Er så drittlei barnefar...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Barnet vil huske at de satt å så tv å skjønne at andre lekte f eks. Aldri leke med sin far i barndom f eks. 
 

Ts setter seg ned å syter fremfor å lære kiden det selv noe hun vil tjene på i lengden når kidsa skjønner at far har ikke noe interesse av meg å skaper sitt eget liv å om far en dag blir interessert så er det mange kids som ikke gidder. 
 

så lenge hun og x-typen betaler for sin egen kid å ikke mener at skattebetalerne skal finansiere dem så er det et fett. Saboter eller ei men det er alt for mange som får stønad fordi de har valgt en far de går fra etter et par år for å så dukke opp på tinder med en haug unger på slep og tro den jevne mannen har noe interesse av å skatte for å fø opp andres kids. 
 

hææææ?

Anonymkode: a5a86...7e3

Jeg er ikke interessert i noen som kaller et barn for kiden.

Anonymkode: 57d3c...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Overlat det til læreren. Be læreren om å ringe og snakke med far. 
Den ringingen du tar til far med kjefting og smelling, fører faktisk absolutt ikke noe godt med seg. Det må du bare kutte ut med en gang. 
 

Familievernkontoret kan ikke gjøre noe, de har null myndighet. Du har heller ingen myndighet over far. Hans tid, hans ansvar. 
De kan si at barnet bør ditt og datt som en rådgivende funksjon, men den som til enhver tid har barnet er ansvarlig. 

Det jeg tenkte da barnet mitt var med far: det er ‘godt nok’.

Du kan tipse gutten om at han kan spørre far om de skal gå en tur til …. (Sett inn en gratis plass barnet liker å være). 
 

Om at hvem som helst ikke burde vært foreldre, er en helt annen diskusjon og fører ikke fram til noe som helst i den situasjonen du er i nå. 

Anonymkode: b88f6...031

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som sagt tidligere: la læreren ringe til far! Henvis læreren dit når det er noe pga far. 
Om læreren mener dette er uforsvarlig, så får læreren ta det opp med rektor og ta en vurdering om bekymringsmelding skal sendes. 
 

Anonymkode: b88f6...031

Det er ikke lærerens jobb og sitte og megle mellom foreldre. Vi har ikke nødvendigvis oversikt over hvem som er hvor og når. Når beskjed er formidlet til hjemmet er det hjemmet som får ta tak i det videre. Makan til hvor mye dobbeltarbeid man skal ha fordi foreldre samarbeider dårlig altså... 

 

Men forøvrig er det som mor kanskje ikke så dumt å få det svart på hvitt fra læreren og selv ta det videre med fvk eller barnevernet? Dette er ikke en sak der skolen kan melde ettersom meldingen i et slikt tilfelle ville krevd godkjenning fra de foresatte, og det tipper jeg de vil se langt etter hos far. Men du som mor kan kanskje melde? Kanskje noen foreldrekurs via bvt ville vært en start for far? 

Anonymkode: 21219...aa5

[regine]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vil også presisere at jeg til tider har prøvd å gi faen. Men så ringer læreren meg og sier "du, ungen er altid sliten og trøtt etter at han har vært hos far" og da må jeg ringe far og kjefte og smelle, jo fordi at jeg har snakket om dette 1 million ganger i flere år, og dette er ett jevnlig tema. Og nå klager læreren også på det. Altså, hva er det han ikke forstår ? 

Det er faktisk ingen som maser og kjefter fordi de har lyst og synes det er så gøy. Men det er grunnleggende ting å ikke legge ungen sin fra 22:00 og utover når han skal på skolen dagn etter. Heller ikke at ungen må gjøre alle leksene sine i løpet av en ettermiddag når det er ment at det skal gjøres litt hver dag i 3 dager. Derfor mener jeg at han ikke dekker det grunnlegende i barnets liv. Det er vel ikke mye å be om. 

Synes at det er merkelig at det ikke settes noen krav til foreldre av offentlige instanser når det gjelder samvær. 

Hvem som helst burde ikke fått være forelder. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

TS- du må SLUTTE å tilrettelegge for far. Læreren får kontakte FAR når det er i fars samværstid at barnet er trøtt. Det er ikke du som skal «kjefte» på far i denne situasjonen, det er det evt. læreren som skal. Neste gang det skjer at lærer nevner dette, så ber du lærer kontakte far direkte, fordi dette er fars samværstid og dermed ikke noe du får gjort noe med. Generelt så må du kutte ut å være buffer for far. Du skal da ikke oppdra en voksen mann, fikser han ikke voksenlivet så er det hans - ikke ditt - problem. Men det du gjør nå er å ta ansvar der far ikke tar ansvar. Som det med skolen, feks. Tenk gjennom hva som er ditt ansvar og hva som er fars, og så forholder du deg til det. Det går bra med ungen selv om du velger å kutte ut å være dørmatte, tilrettelegger og ikke minst, ansvarlig, for fars gjøren og laden. 

