Far overlater samværet til andre

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (12 timer siden):

Nei du har ingenting med det. Du må bare akseptere det. 

Helt riktig selv om far her er en dott.

Men har i tråden har det kommet frem at mor her trenger pengene så da må hun holde på å lage bråk og styr for å beholde bidraget lengst mulig. 

Selvfølgelig trenger hun bidraget- det er faktisk veldig dyrt å oppdra 3 barn. Ikke kan en jobbe når som helst eller når en er alene med barn. 

Hvorfor skal ikke far også ta sitt ansvar som forelder, også økonomisk?

Anonymkode: 62a93...52c

[regine]

Kjære TS - selvfølgelig har du noe med hvordan barna har det hos far! Det er nemlig sånn at du som hovedomsorgsperson har hovedomsorgen, og da er det ditt ansvar også hvordan de har det når de har samvær. Ser at noen mener du skal melde far til barnevernet - ja, det kan du sikkert - og så risikerer du at barnevernet gjør ingenting fordi 1) de kan kun undersøke hvordan tilstanden er hos deg og 2) de vil anklage deg for ikke å ivareta barnas behov godt nok fordi du sender de til en far som verken gir de omsorg eller noe som helst. 

Du skriver at barna reagerer på det, ett barn har hatt alvorlig separasjonsangst over tid - så ja - her må du faktisk ta tak. For UNGENES skyld. De skal slippe å vokse opp som kasteballer og lære seg at de er uønsket av far og også av besteforeldrene, og i siste instans - fra deg. Fordi du sender dem bort til en situasjon som ikke er bra for dem. 

Hvis det å flytte nærmere din familie er noe som vil være positivt for både deg og barna, så vil min anbefaling være at du vurdere dette seriøst. Dere skal alle ha et fungerende liv, og barna fortjener en god oppvekst. Far kan jo fortsette å ha samvær likevel, det er vel ikke noe problem, særlig i lys av hans manglende interesse pr i dag. Du fratar jo ikke barna en allerede fraværende far om samværet må reduseres noe pga avstand?

Alle de her inne som hyler og skriker om fars rettigheter og blabla: ja - far er like mye far som mor er mor - men når han ikke tar ansvar, så kan han heller ikke kreve rettigheter. Det er BARN oppi dette her, som fortjener så mye bedre enn en far som skyver de vekk og i praksis viser at han ikke vil ha dem. 

Så TS - jeg anbefaler deg å 1) ikke forvent gode råd her inne, de fleste vil, som du ser, bare snakke om stakkars far og 2) se på mulighetene du har til å flytte nærmere din familie etc, slik at du kan skape en bedre tilværelse for ungene. Det fortjener de nemlig. 

 

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Selvfølgelig trenger hun bidraget- det er faktisk veldig dyrt å oppdra 3 barn. Ikke kan en jobbe når som helst eller når en er alene med barn. 

Hvorfor skal ikke far også ta sitt ansvar som forelder, også økonomisk?

Anonymkode: 62a93...52c

Hvorfor da ikke 50/50? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg vurderer å flytte nærmere min familie og venner jeg vokste opp med. Ikke til et eller annet ukjent sted langt ute på landsbygda så jeg og barna bare har råd til å eksistere fordi han skal slippe å være med å betale for barna våre.

ts

Anonymkode: b575c...efb

Historien din henger ikke helt sammen. Du snakket om at du eventuelt måtte bytte jobb. Er det bedre betalte jobber langt ute på bygda mener du? Vel. Du må uansett fokusere på det du kan gjøre noe med. Det er IKKE å påvieke hvordan far gjennomfører samværet.

Hvis du mener barna ikke har godt av å være hos far, så får du finne en løsning på det.  Flytt, skaff deg en bedre betalt jobb, gjør det enkelt for ham ved å tilby mindre samvær til samme «pris».

Anonymkode: df803...42c

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (1 time siden):

Hvorfor da ikke 50/50? 

