Til høysensitive, hvordan legger dere opp dagene?

[Gjest Assisi]

Å få andre til å forstå kan være litt vanskelig synes jeg, så i forhold til arbeid så ber jeg bare om det jeg trenger, selfvølgelig innen rimelighetens grenser og uten å forklare. Helt utrolig hvor effektivt det kan være.

Vi sitter i åpent landskap, jeg ba om at man likevel satte av noen cellekontorer som folk kunne booke når de hadde konsentrasjonsoppgaver og trengte arbeidsro. Og det fikk vi. Flott for meg som får med meg absolutt alt som foregår rundt meg enten jeg vil eller ikke, og, det viste seg, det ble satt pris på av veldig mange flere enn meg.

Å ha nok aktiviteter som gir fred i sjelen i løpet av uka er viktig for meg. Om det er en tur i skogen, gå på korøvelse, malekurs, meditere, eller hva det nå er så må det liksom bookes. Sånn at alle rundt meg også vet at da og da er jeg der og der og er ikke tilgjengelig for andre ting.

Jeg plukker opp andres energi ekstremt kjapt, så jeg benytter meg av det til min fordel. Så hvis jeg har noen på jobb som har en veldig god, varm, rolig, betryggende energi, så passer jeg på å ta meg en tur i nærheten av de. Par minutter ved siden av en rolig klippe og roen har også spredd seg i meg også 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2021 den 20.15):

Jeg er, selvdiagnostisert, høysensitiv.

 

Jeg har en psykisk slitsom jobb, jeg har et støynivå langt over normalen på jobb. Jeg jobber som lærer.

 

Før var jeg totalt utslitt etter et besøk hos familien. Jeg måtte ofte ligg under dyna for å lade. Hodet mitt var stappfullt og jeg var utrolig sliten. Det hang i i flere dager.

 

Den siste tiden har jeg begynt å gå tur. Turen hjelper meg å sortere tanker, tømmer hodet, og å bedre min psykiske helse noe enormt!! Jeg anbefaler deg å finne noe som er "ditt". Noe som gir deg egentid. Jeg var sikker på at jeg måtte leve slik resten av livet, men så begynte jeg altså med turer. 

Anonymkode: b78d1...164

Høysensitiv ikke er noe diagnose,men et karaktertrekk

 

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/mer-folsom-enn-de-fleste/

Anonymkode: 68eba...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2021 den 19.38):

Jeg er 32 år uten barn. Har en krevende jobb hvor jeg må bruke meg selv mye emosjonelt. Er generelt MYE sliten. Blir lett stressa og i dårlig fysisk og psykisk form av noe «ekstra». Til tross for dette har jeg alltid bare pressa meg gjennom og så heller blitt litt «deppa» eller blitt liggende å gråte en kveld eller to 😂😅 har ofte tenkt at jeg er «lat» eller at jeg må ta meg sammen og greie like mye som alle andre. Sliter mye med tankekjør, plukker opp andres følelser og stemning i rommet osv. Er ofte utslitt.

Jeg har lest om høysensitivitet og ser at jeg gjenkjenner meg i ALT som står skrevet… jeg forstår at jeg må gjøre noen endringer for hvordan jeg kan takle hverdagen bedre uten at jeg hver eneste dag får en «knekk» og sitter i sofaen som en zombie, eller blir gråtelabil i ei uke 😂😅

Hvilke tips har dere som er høysensitive? Lurer også på hvordan jeg kan få andre til å forstå hvordan/hvorfor jeg reagerer og er. 

Anonymkode: 1a8c5...1bf

Har hatt det sånn i mange år. Til tider lurt på om jeg er gal fordi jeg tar inn så mye og blir sliten.. Tipset mitt er å fokusere på deg selv og det du liker best.. Om det er turer, bøker, matlaging, språkkurs.. Bare gjør noe som er deg så du ikke forsvinner i alle andres ting. Til syvende å sist hjelper man ingen ved å sitte å ta innover seg og gruble over hvordan andre har det og bruke mye energi på det, det som hjelper er at du har det bra med deg selv... Det er jo det viktigste. Og om andres sinnsstemning kan ødelegge ditt velvære og ta plass i din hjerne må du jobbe med dette slik at du kan leve for deg selv etterhvert gi av ditt overskudd til andre.. Dette er mer gunstig for andre enn å være en grublende observerende part i en situasjon..

