Hvorfor er de fleste ulykkelige og «bitre» menneskene eldre damer?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Hr. Aktiv said:

Er jeg? 

Hvordan fremstår kvinner slik du ser det?

Kvinner er vel som folk flest. Noen er engler, noen er djevler, og de fleste et sted midt i mellom.

Anonymkode: 0d9c0...8db

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (3 timer siden):

Du tror jeg er den enste som sliter med dette?

Som sliter med at kvinner har flere interesser utover å være attraktiv for menn? Aner ikke, men det er heldigvis mange som lever helt fint med det. 

Anonymkode: 63876...f75

[AnonymBruker]

Det finnes mange bitre menn i 30-40-årene som ikke føler livet har gitt dem det gi fortjener..

Føler at i forhold så er damene mest bitre, mens i singellivet finner man mest bitre menn i denne alderen mens single damer i 30-40årene klarer seg fint uten mann..

Anonymkode: 7b3b3...d0f

[AnonymBruker]

Nå gidd eg ikkje lese tråden... Men har lagt merke til at det er flest sure kjerringar ja. Kvinner i 40- og 50-åra var den desidert verste kundegruppa då eg jobba i butikk. Enkelte var skikkelig nebbete.  Min teori er at dei har mykje på gang på privaten. Mulig skrantande ekteskap, overgangsalder, tyngande ansvar for eldre demente foreldre? Bare å bite tennene saman og tenke at dei sikkert har det verre enn meg. Nærmar meg 40 sjølv og er ganske så negativ og pessimistisk av meg men har som mål å aldri oppføre meg ufint mot folk i serviceyrke. Eller folk slik generelt (også på nett). 

Anonymkode: b1981...e24

[AnonymBruker]

Jeg ER ulykkelig og bitter, men på de menneskene og de situasjonene som gjorde at det ble sånn. Ute i samfunnet prøver jeg å gi de unge den støtten jeg aldri fikk, prøver å si "du kan!" "du får det til!" "det er HELT greit å ha annerledes interesser en normen" osv. Generelt sett så får jeg høre at jeg har snille øyne, det tar jeg som et godt tegn, jeg er bitter på eget liv, men da kan jeg likesågodt bruke min lærdom til å gjøre andre obs på at det ikke er nødvendig å gå inn samme fella. Har hatt mange lange samtaler med fremmede om liv og utfordringer. 

Jeg selv kommer ikke til å føle meg bedre før jeg får snudd om på egen situasjon, og flyttet et stykke unna. Og flere år med terapi. Men vi har bare ett liv, må forsøke å få til noe godt av alt det vonde og vanskelige.

Anonymkode: dd4a1...b04

[AnonymBruker]

Det er sikkert meg - hurra! Det har seg slik at jeg er hverken sur eller bitter eller noe som helst, jeg har bare innsett at livet har en slutt og jeg gidder ikke bruke det opp på meningsløse relasjoner/samtaler/ubegrunnet høflighet eller annet. Jeg kan sikkert oppleves som frekk når jeg avslutter en samtale brått, men det skyldes bare jeg har bedre/annet og gjøre. Er jeg ikke i en relasjon til deg, som forplikter, kan det rett og slett kanskje være det samme for meg. Dessuten finner jeg meg ikke i mer tull og er ikke så redd for å si fra heller. Det gir meg ikke mange nye venner, men det voksene livet er ikke ei russebuss, så det er viktigere for meg å oppnå mål/mening etc enn og bevare enhver potensielle «venninne» på min vei. 
hilsen tante Sofie femogførr 💪

Anonymkode: 9b544...627