Stine Knutsen

[Gjest Polarpuma]

21 minutter siden, Hvemerdu said:

Er dere sikre på at hun FAKTISK sponses av Cubus, og at det ikke er noe hun bare finner på?

Hun deler ut rabattkode på hjemmesiden til Cubus. 

[MsFri]

Hvemerdu skrev (32 minutter siden):

Er dere sikre på at hun FAKTISK sponses av Cubus, og at det ikke er noe hun bare finner på?

Det vet jeg ikke. Men på innleggene på insta som hun sponses av uretusjert gjemmer hun at det er reklame inni innleggene. Man kan ikke se at det er reklame før man trykker mer eller les mer og da er det ikke lovlig merking

[Hvemerdu]

Polarpuma skrev (36 minutter siden):

Hun deler ut rabattkode på hjemmesiden til Cubus. 

Ja, stemmer det, da må det jo være en deal på et vis

[Gjest Keikolina]

Kaffeskål! skrev (5 timer siden):

Endelig er tråden er tilbake😮‍💨 Vet ikke hva jeg skulle gjort om den forsvant for godt 😓

Ikke jeg heller.

[Malleli89]

skruf skrev (På 15.6.2022 den 8.36):

Jeg forstår godt at buss ikke er et alternativ etter ketamin-behandling, man blir ganske så groggy og sløvet lenge etterpå. Men, som flere skriver her inne så kan legen rekvirere drosje til/fra behandling hvis man ikke kan kjøre selv. Så hun kunne tatt buss til sykehuset og taxi hjem. Mannen hennes må ha en veldig forståelsesfull og grei arbeidsgiver i allefall. 

(jeg kjører ikke bil, og de gangene jeg ikke har noen til å kjøre meg til kreftavdelingen eller jeg ikke er i form til å gå den halvtimen det tar så får jeg rekvirert drosje) 

Jeg tror det voldsomme omsorgsbehovet Stine har kommer av manglende omsorg i oppveksten. Hun er som et barn som søker oppmerksomhet, følelsen av å bli ivaretatt og sett. Har fokus på det stakkarslige, at hun er lita og tynn og kjøper klær på barneavdelingen (hadde feks Caroline Berg Eriksen sagt at «denne genseren er fra barneavdelingen» så hadde det blitt ramaskrik om thin-spo), propper i seg godteri og brus (noe som ikke er et godt forbilde for barna sine; barn bør få innlært at godteri er forbeholdt helg og høytider og ikke i et hverdagskosthold), oppfører seg som et barn når Isbilen kommer (da var plutselig hangoveren etter ketaminbehandlingen glemt).

Hun fremstiller seg selv som sagt stakkarslig og spiller på empati-kortet til andre mennesker. Og folk som er normalt utrustet med empati som ikke kjenner henne så godt går fem på. Sånn som frisøren som valgte å bli igjen etter stengetid, etter at hun var gått ut i ferie, for å hjelpe stakkars Stine. Eller «mor Spania» som hun bodde gratis hos og kom til duk og dekket bord. Det er sikkert flere også, jeg har ikke fulgt Stine så lenge, men jeg kjenner igjen typen menneske hun er da jeg har ei i familien som er likedan. Folk faller for det helt til hun blir gjennomskuet. 

Den enorme hamstringen av ulike ting hun liker, som feks garn, neglelakk, godteri, sminke, klær osv kan nok også relateres til at hun ikke fikk dekket sine behov i oppveksten. Og nå i voksen alder så kan hun ikke få nok. 

Stine burde ha kommet seg til en god psykolog for lenge siden. Hun burde blitt henvist til Bup allerede som barn/ungdom. Stines væremåte vil forplante seg videre til egne barn, selv om barna har gode fedre som er til stede og følger de godt opp så vil likevel en fraværende mor (som ikke tåler rot fra barna eller vanlig barnestøy) sette sine spor. Og de igjen vil få sin bagasje å bære i sekken i voksen alder. 

Jeg må beklage på forhånd🙈 Dette ble langt.. Men jeg føler mye av d er viktig!