Familievernkontoret kan du glemme - de kan ikke bestemme noe som helst. Og de velger ofte å tro på far, uansett.

Du må slutte å sende med barnet mat og sånt til far - far har PLIKT til å sørge for det under samvær, derfor vi har noe som heter samværsfradrag. 

Det du skal gjøre er å notere ned, med dato etc, alt som far ikke har gjort. Dokumenter at han sier en ting på FVK eller på skolen og gjør noe annet i virkeligheten. Ungen er så stor nå at han svarer troverdig, altså forteller hva som skjer, og det noterer du også. Da kan det være mulig at du etterhvert kan få redusert samværet noe, feks at den ene ukedagen forsvinner. Antar at det er den som lager mest krøll ifht lekser etc, helgene er sånn sett enklere. 

Og ja, det ER frustrerende, men du må rett og slett ta noen grep for at det skal bli mindre frustrerende for deg. Og det viktigste er som sagt at du overlater til far det som er hans ansvar. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Det er ikke lærerens jobb og sitte og megle mellom foreldre. Vi har ikke nødvendigvis oversikt over hvem som er hvor og når. Når beskjed er formidlet til hjemmet er det hjemmet som får ta tak i det videre. Makan til hvor mye dobbeltarbeid man skal ha fordi foreldre samarbeider dårlig altså... 

 

Men forøvrig er det som mor kanskje ikke så dumt å få det svart på hvitt fra læreren og selv ta det videre med fvk eller barnevernet? Dette er ikke en sak der skolen kan melde ettersom meldingen i et slikt tilfelle ville krevd godkjenning fra de foresatte, og det tipper jeg de vil se langt etter hos far. Men du som mor kan kanskje melde? Kanskje noen foreldrekurs via bvt ville vært en start for far? 

Anonymkode: 21219...aa5

Det er ikke snakk om at lærerne skal mekle noe som helst! Lærer sier jo selv at det er etter å ha vært hos far. Da blir det lærerens jobb å ta det opp med den som er grunnen til det. Om ts da henviser til læreren til far, da må faktisk læreren ta det til seg. 
Faren høre jo tydeligvis ikke på mor (noe jeg i grunn forstår om hun er slik det framstår i tråden). 
 

Sier du at skolen må ha godkjenne fra foreldre for å sende bekymringsmelding? Det må jo ikke det da. Skolen har er selvstendig ansvar. 

Anonymkode: b88f6...031

[AnonymBruker]

1. Barnet er snart 7 år og hans ønsker skal bli hørt når det gjelder samvær. Han ønsker å være hos far, det har jeg forstått. Men den ene dagen i uka bør kuttes ned. Enten ved å lage ny avtale på fvk om samvær eller å ta det videre til retten hvis han nekter. 

2. Sykle, svømme osv er din hovedoppgave å få lært han, siden du har hovwdomsorgen. 

3. Å skjøtte om barnets fysiske OG psykiske helse står i barneloven og at samvær skal foregå for barnets beste. Slik jeg ser det så er det litt diffust hva som er barnets beste, men slik jeg ser det så burde den ene ukedagen kuttes. 

4. Som nevnt over ang det med barneloven så er jeg litt uenig med de fleste her som mener at du "ikke har noe med" hva far gjør når han har barnet til samvær. Å sitte kun foran en skjerm en hel helg er ikke bra for barnets fysiske og psykiske helse. Dette burde tas med til fvk. Hvis ingenting endrer deg på 3 mnd så tar du samværssaken til retten. Retten kan pålegge han visse krav for å ha samvær, f.eks at han må ta cos-kurs eller annet foreldreveildeningskurs. Vår kommune hadde også pappa-gruppe en periode der foreldre/pappaer som har barn på samvær/evt hovedomsorg kan snakke om hva de gjør, problemer de støter på osv. Kanskje greit å snakke med andre mannfolk. 

5. Dette med at han ikke har god nok økonomi til å ha mat og evt utstyr til barnet hver gang barnet skal dit er jo nettopp det å ikke skjøtte barnet. Hadde ikke du betalt mat, hva da? Det er flott at du gjør det, og jeg forstår helt klart hvorfor. Men er det noe du kan ta opp med fvk? Evt drøfte det anonymt med barnevernet? 

