Er så drittlei barnefar...

[AnonymBruker]

Har en sønn på snart 7 år. Han er hos far 1 dag i uken + annenhver helg. Når han er hos far sitter ungen forran tv-en mellom 7-10 timer i helgene, noe mindre i ukedagene. Far er avhengig av telefonen sin. Han slipper den ikke ett sekund. Sitter på sosiale medier hele dagen. 

Jeg har bedt far om å begynne å lære ungen å sykle, lære han å svømme i sommer. Han tar ikke intiativ til å gjøre noe som helst med barnet. han hentet ungen hos meg for noen timer siden. Jeg sier til han at han kan ta med sykkelen og hjelmen og da sier han "nei, ikke nå vi henter den i morgen". Jeg vet at han ikke kommer til å hente den i morgen. Han gidder ikke å gjøre en d***t. Det er sånn i helgene i feriene. Han gjør ingenting. Det er jeg som tar med ungen til tusenfryd, dyreparken, på stranda på sommeren, ute å leke, spiller brettspill, leser bøker. Far tok han med på stranda 1 gang i hele sommer i fjor. Han er som en død fisk. 

Jeg ringte han for noen min siden for å minne han på noe. Jeg spurte hva barnet gjør da sier han han spiller nintendo. Jeg sier til far, "kan du ikke ta med barnet ut å gjøre noe? det er fint vær ute" han svarer med å si at det er fint vær hos meg men ikke hos han. Vi bor 800 meter fra hverandre. Han er helt jævlig å kommunisere med. Gjør alt for å slippe å gjøre noe. Jeg er så lei og vet ikke hva jeg skal gjøre. Han sier at jeg ikke skal blande meg oppi hva han gjør på hans samvær. Altså at han selv ikke skjønner at det ikke er sunt for ett barn å sitte forran tv en hel dag, og at han selv bare sitter på tlf. og tror at det å være far er bare å sitte på samme rom. Det har også vært ett problem at han legger barnet altfor sent og er alltid trøtt på morran. 

Kjenner jeg bare har lyst til å ta barnet fra han og ikke trenge å se trynet hans mer. Men jeg kan jo ikke gjøre det heller. Barnet vil jo være med far. Men barnet skjønner jo ikke sitt eget beste når det kommer til denne livsstilen far serverer han. 

Er det noen her som kan gi meg noen gode råd. Hvordan jeg kan gå frem. Som sagt, jeg har tatt opp dette temaet hver dag i nesten 3 år snart og det hjelper ingen ting. 

Hva gjør man med sånne udugelige fedre ? 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

Har han ikke lært å sykle eller svømme og er 7 år?

Er det noen diagnoser inne i bildet?

Anonymkode: 216e6...2a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har han ikke lært å sykle eller svømme og er 7 år?

Er det noen diagnoser inne i bildet?

Anonymkode: 216e6...2a1

Nei det er ikke noe diagnose. 

ts

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre noe med det. Hva far velger å gjøre, er opp til han. Men jeg tror kanskje den masingen din (for det er det) gjør vondt verre. Du må bare se gjennom fingrene på det.

Du får selv lære ungen å sykle, svømme osv.

Anonymkode: b88f6...031

[Hippogriff]

Jeg tenker ærlig talt at dette er til å leve med, for du får ikke gjort noe med det og det er såpass lite samvær. Irriterende ja, men sånn er det mer andre mennesker av og til. 

[GammelKaktus]

1 dag i uken og annenhver helg er jo ikke all verdens samvær og innen han er ferdig med barneskolen gidder han nok ikke å reise mer til far hvis det fortsetter slik. Så jeg tenker at ungen overlever dette så lenge han selv ønsker å reise til far.

Så for du ta han med på ting og lære han å sykle og slikt selv, selvgjort er velgjort.

[AnonymBruker]

Dette blir det ingen endring på, så slutt å irritere deg. Bortkasta energi.