Når far ikke engang klarer og ha de en helg selv ? 

Anonymkode: 62a93...52c

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Når far ikke engang klarer og ha de en helg selv ? 

Anonymkode: 62a93...52c

Her får vi mors historie. Det har fremkommet opplysninger om at penger er målet. Tror du virkelig da på hennes historie? Hadde likt å høre motpartens historie også. 

[AnonymBruker]

regine skrev (2 timer siden):

Kjære TS - selvfølgelig har du noe med hvordan barna har det hos far! Det er nemlig sånn at du som hovedomsorgsperson har hovedomsorgen, og da er det ditt ansvar også hvordan de har det når de har samvær. Ser at noen mener du skal melde far til barnevernet - ja, det kan du sikkert - og så risikerer du at barnevernet gjør ingenting fordi 1) de kan kun undersøke hvordan tilstanden er hos deg og 2) de vil anklage deg for ikke å ivareta barnas behov godt nok fordi du sender de til en far som verken gir de omsorg eller noe som helst. 

Du skriver at barna reagerer på det, ett barn har hatt alvorlig separasjonsangst over tid - så ja - her må du faktisk ta tak. For UNGENES skyld. De skal slippe å vokse opp som kasteballer og lære seg at de er uønsket av far og også av besteforeldrene, og i siste instans - fra deg. Fordi du sender dem bort til en situasjon som ikke er bra for dem. 

Hvis det å flytte nærmere din familie er noe som vil være positivt for både deg og barna, så vil min anbefaling være at du vurdere dette seriøst. Dere skal alle ha et fungerende liv, og barna fortjener en god oppvekst. Far kan jo fortsette å ha samvær likevel, det er vel ikke noe problem, særlig i lys av hans manglende interesse pr i dag. Du fratar jo ikke barna en allerede fraværende far om samværet må reduseres noe pga avstand?

Alle de her inne som hyler og skriker om fars rettigheter og blabla: ja - far er like mye far som mor er mor - men når han ikke tar ansvar, så kan han heller ikke kreve rettigheter. Det er BARN oppi dette her, som fortjener så mye bedre enn en far som skyver de vekk og i praksis viser at han ikke vil ha dem. 

Så TS - jeg anbefaler deg å 1) ikke forvent gode råd her inne, de fleste vil, som du ser, bare snakke om stakkars far og 2) se på mulighetene du har til å flytte nærmere din familie etc, slik at du kan skape en bedre tilværelse for ungene. Det fortjener de nemlig. 

 

Her står igrunnen det meste. Som vanlig er jeg helt enig med regine.

Anonymkode: 27a92...88b

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (12 minutter siden):

Her får vi mors historie. Det har fremkommet opplysninger om at penger er målet. Tror du virkelig da på hennes historie? Hadde likt å høre motpartens historie også. 

LESER du i det hele tatt samme tekst?? Lurer veeeeldig på fars versjon av dette. Også kan du prøve å forestille deg BARNAS situasjon oppi dette, hvordan det er å glede seg til å være med far og han plasserer dem hos slektninger. Prøv å les hva TS skriver om deres seperasjonsangst og hvordan de er påvirket før du må banke igjennom at «far har rett på ditt og datt og mor skal bare ha penger». En kan jo lurer på enkeltes vurderingevne innpå den tråden her og hvor mye personlig agenda som tyter fram..,,,

Anonymkode: be2a4...433

[Gjest Fnuggolina]

Hr. Aktiv skrev (På 2.5.2021 den 19.08):

Jeg tenker at dette har du absolutt ingenting med. Det er hans tabbe at han ikke bruker tid med barna. Du skal ikke påvirke eller sette noe negativt i hodet til barna pga. det. Du skal heller ikke starte med sabotasje av samvær eller gjøre det vanskelig på andre plan. Fei for egen dør først og vær der. 

Hvorfor har ikke mor noe med det?