6. Og jeg forstår at du ikke vil nekte far og barnet å se hverandre. Men! Det er din plikt som mor å forhindre samvær med en uegnet forelder også. En som ikke skjøtter barnets fysiske og psykiske helse. Å overlate et barn foran skjerm en hel helg, ikke legge barnet ok i skoletiden osv. Det er i grenseland når det gjelder barnets helse, men jeg ville likevel prøvd å ta dette videre. 

7. Dokumentasjon er alfa og omega. Be lærer føre "logg" hvordan barnet oppfører seg før og etter samvær og om barnet virker trøtt/uopplagt osv. 

Jeg ser at du prøver å få endene til å møtes, spesielt med en far som gjør ting for seg og sitt beste og ikke evner å se behovene til barnet. Likevel så er dette en sak du bør ta videre for at barnet deres skal bli godt ivaretatt. Det er mange plasser det går an å drøfte problemstillingen din med fagpersonell. De kan veilede deg videre. 

Og det å ha en utblåsning er helt topp, vi alle har det inniblant! Selv irriterer jeg meg grønn hver gang far til mine barn "ikke orker" å ha barna der fordi han er "syk".. Aner ikke hvor mange avlysninger det har vært de siste åra og jeg vet ikke hvor mye mer jeg gidder 🙄🙄 typisk oss å få barn med fedre som gir blaffen i barna sine.. Jaja, heia oss som står på for barna våre 👏☺️😅

Anonymkode: cadbe...606

[AnonymBruker]

Jeg synes du overdriver og virker utrolig kontrollerende. Du kan ikke legge skylda for at barnet ikke kan sykle som 7åring på far, når far har så lite samvær. Hvis du ikke klarer det, hvorfor tror du at far skal få det til den lille tiden de er sammen? 
Du må slutte å være så negativ til alt far gjør. Du fremstår som en hurpe, og han kommer til å nekte å ta råd fra deg. 

Anonymkode: 411f5...47b

[Petra200]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei og takk for svar. 

Jeg har som sagt tilrettelagt mye for hans samvær. Jeg ville ikke at dårlig økonomi og det at han er arbeidsledig skal stå i veien for at han skal kunne ha samvær med ungen. Tenker at det ikke blir sånn at "nei, har du ikke mat til ungen når han er hos deg så får du ikke ha samvær med ungen". Og så når ungen blir stor sier han "mamma, hvorfor kunne jeg aldri være med pappa?". "nei, fordi pappa han var arbeidsledig og hadde ikke penger til mat". altså, jeg kjøper mat og alt med glede. 

Det at han bruker barnevakt innimellom når han har ungen bekymrer meg ikke da han aldri ville forlatt ungen der men noen som verken han eller barnet kjenner godt. Det som irriterer meg er hvordan alt annet er så mye viktigere. Klarer han ikke å være uten venner i 2 dager. Han har 70% fritid og 30% samvær i tillegg til at han ikke jobber. Så, i de 30% samvær skal han bruke på venner og ungen skal sitte der med barnevakten. Han utgir blandede signaler. Han vil være med ungen men så er han plutselig ikke med unge. Jeg skjønner ingenting. 

ts

Anonymkode: ebf98...b9a

Jo men det er jo nettopp det - han kan ikke ha ansvaret for et barn når han ikke engang greier å ha mat på bordet. Du gjør jo ikke sønnen din en tjeneste ved å dekke opp for han 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke snakk om at lærerne skal mekle noe som helst! Lærer sier jo selv at det er etter å ha vært hos far. Da blir det lærerens jobb å ta det opp med den som er grunnen til det. Om ts da henviser til læreren til far, da må faktisk læreren ta det til seg. 
Faren høre jo tydeligvis ikke på mor (noe jeg i grunn forstår om hun er slik det framstår i tråden). 
 

Sier du at skolen må ha godkjenne fra foreldre for å sende bekymringsmelding? Det må jo ikke det da. Skolen har er selvstendig ansvar. 

Anonymkode: b88f6...031

Skolen kan kun omgå taushetsplikten og melde ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Far er tydeligvis ganske udugelig, men det virker ikke som det er snakk om vold eller noe i den duren. Dermed trengs godkjenning fra de foresatte for å melde siden det ellers er brudd på taushetsplikt.