Anonymkode: 6eb2a...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan ikke gjøre noe med det. Hva far velger å gjøre, er opp til han. Men jeg tror kanskje den masingen din (for det er det) gjør vondt verre. Du må bare se gjennom fingrene på det.

Du får selv lære ungen å sykle, svømme osv.

Anonymkode: b88f6...031

Ja selvfølgelig skal jeg gjøre det. Men jeg må få lov til å bli irritert og provosert over at en far ikke gjør noe annet enn å sitte på samme rom med ungen sin og stirre i en skjerm i 4 dager. 30% samvær har han og klarer ikke å gi noe kvalitet i livet til ungen sin. 

Jeg har 70% av samværet. Jeg kjøper klær, utstyr, sender med mat når han er hos far fordi far alltid er blakk, jeg kjøpte sykkel, sparkesykkel. Far betaler ikke barnebidrag. Jeg ordner med lege timer, lekser, møter. Jeg mener derfor at jeg ikke er kravstor når far ikke klarer å GJØRE noe med ungen på sine dager. Altså hva vil det si å være far. Hva er jobben til en far. Ingenting? 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har en sønn på snart 7 år. Han er hos far 1 dag i uken + annenhver helg. Når han er hos far sitter ungen forran tv-en mellom 7-10 timer i helgene, noe mindre i ukedagene. Far er avhengig av telefonen sin. Han slipper den ikke ett sekund. Sitter på sosiale medier hele dagen. 

Jeg har bedt far om å begynne å lære ungen å sykle, lære han å svømme i sommer. Han tar ikke intiativ til å gjøre noe som helst med barnet. han hentet ungen hos meg for noen timer siden. Jeg sier til han at han kan ta med sykkelen og hjelmen og da sier han "nei, ikke nå vi henter den i morgen". Jeg vet at han ikke kommer til å hente den i morgen. Han gidder ikke å gjøre en d***t. Det er sånn i helgene i feriene. Han gjør ingenting. Det er jeg som tar med ungen til tusenfryd, dyreparken, på stranda på sommeren, ute å leke, spiller brettspill, leser bøker. Far tok han med på stranda 1 gang i hele sommer i fjor. Han er som en død fisk. 

Jeg ringte han for noen min siden for å minne han på noe. Jeg spurte hva barnet gjør da sier han han spiller nintendo. Jeg sier til far, "kan du ikke ta med barnet ut å gjøre noe? det er fint vær ute" han svarer med å si at det er fint vær hos meg men ikke hos han. Vi bor 800 meter fra hverandre. Han er helt jævlig å kommunisere med. Gjør alt for å slippe å gjøre noe. Jeg er så lei og vet ikke hva jeg skal gjøre. Han sier at jeg ikke skal blande meg oppi hva han gjør på hans samvær. Altså at han selv ikke skjønner at det ikke er sunt for ett barn å sitte forran tv en hel dag, og at han selv bare sitter på tlf. og tror at det å være far er bare å sitte på samme rom. Det har også vært ett problem at han legger barnet altfor sent og er alltid trøtt på morran. 

Kjenner jeg bare har lyst til å ta barnet fra han og ikke trenge å se trynet hans mer. Men jeg kan jo ikke gjøre det heller. Barnet vil jo være med far. Men barnet skjønner jo ikke sitt eget beste når det kommer til denne livsstilen far serverer han. 

Er det noen her som kan gi meg noen gode råd. Hvordan jeg kan gå frem. Som sagt, jeg har tatt opp dette temaet hver dag i nesten 3 år snart og det hjelper ingen ting. 

Hva gjør man med sånne udugelige fedre ? 

Anonymkode: ebf98...b9a

Det er snakk om annen hver helg og én dag i uka. Ingen barn tar skade av å spille mye annen hver helg pluss. Skjønner at du er irritert, og far er en udugelig slimsnegle, men spar deg frustrasjonen din. Pris deg lykkelig over at han ikke har mer samvær enn han har. 