Synes du det er i orden at barna utvikler angst for å bli forlatt - og generell åpenbar omsorgssvikt hos far?

Merkelig holdning.

Men til TS:

Spør far først om han er villig til å droppe samvær. 

Hvis nei: ta det videre. Dette er ikke holdbart. 

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Han vil ha dem mer... For da får han mindre bidrag... Han oppdaget først etter å ville ha «den avtalen med bare noen helger i måneden» at det koster i kroner og ører...

 

ts

Anonymkode: b575c...efb

Det får du bare nekte på, for han er ikke med ungene uansett - og minstemann (4 år) begynner og er allerede redd for å bli forlatt. Han har allerede fått ett veldig alvorlig traume. Jeg fikk dette traume av min mor som 9 år, og det er ett dypt arr jeg har i både livet og personligheten min ENDA. Jeg er nå 28 år, og livet mitt har vært sterkt preget av min mor sine samværshelger - hvor hun plutselig var borte midt på natten etc. 

Ikke la far ha samvær, så sant DU ikke er med.

[Hundejente]

Hvorfor fikk du tre barn med ham...?

 

Når det er sagt, så tipper jeg alle her som mener "det ikke er ditt problem", er barnløse selv. Og/eller litt korte i topplokket.

 

Det er barna dine, selvfølgelig skal du legge deg oppi hvordan du har det og prøve å gjøre det du kan for at de har det bra, alltid. Men å si fra deg bidraget for å belønne den dusten for å være en elendig pappa? Nei, ikke gjør det.

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (2 timer siden):

Her får vi mors historie. Det har fremkommet opplysninger om at penger er målet. Tror du virkelig da på hennes historie? Hadde likt å høre motpartens historie også. 

Nå har jeg gjennom lang tid lest og observert dine tilsvar og meninger på tråder som gjerne omhandler skilte par og samværskonflikter i forhold til barna . 
Du er ganske tydelig på at du er sterkt kritisk til mødrene pga du mener flertallet av de er kyniske, manipulerende og setter far i en hjelpeløs situasjon i forhold til samværsavtaler som ikke blir overholdt.

Da synes jeg det er rart at du forvarer en far som tydeligvis ikke har interesse eller tid til å ta seg av barna sine den stakkars tiden han har de hos seg. 
Det som liksom skal være din hjertesak .

Saken er at det sikkert er like mange fedre som forsaker sine barn i forhold til nye partnere og evt ikke orker å være alene om omsorgen i sine samværsdager som som det er mødre som saboterer samvær for barnas far.

Å være så konsekvent mot mødre som du er avslører bare en enorm uvilje og et underliggende sinne muligens utløst av dine private erfaringer . 
Det blir for dumt å bagatellisere barnas behov og interesser når far tydelig svikter sånn som i dette tilfellet . 

Anonymkode: 0c0b3...e11

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå har jeg gjennom lang tid lest og observert dine tilsvar og meninger på tråder som gjerne omhandler skilte par og samværskonflikter i forhold til barna . 
Du er ganske tydelig på at du er sterkt kritisk til mødrene pga du mener flertallet av de er kyniske, manipulerende og setter far i en hjelpeløs situasjon i forhold til samværsavtaler som ikke blir overholdt.

Da synes jeg det er rart at du forvarer en far som tydeligvis ikke har interesse eller tid til å ta seg av barna sine den stakkars tiden han har de hos seg. 
Det som liksom skal være din hjertesak .

Saken er at det sikkert er like mange fedre som forsaker sine barn i forhold til nye partnere og evt ikke orker å være alene om omsorgen i sine samværsdager som som det er mødre som saboterer samvær for barnas far.

Å være så konsekvent mot mødre som du er avslører bare en enorm uvilje og et underliggende sinne muligens utløst av dine private erfaringer . 
Det blir for dumt å bagatellisere barnas behov og interesser når far tydelig svikter sånn som i dette tilfellet . 

