min er veldig dårlig til å snakke morsmålet vårt og barnet kommer uansett til å snakke gebrokken. Vi tenker jo å lære barnet grunnleggende ord som "jeg elsker deg", "mamma", "pappa", "søsken", "tante", "bestefar/bestemor" osv. Men er det egentlig noe vits i å lære morsmålet? Har noen av dere valgt å droppe morsmålet?

 Jeg er redd for at barnet kommer til å ligge bak andre barn som har norsk som morsmål. Jeg vet jo selv hvor vanskelig det var å begynne på barneskolen uten å kunne snakke norsk. Ja, jeg vet barna lærer fort- jeg snakket flytende norsk etter ett halvt år, men det gir jo visse preg på barnets læringsutvikling og språkutvikling? En venninne av meg fikk beskjed om å snakke norsk hjemme, fordi barnet nektet å snakke norsk med andre barn og barnehagelærere. Jeg har heller ikke noe tro på at et språk kan åpne mange dører, da ingen av mine venner med utenlandsk bakgrunn bruker morsmålet sitt i jobbsammenhenger. Sannheten er at det er bare noen få jobber der du kan få behov for andre språk, og ingen kan garantere at barnet vil velge en slik yrkesretning. Det er nærmest umulig å bli diplomat, og jeg kommer ikke på noen andre yrker der det er behov for andre språk. Jeg vet at i mange yrker er det et krav om bruk av tolk. 

Anonymkode: b1593...e74

[Brunello]

Du vil få mange stjerner i boka av FRP. 

Synes det er en grei prioritering. Så lenge besteforeldrene kan norsk, er det ingen grunn til å lære morsmålet. 

[Brunello]

For øvrig kommer mannen fra Norge. Noe barnet deres også vil gjøre.

[AnonymBruker]

Å kunne flere språk er alltid å foretrekke

Anonymkode: 516e1...1f5

[AnonymBruker]

Små barn lærer språk veldig lett, så jeg ville gitt dem den gaven. Det handler også om kultur. 

Hadde jeg vært deg ville jeg hatt det som språk mellom meg og barnet, av og på, men fortsatt snakket norsk med mannen. Jeg kjenner flere andre- og tredjegenerasjons innvandrere som har gjort det slik, på ulike måter, og det har på ingen måte gitt forvirrede barn. 

Anonymkode: 58f6d...d03

[AnonymBruker]

Har du tenkt å bli med i FRP og Demokratene også?

Anonymkode: dccc5...ef9

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

For øvrig kommer mannen fra Norge. Noe barnet deres også vil gjøre.

Det får vel være opp til barnet mitt om hun vil føle seg norsk eller utenlandsk. Mannen min pleier alltid å si at han kommer fra X, men ble født i Norge. Mannen min er heller ikke etnisk norsk, og det vil heller ikke barnet mitt være, da det avhenger av antall generasjoner født i Norge

Anonymkode: b1593...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du tenkt å bli med i FRP og Demokratene også?

Anonymkode: dccc5...ef9

Må du blande inn partier og politikk? Nei, jeg har lite interesse for politikk

Anonymkode: b1593...e74

[AnonymBruker]

Er en gave å gi ungen mulighet til å snakke flere språk, men det krever arbeid og tålmodighet, så det blir jo at spørsmål om det er noen en ønsker å prioritere i hverdagen. 

Barnet kommer til å lære Norsk uten problemer når dere begge snakker godt norsk og om barnet går i norsk barnehage, så jeg ville ikke bekymret meg så mye for det. 

De barna som kan dårlig norsk ved skolestart er jo de som ikke har gått i barnehage og bor i et hjem hvor det snakkes et annet språk. 

Anonymkode: 41c18...13a

[AnonymBruker]

Hvilket språk snakker vi om?

Det er forskjell på svensk, og italiensk for å si det slik.

