Lúthiens bryllupsdagbok

[Gjest gjesta]

Koselig med besøk fra din søster tenker jeg!

4400 er bra ja :-D

Hadde du det kos med mannen igår da?

Håper du har sovet godt!!

[Lúthien]

Becomingbride, Izaria og Dark angel:

Jeg skal lese igjennom hele dagboken din når jeg har en ledig stund Becomingbride, det var koselig med en hilsen fra deg!

Vi gikk til sengs veldig tidlig i går kveld, Dark angel, for mannen var sliten etter kurs/seminaruken, og jeg leste litt bok før jeg sovnet.

Idag er formen elendig, men jeg håper det blir bedre utover dagen. Det tar på med en liten en som våkner så grytidlig hver dag... Ikke lett å skulle underholde, lese bok, sparke ball, lage mat, prate og kose med en liten jente fra kl. 06.. Det er liksom helt feil tid på døgnet for meg..

Mannen måtte ta over i morges, og det betyr at han er like trøtt enda. Så nå sover både mannen og lillesnuppa og jeg verker sånn i kroppen at det ikke blir noe søvn på meg.

Men men... det går vel over tenker jeg.

Gleder meg til å prate litt bryllup når snuppsi er i seng i kveld! :hoppe:

[Gjest gjesta]

Uffda.. Håper formen blir bedre snart!!

Hvis du liker Staind, liker du sikkert også Shinedown.

Har du bilder/linker til hvordan du vil ha invitasjoner osv?

Du får glede deg til ikveld

Koooos deg!!

Endret 9. oktober 2005 av dark angel

[Lythande]

Håper formen blir bedre utover dagen Det er ikke noe gøy å ha sånne dager hvor formen er laber.

[@riel]

Innom med en god bedring

Håper du blir bedre og at dere får en koselig søndag!

[Boogie]

En stor og god bedrings fra meg også!

Endret 9. oktober 2005 av Maibrud`06

[Gjest nevèsta]

[Gjest høstdamen]

Innom med en , håper du får en super uke

[Gjest gjest1]

God bedring vennen!! Tenker på deg!!!

[Lúthien]

Hei jenter! Takk for koser og klemmer!

Jeg har sovet 2(!!) timer inatt, men føler meg faktisk ganske bra akkurat nå. Helt utrolig!

Gleder meg til mannen kommer hjem, det ble nemlig ikke noe bryllupsprat igår. Vi fikk besøk av en kamerat som tilfeldigvis var i området og mannen disket opp med en usannsynlig god middag!

Da vi ble sammen for 7 år siden hadde han aldri stekt en kjøttdeig i sitt liv (han var ikke mer enn 16, men likevel), men nå har han gått hen og blitt DEN superkokken! Han overgår til og med meg som har hatt en fot innom kokkeyrket en liten periode.

I det hele tatt så har han i disse årene klart å forandre på alle de småtingene som hmm.. ikke irriterte meg, men som jeg gjerne ville ha fikset på hvis vi levde i en perfekt verden, og det HELT på egenhånd!

Helt supert, for jeg er av den oppfatning at man ikke kan forandre partneren, så at han bestemmer seg for å selv fikse de tingene han ikke ante at jeg tenkte på er rett og slett fenomenalt!

Han utvikler seg hele tiden, og jeg har faktisk problemer med å sette fingeren på ting jeg ikke er fornøyd med. Dvs, alle har jo noen småirritasjonsmomenter, men jeg tror det hadde vært kjedelig om ALT var perfekt!

Jeg tror faktisk jeg er forelsket, og det etter syv år sammen! Det føles virkelig godt!

Håper på litt bryllupsprat ikveld!

[Gjest nevèsta]

Blir så glad av å lese om hvor glad du er i mannen din! Godt at man kan være forelska etter flere år sammen. Forelskelsen går over i noe annet sies det jo, men den kommer stadig vekk tilbake likevel.

Er det ikke fantastisk å ha en mann som lager deilig mat? Har en sånn selv, og klager ikke. Han tør å prøve nye ting og, så utvikler seg stadig.

Syns også det er fint at dere har holdt sammen siden midten av tenårene. Det er ikke alle som gjør det. Selv turte jeg såvidt å se på guttene da, langt mindre snakke med dem... Men dèt gikk heldigvis over.

Ha en god uke og nyt forelskelsen!

[Gjest gjest1]

Så herleg å høre at du er forelska!!!!

[Gjest gjesta]

Så deilig...