 

Mulig d du sier stemmer, men… 

For meg virker d bare som hun er selvopptatt og egoistisk, setter seg selv først, hun er dronninga å de andre i familien må føye seg etter dronninga! Jeg ser en person med psykisk sykdom, og ja, d kan være at d kommer av barndommen, men jég ser en psykopat/narsissist.. Ikke er jeg utdannet innen dette, men jeg har god erfaring og jeg har lest MYE om dette! etter å ha hatt en stefar som drev med psykisk (og seksuell terror med min mor som han snakket med meg om) men også når jeg ble voksen, da falt jeg for sammen typen selv.. Hans mor var også ett troll, alkoholiker og pillemisbruker og d var alle andre d var noe galt med, selvsagt ikke henne (😉)! De er troll… Og d jeg ser hos Stine, jeg kunne skrevet ned så masse likhetstrekk mellom disse, d hadde vært d meste! Jeg har nå fulgt henne så å si ifra hun startet, og som jeg har skrevet før: I starten likte jeg henne, da jeg også elsker planter, interiør, klær, sminke - jeg syns hun er god på mye, men d ser jeg ikke lenger.. Hun har selv drept ALT av positive tanker fra meg, jeg ser nå på henne som en stor løgner og bedrager, en dame som setter alt annet til side så lenge d gagner henne, og værst av alt: Hvordan hun behandler de hun bor sammen med! D er vondt å se på noen ganger, så vondt og ubehagelig at kroppen min fryser, jeg får vondt i hjertet mitt og jeg FATTER IKKE hvordan en mamma som da har opplevd så mye vondt kan klare å behandle sine sånn som hun gjør… D er lov å være kronisk syk, jeg har mitt jeg også og jeg er også ufør, men jeg tar vare på d kjæreste jeg har og jeg ville aldri satt meg selv før mine, og jeg ville ALDRI disset familien min, d kjæreste jeg har! Vi som er/har foreldre/samboere/familie/venner, vi har alle vårt i ny å ne, men d er måten ting blir gjort på… D er lov å ha en dårlig dag, der man er så sliten at man vil grave seg ned, flytte til andre siden av jordkloden, men vi må jo stå i d, sånn er d å være menneske!! Å barn, d velger man å få! Man vet når man har fått 1 at d er MYE, MYE jobb, å når man da får 3, da blir d dobbelt så mye jobb.. Taxi?? For sine egne tenåringer?? Hallo🤓 D er så mye som er så forbaska feil å gå ut med foran 1000-vis av mennesker, d er så mye klaging og hun blir «desverre» (for henne altså) være nødt til å være taxi-mamma i mange år til.. Jeg har ikke lappen, d er noe jeg er i gang med, ÅÅÅH GUD som jeg gleder meg til jeg kan kjøre barna mine til venner, til fritidsaktiviteter, til hva enn🤩 Vi bor sånn til at vi klarer oss uten bil å lappen, men nå som jeg snart har tenåring føler jeg på at jeg må kunne være mer fleksibel, og som noen har skrevet før meg: I bilen, da kan man få så mange fine stunde sammen! Jeg å mamma tok ofte bilturer, å jeg husker følelsen den dag i dag, musikk på full guffe, ELLER: D var da jeg syntes d var enklest å prate om de tingene som var litt vanskeligere! Man må huske på at vi bare låner barna våre, årene går så sinnsykt fort og jeg skal ikke være den mammaen som sitter som gammel å angrer på at jeg brukte for lite tid med mine barn, aldri om jeg skal føle på at jeg ikke brukte nokk tid med de, at jeg ikke var der nokk! 