Anonymkode: da5ce...198

[AnonymBruker]

Jeg er også høysensitiv, selv om jeg hater det begrepet egentlig. Det høres ut som en diagnose, og det er jo ikke. Det er bare et personlighetstrekk.  Du er ihvertfall langt ifra alene. Jeg fikk også diagnosen ADHD i voksen alder. 

Jeg jobbet i barnehage i mange år, og det slet meg fullstendig ut. Tilslutt så måtte jeg bare si opp desverre fordi jeg ble så utrolig sliten. Alle kollegaene mine klagde også til tider, men jeg kjente at tempoet og spesielt all støyen og inntrykkene fra barna tappet meg helt fullstendig. Følte meg ofte helt tom når jeg kom hjem. Så om du kjenner at yrket tapper deg helt, det er ikke for sent og prøve noe annet som gir deg mer overskudd? 

Det kan være slitsomt og være så følsom. Det er som en berg og dalbane. Jeg kan kjenne en gledesrus over og høre på favorittsangen på veg hjem, for så å begynne og gråte fordi jeg ser noe trist på tven når jeg har kommet hjem.  Det er slitsomt og ha så store svingninger. Men det er bare sånn jeg er.  Heldigvis gjør mitt rike indre følelsesliv meg også empatisk, forståelsesfull og raus mot andre. Jeg tar innover meg alt det fæle jeg ser, men jeg setter også pris på alt det vakre. 

Anonymkode: e1843...ebb

[Majer]

En del får diagnosen adhd og det kan hjelpe med de andre symptomene. Dersom vi ikke tar utgangspunkt i det synes jeg turer, trening, lesing og musikk hjelper meg. Jeg har riktignok blitt relativt god til å undertrykke følelsene som følge av at jeg har en del sosiale og hypre venner i tillegg til at det var vanskelig å være en av de "kule" gutta på vgs og være høysensitiv, men jeg "åpner ventilen" regelmessig. På den måten har jeg en slags kontroll over det. Har klart å koble det delvis av i arbeidslivet😅

Endret 20. juli 2021 av Majer

[AnonymBruker]

On 5/21/2021 at 8:19 PM, AnonymBruker said:

Signerer denne. Dette er noe alle høysensitive må være oppmerksomme på, og sørge for å ha i livet sitt.

Anonymkode: f671c...325

Dette er vel noe alle må ha. Høysensitiv meg her og høysensitiv meg det.

mumbojumbo kvakksalversprøyt.

Anonymkode: c5314...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er vel noe alle må ha. Høysensitiv meg her og høysensitiv meg det.

mumbojumbo kvakksalversprøyt.

Anonymkode: c5314...f5e

Hilsen Randi på 60 år

Anonymkode: e88cb...4e6

[Tabris]

Det er vel litt delte meninger i fagmiljøet om dette er et reelt fenomen, men jeg kjenner meg igjen i flere av de kjennetegnene som listes opp. Også er det noen jeg ikke kjenner meg selv igjen i, i det hele tatt. F.eks er jeg ikke spesielt følsom ovenfor kaffe, jeg kan drikke kaffe på kveldstid uten å få problemer med søvnen. Jeg vet heller ikke om jeg er spesielt god til å lese andre mennesker, synes det fort kan bli litt kleint å omtale seg selv som det.

Men uansett hva det nå måtte kalles eller ikke, så blir jeg fort sliten og har ikke sjanse til å holde det samme tempoet som "vanlige" mennesker. Jeg blir også svært lett rørt (jeg får klump i halsen av å se de gamle reklamefilmene til Coca Cola (julereklamene)). Med årene har jeg lettere godtatt dette og i stedet for å presse meg så har jeg blitt flinkere til å si "nei" og å ta tid til meg selv.