Er jo bare så viktig å sette pris på hverandre og ikke ta den andre for gitt, så vil aldri spenningen forsvinne

Så dere skal prate bryllup ikveld? Noe spesielt?

Koooos deg masse

[Gjest Karbojunkie]

tilbake........

[Lúthien]

Ja, det er kjempedeilig å fortsatt kjenne at jeg kan være forelsket i min fantastisk herlige mann!

Jeg vet ikke om det blir bryllupsprat, lillemor var våken mange timer i natt og mannen måtte avgårde på 12 timers skift stakkars, så alt kommer an på formen hans.

Vi har egentlig ikke noe spesielt på bryllupsplanleggings-agendaen, men vi har avtalt å prate litt om det, se om det kommer noen tanker dettende, finne ut mer ang. rammene rundt dagen og hvordan vi vil legge det opp.. I det hele tatt.

Mens jeg lå søvnløs i går kveld ble jeg bombadert av tanker om at vi burde gifte oss på et romantisk sted, bare oss to og ha en fantastisk ferie og bryllupsreise i samme slengen, eller at vi kunne gifte oss med bare den aller nærmeste familien i kirken (som om.. det hadde nok dukket opp både kjente og kjære i kirken hvis de visste at vi skulle gifte oss), og en koselig, intim middag med foreldre og søsken etterpå.

Så for meg den enkle, hvite og korte kjolen jeg kunne ha på meg der jeg gikk barføtt bortover stranden sammen med min kjære, det fine stedet vi kunne hatt den intime og koselige middagen med nærmeste familie hvis vi skulle gjort det på den måten.. I det hele tatt så totalt annerledes enn tidligere tanker på bryllupet og alt det medfører.

Begge varianter har et temmelig herlig budsjett, og jeg som tidligere ønsket et stort og flott bryllup med hele familien og venner rundt oss, ble overrasket over å kjenne at dette kunne blitt bra alternativer.

Kanskje det bare er min tidligere nevnte forelskelse som får meg til å fokusere på det som er aller viktigst, altså selve vielsen og å tilbringe kvalitetstid sammen med min kjære, istedenfor mye hurlumhei med alt av venner og familie..

På en måte ønsker jeg selvsagt å dele dagen med familie og venner, jeg vet jo hvor mye de gleder seg til å feire med oss på dagen vår, men samtidig så kjenner jeg et "press" etter å prestere mtp. festen.

En del jeg har pratet med som har vært gjest i flere bryllup har aldri nevnt eller kommet med kommentarer om at de koste seg, eller at det var flott å kunne dele dagen med brudeparet. Det de fokuserte på var hvor FANTASTISK det var med det ene og det andre av kreative påfunn og underholdning i bryllup de har vært i, og hvor KJEDELIG andre bryllup var. Ja, for det blir jo kjedelig når de ikke overgår det forrige bryllupet de var i...

Det er klart at selv om jeg vet med meg selv hva som er viktig på dagen, så vil jeg selvsagt ikke bruke en masse penger på en fest (som faktisk blir mest for å kunne samle familie og venner og la de kose seg sammen med oss på dagen vår) hvor gjestene kjeder seg.

Heller ikke vil jeg at de skal drive å sammenligne vårt bryllup med alle de FANTASTISKE (og sikkert knalldyre) bryllupene, hvor vårt ikke fullt så dyre bryllup nesten er dømt til å komme ned på listen.

Jeg ser for meg den nydelige stranden, klippen, kapellet, whatever hvor vielsen kunne ha stått og kjenner smilet ligge der på lur, men når jeg tenker på den detalj-planlagte, og forutsigbare(?) tradisjonelle festen føler jeg ingen lyst eller glede ved det lenger..

Skjønner ikke hvorfor jeg plutselig bryr meg om dette, og hvorfor tankene tok denne uventede vendingen.

Kanskje det bare er en fase jeg må igjennom?

Endret 10. oktober 2005 av Lúthien

[miss77]

Heisann!

Kjenner igjen tanker fra det siste innlegget ditt. Egentlig fryktelig synd at man ikke har millioner av kroner å bruke på bryllup. Kunne gjerne tenkt meg både den ene og den andre varianten, eller rett og slett Ole Brumm varianten med "Ja, takk begge deler. Vi har nå havnet på den gyldne middelvei (slik som så mange andre), men har vært innom tanken på en "øde" strand med bare oss og forlovere.

Er helt sikker på at dere får en alle tiders dag uansett hva dere ender ut med. Det viktigste er nå tross alt deg og din kommende ektemann og det dere deler av minner, følelser etc.