som mamma har man noen ganger dårlig samvittighet, man må være streng, man må si nei til ting man vet er til d beste for barnet, men barnet ser d ikke enda, og d er vondt å stå i, men d er d som er kjærlighet! Jeg elsker mine små minions å jeg vil alltid gjøre ALT for at de skal føle seg elsket, sett, hørt og at de skal være trygge på at samme hva så kan de komme til meg! Jeg vil ALLTID være der, å siden jeg som sagt har hatt mitt selv, ett ganske hardt liv og pga at mye av d startet pga den psykopaten/narsissisten mamma ble sammen med når jeg gikk på barneskolen (hun kom seg ikke vekk før jeg var 14, ble 15) og han da hadde klart å drept alt jeg hadde av selvtillit/selvbilde, jeg begynte å slite med angst, da han i de årene jeg var i pubertet og trengte stabilitet og omsorg mer enn noen gang bare trykka meg ned, satte meg og mamma opp mot hverandre pga sjalusi på vårt unike forhold, han ville ha meg vekk, ha mamma for seg selv, så han begynte å kjøpe røyk til meg OG han skjenka meg full for første gang når jeg var 12 og 13.. Jeg var jo i veldig opposisjon da d var ett helvette hjemme pga han, så jeg starta å røyke tidlig, hang med myyye eldre gutter da jeg i tillegg ble veldig fort voksen for alderen, han lot meg gå ut å møte disse guttene også, for så å spørre meg ut når jeg kom hjem (slu som F) sånn at han hadde fått «tak i» info til mamma om dette, mamma hata jo og gjorde alt i sin makt for at hennes 12-13 årige datter skulle holde seg unna gutter på 16-20, drikke, røyke osv.. mamma jobbet nattevakt, så når hun var på jobb gjorde jeg nesten som jeg ville! Når mamma kom hjem fra nattevakt sa han da til henne at jeg hadde stjålet penger å røyk av han for jeg hadde NÅ IGJEN røyk i skuffen min på rommet mitt… SOM HAN HADDE KJØPT! Eller at jeg ikke hadde kommet hjem til avtalt tid, han hadde kjørt å sett etter meg å da var jeg med de gutta, jeg hadde kommer hjem full osv, ALT var planlagt fra hans side, jeg skulle vekk, han skulle ha mamma for seg selv! Jeg prøvde å fortelle mamma, Men siden han var den voksne så ble selvsagt ikke jeg trodd… Etterhvert spiste jeg bare middag med de, var ellers på rommet mitt eller ute av huset, vekslet ikke ett ord med mamma, annet enn kjeft og krangel.. Mamma begynte jo å bli syk av dette selv, han var jo en tyrann mot henne også.. Men målet hans var å få meg på barnehjem eller i fosterhjem! Hadde dette vært i dag hadde nokk d fort kunne skjedd.. Men mamma bestemte seg for å søke hjelp hos barnevernet selv, hun var jo livredd for meg og hadde selv begynt å slite så mye psykisk at hun vurderte selvmord hver dag.. D som stoppet henne var at d var meg som ville komme hjem fra skolen å finne henne (takk gud)

En flott mann fra BV kom hjem til oss, snakket med meg, snakket med mamma og stefaren min, og etter at han hadde møtt oss 3 ganger hver, sa han til mamma «Kjære deg! D er ikke datteren din som er problemet her, d er d han du deler hus med som er og dere må bort fra han NÅ, før d går galt med dere begge!» D var første gang i hans 25 årige karriere at han hadde opplevd dette… Ikke lenge etter flytta vi, og at vi kom oss vekk med livet i behold den kvelden mamma fortalte at hun dro fra han, d er flaks at d ikke ble fatalt,vi hadde englevakt! Han ble hentet av politiet og kjørt på glattcelle, da han sto i Hagen og skulle skyte oss! Han ble på cella til vi var ute av huset, men marerittet for min del var ikke over for d om… Jeg har slitt i mange år med alt han påførte meg av psykisk terror å faenskap, men jeg innså jo etterhvert at jeg ikke kom >NOEN VEI< om jeg ikke fikk profesjonell hjelp! D tok mange år å d har vært mye stygt på veien pga at jeg har følt meg så lite verdt, aldri bra nokk, at jeg ikke fortjener bedre, mye alkohol, men i tillegg til at jeg alltid har villet hjelpe andre som har slitt, satt meg selv sist.. Alltid syntes synd på de som har slitt eller hatt d vanskelig, å jeg ville «redde» de.. Derfor røyk jeg selv i fella (flere ganger, men ikke sånn som med han her) til en voldsmann som nesten tok livet av meg, bokstavelig talt! Jeg var sekunder fra å enten dø eller bli hjerneskadd.. Jeg mista alt pga d forholde! Jeg er heldigvis i dag tilbake i livet, har d bedre enn noen gang, har en fantastisk mann, nydelige barn, ett hjem jeg elsker, jeg kan nevne i fleng😍 Men; Man må innse at om man har opplevd forferdelige ting i livet så klarer man ikke å fikse d alene… Man går på en smell før eller siden!! Og d er en styrke å innse at man ikke fikser ting selv, da står man opp for seg selv, men også for de man elsker og for de som elsker deg! Du blir ett bedre menneske når du har d bra, når man ikke går med alt d som er vondt alene (familie og venner teller ikke, de klarer ikke å hjelpe deg på sammen måte, de er støttespillere!)

 Vet egentlig ikke hvorfor jeg skrev alt dette, men poenget er vel at man som foreldre er ansvarlig for at barna skal være trygge, føle seg elsket - sett og hørt!!

 

Min mor har fortsatt sååå dårlig samvittighet ovenfor at hun utsatte meg for den mannen, og d vil hun alltid ha! Jeg sa i fra kort tid etter jeg møtte denne mannen om at jeg ikke likte han, jeg viste d veldig, veldig godt, men mamma trodde jeg var sjalu på at jeg nå måtte dele henne med noen andre siden d hadde vært oss to i flere år, men jeg merket d med en gang og jeg var ikke gamle jenta! Barn forstår å merker SÅÅ mye mer enn vi aner… 

De små kroppene er smarte, å de sanser alt, ALT! D er noe jeg håper alle foreldre tenker på! 

