Brannfakkel: pedagoger er de verste foreldrene.

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det her må vel være en som er ute etter å provosere? Jeg beit ikke på 😅

Hilsen pedagog og mamma

Anonymkode: ae848...3e9

Jeg syntes ikke det var så provoserende jeg. Skjønte ikke helt at det var en brannfakkel:)

Hilsen også pedagog og mamma;)

[Skeeter]

Jeg har hatt pedagogbarn både som elever selv og som mine barns klassekamerater. Disse pedagogbarna er like mangfoldige som andre barn, noen har grenseløs oppdragelse og jeg er spent på hvordan det vil gå med dem i fremtiden, og andre har tydelig en god oppdragelse og oppfører seg fint. Og pedagogforeldrene har like mye eller lite selvinnsikt som andre foreldre. Så jeg tror ikke det nødvendigvis er pedagogbiten som er den utløsende faktoren her. 

Selv er jeg ikke pedagog hjemme, men forelder - men får tilbakemeldinger fra andre om at barna oppfører seg godt når de er på besøk hos dem og det samme på skolen der de går. Ungene selv synes at jeg tidvis er litt vel streng

[AnonymBruker]

Jeg er enig TS. Jeg er pedagog selv. Men hjemme er jeg ikke pedagog, da er jeg mor og sjef. Medbestemmelse er jeg for. Men ikke la barna velge og bestemme selv på alt. De blir noen sutrete egoister som ikke klarer seg ute i den store verden, fordi alt ikke går deres vei. Barn med klare grenser og regler, der foreldre faktisk bestemmer er mer robuste og tåler trøkkene de møter på. Mine barn er robuste, med meg som sjef hjemme. De klarer seg godt i konflikter og er ikke hårsåre. 
foreldre må være strengere med barn, men rettferdige!

Anonymkode: 02db4...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg slenger ut en brannfakkel.

Jeg mener pedagoger (unntak finnes naturligvis) er de verste foreldrene med tanke på barneoppdragelse. 

Barna skal hele tiden spørres og få velge og føle så mye at de vokser opp mer eller mindre uten grenser og som sutrete egoister. Verden dreier seg kun om dem selv og deres følelser og behov. De har null forståelse for andres behov, og setter seg selv fremst i ett og alt. 

Kjør debatt, dette er ikke en trolletråd. Jeg er interessert i synspunkter fra alle parter. 

 

Anonymkode: bf45c...56e

Pedagoger vet da godt at barn ikke skal få flere valg enn de kan håndtere, at de trenger grenser og alt det der, så vet ikke hvorfor du har kommet til den konklusjonen? 

Anonymkode: 8b242...0ce

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe jeg kjenner meg i igjen i, som pedagog og mamma til flere barn. Jeg er veldig for den autoritative oppdragerstilen. Altså tydelige grenser kombinert med masse varme og kjærlighet. 

Anonymkode: a2e9c...922

[Irja]

Jeg kjenner mange pedagoger med barn. Min erfaring er at de kanskje er så lei av å være pedagoger til alle andres barn, at de ikke orker å følge opp like mye hjemme 

[Gjest supernova_87]

En hver pedagog er innforstått med at per det vi vet nå så er en autoritativ foreldrestil det som er mest gunstig for barna. Det innebærer høy på rammer og forventninger, men på en måte som er høy på omsorg og handlingsrom for barnet. 

Grenseløshet er ikke pedagogisk. 

[AnonymBruker]

Ikke etter min erfaring. Men, mange foreldre som er ikke-pedagoger føler seg vel kanskje litt truet ettersom mange av oss har korrigering av atferd som en del av vår utdanning og yrke? 

Skal sies at det finnes dyktige og mindre dyktige folk i alle yrker.. 🙂 

Anonymkode: d833b...5af

[timbar]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg slenger ut en brannfakkel.

Jeg mener pedagoger (unntak finnes naturligvis) er de verste foreldrene med tanke på barneoppdragelse. 

Barna skal hele tiden spørres og få velge og føle så mye at de vokser opp mer eller mindre uten grenser og som sutrete egoister. Verden dreier seg kun om dem selv og deres følelser og behov. De har null forståelse for andres behov, og setter seg selv fremst i ett og alt. 