Jeg har ikke tid til å drive å ringe og ta samtaler med flere foreldrene fordi den ene driver og henviser meg videre med det jeg akkurat har sagt. Mitt ansvar er å formidle til hjemmet. Har er par slike fedre i klassen min, og de tar ikke telefonen, og svarer ikke på meldinger. Heldigvis er det vett i mødrene, som da tar foreldreansvaret sitt seriøst og prøver å gjøre noe med det når hennes barn ikke har det optimalt på skolen. Man er 100% forelder selv om man ikke alltid har barnet hos seg. 

Anonymkode: 21219...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Som nevnt over ang det med barneloven så er jeg litt uenig med de fleste her som mener at du "ikke har noe med" hva far gjør når han har barnet til samvær. Å sitte kun foran en skjerm en hel helg er ikke bra for barnets fysiske og psykiske helse. Dette burde tas med til fvk. Hvis ingenting endrer deg på 3 mnd så tar du samværssaken til retten. Retten kan pålegge han visse krav for å ha samvær, f.eks at han må ta cos-kurs eller annet foreldreveildeningskurs. Vår kommune hadde også pappa-gruppe en periode der foreldre/pappaer som har barn på samvær/evt hovedomsorg kan snakke om hva de gjør, problemer de støter på osv. Kanskje greit å snakke med andre mannfolk. 

Retten kan faktisk ikke det. Det ligger ikke i barneloven. Retten kan oppfordre, men ikke kreve. 
Retten har mulighet til å si at samvær skal være med eller uten (eller støttet) tilsyn, og der stopper det. 
Det er dessuten en lang vei å gå om man skal til retten. 

Retten vil nesten garantert si at det er ‘godt nok’ det far gjør. 
 

punkt 7 er det viktigste: dokumentasjon! På alt. 
 

plt 1 med barnets alder blir mer og mer relevant. Jeg tipper at når barnet nærmer seg 10 år, har lysten til å dra til far blitt borte. 

Anonymkode: b88f6...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Retten kan faktisk ikke det. Det ligger ikke i barneloven. Retten kan oppfordre, men ikke kreve. 
Retten har mulighet til å si at samvær skal være med eller uten (eller støttet) tilsyn, og der stopper det. 
Det er dessuten en lang vei å gå om man skal til retten. 

Retten vil nesten garantert si at det er ‘godt nok’ det far gjør. 
 

punkt 7 er det viktigste: dokumentasjon! På alt. 
 

plt 1 med barnets alder blir mer og mer relevant. Jeg tipper at når barnet nærmer seg 10 år, har lysten til å dra til far blitt borte. 

Anonymkode: b88f6...031

Rart at retten satte det som krav med min eks..?

Etter hva jeg har forstått så heter det vel vilkår:

"Det følger av bl. § 43, tredje ledd, at det i avtale eller dom kan settes vilkår for samvær. Tidligere tok bestemmelsen særlig sikte på vilkår om tilsyn under samvær, men i forbindelse med lovering i 2014 ble det eksplisitt poengter at det også kan stilles andre vilkår for samvær. En forutsetning for at det stilles krav om vilkår, er naturligvis at det anses å være til barnets beste.

"Det kan stilles krav om for eksempel ruskontroll, behandling av rusavhengighet, behandling for psykisk helse, veiledning og terapi for bedre foreldresamarbeid og styrke foreldrefunksjoner, og sinnemestring. Dersom det stilles krav til behandling, terapi eller annen type kurs, vil det være opp til domstolen å avgjøre hvorvidt det i avgjørelsen skal fastsettes hvordan foreldrene skal følges opp og hva som skal være konsekvensen der samværsforelderen ikke oppfyller de vilkår som domstolen har fastsatt. Det kan også stilles krav om mer praktiske forhold, som for eksempel hvor samværet skal finne sted, om det skal være andre tilstede under samværet eller hvilke aktiviteter som skal skje under samværet." https://familiejuss.no/samvaer-mellom-barn-og-foreldre/

" Barneloven § 43 tredje ledd presiserer at det kan settes vilkår for samvær i avtale eller dom. Vilkår kan fastsettes i alle saker om samvær. Forarbeidene forutsetter at det er særlig aktuelt i saker der det skal fastsettes sterkt begrenset samvær eller samvær med tilsyn.5 I forbindelse med lovendring 21. juni 2013 nr. 62 klargjorde departementet i proposisjonen at domstolen kan stille vilkår som ikke bare direkte er knyttet til praktiske forhold ved gjennomføringen av samværet, men også vilkår med sikte på å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid.6 Slike vilkår kan for eksempel være ruskontroll og -behandling, behandling av psykiske lidelser, kurs, veiledning, sinnemestring mv. Departementet presiserte videre at dersom det settes vilkår om kurs for atferdsendring eller lignende, må domstolen vurdere hvorvidt den ønskede atferdsendringen oppnås, ikke bare om det aktuelle kurset er gjennomført.7" https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-14/id2788399/?ch=14

Anonymkode: cadbe...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Rart at retten satte det som krav med min eks..?