Lytt til barna♥️

 

 

Jeg håper >VIRKELIG< for Stine sin del at hun slipper å en dag sitte å angrer på at hun valgte snap-fam, kaffeskål og spons forran barna sine og at hun heller ser på hva som VIRKELIG betyr noe! En dag vil hun ikke kunne drive med d her, HVA DA?

Vær så snill, Stine: SE HVA DU HAR, DU ER FORFERDELIG HELDIG! Mange drømmer om d du har, men av forskjellige årsaker så er de ikke så heldige…. 

 

Velg barna dine, ikke deg selv! Å om historien din er sann til punkt å prikke burde dette være en enkel sak! 

(Selv om ikke alle klarer siden de ikke fikk riktig omsorg selv! Men da må man ha hjelp der også)♥️

 

[Egentlig-grei]

Malleli89 skrev (1 time siden):

Jeg må beklage på forhånd🙈 Dette ble langt.. Men jeg føler mye av d er viktig!

 

Mulig d du sier stemmer, men… 

For meg virker d bare som hun er selvopptatt og egoistisk, setter seg selv først, hun er dronninga å de andre i familien må føye seg etter dronninga! Jeg ser en person med psykisk sykdom, og ja, d kan være at d kommer av barndommen, men jég ser en psykopat/narsissist.. Ikke er jeg utdannet innen dette, men jeg har god erfaring og jeg har lest MYE om dette! etter å ha hatt en stefar som drev med psykisk (og seksuell terror med min mor som han snakket med meg om) men også når jeg ble voksen, da falt jeg for sammen typen selv.. Hans mor var også ett troll, alkoholiker og pillemisbruker og d var alle andre d var noe galt med, selvsagt ikke henne (😉)! De er troll… Og d jeg ser hos Stine, jeg kunne skrevet ned så masse likhetstrekk mellom disse, d hadde vært d meste! Jeg har nå fulgt henne så å si ifra hun startet, og som jeg har skrevet før: I starten likte jeg henne, da jeg også elsker planter, interiør, klær, sminke - jeg syns hun er god på mye, men d ser jeg ikke lenger.. Hun har selv drept ALT av positive tanker fra meg, jeg ser nå på henne som en stor løgner og bedrager, en dame som setter alt annet til side så lenge d gagner henne, og værst av alt: Hvordan hun behandler de hun bor sammen med! D er vondt å se på noen ganger, så vondt og ubehagelig at kroppen min fryser, jeg får vondt i hjertet mitt og jeg FATTER IKKE hvordan en mamma som da har opplevd så mye vondt kan klare å behandle sine sånn som hun gjør… D er lov å være kronisk syk, jeg har mitt jeg også og jeg er også ufør, men jeg tar vare på d kjæreste jeg har og jeg ville aldri satt meg selv før mine, og jeg ville ALDRI disset familien min, d kjæreste jeg har! Vi som er/har foreldre/samboere/familie/venner, vi har alle vårt i ny å ne, men d er måten ting blir gjort på… D er lov å ha en dårlig dag, der man er så sliten at man vil grave seg ned, flytte til andre siden av jordkloden, men vi må jo stå i d, sånn er d å være menneske!! Å barn, d velger man å få! Man vet når man har fått 1 at d er MYE, MYE jobb, å når man da får 3, da blir d dobbelt så mye jobb.. Taxi?? For sine egne tenåringer?? Hallo🤓 D er så mye som er så forbaska feil å gå ut med foran 1000-vis av mennesker, d er så mye klaging og hun blir «desverre» (for henne altså) være nødt til å være taxi-mamma i mange år til.. Jeg har ikke lappen, d er noe jeg er i gang med, ÅÅÅH GUD som jeg gleder meg til jeg kan kjøre barna mine til venner, til fritidsaktiviteter, til hva enn🤩 Vi bor sånn til at vi klarer oss uten bil å lappen, men nå som jeg snart har tenåring føler jeg på at jeg må kunne være mer fleksibel, og som noen har skrevet før meg: I bilen, da kan man få så mange fine stunde sammen! Jeg å mamma tok ofte bilturer, å jeg husker følelsen den dag i dag, musikk på full guffe, ELLER: D var da jeg syntes d var enklest å prate om de tingene som var litt vanskeligere! Man må huske på at vi bare låner barna våre, årene går så sinnsykt fort og jeg skal ikke være den mammaen som sitter som gammel å angrer på at jeg brukte for lite tid med mine barn, aldri om jeg skal føle på at jeg ikke brukte nokk tid med de, at jeg ikke var der nokk! 