Du har tydeligvis prøvd, og det du har prøvd på funker ikke.  Ville spart meg selv for hjerneinfarktet, og bare bedt en stille bønn hver kveld for at far manner seg opp. Du får ikke gjort noe her. 

Anonymkode: 05155...a2e

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (2 minutter siden):

1 dag i uken og annenhver helg er jo ikke all verdens samvær og innen han er ferdig med barneskolen gidder han nok ikke å reise mer til far hvis det fortsetter slik. Så jeg tenker at ungen overlever dette så lenge han selv ønsker å reise til far.

Så for du ta han med på ting og lære han å sykle og slikt selv, selvgjort er velgjort.

ts her. 

Barnet har selv nevnt ofte i det siste at "pappa gidder aldri å spille meg meg" pappa bare sitter på tlf sin hele tiden. Han prater med vennene sine hele tiden. Jeg var hjemme med vennen til pappa fordi pappa måtte fixe noe.

Slenger ungen der med en barnevakt de få dagene han har samvær. Mulig jeg overdriver. Men for meg, virker han totalt uinteressert i ungen. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

[Blomsterpotta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja selvfølgelig skal jeg gjøre det. Men jeg må få lov til å bli irritert og provosert over at en far ikke gjør noe annet enn å sitte på samme rom med ungen sin og stirre i en skjerm i 4 dager. 30% samvær har han og klarer ikke å gi noe kvalitet i livet til ungen sin. 

Jeg har 70% av samværet. Jeg kjøper klær, utstyr, sender med mat når han er hos far fordi far alltid er blakk, jeg kjøpte sykkel, sparkesykkel. Far betaler ikke barnebidrag. Jeg ordner med lege timer, lekser, møter. Jeg mener derfor at jeg ikke er kravstor når far ikke klarer å GJØRE noe med ungen på sine dager. Altså hva vil det si å være far. Hva er jobben til en far. Ingenting? 

Anonymkode: ebf98...b9a

Jeg forstår din frustrasjon, men så lenge barnet selv vil til far så trives han jo.

Trur du bare må bite dette i deg og håpe at barnet ditt en dag mister interessen selv av å dra til faren sin. 
Lær sønnen din å sykle, så kanskje han syns det er mer gøy å være ute når han er hos far også.

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

ts her. 

Barnet har selv nevnt ofte i det siste at "pappa gidder aldri å spille meg meg" pappa bare sitter på tlf sin hele tiden. Han prater med vennene sine hele tiden. Jeg var hjemme med vennen til pappa fordi pappa måtte fixe noe.

Slenger ungen der med en barnevakt de få dagene han har samvær. Mulig jeg overdriver. Men for meg, virker han totalt uinteressert i ungen. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

Er en del av de, har et par venninner som har slike "fedre" sine barn. Men så lenge han selv vil ha ungen på samvær så er det ikke så mye du kan gjøre med det. Hadde du fått han med på å droppe en helg? At han bare har en helg i måneden? Men selv om barnet er snurten for at far sitter med telefon og gjør andre ting så vil han jo allikevel til far? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja selvfølgelig skal jeg gjøre det. Men jeg må få lov til å bli irritert og provosert over at en far ikke gjør noe annet enn å sitte på samme rom med ungen sin og stirre i en skjerm i 4 dager. 30% samvær har han og klarer ikke å gi noe kvalitet i livet til ungen sin. 

Jeg har 70% av samværet. Jeg kjøper klær, utstyr, sender med mat når han er hos far fordi far alltid er blakk, jeg kjøpte sykkel, sparkesykkel. Far betaler ikke barnebidrag. Jeg ordner med lege timer, lekser, møter. Jeg mener derfor at jeg ikke er kravstor når far ikke klarer å GJØRE noe med ungen på sine dager. Altså hva vil det si å være far. Hva er jobben til en far. Ingenting? 