[Gjest Hippopotamus]

Jeg vinker litt herfra, jeg, siden jeg ikke kan komme til Bergen!

[Litjtuppa]

Hei vennen Beklager at det er så lenge siden jeg har vært innom! Nå har jeg endelig fått igjen internett på hybelen, så da kan jeg være her litt oftere

Må si jeg har vært inne på tanken om et lite og koselig bryllup et eller annet sted jeg også...bare jeg og han , forlovere og våre foreldre og søsken..det ville spesielt han likt, han er ikke så glad i å være midtpunkt akkurat..

men selv om det frister litt, ville jeg nok ha angra på det resten av livet mitt. Det er en gang i hele mitt liv, og jeg har alltid sett for meg og ønsket meg et stort tradisjonelt bryllup med alle venner og slekta..han også gleder seg til å samle slekt og venner, så det blir nok slik vi i utgangspunktet har tenkt det.. Men jeg tror nok det er mange som tenker slik innimellom..

Jeg er også spent på hvordan de vil snakke om bryllupet vårt etterpå, det blir så mange forskjellige typer folk hos oss, kristne, absolutt ikke-kristne, festere, avholds, små barn, gamle, ungdommer..alt mulig

vi vil jo at alle skal ha det bra og være fornøyde med dagen..tror vi som gifter oss må planlegge etter magefølelsen og gjøre det slik vi ønsker det, så får vi krysse fingerene for at det faller i smak hos de fleste!

Uansett tror jeg både venner og familie vil legg godsida til for at brudeparet skal få en fin dag, de fleste er såpass forstandige og voksne at de respekterer at vi er forskjellige, tror du ikke??

Ojoj, dette ble langt!! hadde visst mye på hjertet i dag.. Ønsker deg masse lykke til, blir spennende å høre hva dere kommer fram til!! Kos dere med bryllupsprat i kveld

[Gika]

Håper formen fortsatt er bedre! Høres slitsomt ut sånn som du beskriver det.

Så utrolig deilig med en mann som lager mat! Min er fortsatt "under opplæring", men det kommer seg. Jeg har kjøpt kokeboken "Middag på 15 minutter" til ham, og det synes han er veldig bra. Og så er han ivrig assistent når jeg kokkelerer, så jeg klager ikke. Gi ham 5 år til, så skal vi nok se at dette har blitt bra! Entusiasmen er det i alle fall ingen ting å si på, og det er jo viktig.

Skjønner godt tankene dine om lite bryllup, og budsjett er jo faktisk også en vesentlig ting å ta med i planleggingen. Vi hadde samme diskusjon, og hos oss var det faktisk først og fremst kjæresten som veldig gjerne vil ha stor fest og samle alle. Ikke at jeg har noe imot det jeg heller, men jeg var vel litt mer tvilende. Og nå har vi kommet så langt i planene at det virker helt naturlig at det blir akkurat som det blir, og alt annet høres veldig feil ut. Litt psykologi der.

Uansett, poenget med stor fest er vel litt todelt for oss:

* Samle venner og familie, selvsagt. Våre familier bor i ulike deler av landet, og vi synes det er veldig trivelig at de kan treffes og bli litt kjent. Det er moro å arrangere fest, og vi ønsker også å gi gjestene en fin opplevelse.

* Få mulighet til å erklære vår kjærlighet til hverandre foran alle de menneskene vi bryr oss om.

Jeg skjønner hva du mener med at man "konkurrerer" litt med andre bryllup. Min søster hadde et fantastisk bryllup for et par år siden. Jeg føler likevel ikke at vi "konkurrerer", siden hele opplegget er så forskjellig. Hadde jeg også giftet meg i hjembyen og hatt samme greie hadde det kanskje vært anderledes.

Det blir spennende å høre hva du og mannen finner ut av når dere får satt dere ned. Lykke til!

[Boogie]

Må si at jeg svært gjerne ville ha vielsen på den meget romantiske måten. Men det ville ikke min samboer(som regel er det vel motsatt )

Og siden vi fikk bryllupsdatoen i bursdagsgave, så har vi (jeg) fått et nytt syn på det å feire at vi gifter oss.

Tenk på de som dere er mye sammen med, hvor mange nye felles minner dere får sammen. Samme med familie..

Og de som bare skal sammenligne, de får gjøre det. Dere har kanskje valgt et bryllup hvor personligheten deres kommer mer frem, enn hos noen av de andre kostbare bryllupene..Tenk heller på det!!!!