som mamma har man noen ganger dårlig samvittighet, man må være streng, man må si nei til ting man vet er til d beste for barnet, men barnet ser d ikke enda, og d er vondt å stå i, men d er d som er kjærlighet! Jeg elsker mine små minions å jeg vil alltid gjøre ALT for at de skal føle seg elsket, sett, hørt og at de skal være trygge på at samme hva så kan de komme til meg! Jeg vil ALLTID være der, å siden jeg som sagt har hatt mitt selv, ett ganske hardt liv og pga at mye av d startet pga den psykopaten/narsissisten mamma ble sammen med når jeg gikk på barneskolen (hun kom seg ikke vekk før jeg var 14, ble 15) og han da hadde klart å drept alt jeg hadde av selvtillit/selvbilde, jeg begynte å slite med angst, da han i de årene jeg var i pubertet og trengte stabilitet og omsorg mer enn noen gang bare trykka meg ned, satte meg og mamma opp mot hverandre pga sjalusi på vårt unike forhold, han ville ha meg vekk, ha mamma for seg selv, så han begynte å kjøpe røyk til meg OG han skjenka meg full for første gang når jeg var 12 og 13.. Jeg var jo i veldig opposisjon da d var ett helvette hjemme pga han, så jeg starta å røyke tidlig, hang med myyye eldre gutter da jeg i tillegg ble veldig fort voksen for alderen, han lot meg gå ut å møte disse guttene også, for så å spørre meg ut når jeg kom hjem (slu som F) sånn at han hadde fått «tak i» info til mamma om dette, mamma hata jo og gjorde alt i sin makt for at hennes 12-13 årige datter skulle holde seg unna gutter på 16-20, drikke, røyke osv.. mamma jobbet nattevakt, så når hun var på jobb gjorde jeg nesten som jeg ville! Når mamma kom hjem fra nattevakt sa han da til henne at jeg hadde stjålet penger å røyk av han for jeg hadde NÅ IGJEN røyk i skuffen min på rommet mitt… SOM HAN HADDE KJØPT! Eller at jeg ikke hadde kommet hjem til avtalt tid, han hadde kjørt å sett etter meg å da var jeg med de gutta, jeg hadde kommer hjem full osv, ALT var planlagt fra hans side, jeg skulle vekk, han skulle ha mamma for seg selv! Jeg prøvde å fortelle mamma, Men siden han var den voksne så ble selvsagt ikke jeg trodd… Etterhvert spiste jeg bare middag med de, var ellers på rommet mitt eller ute av huset, vekslet ikke ett ord med mamma, annet enn kjeft og krangel.. Mamma begynte jo å bli syk av dette selv, han var jo en tyrann mot henne også.. Men målet hans var å få meg på barnehjem eller i fosterhjem! Hadde dette vært i dag hadde nokk d fort kunne skjedd.. Men mamma bestemte seg for å søke hjelp hos barnevernet selv, hun var jo livredd for meg og hadde selv begynt å slite så mye psykisk at hun vurderte selvmord hver dag.. D som stoppet henne var at d var meg som ville komme hjem fra skolen å finne henne (takk gud)