Anonymkode: ebf98...b9a

Tro meg, jeg forstår frustrasjonen din. Det far gjør her, er å skumme fløten. Det er ikke uvanlig av samværsforeldre.

Du får ta å kreve inn bidrag. Nav er faktisk ganske god på den jobben Beklager å si det, men du kan faktisk ikke kreve hva far skal gjøre med gutten under samvær. Så lenge det ikke foreligger omsorgssvikt, får det bare gå sin gang. Hva far legger i sin del av ansvaret, får far avgjøre selv.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ts her. 

Barnet har selv nevnt ofte i det siste at "pappa gidder aldri å spille meg meg" pappa bare sitter på tlf sin hele tiden. Han prater med vennene sine hele tiden. Jeg var hjemme med vennen til pappa fordi pappa måtte fixe noe.

Slenger ungen der med en barnevakt de få dagene han har samvær. Mulig jeg overdriver. Men for meg, virker han totalt uinteressert i ungen. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

Om med tiden vil sikkert gutten velge bort tiden med far, for nå begynner han å bli så stor at han faktisk skal bli hørt. Enn så lenge, er det kun krav om at barnet skal bli hørt. Men når barnet blir eldre, får barnets mening mer å si. Her får barnet nå velge selv, det med godkjenning fra en barnepsykolog som har fulgt oss lenge pga en far som går sine egne veier (for å si det pent).

Anonymkode: b88f6...031

[AnonymBruker]

Blomsterpotta skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår din frustrasjon, men så lenge barnet selv vil til far så trives han jo.

Trur du bare må bite dette i deg og håpe at barnet ditt en dag mister interessen selv av å dra til faren sin. 
Lær sønnen din å sykle, så kanskje han syns det er mer gøy å være ute når han er hos far også.

Ja han elsker å være med faren sin. 

En del av grunnen til dette er også at han får jo lov til å spille nintendo så mye han bare vil. Dette ødelegger for meg da jeg har han i ukedagene hvor det er lekser som skal gjøres og hvor han må legge seg tidlig fordi han må stå opp tidlig for å komme seg til skolen og jeg på jobb. Jeg har sagt til far flere ganger at han må sette grenser for spillinga. Vi har også hatt foreldresamtale med læreren hans hvor dette har vært ett tema. Og vi ble enige på det møtet at vi skulle sette like grenser både hos meg og han. Men jeg visste allerede på det møtet at han ikke kom til å fullføre dette. 

Det er altid sånn. Om vi har vært på familievernkontoret eller møte med læreren så sier han at han skal gjøre det ene og det andre men gjør aldri noen ting. I tillegg sitter han der å lyver om hva han gjør med ungen på hans dager og at barnet sover tidlig og ikke får lov til å spille mye. 

Men dette gjenspeiler seg i at han er drit trøtt på morgenen noe lærerne har lagt merke til. 

Dette betyr da at han vet veldig godt at det ikke er bra sånn som han holder på, men gjør det like vel fordi han ikke gidder noe annet. Ellers hadde han ikke sittet der og løyet på familievernkontor og skolemøter. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ts her. 

Barnet har selv nevnt ofte i det siste at "pappa gidder aldri å spille meg meg" pappa bare sitter på tlf sin hele tiden. Han prater med vennene sine hele tiden. Jeg var hjemme med vennen til pappa fordi pappa måtte fixe noe.

Slenger ungen der med en barnevakt de få dagene han har samvær. Mulig jeg overdriver. Men for meg, virker han totalt uinteressert i ungen. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

Ja, det kan nok stemme. Men at du maser kommer ikke til å gjøre noe med situasjonen. Bare innse at han er udugelig, og sett lista deretter. Omstill deg, og tenk at pappahelg er slenge rundt og spille-tid, mens pappa er på telefonen. Synd, men snart er ungen stor nok til å se det selv. Snakk med ungen om det, uten å baksnakke far selvfølgelig, men gi ungen bekreftelse når han klager på at dette ikke er greit. 

