Spør en slankeoperert (gastric bypass)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Åja, så du kan faktisk ikke representere en faktisk slankeoperert person enda fordi du ikke har fått prøvd ut å faktisk gå ned (og opp igjen forøvrig). 

Anonymkode: 558db...6d4

Hei. Jeg representerer absolutt ingen andre enn meg selv. Jeg er overvektig og slankeoperert. Jeg har gått opp og ned i vekt i store deler av mitt voksne liv og 45 år som menneske gir en del livserfaring. Du skal ikke tro du er noe, ikke sant?  

Anonymkode: bfa12...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei. Jeg representerer absolutt ingen andre enn meg selv. Jeg er overvektig og slankeoperert. Jeg har gått opp og ned i vekt i store deler av mitt voksne liv og 45 år som menneske gir en del livserfaring. Du skal ikke tro du er noe, ikke sant?  

Anonymkode: bfa12...33f

Du sa du ville knuse fordommer mot slankeopererte, men du har jo såvidt startet. Kom tilbake om 5 år, hvis du ikke har gått opp igjen. 

Anonymkode: 558db...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du sa du ville knuse fordommer mot slankeopererte, men du har jo såvidt startet. Kom tilbake om 5 år, hvis du ikke har gått opp igjen. 

Anonymkode: 558db...6d4

Da må du lese HI en gang til slik at du forstår hva jeg skrev og ikke forstår hva du tror du leser.  Her misforstår du nok. Har jeg svart på spørsmål om vektoppgang eller påstått noe angående det temaet der? I tråden svarer jeg kun på spørsmål ut fra personlig erfaring, ståsted og personlige meninger. Logikken din er for øvrig..... alternativ.... for å si det sånn. hilsen Ts

Anonymkode: bfa12...33f

[AnonymBruker]

Vel, det er to måneder siden du ble operert, TS, da vil jeg ikke akkurat kalle deg erfaren.

Selv ble jeg operert for 5 år siden, sleeve. Svært mange legger på seg igjen etter operasjonen, jeg kjenner kun et par til og meg selv, som har holdt vekten i alle disse årene, men det er og har vært en kamp.

Mange gir blaffen i vitamintilskudd, etter noen år, for det er for dyrt, og mange andre unnskyldninger. Da kan du oppleve alvorlige virkninger på sikt. Tomme vitaminlagre er ikke til å spøke med, samt er først vitaminlagrene tomt, eller for lave, er det svært vanskelig å få nivået opp igjen, kontra å holde det ved like. Jeg ser altfor mange som slurver med det, og det forbauser meg. 
Man går på kurs gjennom det offentlige, og de prenter inn i en, hvor viktig det er å følge de enkle levereglene, til tross for dette er det forbausende mange som ikke makter det.

Du må tåle og være litt sulten, du kan ikke stappe i deg som før, og du tar heller ikke operasjonen for å sitte og spise godteri og drikke masse brus. Da er det helt meningsløst. Du må selv gjøre en stor innsats etter det første året, hvor ting går av seg selv, og du tenker: åja, dette var jo enkelt, jeg kan både spise sjokolade og chips og fortsatt gå ned i vekt. 
 

Så er det gått et par år, og så går du på vekten, og oppsideisi, det var visst et par kilo opp og ikke ned. Går du opp i vekt etter en slankeoperasjon, føler du deg dobbelt så mislykket, det garanterer jeg. Mange får psykiske problemer i etterkant.

Jeg anbefaler slankeoperasjon for alle som er villige til å jobbe med seg selv i årevis fremover, og klare å forsake det som førte til at du la på deg i utganspunktet, enten det er hvetebakst, chips, cola eller andre ting.

Jeg har mine problemer med helseutfordringer jeg ikke hadde tidligere, litt komplisert å dele, men har fått store avvik på visse blodprøver, gallestein og et par andre ting. Jeg har også store smerter i magen, legen ikke finner ut av. 

Men alt i alt, jeg ville gjort det samme på nytt igjen. Livet føles så mye bedre som normalvektig, enn størrelse 54 og 120 kg.

 

 

Anonymkode: e8632...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel, det er to måneder siden du ble operert, TS, da vil jeg ikke akkurat kalle deg erfaren.

Selv ble jeg operert for 5 år siden, sleeve. Svært mange legger på seg igjen etter operasjonen, jeg kjenner kun et par til og meg selv, som har holdt vekten i alle disse årene, men det er og har vært en kamp.