En flott mann fra BV kom hjem til oss, snakket med meg, snakket med mamma og stefaren min, og etter at han hadde møtt oss 3 ganger hver, sa han til mamma «Kjære deg! D er ikke datteren din som er problemet her, d er d han du deler hus med som er og dere må bort fra han NÅ, før d går galt med dere begge!» D var første gang i hans 25 årige karriere at han hadde opplevd dette… Ikke lenge etter flytta vi, og at vi kom oss vekk med livet i behold den kvelden mamma fortalte at hun dro fra han, d er flaks at d ikke ble fatalt,vi hadde englevakt! Han ble hentet av politiet og kjørt på glattcelle, da han sto i Hagen og skulle skyte oss! Han ble på cella til vi var ute av huset, men marerittet for min del var ikke over for d om… Jeg har slitt i mange år med alt han påførte meg av psykisk terror å faenskap, men jeg innså jo etterhvert at jeg ikke kom >NOEN VEI< om jeg ikke fikk profesjonell hjelp! D tok mange år å d har vært mye stygt på veien pga at jeg har følt meg så lite verdt, aldri bra nokk, at jeg ikke fortjener bedre, mye alkohol, men i tillegg til at jeg alltid har villet hjelpe andre som har slitt, satt meg selv sist.. Alltid syntes synd på de som har slitt eller hatt d vanskelig, å jeg ville «redde» de.. Derfor røyk jeg selv i fella (flere ganger, men ikke sånn som med han her) til en voldsmann som nesten tok livet av meg, bokstavelig talt! Jeg var sekunder fra å enten dø eller bli hjerneskadd.. Jeg mista alt pga d forholde! Jeg er heldigvis i dag tilbake i livet, har d bedre enn noen gang, har en fantastisk mann, nydelige barn, ett hjem jeg elsker, jeg kan nevne i fleng😍 Men; Man må innse at om man har opplevd forferdelige ting i livet så klarer man ikke å fikse d alene… Man går på en smell før eller siden!! Og d er en styrke å innse at man ikke fikser ting selv, da står man opp for seg selv, men også for de man elsker og for de som elsker deg! Du blir ett bedre menneske når du har d bra, når man ikke går med alt d som er vondt alene (familie og venner teller ikke, de klarer ikke å hjelpe deg på sammen måte, de er støttespillere!)

 Vet egentlig ikke hvorfor jeg skrev alt dette, men poenget er vel at man som foreldre er ansvarlig for at barna skal være trygge, føle seg elsket - sett og hørt!!

 

Min mor har fortsatt sååå dårlig samvittighet ovenfor at hun utsatte meg for den mannen, og d vil hun alltid ha! Jeg sa i fra kort tid etter jeg møtte denne mannen om at jeg ikke likte han, jeg viste d veldig, veldig godt, men mamma trodde jeg var sjalu på at jeg nå måtte dele henne med noen andre siden d hadde vært oss to i flere år, men jeg merket d med en gang og jeg var ikke gamle jenta! Barn forstår å merker SÅÅ mye mer enn vi aner… 

De små kroppene er smarte, å de sanser alt, ALT! D er noe jeg håper alle foreldre tenker på! 

Lytt til barna♥️

 

 

Jeg håper >VIRKELIG< for Stine sin del at hun slipper å en dag sitte å angrer på at hun valgte snap-fam, kaffeskål og spons forran barna sine og at hun heller ser på hva som VIRKELIG betyr noe! En dag vil hun ikke kunne drive med d her, HVA DA?

Vær så snill, Stine: SE HVA DU HAR, DU ER FORFERDELIG HELDIG! Mange drømmer om d du har, men av forskjellige årsaker så er de ikke så heldige…. 

 

Velg barna dine, ikke deg selv! Å om historien din er sann til punkt å prikke burde dette være en enkel sak! 

(Selv om ikke alle klarer siden de ikke fikk riktig omsorg selv! Men da må man ha hjelp der også)♥️

 

❤️❤️❤️ takk for at du deler din utrolig sterke historie! Kjenner meg igjen i mye av det. Du er sterk! Så takknemlig for at du og mammaen din kom dere unna dette helvetet, selv om det skulle skjedd flere år før. Klem til deg!

[Gjest Polarpuma]

Hun bruker filter. Overdelen hennes er blå. Hun tar fram et nøste fra garnkassa si, som har samme farge. I neste øyeblikk er plutselig overdelen hennes grønn. Og tilbake til blå etter et par min😁 

[Malleli89]

Egentlig-grei skrev (3 timer siden):

❤️❤️❤️ takk for at du deler din utrolig sterke historie! Kjenner meg igjen i mye av det. Du er sterk! Så takknemlig for at du og mammaen din kom dere unna dette helvetet, selv om det skulle skjedd flere år før. Klem til deg!

Tusen takk for fine ord♥️ vi begge har d kjempefint i dag🥰♥️

Endret 19. juni 2022 av Malleli89

[Nillani]

Var det ikke frua som ikke ville at hennes kanal skulle bli reklamekanal 🤔 synes å se noe annet nå. Blir mer og mer...

[Minmi93]

Trudeluttentutten skrev (På 18.6.2022 den 12.03):

Det finnes mennesker med fibromyalgi som klarer å jobbe. All ære til de!

Ja, men som regel koster det mye…. Som oftes blir symptomene sterkere med økt alder. Dvs økt smerter og økt utmattelse.

[SnippSnappSnute2]

Malleli89 skrev (21 timer siden):

Jeg må beklage på forhånd🙈 Dette ble langt.. Men jeg føler mye av d er viktig!

