Bitter på mamma for oppdragelsen

[AllahBallah]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja jeg har med andre ord ingen fremtid. Men det er fra den jævla faren min denne dritten kommer fra. Broren min er like ens, og han er også sur på seg selv for at han ikke klarer å sosialisere mer og bety noe for noen. Det forsterker min følelse av at det er slike vi er. Ikke rart familier med god karriere og stort nettverk får det så lett, siden slik går så i arv. Jeg og min bror er på så motsatt side av hva jeg ønsker. Hadde vi vært utadvendte og hatt sterk karriere så hadde vi forsterket hverandre, men vi er heller og var de 2 annerledesbarna som begge ble mobbet og sliter litt sosialt. Ingen vil ha barn heller, og det er bra, men utsiktene våre ser ikke bra ut. 
Pappa var super introvert og slitt med depresjon. er vel dømt jeg og da.. 

Anonymkode: 77837...631

Først skylder du på mor, så rett over på far? Ser du ikke hvor absurd dette er?

Men ja, om ditt opphav er to introverte / deprimerte foreldre, så er det stor sjanse for at du kan bli det selv og. Men, hey - du er i hvertfall bevisst på det, da har du jo muligheten til å gjøre noe med det. Den muligheten er det ikke sikkert dine foreldre hadde.

Kanskje du heller skal prøve forstå og akseptere hvorfor foreldrene dine er som dem er, til samme grad som du forvente at andre skal forstå deg? 
 

Har du snakket med foreldrene dine om dette? Er ikke sikkert de vet du sliter med det samme, så kanskje du kan få gode råd / reflektere med dem sammen?

[AnonymBruker]

Din mor er jo også preget av sin oppvekst, og har antagelig gjort sitt beste. Slutt å syte, og ta ansvar for eget liv.

Anonymkode: 63635...752

[Lykkelia]

Du har en mor som ville at du skulle bli snill og holde deg innenfor loven. Selv om jeg er en utadvendt og ressurssterk person, så har jeg akkurat de samme ønskene for mine barn. Jeg håper andre vil se på dem som snille, hyggelige og rettferdige mennesker, som oppfører seg bra. Hvis jeg får til det, vil jeg føle at jeg har lykkes som forelder. 

Om man er utadvendt eller innadvendt, bekymrer seg eller ikke, og om man lett får stort nettverk, er jo ting det ikke alltid er så lett å gjøre mye med. Synes du skal fokusere på det fine med mammaen din, og selv ta tak i det du anser som dine «problemer» hvis det er viktig for deg. Bedre det enn å bruke energien på å skylde på moren din. Hun har jo i beste mening passet godt på deg. Det er ikke alle barn som er like heldige...

[AnonymBruker]

Du høres ut som en fryktelig person, ts! Din mor høres helt normal ut, menneskelig faktisk. Du snakker om å plage, bevege seg utenfor loven, "buser frem" for å nå langt og nei, det her er ikke en type man ønsker å kjenne. 

Ta deg sammen. Ingen blir som sine foreldre om de ikke vil det. Det er du som eier deg selv, du kan ikke legge skylda på dine foreldre. Det er klart de legger visse forutsetninger i oppdragelsen, men man er likevel seg selv - du er tydeligvis en redd, nervøs type, ikke karismatisk og snill. Det har ikke med dine foreldre å gjøre, det har med deg å gjøre. Ta ansvar for deg selv, ikke skyld på alle andre.

Anonymkode: db959...2b6

[AnonymBruker]

Jeg forstår meg ikke på mennesker i offerrollen, enten de er " ekte" ofre eller slike som TS. Hvis man har opplevd noe vondt er det selvfølgelig lov å sutre og synes synd på seg selv en viss tid,men etterhvert må man slutte å skylde på barndommen for alt som er galt. Det å være i en offerrolle er lite hensiktsmessig,man blir aldri ferdig med krenkelsene, og er i en evig jakt etter sympati fra sine omgivelser. Tilslutt går folk lei sutringen og klagingen og man blir sittende bitter tilbake, siden man ikke har selvinnsikt nok til å se sin egen destruktive atferd. 

Anonymkode: 89206...bac