Etter hva jeg har forstått så heter det vel vilkår:

"Det følger av bl. § 43, tredje ledd, at det i avtale eller dom kan settes vilkår for samvær. Tidligere tok bestemmelsen særlig sikte på vilkår om tilsyn under samvær, men i forbindelse med lovering i 2014 ble det eksplisitt poengter at det også kan stilles andre vilkår for samvær. En forutsetning for at det stilles krav om vilkår, er naturligvis at det anses å være til barnets beste.

"Det kan stilles krav om for eksempel ruskontroll, behandling av rusavhengighet, behandling for psykisk helse, veiledning og terapi for bedre foreldresamarbeid og styrke foreldrefunksjoner, og sinnemestring. Dersom det stilles krav til behandling, terapi eller annen type kurs, vil det være opp til domstolen å avgjøre hvorvidt det i avgjørelsen skal fastsettes hvordan foreldrene skal følges opp og hva som skal være konsekvensen der samværsforelderen ikke oppfyller de vilkår som domstolen har fastsatt. Det kan også stilles krav om mer praktiske forhold, som for eksempel hvor samværet skal finne sted, om det skal være andre tilstede under samværet eller hvilke aktiviteter som skal skje under samværet." https://familiejuss.no/samvaer-mellom-barn-og-foreldre/

" Barneloven § 43 tredje ledd presiserer at det kan settes vilkår for samvær i avtale eller dom. Vilkår kan fastsettes i alle saker om samvær. Forarbeidene forutsetter at det er særlig aktuelt i saker der det skal fastsettes sterkt begrenset samvær eller samvær med tilsyn.5 I forbindelse med lovendring 21. juni 2013 nr. 62 klargjorde departementet i proposisjonen at domstolen kan stille vilkår som ikke bare direkte er knyttet til praktiske forhold ved gjennomføringen av samværet, men også vilkår med sikte på å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid.6 Slike vilkår kan for eksempel være ruskontroll og -behandling, behandling av psykiske lidelser, kurs, veiledning, sinnemestring mv. Departementet presiserte videre at dersom det settes vilkår om kurs for atferdsendring eller lignende, må domstolen vurdere hvorvidt den ønskede atferdsendringen oppnås, ikke bare om det aktuelle kurset er gjennomført.7" https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-14/id2788399/?ch=14

Anonymkode: cadbe...606

 

Retten var eksplisitt her om at de ikke kunne sette vilkår for samvær annet enn tilsyn: beskyttet eller med tilsyn. Da er det mye mulig at hva de leser i loven er meget forskjellig. Det skal være sagt at i siste dommen vi fikk, så var der punkt hvor dommeren har tatt feil i forhold til dekking av reiseutgifter og slikt til samvær. Altså hva som ligger i loven hva som regner som reiseutgifter og ikke.

Helt ærlig så er jeg meget skuffet over tingretten. For det er meeeeget høyt under taket der, og det går mer på foreldrenes rett til samvær. De godtar ufattelig mye rart av foreldre, så av det som ts beskriver her tror jeg faktisk ikke at retten vil si noe på så lenge han lover bot og bedring. Gjennomføringen er ikke så nøye med. Det er liksom ikke rom for å se bakover i tid, for det som har skjedd har skjedd. Fokuset ligger kun på framtiden og det som skal og kan skje.

Anonymkode: b88f6...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skolen kan kun omgå taushetsplikten og melde ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Far er tydeligvis ganske udugelig, men det virker ikke som det er snakk om vold eller noe i den duren. Dermed trengs godkjenning fra de foresatte for å melde siden det ellers er brudd på taushetsplikt.

Jeg har ikke tid til å drive å ringe og ta samtaler med flere foreldrene fordi den ene driver og henviser meg videre med det jeg akkurat har sagt. Mitt ansvar er å formidle til hjemmet. Har er par slike fedre i klassen min, og de tar ikke telefonen, og svarer ikke på meldinger. Heldigvis er det vett i mødrene, som da tar foreldreansvaret sitt seriøst og prøver å gjøre noe med det når hennes barn ikke har det optimalt på skolen. Man er 100% forelder selv om man ikke alltid har barnet hos seg. 