 

Mulig d du sier stemmer, men… 

For meg virker d bare som hun er selvopptatt og egoistisk, setter seg selv først, hun er dronninga å de andre i familien må føye seg etter dronninga! Jeg ser en person med psykisk sykdom, og ja, d kan være at d kommer av barndommen, men jég ser en psykopat/narsissist.. Ikke er jeg utdannet innen dette, men jeg har god erfaring og jeg har lest MYE om dette! etter å ha hatt en stefar som drev med psykisk (og seksuell terror med min mor som han snakket med meg om) men også når jeg ble voksen, da falt jeg for sammen typen selv.. Hans mor var også ett troll, alkoholiker og pillemisbruker og d var alle andre d var noe galt med, selvsagt ikke henne (😉)! De er troll… Og d jeg ser hos Stine, jeg kunne skrevet ned så masse likhetstrekk mellom disse, d hadde vært d meste! Jeg har nå fulgt henne så å si ifra hun startet, og som jeg har skrevet før: I starten likte jeg henne, da jeg også elsker planter, interiør, klær, sminke - jeg syns hun er god på mye, men d ser jeg ikke lenger.. Hun har selv drept ALT av positive tanker fra meg, jeg ser nå på henne som en stor løgner og bedrager, en dame som setter alt annet til side så lenge d gagner henne, og værst av alt: Hvordan hun behandler de hun bor sammen med! D er vondt å se på noen ganger, så vondt og ubehagelig at kroppen min fryser, jeg får vondt i hjertet mitt og jeg FATTER IKKE hvordan en mamma som da har opplevd så mye vondt kan klare å behandle sine sånn som hun gjør… D er lov å være kronisk syk, jeg har mitt jeg også og jeg er også ufør, men jeg tar vare på d kjæreste jeg har og jeg ville aldri satt meg selv før mine, og jeg ville ALDRI disset familien min, d kjæreste jeg har! Vi som er/har foreldre/samboere/familie/venner, vi har alle vårt i ny å ne, men d er måten ting blir gjort på… D er lov å ha en dårlig dag, der man er så sliten at man vil grave seg ned, flytte til andre siden av jordkloden, men vi må jo stå i d, sånn er d å være menneske!! Å barn, d velger man å få! Man vet når man har fått 1 at d er MYE, MYE jobb, å når man da får 3, da blir d dobbelt så mye jobb.. Taxi?? For sine egne tenåringer?? Hallo🤓 D er så mye som er så forbaska feil å gå ut med foran 1000-vis av mennesker, d er så mye klaging og hun blir «desverre» (for henne altså) være nødt til å være taxi-mamma i mange år til.. Jeg har ikke lappen, d er noe jeg er i gang med, ÅÅÅH GUD som jeg gleder meg til jeg kan kjøre barna mine til venner, til fritidsaktiviteter, til hva enn🤩 Vi bor sånn til at vi klarer oss uten bil å lappen, men nå som jeg snart har tenåring føler jeg på at jeg må kunne være mer fleksibel, og som noen har skrevet før meg: I bilen, da kan man få så mange fine stunde sammen! Jeg å mamma tok ofte bilturer, å jeg husker følelsen den dag i dag, musikk på full guffe, ELLER: D var da jeg syntes d var enklest å prate om de tingene som var litt vanskeligere! Man må huske på at vi bare låner barna våre, årene går så sinnsykt fort og jeg skal ikke være den mammaen som sitter som gammel å angrer på at jeg brukte for lite tid med mine barn, aldri om jeg skal føle på at jeg ikke brukte nokk tid med de, at jeg ikke var der nokk! 

