Er så drittlei barnefar...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei og takk for svar. 

Jeg har tatt det innover meg at jeg må leve med deg og gjør det gjerne. Mitt valg, mitt ansvar. Når jeg har klart å velge ett så udugelig menneske som far til barnet så er det nå sånn. Det jeg derimot ikke klarer å leve med er at barnet ikke skal ha det fint. Jeg føler at det ikke er noe sunt for hans utvikling å være med far. Det er dette som plager meg. 

Er det noe de på familievernkontoret kan gjøre ? synes ikke det hjelper så mye med noen som helst møter når han hele tiden juger og spill grenser og hvordan det er i hans samvær. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

Skjønner frustrasjonen, men så lite samvær vil ikke påvirke utviklingen hans nevneverdig. I alle fall ikke i en sånn grad at du ikke kan kompensere for det i din tid. Let it go. Håp på et mirakel. Du har prøvd. 

Anonymkode: 05155...a2e

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre far, og du bør lære gutten å sykle og svømme selv. 

Anonymkode: 202ae...4ca

[Blomsterpotta]

Leste flere av innleggene her nå og så at han ikke betaler bidrag!!!!! Ærlig talt, få nav til å hjelpe deg med den utregningen og de trekker det fra hans lønn om han ikke betaler selv.

Skulle bare mangle at den dovenpeisen ikke skal betale bidrag for sitt eget barn. Fiks dette allerede i morra.

[got2go]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er 43 år, og kan fortsatt ikke å svømme. Jeg har utrolig nok aldri fått en diagnose på grunn av dette, selv om jeg ikke passer inn i den A4-boksen som alle nordmenn på død og liv skal presses inn i.

Anonymkode: b06ac...706

Å kunne svømme handler da vitterlig ikke om å være i en A4-boks, enkelte elementære ting må en kunne her i livet. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, got2go said:

Å kunne svømme handler da vitterlig ikke om å være i en A4-boks, enkelte elementære ting må en kunne her i livet. 

Sykt A4 å ikke drukne da, det må du innrømme.

Anonymkode: 26516...10b

[got2go]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sykt A4 å ikke drukne da, det må du innrømme.

Anonymkode: 26516...10b

😂😂😂 Joda, den innrømmer jeg!

[AnonymBruker]

14 minutter siden, got2go said:

Å kunne svømme handler da vitterlig ikke om å være i en A4-boks, enkelte elementære ting må en kunne her i livet. 

Nei, men det å forvente at alle skal kunne det samme, til samme alder, er å plassere alle i samme boks. Mennesker er ulike, uanset hvor elementært du mener det er. Når man ikke aksepterer dette så behandler man alle mennesker som like, ergo plasserer de i en boks, og forventer at alle skal komme ut i samme form og fasong.

Anonymkode: b06ac...706

[AnonymBruker]

Bare en tanke. Kan det være at far synes at du er for perfekt, aktiv, masete osv., og at presset fra deg gjør at han blir enda mer laid back? Han nærmest blir en motpol til deg? Sannsynligvis skyldes det nok først og fremst latskap, altså. Men det er lett å forsterke dårlig atferd i parforhold (som dere på en måte er i fortsatt pga barnet), ved at man beveger seg ut på hver sin ekstreme flanke.

Ville i alle fall prøvd null kommentarer på dette en stund, og sett om det over en viss tid ble noe bedre. Typ, den udugelige slimsneglen: "I dag har vi spilt nintendo hele dagen. Leksene ligger ugjort i sekken, så de får han gjøre hos deg i morgen". Du: "Ja, men så fint at dere har kost dere, da!"

Anonymkode: 05155...a2e

[got2go]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, men det å forvente at alle skal kunne det samme, til samme alder, er å plassere alle i samme boks. Mennesker er ulike, uanset hvor elementært du mener det er. Når man ikke aksepterer dette så behandler man alle mennesker som like, ergo plasserer de i en boks, og forventer at alle skal komme ut i samme form og fasong.

Anonymkode: b06ac...706

Men det er jo ingen som har forventa det! 

[Rosatoast]

Syntes ikke du skal blande deg, eller bruke energi på å tenke over dette noe særlig.

Du sier selv at barnet vil til far, så syntes ikke du skal blande deg. Barnefar har tydelig sagt selv til deg, at du skal slutte å blande deg. Du høres ganske hysterisk ut, hva som skjer hos barnefar på han sine samværsdager er opp til dem... Du får heller lære ungen å sykle og svømme selv, syntes dog han er altfor stor til å ikke kunne disse tingene selv. Lillebroren min lærte å sykle og svømme når han var 5 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Skjønner frustrasjonen, men så lite samvær vil ikke påvirke utviklingen hans nevneverdig. I alle fall ikke i en sånn grad at du ikke kan kompensere for det i din tid. Let it go. Håp på et mirakel. Du har prøvd. 

Anonymkode: 05155...a2e

Jo det kan det. Det kan være ødeleggende for psyken å føle at barnet er til bry og ikke ønsket av barnefar. Slikt setter dype spor. Hadde selv en far som var på samme måte, og jeg har vansker med å knytte meg til andre pga dette. 