Anonymkode: 0c0b3...e11

Jeg tror den uviljen du sikter til sitter så forferdelig mye nærmere enn det du vil innse. Jeg m.fl. ønsker bare å være der for barna våre mens et tungrodd regelverk og praksis ikke lar oss være det nettopp fordi det ligger masse penger i å sabotere uten noen form for konsekvenser. 

Du uttaler deg i en sak der mor HAR kommet med opplysninger om at motivet hennes er økonomisk rettet. Blir det riktig mener du?

Jeg forvarer på ingen måte late fedre, men synes ikke det er mors rett å sabotere heller. 

https://www.tv2.no/arkiv/samværssabotasje

https://www.tv2.no/a/13912529/

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (3 timer siden):

Jeg tror den uviljen du sikter til sitter så forferdelig mye nærmere enn det du vil innse. Jeg m.fl. ønsker bare å være der for barna våre mens et tungrodd regelverk og praksis ikke lar oss være det nettopp fordi det ligger masse penger i å sabotere uten noen form for konsekvenser. 

Du uttaler deg i en sak der mor HAR kommet med opplysninger om at motivet hennes er økonomisk rettet. Blir det riktig mener du?

Jeg forvarer på ingen måte late fedre, men synes ikke det er mors rett å sabotere heller. 

https://www.tv2.no/arkiv/samværssabotasje

https://www.tv2.no/a/13912529/

Motivet HENNES er økonomisk rettet???! Mens faren ville ha barna mer kun fordi det kostet å ha dem mindre er liksom greit?! Hennes «motiv» er at hun ønsker han skal spytte inn å bidra og sørge for barna! Ikke både drite i dem og slippe å betale! Må du klare å skille snørr og barter i din farskamp-sak her!

Anonymkode: be2a4...433

[Sessan_]

Hr. Aktiv skrev (4 timer siden):

Jeg tror den uviljen du sikter til sitter så forferdelig mye nærmere enn det du vil innse. Jeg m.fl. ønsker bare å være der for barna våre mens et tungrodd regelverk og praksis ikke lar oss være det nettopp fordi det ligger masse penger i å sabotere uten noen form for konsekvenser. 

Du uttaler deg i en sak der mor HAR kommet med opplysninger om at motivet hennes er økonomisk rettet. Blir det riktig mener du?

Jeg forvarer på ingen måte late fedre, men synes ikke det er mors rett å sabotere heller. 

https://www.tv2.no/arkiv/samværssabotasje

https://www.tv2.no/a/13912529/

Ærlig talt. Mors motiv er tydelig beskrevet både i HI og i flere svar. Hun er bekymret for barna som føler seg som uønskede kasteballer. Et av barna har også utviklet angst som følge av at far har forsvunnet ved flere anledninger. Det er helt åpenbart at mors motiv er at barna skal ha en trygg relasjon til sine voksenpersoner. Det har de ikke nå.

Du trekker frem penger som motiv. Dette ble først nevnt av TS som et svar til et spørsmål fra en annen bruker. «Kan du si fra deg bidraget mot at han sier fra seg samvær?» «Nei, for jeg har ikke råd til å forsørge barna alene.» Det er et ærlig svar som forteller noe om hennes situasjon. Det sier ingenting om hennes motiv for å endre på samværet.

Som andre nevner: her lar du kanskje egne dårlige erfaringer være med på å tillegge folk meninger de ikke har. Mors motiv er barnas beste. Barnas beste er enten at far skjerper seg kraftig, eller at samværet endres. 

Også vil jeg bare påpeke at barna har rett på samvær med far. Og den retten oppfylles ikke slik far «løser» samværet nå. 

Endret 4. mai 2021 av Sessan_

[Hr. Aktiv]

Sessan_ skrev (2 timer siden):

Ærlig talt. Mors motiv er tydelig beskrevet både i HI og i flere svar. Hun er bekymret for barna som føler seg som uønskede kasteballer. Et av barna har også utviklet angst som følge av at far har forsvunnet ved flere anledninger. Det er helt åpenbart at mors motiv er at barna skal ha en trygg relasjon til sine voksenpersoner. Det har de ikke nå.