Anonymkode: 21219...aa5

Skolen har plikt til å sende bekymringsmelding om de mener det er det rette. Det er i forbindelse med PPT at man må ha godkjennelse fra de med foreldreansvar.

Sier du at ts ikke tar sitt foreldreansvar seriøst? TS får jo ikke noe inn i faren sitt hodet. Hva med faren? Det er jo han som ikke tar dette seriøst. Det er, slik jeg ser det, faren som har fullstendig blokkert seg for tilbakemeldingene fra ts. Det er heller ikke overraskende med tanke på måten ts formidler her om problemene de i mellom. Det er nettopp derfor det er viktig at SKOLEN kontakter faren, han har også foreldreansvar (antar jeg). Det har kanskje en langt bedre effekt enn å snakke med moren som ikke har myndighet til å gjøre noe med tiden gutten er hos faren.

Anonymkode: b88f6...031

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har en sønn på snart 7 år. Han er hos far 1 dag i uken + annenhver helg. Når han er hos far sitter ungen forran tv-en mellom 7-10 timer i helgene, noe mindre i ukedagene. Far er avhengig av telefonen sin. Han slipper den ikke ett sekund. Sitter på sosiale medier hele dagen. 

Jeg har bedt far om å begynne å lære ungen å sykle, lære han å svømme i sommer. Han tar ikke intiativ til å gjøre noe som helst med barnet. han hentet ungen hos meg for noen timer siden. Jeg sier til han at han kan ta med sykkelen og hjelmen og da sier han "nei, ikke nå vi henter den i morgen". Jeg vet at han ikke kommer til å hente den i morgen. Han gidder ikke å gjøre en d***t. Det er sånn i helgene i feriene. Han gjør ingenting. Det er jeg som tar med ungen til tusenfryd, dyreparken, på stranda på sommeren, ute å leke, spiller brettspill, leser bøker. Far tok han med på stranda 1 gang i hele sommer i fjor. Han er som en død fisk. 

Jeg ringte han for noen min siden for å minne han på noe. Jeg spurte hva barnet gjør da sier han han spiller nintendo. Jeg sier til far, "kan du ikke ta med barnet ut å gjøre noe? det er fint vær ute" han svarer med å si at det er fint vær hos meg men ikke hos han. Vi bor 800 meter fra hverandre. Han er helt jævlig å kommunisere med. Gjør alt for å slippe å gjøre noe. Jeg er så lei og vet ikke hva jeg skal gjøre. Han sier at jeg ikke skal blande meg oppi hva han gjør på hans samvær. Altså at han selv ikke skjønner at det ikke er sunt for ett barn å sitte forran tv en hel dag, og at han selv bare sitter på tlf. og tror at det å være far er bare å sitte på samme rom. Det har også vært ett problem at han legger barnet altfor sent og er alltid trøtt på morran. 

Kjenner jeg bare har lyst til å ta barnet fra han og ikke trenge å se trynet hans mer. Men jeg kan jo ikke gjøre det heller. Barnet vil jo være med far. Men barnet skjønner jo ikke sitt eget beste når det kommer til denne livsstilen far serverer han. 

Er det noen her som kan gi meg noen gode råd. Hvordan jeg kan gå frem. Som sagt, jeg har tatt opp dette temaet hver dag i nesten 3 år snart og det hjelper ingen ting. 

Hva gjør man med sånne udugelige fedre ? 

Anonymkode: ebf98...b9a

Du er ikke lenger i forhold med barnefar. Dere har gjort det slutt men du har enda ikke gitt slipp. Du skal selvfølgelig ikke bry deg om hva som skjer hos barnefar så lenge det ikke er forhold som gjør ham uskikket som omsorgsperson. 

Helt greit at du ikke liker fars barneoppdragelser men det har du faktisk ikke noe med å gjøre lenger. 

Gjør det slutt, helt slutt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har en sønn på snart 7 år. Han er hos far 1 dag i uken + annenhver helg. Når han er hos far sitter ungen forran tv-en mellom 7-10 timer i helgene, noe mindre i ukedagene. Far er avhengig av telefonen sin. Han slipper den ikke ett sekund. Sitter på sosiale medier hele dagen. 