Mange gir blaffen i vitamintilskudd, etter noen år, for det er for dyrt, og mange andre unnskyldninger. Da kan du oppleve alvorlige virkninger på sikt. Tomme vitaminlagre er ikke til å spøke med, samt er først vitaminlagrene tomt, eller for lave, er det svært vanskelig å få nivået opp igjen, kontra å holde det ved like. Jeg ser altfor mange som slurver med det, og det forbauser meg. 
Man går på kurs gjennom det offentlige, og de prenter inn i en, hvor viktig det er å følge de enkle levereglene, til tross for dette er det forbausende mange som ikke makter det.

Du må tåle og være litt sulten, du kan ikke stappe i deg som før, og du tar heller ikke operasjonen for å sitte og spise godteri og drikke masse brus. Da er det helt meningsløst. Du må selv gjøre en stor innsats etter det første året, hvor ting går av seg selv, og du tenker: åja, dette var jo enkelt, jeg kan både spise sjokolade og chips og fortsatt gå ned i vekt. 
 

Så er det gått et par år, og så går du på vekten, og oppsideisi, det var visst et par kilo opp og ikke ned. Går du opp i vekt etter en slankeoperasjon, føler du deg dobbelt så mislykket, det garanterer jeg. Mange får psykiske problemer i etterkant.

Jeg anbefaler slankeoperasjon for alle som er villige til å jobbe med seg selv i årevis fremover, og klare å forsake det som førte til at du la på deg i utganspunktet, enten det er hvetebakst, chips, cola eller andre ting.

Jeg har mine problemer med helseutfordringer jeg ikke hadde tidligere, litt komplisert å dele, men har fått store avvik på visse blodprøver, gallestein og et par andre ting. Jeg har også store smerter i magen, legen ikke finner ut av. 

Men alt i alt, jeg ville gjort det samme på nytt igjen. Livet føles så mye bedre som normalvektig, enn størrelse 54 og 120 kg.

 

 

Anonymkode: e8632...687

Ja det er dine erfaringer. Ser ikke hva det har med meg å gjøre eller at jeg ikke kan uttale meg. Fint å lese at du holder vekten, grattis med det !   Hilsen Ts

Anonymkode: bfa12...33f

[AnonymBruker]

MiaHI skrev (9 timer siden):

Påvirkes du av alkohol raskere/ulikt etter operasjonen?

Det kan jeg svare på.

Ja, du påvirkes raskere. Siden du har operert vekk den delen av tarmen som fordøyer alkoholen så blir du fortere påvirket. Ett glass vin går rett i fletta, nen 10 min senere føler du deg edru igjen.

Anonymkode: e739c...f8d

[ops2]

Nei, jeg regner ikke deg som en som har erfaring nok til å gi råd, Ts.

Du er i "bryllupsreisefasen" hvor du er begeistret og kiloene renner av. De sier selv at du sliter med depresjoner. Hva skjer når du blir deprimert igjen? Klarer du å holde ved like rutinene og å jobbe med deg selv?

Jeg sier ikke dette for å være slem, jeg har selv psykiske problemer, og har gått opp og ned i vekt siden 20-årene. Når jeg har en opptur, er det lett å slanke seg. Man er begeistret, optimistisk, positiv og trener.

Så kommer depresjonen, og alt er snudd om.

Har du fått hjelp med samtaleterapi, og har du noen som støtter deg hvis du får problemer?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja det er dine erfaringer. Ser ikke hva det har med meg å gjøre eller at jeg ikke kan uttale meg. Fint å lese at du holder vekten, grattis med det !   Hilsen Ts

Anonymkode: bfa12...33f

Ja ok. 
Du sier man skal spørre deg om hva man lurer på? Men hva kan du dele? Eller lære andre? Du er jo helt nyoperert. Du har jo ingen erfaring. Du har knapt begynt å spise normal kost etter flytende og most.

Anbefaler heller å gå inn på Facebook og bli medlem av en slankeoperasjonsgruppe. De er det mange av. Hvis man lurer på noe. 
 

Lykke til videre TS. Vi kan jo høres om...tja 2 år kanskje?

Anonymkode: e8632...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja ok. 
Du sier man skal spørre deg om hva man lurer på? Men hva kan du dele? Eller lære andre? Du er jo helt nyoperert. Du har jo ingen erfaring. Du har knapt begynt å spise normal kost etter flytende og most.

Anbefaler heller å gå inn på Facebook og bli medlem av en slankeoperasjonsgruppe. De er det mange av. Hvis man lurer på noe. 
 