Du trekker frem penger som motiv. Dette ble først nevnt av TS som et svar til et spørsmål fra en annen bruker. «Kan du si fra deg bidraget mot at han sier fra seg samvær?» «Nei, for jeg har ikke råd til å forsørge barna alene.» Det er et ærlig svar som forteller noe om hennes situasjon. Det sier ingenting om hennes motiv for å endre på samværet.

Som andre nevner: her lar du kanskje egne dårlige erfaringer være med på å tillegge folk meninger de ikke har. Mors motiv er barnas beste. Barnas beste er enten at far skjerper seg kraftig, eller at samværet endres. 

Også vil jeg bare påpeke at barna har rett på samvær med far. Og den retten oppfylles ikke slik far «løser» samværet nå. 

Ja den bekymringen er fordi å lage en "troverdig" historie i tilfelle nytt rettsmøte. Dette er helt i tråd med gjeldende praksis i slike saker. Hadde hun bare holdt tett om bidraget så kunne hun på en måte kommet fra det, men når hun drar frem sin dårlige økonomi og i tillegg er avhengig av bidraget så tyder desverre dette på en ny sak der far får mye mindre samvær og barna får lide. 

Far får ikke forsvart seg her. Ofte kommer han m.fl. med en helt annen oppfatning av de saker som kommer opp. Ofte opplever mange menn at de blir utsatt av regelrette løgner og falske påstander uten å klare og forvare seg. Ikke før den jenta som var frarøvet sine barn ble det fart i sysakene ang. barneloven. 

Hvordan mine erfaringer kommer inn i bildet her skjønner jeg ikke. Hvorfor skal min sak være tema her?

Her har du linker som styrker mine påstander og svekker deres. 

https://terapivakten.no/2020/10/18/hva-er-samvaerssabotasje-og-hvorfor-skjer-dette/

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/9703d/moedre-motsetter-seg-delt-bosted-naar-samlivet-tar-slutt-uten-gode-grunner

https://www.tv2.no/arkiv/samværssabotasje

[Sessan_]

Hr. Aktiv skrev (3 minutter siden):

Ja den bekymringen er fordi å lage en "troverdig" historie i tilfelle nytt rettsmøte. Dette er helt i tråd med gjeldende praksis i slike saker. Hadde hun bare holdt tett om bidraget så kunne hun på en måte kommet fra det, men når hun drar frem sin dårlige økonomi og i tillegg er avhengig av bidraget så tyder desverre dette på en ny sak der far får mye mindre samvær og barna får lide. 

Far får ikke forsvart seg her. Ofte kommer han m.fl. med en helt annen oppfatning av de saker som kommer opp. Ofte opplever mange menn at de blir utsatt av regelrette løgner og falske påstander uten å klare og forvare seg. Ikke før den jenta som var frarøvet sine barn ble det fart i sysakene ang. barneloven. 

Hvordan mine erfaringer kommer inn i bildet her skjønner jeg ikke. Hvorfor skal min sak være tema her?

Her har du linker som styrker mine påstander og svekker deres. 

https://terapivakten.no/2020/10/18/hva-er-samvaerssabotasje-og-hvorfor-skjer-dette/

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/9703d/moedre-motsetter-seg-delt-bosted-naar-samlivet-tar-slutt-uten-gode-grunner

https://www.tv2.no/arkiv/samværssabotasje

Jeg hevder ikke at samværssabotasje ikke forekommer på generell basis. Men vi har ikke indikasjoner på at det forekommer her. Problemet er at du tillegger TS et motiv som hun ikke har gitt uttrykk for å ha. Hun har bare svart på hvorfor et forslag fra en annen bruker ikke vil fungere i praksis. Det som også er litt spesielt er at TS forteller at far egentlig først ville ha minst mulig samvær, men ombestemte seg da han fant ut at det ville koste han mer i bidrag. Så hvem er det egentlig som har penger som motiv her? 