Jeg har bedt far om å begynne å lære ungen å sykle, lære han å svømme i sommer. Han tar ikke intiativ til å gjøre noe som helst med barnet. han hentet ungen hos meg for noen timer siden. Jeg sier til han at han kan ta med sykkelen og hjelmen og da sier han "nei, ikke nå vi henter den i morgen". Jeg vet at han ikke kommer til å hente den i morgen. Han gidder ikke å gjøre en d***t. Det er sånn i helgene i feriene. Han gjør ingenting. Det er jeg som tar med ungen til tusenfryd, dyreparken, på stranda på sommeren, ute å leke, spiller brettspill, leser bøker. Far tok han med på stranda 1 gang i hele sommer i fjor. Han er som en død fisk. 

Jeg ringte han for noen min siden for å minne han på noe. Jeg spurte hva barnet gjør da sier han han spiller nintendo. Jeg sier til far, "kan du ikke ta med barnet ut å gjøre noe? det er fint vær ute" han svarer med å si at det er fint vær hos meg men ikke hos han. Vi bor 800 meter fra hverandre. Han er helt jævlig å kommunisere med. Gjør alt for å slippe å gjøre noe. Jeg er så lei og vet ikke hva jeg skal gjøre. Han sier at jeg ikke skal blande meg oppi hva han gjør på hans samvær. Altså at han selv ikke skjønner at det ikke er sunt for ett barn å sitte forran tv en hel dag, og at han selv bare sitter på tlf. og tror at det å være far er bare å sitte på samme rom. Det har også vært ett problem at han legger barnet altfor sent og er alltid trøtt på morran. 

Kjenner jeg bare har lyst til å ta barnet fra han og ikke trenge å se trynet hans mer. Men jeg kan jo ikke gjøre det heller. Barnet vil jo være med far. Men barnet skjønner jo ikke sitt eget beste når det kommer til denne livsstilen far serverer han. 

Er det noen her som kan gi meg noen gode råd. Hvordan jeg kan gå frem. Som sagt, jeg har tatt opp dette temaet hver dag i nesten 3 år snart og det hjelper ingen ting. 

Hva gjør man med sånne udugelige fedre ? 

Anonymkode: ebf98...b9a

Så trist. Hadde tatt en ordentlig prat med han tror jeg. Snakket litt om at livet raser forbi, og plutselig er barnet hans voksen og han vil sette sine spor i barnets liv 

Selv er jeg sammen med en som ble far svært ung til et barn . Jeg har måtte dra han litt i ørene på omsorg og omtanke for jenta si. Jeg tror mange menn rett og slett ikke forstår helt hva adekvat omsorg er. Min samboer til eksempel tror at å overføre penger i tide og utide er omsorg og kjærlighet. Mens når han prater med barnet på tlf, da de har lite samvær, er det alltid han som avslutter samtalen med at han må gå og lage mat, ordne noe osv. Det har jeg reagert på. Med så lite samvær bør han i det minste ta seg tid slik 

På meg virker det som han ikke helt forstår. Ligger ikke noe vondt i det, men for omgivelsene ser han litt likegyldig ut. Men jeg vet han hadde dødd for barnet sitt om det gjaldt.

Du må prate med far til barnet. Si det som det er, at dette er ikke godt nok. Barnet skal huske opplevelser med pappa også, veldig viktig. 

Anonymkode: 04c83...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvorfor i alle dager sender du med mat?? HVorfor er du curling-foreldre for faren også?? Om faren ikke har mat til barnet deres så er det jo omsorgssvikt. Hvorfor dekker dere kvinner fortsatt over for mennene selv etter brudd?

Anonymkode: 41a0b...b64

Tror du at en kvinne gjør dette for mannen eller for barnet ? 

 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes du overdriver og virker utrolig kontrollerende. Du kan ikke legge skylda for at barnet ikke kan sykle som 7åring på far, når far har så lite samvær. Hvis du ikke klarer det, hvorfor tror du at far skal få det til den lille tiden de er sammen? 
Du må slutte å være så negativ til alt far gjør. Du fremstår som en hurpe, og han kommer til å nekte å ta råd fra deg. 

Anonymkode: 411f5...47b

Far har barnet 10 dager i mnd. Han er arbeidsledig og gjør ingenting annet enn å bare være med barnet ? skjønner ikke hvorfor han ikke har tid. Men jeg som jobber 100%, går på skole og har ungen 70% og tar meg av alt som har med ungen å gjøre. Jeg har da masse tid. eller...? 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Fordi de som nekter får i andre tråder høre «stakkars, stakkars barn» og «egoistiske mødre som straffer far gjennom barnet».

Anonymkode: 57d3c...e4f

Jeg gjør det for barnet sin del og ikke for far. Skal jeg fortelle barnet når han blir 18. Grunnen til at du ikke kunne tilbringe tid med faren din gjennom oppveksten er fordi at faren din ikke hadde penger til å kjøpe mat til deg når du er hos han. 