Lykke til videre TS. Vi kan jo høres om...tja 2 år kanskje?

Anonymkode: e8632...687

Kan jo være andre har nytte av TS sine erfaringer selv om du har mere erfaring. Interessant å lese om prosessen som leder til en slik operasjon og erfaring med operasjon som dere som har gjort det for en stund siden ikke har så friskt i linne.

Anonymkode: ce5ee...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jo være andre har nytte av TS sine erfaringer selv om du har mere erfaring. Interessant å lese om prosessen som leder til en slik operasjon og erfaring med operasjon som dere som har gjort det for en stund siden ikke har så friskt i linne.

Anonymkode: ce5ee...736

I minne.

Anonymkode: ce5ee...736

[AnonymBruker]

Selv om TS er så fersk at det fremdeles er gøy, så er vi jo tydeligvis mange her inne som har holdt på lenge. Det finnes med andre ord erfaring både fra de som har operasjonen ferskt i minne og de som har levd med dette en stund. 
 

Jeg kan jo dele litt av min erfaring som «veteran». Som nevnt tidligere er det 10 år siden min operasjon. Jeg kom meg ned til normalvektig i løpet av ett år, og på 1-årskontrollen var jeg virkelig ansett som suksess. Jeg gled sakte opp ca 3 kg over de neste to årene, holdt den vekta i ca 2 år. Deretter begynte en merkelig vektoppgang, hvor jeg spiste det samme som før og var i samme aktivitet, men sporadisk spratt jeg opp 2-3 kg. Endret ikke en dritt, jeg loggførte fremdeles, og vet at det ikke var noen endringer. Jeg kunne ligge på samme vekt i et pr måneder, så spratt jeg opp over natta omtrent. Kjempesnålt. Jeg prøvde og å få fjernet løs hud, men møtte fryktelig mye motstand. Så det skjedde aldri.  La på meg 8 kg på et par år. Midtveis i det der fikk jeg ny kjæreste, av typen «lang og tynn og lever på Grandiosa, cola og sjokolade». Det hadde absolutt ikke en bra effekt på hverken kosthold eller trening 😳
 

7 år etter operasjonen var jeg 17 kg tyngre enn laveste punkt. Og så gikk jeg inn i en ganske brutal periode arbeidsmessig, med 12-15 timers arbeidsdag hver eneste dag i flere måneder. Jeg levde på sjokolade, og gikk opp latterlige 15 kg. Helt sykt å tenke på. 
 

Noen blir plaget etter operasjonen, noen tåler ikke enkelte typer mat, noen tåler ikke å spise fort/mye/lite osv. Det er veldig individuelt. Personlig har jeg fått problemer med en overaktiv bukspyttkjertel som produserer alt for mye insulin og jeg ender opp med for lavt blodsukker. Det betyr at hvis jeg først spiser noe med sukker, så blir det lett småspising av sukker videre for å ikke få for lavt blodsukker. Veldig lett å falle ut på en dårlig sti der altså. Jeg går og rundt med «nødsukker» i alle jakker, i fall jeg plutselig får for lavt blodsukker. Det kan skje uten at jeg har spist sukker og, veldig skummelt. Jeg tåler heller ikke veldig mye fett, da får jeg såkalt «dumping» og sovner av. Men det er lite jeg ikke kan spise noe som helst av. 
 

Jeg ble operert privat, og fikk lite oppfølging. Det var ikke før jeg ble gravid for 3 år siden at jeg ble tatt opp som pasient på den lokale fedmepoliklinikken, og det endret mye for meg. Plutselig ble jeg skikkelig fulgt opp, og fikk vitaminer på blå resept. Fastlegen hadde gjort så godt hun kunne i årene i mellomtiden, men hun hadde jo ikke egentlig peiling. Og det kanskje viktigste av alt er at jeg ble ikke operert i hodet!!! Alle problemene jeg hadde med mat kom tilbake et par år etter operasjonen, fram til da hadde operasjonen god effekt og alt var fint. Men overspisingen og tvangsspisingen var fremdeles der, og den kom tydeligere fram etterhvert. Den arbeidssituasjonen jeg var i viste hvor sykt det faktisk er, 15 kg opp på 7 måneder... 

Operasjonen reddet nok livet mitt. Jeg har gått opp igjen, men jeg jobber nå hardt for å komme ned igjen. Jeg går til psykolog for spiseproblemene, og jeg blir faktisk fulgt opp. Operasjonen er et verktøy, som jeg brukte godt i mange år, men som nå ikke hjelper meg like mye. Noe er der fremdeles, men det er langt unna den euforien over hvor enkelt det var å slanke seg det første året. 
 