Men nå har ts en god mor virker det som og det hjelper mye. (det hadde ikke jeg i tillegg) Så ikke meningen å skremme deg ts, men jeg forstår bekymringen din. Og for en elendig jobb han gjør. 

Du kan jo ta det på nytt på fvk. Men barnet vil nok etterhvert miste interessen av å være der. Du får gjøre så godt du kan med tiden du har med barnet. 

Kunne vært en idé at far har barnet en gang i måneden kanskje ja som noen andre her sier? Så det blir mindre belastende for barnet og deg. 

Anonymkode: 59263...f3a

[AnonymBruker]

Barnet kan jo lære sykling hos deg. Forstår det er irriterende at far er tafatt, men det er ikke sånn at barnet ikke har godt av å ha en far. Virker som du tenker han skader barnet?

Anonymkode: 75031...5a8

[AnonymBruker]

Blomsterpotta skrev (26 minutter siden):

Leste flere av innleggene her nå og så at han ikke betaler bidrag!!!!! Ærlig talt, få nav til å hjelpe deg med den utregningen og de trekker det fra hans lønn om han ikke betaler selv.

Skulle bare mangle at den dovenpeisen ikke skal betale bidrag for sitt eget barn. Fiks dette allerede i morra.

Han er arbeidsledig og har vært det lenge og er alltid blakk. Jeg får bidragsforskudd på 600kr. 

Jeg klarer derfor ikke å vise verken forståelse eller å ha respekt for en arbeidsledig mann som ikke har ork til å finne på noe med sønnen sin og gjøre en liten innsats til å gjøre noe gøy og lærerikt for barnet sitt. Annet enn å sitte forran tv-en 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

[Loke37]

Hei, hadde det på samme måte. Har bare lært meg å leve med det. Som noen sier 1 dag pluss annenhver helg er ikke viktig. Vi har samme samvær. Gutten min er nå snart 13 og har blitt en fin gutt som klarer alt, både skole og fritid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bare en tanke. Kan det være at far synes at du er for perfekt, aktiv, masete osv., og at presset fra deg gjør at han blir enda mer laid back? Han nærmest blir en motpol til deg? Sannsynligvis skyldes det nok først og fremst latskap, altså. Men det er lett å forsterke dårlig atferd i parforhold (som dere på en måte er i fortsatt pga barnet), ved at man beveger seg ut på hver sin ekstreme flanke.

Ville i alle fall prøvd null kommentarer på dette en stund, og sett om det over en viss tid ble noe bedre. Typ, den udugelige slimsneglen: "I dag har vi spilt nintendo hele dagen. Leksene ligger ugjort i sekken, så de får han gjøre hos deg i morgen". Du: "Ja, men så fint at dere har kost dere, da!"

Anonymkode: 05155...a2e

Da må jeg legge til at. "så fint at jeg må gjøre alle leksene i løpet av en dag som egentlig skulle blitt gjort over 3 dager" og "så fint at du bare oppfører deg som en barnevakt uten noe mer ansvar enn å "passe" på barnet" og så fint at du ser på barnet ditt som en hobby og ikke ansvar. 

Altså er jeg virkelig urimelig som krever at han tar ansvar? hadde vi begge bare sittet der og ikke gjort noe annet hadde denne ungen havnet i barnehjem. Å ha ett barn er mer enn å sitte forran en skjerm. Det er utrolig mye jobb rundt det. Og når han som fraskriver alt ansvar og tror at ungen bare er en hobby. Irriterer meg noe sinnsykt. Hvis jeg svarer sånn som du skrev i innlegget da bare bekrefter jeg ovenfor her at det går helt fint, jeg gjør en jobb for to og mer enn det. Du får bare fortsette å ha hjernen din på hobby innstilling så lar vi dette suse å gå. 

Er det virkelig ingenting familievernkontor kan gjøre med dette her ? skal far bare få lov til å HA sønnen sin uten å ta noe ansvar? 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han er arbeidsledig og har vært det lenge og er alltid blakk. Jeg får bidragsforskudd på 600kr. 

Jeg klarer derfor ikke å vise verken forståelse eller å ha respekt for en arbeidsledig mann som ikke har ork til å finne på noe med sønnen sin og gjøre en liten innsats til å gjøre noe gøy og lærerikt for barnet sitt. Annet enn å sitte forran tv-en 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

Og for alt du vet kan det ligge mye mer bak dette enn latskap som du kaller det. Du kaller han dovenpeis og lite engasjerende osv osv. 

Som flere har sagt - gutten lider ikke av å ha spilledag en dag i uka og annenhver helg. 

Faren er alltid blakk og er arbeidsledig. Han har muligens vært det så lenge at han ikke har krav på dagpenger lengre og lever på sosialstønad.

Friske, oppegående folk gidder ikke leve på sosialstønad. 

