Daten er 50% ufør

[AnonymBruker]

Jeg dater en mann som jeg har tenkt kanskje er "han ene". Han er intelligent, interessant, kjekk og vi har begge den samme, sære humoren. Han er forfatter og holder kroppen ved like. Nylig fortalte han meg at han har aspergers syndrom og er 50% ufør. Han fortalte at han har vokst av seg diagnosen, men når han blir for overveldet over lengre tid så kan han få sekundærproblemer som depresjon og etter mange år med veldig stort press og intervjuer og reiser så ble han sykemeldt og da også 50% ufør. Jeg sa ikke noe der og da, men har tenkt en del. Hva ville dere tenkt om "drømmemannen" fortalte dere dette? 

Anonymkode: a3781...b85

Ryddet for mulig identifiserende opplysninger. Perelandra, mod. 

Endret 26. mai 2021 av Perelandra

[AnonymBruker]

Han har sagt at etter han bare jobber tre dager i uken så har han ikke hatt noen problemer (det er nesten ti år siden han ble delevis ufør). Mine tanker er at han er én av to: a) Usikket til å være kjæreste om han har såpass mye psykiske problemer eller b) skattesnylter og bare ikke vil jobbe.

Anonymkode: a3781...b85

[Miewyn77]

Elon Musk har asperger. Han ble verdens rikeste mann i år, vet ikke om han fortsatt er det. 

[AnyonymBruker]

Virker jo som en bra fyr og positivt at han er åpen om diagnosen.

Nå vet jeg ingenting om det å være forfatter, men føler det er den jobben hvor man er minst påvirket av å være 50% ufør? Når man først er i siget så glemmer man vel av arbeidstiden og skriver så mye man kan.

[AnonymBruker]

Om dette ikke var noe du tenkte over før, så skjønner jeg ikke hvorfor det er et problem nå

Så lenge han tar ansvar for seg selv og tar vare på helsa når det er dårlige tider for han, så trenger ikke det ha noe mer betydning for deg enn at du støtter han når han trenger. Det kan faktisk styrke båndet mellom dere.

Og hvem som helst kan bli deprimert, uansett om det ligger Asperger bak eller angst eller gudene vet. 

Anonymkode: 0d273...310

[AnonymBruker]

Just now, AnyonymBruker said:

Virker jo som en bra fyr og positivt at han er åpen om diagnosen.

Nå vet jeg ingenting om det å være forfatter, men føler det er den jobben hvor man er minst påvirket av å være 50% ufør? Når man først er i siget så glemmer man vel av arbeidstiden og skriver så mye man kan.

Som jeg forsto det så skiver han omtrent like mye, men har råd til å droppe foredrag og slike ting, som han tjente mesteparten av pengene på.

Anonymkode: a3781...b85

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt skeptisk.

Asperger er ikke en diagnose man "vokser av seg" og har særtrekk jeg neppe ønsker hos en partner. Man blir heller ikke ufør for en depresjon og litt rask. Selve diagnosen hadde gjort meg skeptisk i noen grad, bagatelliseringen og fremstillingen nærmer seg såpass uærlighet at det hadde gjort meg enda mer skeptisk. 

Anonymkode: 65900...f80

[McMary]

Ville ikke bekymret meg. Når vi når en viss alder har de fleste opplevd livet på godt og vondt og mange har blitt helt eller delvis ufør av ulike grunner. Man blir ikke et dårligere menneske for det. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg hadde blitt skeptisk.

Asperger er ikke en diagnose man "vokser av seg" og har særtrekk jeg neppe ønsker hos en partner. Man blir heller ikke ufør for en depresjon og litt rask. Selve diagnosen hadde gjort meg skeptisk i noen grad, bagatelliseringen og fremstillingen nærmer seg såpass uærlighet at det hadde gjort meg enda mer skeptisk. 

Anonymkode: 65900...f80

Så jeg googlet litt, og ser at omtrent 50% vokser av seg de fleste symptomer. Men mer usikker på det med depresjonen. Som jeg forstår det kan man miste trekkene til aspergers når man har mye overskudd og frihet til å styre eget liv, men at de kommer mer fram under press, og da også ting som angst og depresjoner. Han har også sagt han sleit med spiseforstyrrelse på den tiden. 

Anonymkode: a3781...b85

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2021 den 23.04):

Jeg dater en mann som jeg har tenkt kanskje er "han ene". Han er intelligent, interessant, kjekk og vi har begge den samme, sære humoren. Han er forfatter og holder kroppen ved like. Nylig fortalte han meg at han har aspergers syndrom og er 50% ufør. Han fortalte at han har vokst av seg diagnosen, men når han blir for overveldet over lengre tid så kan han få sekundærproblemer som depresjon og etter mange år med veldig stort press og intervjuer og reiser så ble han sykemeldt og da også 50% ufør. Jeg sa ikke noe der og da, men har tenkt en del. Hva ville dere tenkt om "drømmemannen" fortalte dere dette? 

Anonymkode: a3781...b85

Ryddet for mulig identifiserende opplysninger. Perelandra, mod. 

Hadde ikke brydd meg, hvorfor skal det sette ett negativt stempel når det er såpass logiske grunner? 
Forstår meg ikke på mennesker som er så opptatte av merkelapper. Kunne ønske at stigmatisering snart går ut på dato.

Endret 26. mai 2021 av Perelandra

[AnonymBruker]

Om du trenger bekreftelse utenfra for å trygge valget ditt, er han ikke noe for deg. 

Du risikerer å bli veldig alene dersom du skulle gå på en smell, men det viktigste er at du ikke blir psykologen hans. Sånn sett bør du sørge for at han har et hjelpeaparat i de tunge periodene. 