Jeg gikk ikke tilbake til så mye som jeg veide før operasjonen, men ca 60%. Nå skal jeg ned igjen. Jeg kjenner etterhvert veldig mange som har tatt operasjon, og det er veldig mange forskjellige historier. Hun som våkna etter operasjonen med ulvehunger og har vært skrubbsulten de siste 15 årene, og som sakte glir opp i vekt uansett hvor flink hun prøver å være. De som, i likhet med meg, hadde det flott de første par årene og deretter gikk opp igjen. Noen har gått opp litt, andre har gått opp mye. Vi mista ei på veien, hun ble kjempedårlig av all mat etter operasjonen og ble rett og slett undervektig og døde. Kjempetrist! 
 

Jeg var bare 22 da jeg ble operert. Siden den gang har jeg tatt både mastergrad og doktorgrad, kjøpt hus, fått barn, og levd et langt bedre liv enn det jeg (tror) jeg hadde hatt uten operasjonen. Nå først får jeg den hjelpen jeg har trengt hele tiden, men bedre sent enn aldri 😛

Anonymkode: f6bba...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2021 den 13.12):

Det er mange fordommer mot slankeoperasjoner / slankeopererte / overvektige. 

Jeg veide over 150 kilo på det meste. 

Her i tråden kan du spørre om alt så lenge du spør på en skikkelig måte - du vil få et ærlig og skikkelig svar uten filter.

Håper med dette at vi kan legge bort en del fordommer mot slankeopererte og overvektige.

 

Anonymkode: bfa12...33f

Da du var på ditt største - opplevde du oppmerksomhet fra personer som hadde preferanse/fetisj for feite?

Anonymkode: 12e6b...0ed

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2021 den 8.12):

Vel, det er to måneder siden du ble operert, TS, da vil jeg ikke akkurat kalle deg erfaren.

Selv ble jeg operert for 5 år siden, sleeve. Svært mange legger på seg igjen etter operasjonen, jeg kjenner kun et par til og meg selv, som har holdt vekten i alle disse årene, men det er og har vært en kamp.

Mange gir blaffen i vitamintilskudd, etter noen år, for det er for dyrt, og mange andre unnskyldninger. Da kan du oppleve alvorlige virkninger på sikt. Tomme vitaminlagre er ikke til å spøke med, samt er først vitaminlagrene tomt, eller for lave, er det svært vanskelig å få nivået opp igjen, kontra å holde det ved like. Jeg ser altfor mange som slurver med det, og det forbauser meg. 
Man går på kurs gjennom det offentlige, og de prenter inn i en, hvor viktig det er å følge de enkle levereglene, til tross for dette er det forbausende mange som ikke makter det.

Du må tåle og være litt sulten, du kan ikke stappe i deg som før, og du tar heller ikke operasjonen for å sitte og spise godteri og drikke masse brus. Da er det helt meningsløst. Du må selv gjøre en stor innsats etter det første året, hvor ting går av seg selv, og du tenker: åja, dette var jo enkelt, jeg kan både spise sjokolade og chips og fortsatt gå ned i vekt. 
 

Så er det gått et par år, og så går du på vekten, og oppsideisi, det var visst et par kilo opp og ikke ned. Går du opp i vekt etter en slankeoperasjon, føler du deg dobbelt så mislykket, det garanterer jeg. Mange får psykiske problemer i etterkant.

Jeg anbefaler slankeoperasjon for alle som er villige til å jobbe med seg selv i årevis fremover, og klare å forsake det som førte til at du la på deg i utganspunktet, enten det er hvetebakst, chips, cola eller andre ting.

Jeg har mine problemer med helseutfordringer jeg ikke hadde tidligere, litt komplisert å dele, men har fått store avvik på visse blodprøver, gallestein og et par andre ting. Jeg har også store smerter i magen, legen ikke finner ut av. 

Men alt i alt, jeg ville gjort det samme på nytt igjen. Livet føles så mye bedre som normalvektig, enn størrelse 54 og 120 kg.

 

 

Anonymkode: e8632...687

Jeg har lest hele tråden. Jeg syns du er skikkelig stygg mot noen som utleverer seg. I beste fall syns jeg du misforstår hva denne tråden handler om. Et menneske som ifølge innleggene har vært overvekt hele sitt voksne liv og nå tatt en fedmeoperasjon - og du svarer vedkommende med å oppfører deg dårlig. Har du ingenting å bidra med innenfor temaet så bør du gå til en annen tråd. Fikk bare lyst å si det. 