Ja, det finnes alltid flere sider av en sak. Der er vi helt enige. Og det er viktig å til en viss grad være kritisk til informasjonen som gis. Men her er det veldig tydelig for de aller fleste at mor er bekymret for barnas vel, og at det er utgangspunktet for tråden. Da blir det meningsløst å diskutere med utgangspunkt i at det ikke er sannheten.

Sånn ellers, tre spørsmål til deg:

- Hvordan mener du barnas rett til samvær med far er ivaretatt hvis far plasserer dem hos barnevakt store deler av tiden? 

- Hva tenker du om at far ikke vil redusere samvær pga økonomi, men plasserer bort barna under samværet? (For vi må nesten ta utgangspunkt i at det er det han gjør, ellers blir det meningsløst å diskutere.)

- Tenker du det er helt urimelig av TS å forvente at også far bidrar med penger til å forsørge de tre barna han har vært med på å sette til verden? Å ha behov for bidrag er vel ikke et tegn på grådighet?

[Hr. Aktiv]

Sessan_ skrev (5 minutter siden):

Jeg hevder ikke at samværssabotasje ikke forekommer på generell basis. Men vi har ikke indikasjoner på at det forekommer her. Problemet er at du tillegger TS et motiv som hun ikke har gitt uttrykk for å ha. Hun har bare svart på hvorfor et forslag fra en annen bruker ikke vil fungere i praksis. Det som også er litt spesielt er at TS forteller at far egentlig først ville ha minst mulig samvær, men ombestemte seg da han fant ut at det ville koste han mer i bidrag. Så hvem er det egentlig som har penger som motiv her? 

Ja, det finnes alltid flere sider av en sak. Der er vi helt enige. Og det er viktig å til en viss grad være kritisk til informasjonen som gis. Men her er det veldig tydelig for de aller fleste at mor er bekymret for barnas vel, og at det er utgangspunktet for tråden. Da blir det meningsløst å diskutere med utgangspunkt i at det ikke er sannheten.

Sånn ellers, tre spørsmål til deg:

- Hvordan mener du barnas rett til samvær med far er ivaretatt hvis far plasserer dem hos barnevakt store deler av tiden? 

- Hva tenker du om at far ikke vil redusere samvær pga økonomi, men plasserer bort barna under samværet? (For vi må nesten ta utgangspunkt i at det er det han gjør, ellers blir det meningsløst å diskutere.)

- Tenker du det er helt urimelig av TS å forvente at også far bidrar med penger til å forsørge de tre barna han har vært med på å sette til verden? Å ha behov for bidrag er vel ikke et tegn på grådighet?

Jeg mener det får være opp til hver enkelt forelder å avgjøre hvor de vil barna skal være under samvær. Det er bare far eller mor som taper på å ikke involvere seg nok i sine barn. Det er uansett ikke noe den andre parten har noe med og skal her skygge banen selv om den forelderen kansje ikke liker det som skjer.

Det kan hende at far her har akkurat like lite penger og på den måten ikke har annen mulighet. Jeg har ikke noen opplysninger om at han hverken velstående eller det motsatte. 

Her har far først ikke ønsket så mye samvær, men etter en tid kommet frem til at han ønsker mere. Jeg synes ikke det skal eller bør være til noe hinder da samvær er og skal være til barnas beste. Da også samvær med øvrig familie. Det er like viktig som med foreldre. Sosialisering heter det.

Jeg hadde gått for en 50/50 løsning i denne sammenhengen. Da har pengene ikke vært tema om ikke den ene parten tjener mye mere enn den andre. Da hadde begge fått akkurat like mye i barnetrygd også. Likt skal være likt. Så ha mor måtte spist noen kameler med at barna faktisk har en far de har like stort krav på å få se som mor samt at far her måtte bidra mere for sine barn når de har vært til ham.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dette skal være så veldig vanskelig å skjønne? 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (1 time siden):

Jeg mener det får være opp til hver enkelt forelder å avgjøre hvor de vil barna skal være under samvær. Det er bare far eller mor som taper på å ikke involvere seg nok i sine barn. Det er uansett ikke noe den andre parten har noe med og skal her skygge banen selv om den forelderen kansje ikke liker det som skjer.