Anonymkode: 53553...d05

[Raven.Writingdesk]

Hvordan er dette egentlig relevant for forholdet?? 
 

Han betaler da sine egne regninger og du betaler dine, Så:  - Hva er du ute etter i relasjonen her ..? Hvorfor er dette overhodet et «problem»..? 

[Silva Pluvialis]

Hva mener han med at han har vokst av seg diagnosen? Har den blitt fjernet, eller har han bare lært seg å leve med symptomene? Asperger er ikke en diagnose som forsvinner med mindre man har blitt feildiagnostisert.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, og ønsker du deg barn? Ser ingen grunn til å tvile på det han sier, han hadde jo ikke trengt å fortelle deg hvor pengene kommer fra hvis han hadde vært en snylter. Og han er helt sikkert noens drømmemann.

Men hvis du ser for deg familie og barn ville jeg tenkt meg om noen ganger til. For livet med barn er overveldende og inneholder press. Og hvis han får tilbake symptomer av det får dere brått en veldig vanskelig situasjon. Som ikke er så lett å tilrettelegge seg ut av.

Anonymkode: 9b5c4...137

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2021 den 23.04):

Jeg dater en mann som jeg har tenkt kanskje er "han ene". Han er intelligent, interessant, kjekk og vi har begge den samme, sære humoren. Han er forfatter og holder kroppen ved like. Nylig fortalte han meg at han har aspergers syndrom og er 50% ufør. Han fortalte at han har vokst av seg diagnosen, men når han blir for overveldet over lengre tid så kan han få sekundærproblemer som depresjon og etter mange år med veldig stort press og intervjuer og reiser så ble han sykemeldt og da også 50% ufør. Jeg sa ikke noe der og da, men har tenkt en del. Hva ville dere tenkt om "drømmemannen" fortalte dere dette? 

Anonymkode: a3781...b85

Ryddet for mulig identifiserende opplysninger. Perelandra, mod. 

Virker som han greier seg bra?

Hadde tenkt at det er bra at han har funnet ut hvordan han kan jobbe, og samtidig forholde seg frisk. 

Ryddet for svar til slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 26. mai 2021 av Perelandra

[AnonymBruker]

Gro Dahle og Elin Musk har aspberger, muligvis Mark Zuckerberg og, de er gifte,  jobber og har barn. Han virker som en ærlig fyr med ting på stell, hvis du ønsker deg barn kan du jo spørre hva han tenker om det. At han har halv ufør er jo positivt, da tar han hensyn til helsen sin og kan muligvis være lenger hjemme med barn før det må i bhg, det er et privilegium for barnet. Hvis han er en god far, da.

Anonymkode: 3ece5...c89

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Gjenferdet said:

Hva mener han med at han har vokst av seg diagnosen? Har den blitt fjernet, eller har han bare lært seg å leve med symptomene? Asperger er ikke en diagnose som forsvinner med mindre man har blitt feildiagnostisert.

Han har lært seg å leve med symptomene. En del av det er noen rutiner og alenetid. Og så har han øvd seg opp til å bli bedre på å lese mennesker.

Anonymkode: a3781...b85

[AnonymBruker]

Takk for alle svarene. Jeg ble litt paff. Og følte meg først rett og slett litt lurt. Han har et så bra ytre. Dette er kanskje ikke så farlig. Helt ærlig var jeg også litt flau. Her har jeg gått rundt og vært stolt av forfatterkjæreste med livet på stell, og så er det ikke så på stell likevel. 

Anonymkode: a3781...b85

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan være så enkelt som at han blir sliten av for mange inntrykk. Og da kommer problemene. Høres ut som at han lever godt med det, og tilpasser sånn at han skal kunne ha det bra.

Hvis han lever godt som 50% ufør uten problemer trenger det ikke ha noen betydning. Hvis du spør han om det får du nok svar.

Jeg hadde ikke brydd meg, lever med litt sånn problematikk selv. Det har NULL betydning, så lenge man holder seg innenfor det man takler. Og det kan være mye, men kanskje ikke like lenge som noen som ikke har en sånn problemstilling.

Det er bedre at han jobber 50%, enn at han kjører seg selv i grøfta på repeat. For det er gjerne det som skjer. Man har jobb, og så har man det vanlige livet. Og så jobber man kanskje 100% en god stund. Og så skjer det noe, enten på jobb eller privaten at man sliter seg ut og ikke klarer å innhente seg. Og depresjon og angst følger.

Jeg har svært få mennesker jeg har fortalt om min problematikk. Fordi det ofte blir sykeliggjort på en måte som ikke stemmer. Responsen i denne tråden gjenspeiler det jeg snakker om. Trenger ikke psykolog. Trenger bare nok ro og fred for å ikke bli overstimulert. Så ER det faktisk ikke noe problem.

Han har levd godt med det som 50% ufør i 10 år. Ser overhodet ikke hvorfor det skal indikere at han ikke kan være en god partner.

For han er det lett å tenke at han har utviklet seg / vokst det av seg. Det er nok mere korrekt å si at han kanskje har lært og tilpasset seg sånn at det ikke er merkbart i hverdagen. Den uføregraden er nok serdeles vesentlig for hans "friskhet". Egentlig bare en god ting, hvis det medfører at han fungerer som at skavankene ikke er der. Selv om de ligger der i bakgrunnen og ikke lager problemer i dag.

Anonymkode: 8739a...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her har jeg gått rundt og vært stolt av forfatterkjæreste med livet på stell, og så er det ikke så på stell likevel. 

Du høres altfor kravstor ut, hadde jeg vært ham og lest dette hadde jeg stengt døren. Han fortjener bedre.

Anonymkode: 2c458...0c2