Anonymkode: dccc5...ef9

[Majer]

Synes de bør lære det, men sakte. Ikke mat de så mye at norsk blir vanskelig, men det er positivt at de får aktivert hjernen. Lettere å lære språk når man er liten og man angrer ikke på det man kan, men det man ikke kan. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det får vel være opp til barnet mitt om hun vil føle seg norsk eller utenlandsk. Mannen min pleier alltid å si at han kommer fra X, men ble født i Norge. Mannen min er heller ikke etnisk norsk, og det vil heller ikke barnet mitt være, da det avhenger av antall generasjoner født i Norge

Anonymkode: b1593...e74

Nei, man kan ikke føle seg vekk fra et faktum.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det får vel være opp til barnet mitt om hun vil føle seg norsk eller utenlandsk. Mannen min pleier alltid å si at han kommer fra X, men ble født i Norge. Mannen min er heller ikke etnisk norsk, og det vil heller ikke barnet mitt være, da det avhenger av antall generasjoner født i Norge

Anonymkode: b1593...e74

Takk for at du sier det. Og det er ikke noe galt i det. Jeg er etnisk norsk, og blir aldri Kinesisk og jeg flytter til Kina. Det er også opp til mine barn hva de vil føle seg mest som, men norske vil de alltid være genetisk. 

Anonymkode: 41c18...13a

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Nei, man kan ikke føle seg vekk fra et faktum.

Hadde hun sagt "født i", hadde du hatt rett, men hun sier "kommer fra" og det er et mer komplekst begrep. Det kan bety der du har kulturopphavet ditt, ditt genetiske utspring, etc. 

Anonymkode: 41c18...13a

[AnonymBruker]

For tilknytningens del bør dere begge snakke språket dere kan best sammen med barnet. I deres tilfelle er det norsk. Det andre språket er kanskje mer et hjertespråk enn et morsmål? Siden resten av familien også snakker norsk sammen, blir det nok unaturlig å bruke det andre språket. Men en god løsning kan være å la barnet være med i en lekegruppe på det andre språket, eller ha noen aktiviteter på det språket (ei venninne løser det ved å ha en slags lærer som leker med barnet på dette språket fast en gang i uka slik at barnet lærer litt av dette språket fra han er liten).

Anonymkode: bdfb2...874

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde hun sagt "født i", hadde du hatt rett, men hun sier "kommer fra" og det er et mer komplekst begrep. Det kan bety der du har kulturopphavet ditt, ditt genetiske utspring, etc. 

Anonymkode: 41c18...13a

Ikke enig. Man kommer fra der man er født.

[AnonymBruker]

Når det kommer til språk, er det viktigste å ha gode språkrollemodeller. Syns det blir helt feil av barnehagen du nevner å be foreldre om å snakke mer norsk hjemme med barna, hvis de ikke er norske selv. Jeg tror jeg ville satt pris på å lære noe morsmål for å bevare kulturen, og for at barnet skal ha mulighet til å kommunisere med familie som ikke snakker norsk - hvis dere plutselig skulle reise til hjemlandet. Er dere selv like god på norsk som på morsmålet? Isåfall, kjør på med norsk og så kan morsmål være en bonus. ☺️

Anonymkode: 7939c...8cc

[AnonymBruker]

Nordmenn flest er interessert i at innvandrere tar vare på språk og kultur som er fornelig med norsk kultur og verdier. Derfor synes jeg at du skal fokusere på at barnet ditt skal være morsmålet deres.

Når det er sagt så kan jeg fortelle om mine barns venn. Vennen har foreldre som er født i Norge og opprinnelse fra ett ikke-vestlig land. De er mørk i huden for å nevne det. 

Basert på denne informasjonen vil de aller fleste forvente at vennen snakker morsmålet til foreldrene. Om du ikke lærer dette vil det være svikt for barnet, og dere vil ikke leve opp til forventingene til nordmenn eller deres egne folk.

Anonymkode: dccc5...ef9

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Ikke enig. Man kommer fra der man er født.

Er man indisk om man er født i India, men har foreldre med nordisk utseende?

Anonymkode: dccc5...ef9

[AnonymBruker]

Hvilket språk er det snakk om?

Anonymkode: fba39...20e