Kjør debatt, dette er ikke en trolletråd. Jeg er interessert i synspunkter fra alle parter. 

 

Anonymkode: bf45c...56e

Tror ikke det finnes en fasit men du er nok inne på noe, også blant pedagoger diskuteres dette. Muligens føler pedagoger at de må bevise noe som andre ikke må og da blir barneoppdragelse så fasitaktig. Men det finnes dessverre ingen fasit på barneoppdragelse.  For hvert barn har sin egen personlighet og da kan man ikke sette fasit Barneoppdragelse er faktisk noe av det vanskeligste som finnes.

[AnonymBruker]

Jeg er sosionom, og overvaliderer ungens følelser, gir for mange valg, og har et sutrete barn som overkjører andre. Jobber med saken....

Anonymkode: dfa67...c19

[timbar]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ikke etter min erfaring. Men, mange foreldre som er ikke-pedagoger føler seg vel kanskje litt truet ettersom mange av oss har korrigering av atferd som en del av vår utdanning og yrke? 

Skal sies at det finnes dyktige og mindre dyktige folk i alle yrker.. 🙂 

Anonymkode: d833b...5af

Men det er ikke det det kommer an på for det finnes ingen fasit på barneoppdragelse. Man må tilpasse barneoppdragelse til hvilken personlighet barnet har. Jeg har jobber med mange pedagoger og er uenig med deg I at pedagoger gjør en bedre jobb enn foreldre flest. Også blant pedagoger er dette noe som diskuteres at de oftere enn andre foreldre får ufordragelige  barn 

Jeg har lyst å fortelle om et godt eksempel, en pedagoger og mor mente at sønnen måtte lære seg og tåle å slå og skade seg under fotballkamper. Hun løp ikke ut og trøstet barnet sitt som andre gjorde. 

Det var hjerteskjærende og se på og det gikk da heller ikke så bra med denne sønnen. Nå skal ikke jeg dømme og si at det var pga det men det er et av de grelleste eksemplene jeg har sett på typisk fasitoppdragelse.

Endret 9. mai 2021 av timbar

[AnonymBruker]

Jeg kan virkelig ikke si at jeg merker noen forskjell. 

Anonymkode: 128b6...829

[atropos]

Jeg er pedagogbarn, og min pedagogmamma var ikke på jobb hjemme 😂 ingen pedagogiske spørsmål eller dikkedarrer. Tror jeg hadde en ganske normal barndom på den fronten. Jeg har valgt å bli pedagog selv, og det er veldig tydelige grenser for våre tre barn. Jeg er jo heller ikke på jobb på hjemmebane, så prøver å være en så normal mamma som mulig. Synes ofte de vennene vi har som har lest seg opp på tilknytningsomsorg og gudvethva er mye verre enn oss 😅 

[AnonymBruker]

Min mor er spesialpedagog, og kjenner meg ikke igjen. Om noe hadde vi for ekstreme og rigide regler. Men så ble vi bra voksne også da, så kan vel ikke egentlig kritisere. Mye fokus på læring og kreativitet da vi var barn, og boksmarte og kreative ble vi, så enten hadde det noe for seg, ellers så var det flaks.

Klar forventning om gode resultater, og gode studievalg, som kanskje har påført en del stress og skyldfølelse. Men vi oppnådde begge det vi skulle også da, men veien dit var ikke bare blomster.

Anonymkode: f079c...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nja, etter å ha vært nabo med en lærer i 10 år som har barn i samme klasse som min, så vil jeg si jeg kjenner det igjen ja. Dvs hun er så pedagogisk i sin oppdragelse at hun ikke forstår at hennes barn faktisk kan gjøre noe galt, for HUN gjør jo alt riktig... Og er det konflikt mellom barna så er det alltid noen annens feil, for hennes barn er altså pedagogisk riktig oppdratt... Ironisk nok er hennes barn et av de som har en oppførsel mot moren og vet hva hun skal si til henne (lyver....) og en helt annen oppførsel når (hun tror) voksne ikke ser. Og forrige uke angrep denne jenta flere jenter og min på skolen med karateslag og spark i forbindelse med småkjekling i gymtimen, men det var jo klart det var slik at hennes jente ble jo provosert og slett ikke startet slåssingen til tross for halve klassen som vitner.... 