Spørsmål til ts: Har du noen gang opplevd hets eller diskriminering fordi du har vært overvektig eller valgt fedmeoperasjon? 

Endret 23. mai 2021 av DEN NAKNE GARTNER

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Da du var på ditt største - opplevde du oppmerksomhet fra personer som hadde preferanse/fetisj for feite?

Anonymkode: 12e6b...0ed

Nei. Jeg er mann og vet ikke om det er så mange kvinner som tenner på menn med fedme i retning av at det er en fetish. Men som voksen mann har jeg fått høre av kvinnelige bekjentskaper at jeg er kjekk og hyggelig - jeg tror det handler om væremåte og personlighet. Av noen av min kones venninner får jeg høre at jeg er "drømmemannen" uten at jeg tillegger det noe seksuelt eller seriøst for den saks skyld. Hilsen Ts

Anonymkode: bfa12...33f

[AnonymBruker]

DEN NAKNE GARTNER skrev (9 minutter siden):

Jeg har lest hele tråden. Jeg syns du er skikkelig stygg mot noen som utleverer seg. I beste fall syns jeg du misforstår hva denne tråden handler om. Et menneske som ifølge innleggene har vært overvekt hele sitt voksne liv og nå tatt en fedmeoperasjon - og du svarer vedkommende med å oppfører deg dårlig. Har du ingenting å bidra med innenfor temaet så bør du gå til en annen tråd. Fikk bare lyst å si det. 

Spørsmål til ts: Har du noen gang opplevd hets eller diskriminering fordi du har vært overvektig eller valgt fedmeoperasjon? 

Nei, det vil jeg ikke si. Det har vært kommentarer som har såret med tanke på overvekt, men har ikke fått hets eller opplevd å bli behandlet annerledes eller forbigått fordi jeg har vært overvektig. Det er ikke å legge skjul på at jeg registrerer at det er mange fordommer om både slankeoperasjoner og overvektige i samfunnet. For eksempel her på kvinneguiden, på nett ellers, og i media osv. Men det går ikke på meg personlig. Hilsen Ts

Anonymkode: bfa12...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei. Jeg er mann og vet ikke om det er så mange kvinner som tenner på menn med fedme i retning av at det er en fetish. Men som voksen mann har jeg fått høre av kvinnelige bekjentskaper at jeg er kjekk og hyggelig - jeg tror det handler om væremåte og personlighet. Av noen av min kones venninner får jeg høre at jeg er "drømmemannen" uten at jeg tillegger det noe seksuelt eller seriøst for den saks skyld. Hilsen Ts

Anonymkode: bfa12...33f

Nå ble jeg overrasket (sier kanskje mest om meg). Jeg har inntrykk av at det sitter lengre inne å ta operasjon for menn. Jeg kjenner flere menn som har fått tilbud, men sier helt ærlig de ikke er innstilt på den endringen det krever. De sier de er litt for glad i det gode liv og heller slanker seg "naturlig" om de kommer til det stedet i livet. 

Hvor lang tid brukte du før du bestemte deg for å ta operasjonen?

Anonymkode: 324a4...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå ble jeg overrasket (sier kanskje mest om meg). Jeg har inntrykk av at det sitter lengre inne å ta operasjon for menn. Jeg kjenner flere menn som har fått tilbud, men sier helt ærlig de ikke er innstilt på den endringen det krever. De sier de er litt for glad i det gode liv og heller slanker seg "naturlig" om de kommer til det stedet i livet. 

Hvor lang tid brukte du før du bestemte deg for å ta operasjonen?

Anonymkode: 324a4...670

Det tok lang før jeg bestemte meg første gangen. Jeg var gjennom systemet for godkjenning av operasjon for flere år siden og ble godkjent. Men en stund før operasjonen bestemte jeg meg  for å fikse det selv.

Denne gangen innså jeg tilslutt at helseplagene ble verre og verre og jeg trengte å gjøre noe drastisk med situasjonen. Det tok vel godt under et år fra jeg bestemte meg til jeg jeg ble operert. Hilsen Ts 

Anonymkode: bfa12...33f

[AnonymBruker]

ops2 skrev (På 22.5.2021 den 9.10):

Nei, jeg regner ikke deg som en som har erfaring nok til å gi råd, Ts.