 

Her er jeg sterkt uenig. De som sitter igjen som de største taperene er barna. Jeg har selv barn med en eks som ikke bryr seg en døyt om barna sine. Dvs, det kan godt være at han gjør det, men verken barna eller jeg klarer å se noe til det. Mener du at barna ikke tar skade av å ha en far som ikke viser omsorg? Som ikke gidder holde kontakten med dem? Vet du hvordan det føles å måtte plukke opp bitene av et knust barn hver gang samvær er over?

Det TS beskriver(og som vi må ta utgangspunkt i er sannheten), er i grenseland til omsorgssvikt/neglisjering. Det har vitterlig den andre parten noe med!

Anonymkode: d359c...c94

[Sessan_]

Hr. Aktiv skrev (38 minutter siden):

Jeg mener det får være opp til hver enkelt forelder å avgjøre hvor de vil barna skal være under samvær. Det er bare far eller mor som taper på å ikke involvere seg nok i sine barn. Det er uansett ikke noe den andre parten har noe med og skal her skygge banen selv om den forelderen kansje ikke liker det som skjer.

Det kan hende at far her har akkurat like lite penger og på den måten ikke har annen mulighet. Jeg har ikke noen opplysninger om at han hverken velstående eller det motsatte. 

Her har far først ikke ønsket så mye samvær, men etter en tid kommet frem til at han ønsker mere. Jeg synes ikke det skal eller bør være til noe hinder da samvær er og skal være til barnas beste. Da også samvær med øvrig familie. Det er like viktig som med foreldre. Sosialisering heter det.

Jeg hadde gått for en 50/50 løsning i denne sammenhengen. Da har pengene ikke vært tema om ikke den ene parten tjener mye mere enn den andre. Da hadde begge fått akkurat like mye i barnetrygd også. Likt skal være likt. Så ha mor måtte spist noen kameler med at barna faktisk har en far de har like stort krav på å få se som mor samt at far her måtte bidra mere for sine barn når de har vært til ham.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dette skal være så veldig vanskelig å skjønne? 

Her mener jeg du motsier deg selv. Du sier samværet skal være til barnets beste (enig), at samvær også kan innebære øvrig familie (enig) og at barna har krav på å se far (enig). 

Men fakta er at barna til TS forteller at de knapt er sammen med far under samvær. De er hos øvrig familie fra morgen til kveld, tilnærmet uten unntak.

Så sier du også at det bare er mor/far som taper på å ikke involvere seg i sine barn. Men TS beskriver at barna er fortvilte og lei seg over hvordan samværet gjennomføres. Altså taper jo barna på dette. De uttrykker jo ønske om å bli sett av far mens de har samvær.

I nest siste avsnitt skriver du at far må bidra mer for sine barn når de er hos han (enig). Men spørsmålet blir jo da: hvordan skal det skje, når han selv ikke innser behovet? Hvem skal ta tak i det, hvis ingen på «hans side» gjør det? Noen forslag fra deg på det, kunne jo faktisk vært til hjelp for TS.

Det største problemet her er at du har konkludert med at TS lyver, og baserer alle svarene dine på det. Jeg er helt for at man kan stille spørsmålstegn ved ting i en diskusjon, men det har du ikke gjort. Du har ikke spurt TS om økonomi er hennes egentlige motivasjon, du har bare bestemt deg for det. Og dine svar skrives med utgangspunkt i at hun lyver og at den faktiske sannheten er en helt annen. Ikke bare er det dårlig debattskikk, det skaper også en meningsløs diskusjon.