Hva slags forklaring er dette for å fjerne far fra livet hans. En voksenperson som han er glad i. 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (17 timer siden):

Det er mere du som er udugelig her som ikke har lært barnet ditt enkle ting alle barna i gata kan. 

Så om far her ikke bidrar er det ingenting du kan gjøre med det. Det er han som taper på å ikke gjøre noe med barnet sitt. 

Den dagen barnet sitter foran tv`n til far er mindre skadelig enn alle de dager barnet sitter foran tv`n til deg. 

Men du har to valg. Enten aksepterer du at det er slik for det er ingenting du har noe med eller så saboterer du slik som mange andre mødre gjør. Loven premierer sabotasje så det burde være en smal sak egentlig. 

Det går vel begge veier. For hver skilt mor med barn på slep, finnes det e en skilt far med barn på slep.

Men vent litt...det synes jo mer hos kvinner, fordi mennene tar ikke ansvar for kidsa sine og har derfor ikke barna på slep. 

Når det er sagt. Har jeg hele 3 venninner med 2 barn hver som har funnet seg en mann. Og alle mennnene har ingen barn fra før. 

Så om du ikke vil ha en alenemor finnes det nok av menn som synes det er helt fint.

Men nå handlet ikke denne tråden om å date alenemødre. 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg gjør det for barnet sin del og ikke for far. Skal jeg fortelle barnet når han blir 18. Grunnen til at du ikke kunne tilbringe tid med faren din gjennom oppveksten er fordi at faren din ikke hadde penger til å kjøpe mat til deg når du er hos han. 

Hva slags forklaring er dette for å fjerne far fra livet hans. En voksenperson som han er glad i. 

Anonymkode: ebf98...b9a

Ja, og det er vel og bra du står på ditt for at far skal fortsette å ha samvær med barnet. Men er det mulig å bli enige ved fvk? Ny ordning? Ikke at han skal ha han i ukedagene? Trodde ikke det gjaldt overnatting i ukedagene jeg, men mulig det gjør det ved "vanlig" samvær. Her har far kun barna annenhver helg. Både pga avstand og egnethet. 

Fint at du bidrar økonomisk, men det skal da egentlig ikke være sånn. Da er det far som burde ordne økonomien annerledes, eller søke om sosialhjelp for å ha mat til helgene eller få matposer på kirkens bymisjon eller lignende. Joda, begge skal bidra økonomisk til oppfostringa av barn. 

Få uansett skolen til å dokumentere hvordan barnet er før/etter samvær med far i ukedagene, sliten, trøtt og lignende. Man kan fint også fremsette vilkår hos fvk som sendes til fylkesmannen, hvis man ikke ønsker å ta det til de rettslige instansene. Vilkår som foreldrekurs eller lignende hadde vært passende. 

Klart man har noe med det, fordi det gjelder den psykiske og fysiske helsen til barnet. Det å sette et barn foran en skjerm en hel helg er ikke å verne om den psykiske og fysiske helsen til barnet. 

Anonymkode: cadbe...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Retten var eksplisitt her om at de ikke kunne sette vilkår for samvær annet enn tilsyn: beskyttet eller med tilsyn. Da er det mye mulig at hva de leser i loven er meget forskjellig. Det skal være sagt at i siste dommen vi fikk, så var der punkt hvor dommeren har tatt feil i forhold til dekking av reiseutgifter og slikt til samvær. Altså hva som ligger i loven hva som regner som reiseutgifter og ikke.

Helt ærlig så er jeg meget skuffet over tingretten. For det er meeeeget høyt under taket der, og det går mer på foreldrenes rett til samvær. De godtar ufattelig mye rart av foreldre, så av det som ts beskriver her tror jeg faktisk ikke at retten vil si noe på så lenge han lover bot og bedring. Gjennomføringen er ikke så nøye med. Det er liksom ikke rom for å se bakover i tid, for det som har skjedd har skjedd. Fokuset ligger kun på framtiden og det som skal og kan skje.

Anonymkode: b88f6...031

Er vel forskjell fra rett til rett, ikke alle er like oppdatert og skjønner jo at det som står i loven ikke er det som står i det jeg har delt. Men i loven står at vilkår kan for eksempel, men ikke kun dette, være beskyttet tilsyn osv. 

Ser den at det er surt, hadde du hatt med disse ekstra lovkommentarene hadde det muligens hjulpet deg. Vet det sikkert ikke hjelper nå. 

Anonymkode: cadbe...606