Det kan være både angst og depresjon hos denne mannen. Han vil vel ikke si det til deg heller; "jeg har angst og er klinisk deprimert, jeg kommer meg ikke ut av huset" osv osv

Så prøv nå å svelge den - de - kamelene og fortsett å være en god mor for sønnen deres når han er hos deg. Bitterhet mot far hjelper ingen, det bare bryter deg ned.

Og nei, du kan ikke få noen til å endre på denne mannen. Han må endre seg selv, evt. med hjelp fra kommunen eller lege/psykisk helse. 

 

Anonymkode: ed226...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Han er arbeidsledig og har vært det lenge og er alltid blakk. Jeg får bidragsforskudd på 600kr. 

Jeg klarer derfor ikke å vise verken forståelse eller å ha respekt for en arbeidsledig mann som ikke har ork til å finne på noe med sønnen sin og gjøre en liten innsats til å gjøre noe gøy og lærerikt for barnet sitt. Annet enn å sitte forran tv-en 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

Er han deprimert?

Anonymkode: 75031...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Bare en tanke. Kan det være at far synes at du er for perfekt, aktiv, masete osv., og at presset fra deg gjør at han blir enda mer laid back? Han nærmest blir en motpol til deg? Sannsynligvis skyldes det nok først og fremst latskap, altså. Men det er lett å forsterke dårlig atferd i parforhold (som dere på en måte er i fortsatt pga barnet), ved at man beveger seg ut på hver sin ekstreme flanke.

Ville i alle fall prøvd null kommentarer på dette en stund, og sett om det over en viss tid ble noe bedre. Typ, den udugelige slimsneglen: "I dag har vi spilt nintendo hele dagen. Leksene ligger ugjort i sekken, så de får han gjøre hos deg i morgen". Du: "Ja, men så fint at dere har kost dere, da!"

Anonymkode: 05155...a2e

Jeg vil også presisere at jeg til tider har prøvd å gi faen. Men så ringer læreren meg og sier "du, ungen er altid sliten og trøtt etter at han har vært hos far" og da må jeg ringe far og kjefte og smelle, jo fordi at jeg har snakket om dette 1 million ganger i flere år, og dette er ett jevnlig tema. Og nå klager læreren også på det. Altså, hva er det han ikke forstår ? 

Det er faktisk ingen som maser og kjefter fordi de har lyst og synes det er så gøy. Men det er grunnleggende ting å ikke legge ungen sin fra 22:00 og utover når han skal på skolen dagn etter. Heller ikke at ungen må gjøre alle leksene sine i løpet av en ettermiddag når det er ment at det skal gjøres litt hver dag i 3 dager. Derfor mener jeg at han ikke dekker det grunnlegende i barnets liv. Det er vel ikke mye å be om. 

Synes at det er merkelig at det ikke settes noen krav til foreldre av offentlige instanser når det gjelder samvær. 

Hvem som helst burde ikke fått være forelder. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

Det er trist for sønnen din at det er sånn.

Sønnen min hadde litt av samme situasjonen. 

Han hadde også samvær far annenhver helg og en periode en gang i uka også. Far satt stort sett på pcen, mens sønnen min så på tv. Var de ute av huset, så var det stort sett ikke mer enn for å gå på butikken.

Etterhvert som gutten ble større, var det mer interessant for han å være med venner enn med far. Hvis han spurte faren om han kunne overnatte hos en kamerat i den helga han egentlig skulle til faren, så sa faren at han måtte gjøre det han hadde lyst til. Greit nok...

Men når gutten da ble 11 år fant faren ut at han skulle flytte til utlandet. Og noe av unnskyldningen han brukte for seg selv for at det ikke var noe problem å dra fra gutten sin, var at gutten var jo ikke noe interessert i å være hos han allikevel.

Så nå er gutten min 14 år og har ikke sett faren sin på tre år. Han ringer nesten aldri far, da han er såret over at faren forlot han, og mener det er faren sitt ansvar å holde kontakten siden han var den som dro. Og faren på sin side klager over at sønnen ikke ringer ofte, men ringer selv maks en gang i mnd. 

Så hele situasjonen her har blitt ganske lei for sønnen, der forholdet til faren gradvis bare blir dårligere og dårligere. 
Og far mener ikke han har gjort noe galt, da han ikke forstår sin egen rolle i det. Og istedenfor at han prøvde å gjøre noe med at sønnen ikke var så interessert i å være hos han da det var kjedelig å være der, så bruker han det som unnskyldning for at det ikke er så farlig at han har meldt seg ut av sønnen sitt liv. 

Og prøver jeg å si noe, så hjelper det ikke. Det gjør heller bare ting verre, da han ikke tåler noe som kan ligne på kritikk. 

Anonymkode: 61a3e...0ad

[Petra200]

En liten tanke jeg ville tatt med fvk - at far alltid er blakk og ikke har penger til mat er faktisk ikke greit, det er omsorgssvikt og han bør faktisk ikke ha omsorg før han får økonomien sin på stell. Hva om barnet trenger medisiner eller blir så dårlig at far må ta taxi til legevakta? En mann som ikke greier å sørge for at barnet har mat på bordet hadde hvertfall ikke hatt ansvaret for mitt barn.