Du er i "bryllupsreisefasen" hvor du er begeistret og kiloene renner av. De sier selv at du sliter med depresjoner. Hva skjer når du blir deprimert igjen? Klarer du å holde ved like rutinene og å jobbe med deg selv?

Jeg sier ikke dette for å være slem, jeg har selv psykiske problemer, og har gått opp og ned i vekt siden 20-årene. Når jeg har en opptur, er det lett å slanke seg. Man er begeistret, optimistisk, positiv og trener.

Så kommer depresjonen, og alt er snudd om.

Har du fått hjelp med samtaleterapi, og har du noen som støtter deg hvis du får problemer?

 

Enig i dette. 
 

helt greit TS ønsket en tråd å lufte tanker i, men det blir misvisende når det ikke kommer frem i startinnlegget at det bare er 2 måneder siden operasjon. 
 

Ønsker deg lykke til TS

Anonymkode: 3b3e1...2d3

[AnonymBruker]

Hvor langt tid tok det fra legen henviste til operasjon? Hva måtte du gå igjennom av kurs og undersøkelser før operasjonen?

Min lege nekter å henvise meg pga depresjon. Har BMI på 50. Ser du også har slitt med depresjon, hadde dette noe å si på din vurdering av operasjonen?

Anonymkode: 81a6c...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvor langt  tid tok det fra legen henviste til operasjon? Hva måtte du gå igjennom av kurs og undersøkelser før operasjonen?

Min lege nekter å henvise meg pga depresjon. Har BMI på 50. Ser du også har slitt med depresjon, hadde dette noe å si på din vurdering av operasjonen?

Anonymkode: 81a6c...f14

 Jeg ble henvist av lege i slutten av juni 2020 og ble operert i april 2021. Dette var jo i korona tiden så vet ikke hvordan det er til vanlig. Etter henvisningen fra legen var det samtale med sykepleier,  enæringsfysiolog, og lege på poliklinikk for overvekt på sykehus - det var vel omtrent en gang i måneden. Jeg var heldig og fikk fremskyndet time da jeg ringte opp og spurte om de kunne kontakte meg ved avbestillinger -det gjorde det. Alt av livsstilskurs og andre kurs hadde jeg gitt beskjed om at jeg ikke ønsket da jeg har vært gjennom det tidligere. 

Når det gjelder undersøkelser i forkant av operasjon hadde jeg telefonsamtale med farmasøyt, videosamtale med kirurg, måtte gjennom gastroskopi undersøkelse på sykehus, og et lite kurs med enæringsfysiolog og noen få andre som skulle opereres i samme tidsrom - i forbindelse med kurset ble det tatt blodprøver, inntakssamtale med en lege og høyde, vekt, EKG osv med sykepleier. Deretter var det bare å vente for så å bli operert noen uker etterpå.

Angående depresjon og angst så har det hatt ingen innvirkning på å få godkjent operasjon. Jeg har ikke sett på det som et hinder eller et problem. Det har blitt min vurdering og ingen har spurt noe særlig om det. Jeg tror det er mange fordommer, også hos helsepersonell, dersom man har angst depresjon. Man har ikke angst/depresjon 24 timer i døgnet hele året gjennom. Det finnes gode og dårlige perioder.  Jeg brukte mye tid på å tenke selv på om jeg kom til å klare påkjenningen av operasjon og det som kom etterpå. Min vurdering da var at operasjon var et godt valg. Jeg snakket også med psykolog om problemstillingen og det handlet ikke mest om depresjon og angst, men heller om motivasjon. I mitt tilfelle har operasjonen bedret hele livet mitt, selv om jeg har opplevd tunge stunder. 

Det er vanskelig, uten å kjenne deg og din sykdomshistorie, om legen burde henvise deg eller ikke. Jeg tenker at du bør få en god begrunnelse på hvorfor han ikke vil henvise deg. Du kan også bli vurdert av en annen lege for henvisning, du trenger ikke gå til fastlegen for det. Det kan være lurt med en second opinion - så kan du se om legen vil henvise deg. Angst, depresjon og overvekt er alle gode venner med hverandre og påvirker hverandre. De påvirker hverandre på godt og vondt. Derfor kan det være hensiktsmessig med en uavhengig vurdering fra en ny lege. Du kan jo også bytte fastlege dersom du føler at dere står litt fast. Har du en bmi på 50 (svært alvorlig fedme) trenger du i hvert fall hjelp for å komme ned i vekt. Ikke gi opp -  Lykke til   hilsen Ts

Anonymkode: bfa12...33f