Hun er jo lærer, hun oppdrar jo sitt barn riktig og derfor gjør hennes barn aaaaldri noe galt.... 🙄

Anonymkode: 2ce5f...1db

Du kjenner deg igjen i det ts skriver, basert på en forelder du kjenner? 
 

Jeg er datter av lærer. Uheldigvis for meg kjenner mamma alle triksene i boka etter å ha vært lærer i x antall år, og visste når jeg løy eller lurte henne. 
 

Jeg vet derimot om mange foreldre som er akkurat slik du skisserer. Så det handlerom foreldretype, ikke om man er pedagog eller ei. 

Anonymkode: 16e02...c2c

[AnonymBruker]

Hvor mange familier med pedgagoger som foreldre kjenner du TS? Du er klar over statistisk signifkans, og at desom du kjenner la oss si 2 så er du håpløst irrasjonell dersom du oversetter det til å gjelde for hele befolkningen?

Anonymkode: eb7f5...0e4

[AnonymBruker]

O.G. skrev (9 timer siden):

Jeg observerer de fleste foreldrene i min omgangskrets driver og forhandler med ungene sine istedenfor å gi en klar beskjed. 

Ser mye av det på KG også føler jeg. Og "fri oppdragelse" og å forstå ungen ihjel. Syns det er bra at man har dialog osv så klart men blir vel mye føler jeg. 

Anonymkode: ea173...fdb

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to pedagoger godt som begge har gått i samme fellen. Eldste har de vært for streng med i barndommen og gitt for lite kjærlighet og omsorg oppigjennom tenårene, har anstrengt forhold til de i dag. Han ene sier han ikke i det hele tatt har et forhold til Mamman sin. 
Mens med yngre/yngste barna lar de kjærlighet og omsorg ta av på en måte at de bærer de på puter eller sølvfat. Og selv om barna ikke oppfører seg, holder på med kriminalitet osv, så skal det snakkes ihjel, uten at barnet blir bedre av den grunn. 
Vi så det fra barna var små, men kunne jo ikke si noe. Hun var jo tross alt pedagog!

Anonymkode: 04aa1...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg slenger ut en brannfakkel.

Jeg mener pedagoger (unntak finnes naturligvis) er de verste foreldrene med tanke på barneoppdragelse. 

Barna skal hele tiden spørres og få velge og føle så mye at de vokser opp mer eller mindre uten grenser og som sutrete egoister. Verden dreier seg kun om dem selv og deres følelser og behov. De har null forståelse for andres behov, og setter seg selv fremst i ett og alt. 

Kjør debatt, dette er ikke en trolletråd. Jeg er interessert i synspunkter fra alle parter. 

 

Anonymkode: bf45c...56e

Du blir ikke egoist når du sutrer som barn, fordi du ikke får viljen   Du kan derimot være en vanskelig person som voksen hvis du sutrer til andre voksne mennesker. Men jeg tviler på at pedagoger lager disse. Her tror jeg det dreier seg om personlig utvikling i voksen alder. Desverre stagnerer det for noen, uavhengig om du fikk viljen din som barn eller ikke. Du kan få andre diagnoser som ungdom f eks som gjør at disse trekkene utvikles og blir mer fremtredende.

Normale voksne mennesker bruker språk og kommuniserer godt seg i mellom hva som er akseptert og ikke, og det er dette pedagoger jobber for. 

Anonymkode: 6d134...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg slenger ut en brannfakkel.

Jeg mener pedagoger (unntak finnes naturligvis) er de verste foreldrene med tanke på barneoppdragelse. 

Barna skal hele tiden spørres og få velge og føle så mye at de vokser opp mer eller mindre uten grenser og som sutrete egoister. Verden dreier seg kun om dem selv og deres følelser og behov. De har null forståelse for andres behov, og setter seg selv fremst i ett og alt. 

Kjør debatt, dette er ikke en trolletråd. Jeg er interessert i synspunkter fra alle parter. 

 

Anonymkode: bf45c...56e

Jaså, sier du det. Stakkars mine fire barn da. 

Anonymkode: 32c5b...c90