Anonymkode: 05155...a2e

[AnonymBruker]

Du som kvinne kan ikke lære en mann å bli en mann. Sorry, men her har du gjort et dårlig valg av barnefar, og den er på deg. Nå må du leve med det (ungene også).

Anonymkode: 26516...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du som kvinne kan ikke lære en mann å bli en mann. Sorry, men her har du gjort et dårlig valg av barnefar, og den er på deg. Nå må du leve med det (ungene også).

Anonymkode: 26516...10b

Hei og takk for svar. 

Jeg har tatt det innover meg at jeg må leve med deg og gjør det gjerne. Mitt valg, mitt ansvar. Når jeg har klart å velge ett så udugelig menneske som far til barnet så er det nå sånn. Det jeg derimot ikke klarer å leve med er at barnet ikke skal ha det fint. Jeg føler at det ikke er noe sunt for hans utvikling å være med far. Det er dette som plager meg. 

Er det noe de på familievernkontoret kan gjøre ? synes ikke det hjelper så mye med noen som helst møter når han hele tiden juger og spill grenser og hvordan det er i hans samvær. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja han elsker å være med faren sin. 

En del av grunnen til dette er også at han får jo lov til å spille nintendo så mye han bare vil. Dette ødelegger for meg da jeg har han i ukedagene hvor det er lekser som skal gjøres og hvor han må legge seg tidlig fordi han må stå opp tidlig for å komme seg til skolen og jeg på jobb. Jeg har sagt til far flere ganger at han må sette grenser for spillinga. Vi har også hatt foreldresamtale med læreren hans hvor dette har vært ett tema. Og vi ble enige på det møtet at vi skulle sette like grenser både hos meg og han. Men jeg visste allerede på det møtet at han ikke kom til å fullføre dette. 

Det er altid sånn. Om vi har vært på familievernkontoret eller møte med læreren så sier han at han skal gjøre det ene og det andre men gjør aldri noen ting. I tillegg sitter han der å lyver om hva han gjør med ungen på hans dager og at barnet sover tidlig og ikke får lov til å spille mye. 

Men dette gjenspeiler seg i at han er drit trøtt på morgenen noe lærerne har lagt merke til. 

Dette betyr da at han vet veldig godt at det ikke er bra sånn som han holder på, men gjør det like vel fordi han ikke gidder noe annet. Ellers hadde han ikke sittet der og løyet på familievernkontor og skolemøter. 

ts 

Anonymkode: ebf98...b9a

Men én dag i uka og annen hver er jo ikke så mye at du ikke får henta det inn mtp lekser osv. Skjønner at det er frustrerende, men du er blitt hverdagsforelder og han er blitt festforelder. Med tid og stund vil ungens lojalitet ligge hos deg, og det er du som høster fruktene. La det ligge. Nullstill deg, og se tiden hos far som tapt tid. Da blir hver minste lille ting far faktisk gjør heller et pluss. Bruk helgene ungen han har hos far til å samle energi til å være en den gode moren ungen trenger. Se på ham som en billig lavterskel barnevakt, á la innhegningen på IKEA  

Anonymkode: 05155...a2e

[Blomsterpotta]

Be sønnen sin skrive en kort liste om hva han gjør sammen med far. Si at han må være ærlig. Denne lappen kan du ta med til fvk og legge frem på møte sammen med far. 
 

 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Har han ikke lært å sykle eller svømme og er 7 år?

Er det noen diagnoser inne i bildet?

Anonymkode: 216e6...2a1

Jeg er 43 år, og kan fortsatt ikke å svømme. Jeg har utrolig nok aldri fått en diagnose på grunn av dette, selv om jeg ikke passer inn i den A4-boksen som alle nordmenn på død og liv skal presses inn i.

Anonymkode: b06ac...706