som mamma har man noen ganger dårlig samvittighet, man må være streng, man må si nei til ting man vet er til d beste for barnet, men barnet ser d ikke enda, og d er vondt å stå i, men d er d som er kjærlighet! Jeg elsker mine små minions å jeg vil alltid gjøre ALT for at de skal føle seg elsket, sett, hørt og at de skal være trygge på at samme hva så kan de komme til meg! Jeg vil ALLTID være der, å siden jeg som sagt har hatt mitt selv, ett ganske hardt liv og pga at mye av d startet pga den psykopaten/narsissisten mamma ble sammen med når jeg gikk på barneskolen (hun kom seg ikke vekk før jeg var 14, ble 15) og han da hadde klart å drept alt jeg hadde av selvtillit/selvbilde, jeg begynte å slite med angst, da han i de årene jeg var i pubertet og trengte stabilitet og omsorg mer enn noen gang bare trykka meg ned, satte meg og mamma opp mot hverandre pga sjalusi på vårt unike forhold, han ville ha meg vekk, ha mamma for seg selv, så han begynte å kjøpe røyk til meg OG han skjenka meg full for første gang når jeg var 12 og 13.. Jeg var jo i veldig opposisjon da d var ett helvette hjemme pga han, så jeg starta å røyke tidlig, hang med myyye eldre gutter da jeg i tillegg ble veldig fort voksen for alderen, han lot meg gå ut å møte disse guttene også, for så å spørre meg ut når jeg kom hjem (slu som F) sånn at han hadde fått «tak i» info til mamma om dette, mamma hata jo og gjorde alt i sin makt for at hennes 12-13 årige datter skulle holde seg unna gutter på 16-20, drikke, røyke osv.. mamma jobbet nattevakt, så når hun var på jobb gjorde jeg nesten som jeg ville! Når mamma kom hjem fra nattevakt sa han da til henne at jeg hadde stjålet penger å røyk av han for jeg hadde NÅ IGJEN røyk i skuffen min på rommet mitt… SOM HAN HADDE KJØPT! Eller at jeg ikke hadde kommet hjem til avtalt tid, han hadde kjørt å sett etter meg å da var jeg med de gutta, jeg hadde kommer hjem full osv, ALT var planlagt fra hans side, jeg skulle vekk, han skulle ha mamma for seg selv! Jeg prøvde å fortelle mamma, Men siden han var den voksne så ble selvsagt ikke jeg trodd… Etterhvert spiste jeg bare middag med de, var ellers på rommet mitt eller ute av huset, vekslet ikke ett ord med mamma, annet enn kjeft og krangel.. Mamma begynte jo å bli syk av dette selv, han var jo en tyrann mot henne også.. Men målet hans var å få meg på barnehjem eller i fosterhjem! Hadde dette vært i dag hadde nokk d fort kunne skjedd.. Men mamma bestemte seg for å søke hjelp hos barnevernet selv, hun var jo livredd for meg og hadde selv begynt å slite så mye psykisk at hun vurderte selvmord hver dag.. D som stoppet henne var at d var meg som ville komme hjem fra skolen å finne henne (takk gud)

En flott mann fra BV kom hjem til oss, snakket med meg, snakket med mamma og stefaren min, og etter at han hadde møtt oss 3 ganger hver, sa han til mamma «Kjære deg! D er ikke datteren din som er problemet her, d er d han du deler hus med som er og dere må bort fra han NÅ, før d går galt med dere begge!» D var første gang i hans 25 årige karriere at han hadde opplevd dette… Ikke lenge etter flytta vi, og at vi kom oss vekk med livet i behold den kvelden mamma fortalte at hun dro fra han, d er flaks at d ikke ble fatalt,vi hadde englevakt! Han ble hentet av politiet og kjørt på glattcelle, da han sto i Hagen og skulle skyte oss! Han ble på cella til vi var ute av huset, men marerittet for min del var ikke over for d om… Jeg har slitt i mange år med alt han påførte meg av psykisk terror å faenskap, men jeg innså jo etterhvert at jeg ikke kom >NOEN VEI< om jeg ikke fikk profesjonell hjelp! D tok mange år å d har vært mye stygt på veien pga at jeg har følt meg så lite verdt, aldri bra nokk, at jeg ikke fortjener bedre, mye alkohol, men i tillegg til at jeg alltid har villet hjelpe andre som har slitt, satt meg selv sist.. Alltid syntes synd på de som har slitt eller hatt d vanskelig, å jeg ville «redde» de.. Derfor røyk jeg selv i fella (flere ganger, men ikke sånn som med han her) til en voldsmann som nesten tok livet av meg, bokstavelig talt! Jeg var sekunder fra å enten dø eller bli hjerneskadd.. Jeg mista alt pga d forholde! Jeg er heldigvis i dag tilbake i livet, har d bedre enn noen gang, har en fantastisk mann, nydelige barn, ett hjem jeg elsker, jeg kan nevne i fleng😍 Men; Man må innse at om man har opplevd forferdelige ting i livet så klarer man ikke å fikse d alene… Man går på en smell før eller siden!! Og d er en styrke å innse at man ikke fikser ting selv, da står man opp for seg selv, men også for de man elsker og for de som elsker deg! Du blir ett bedre menneske når du har d bra, når man ikke går med alt d som er vondt alene (familie og venner teller ikke, de klarer ikke å hjelpe deg på sammen måte, de er støttespillere!)

 Vet egentlig ikke hvorfor jeg skrev alt dette, men poenget er vel at man som foreldre er ansvarlig for at barna skal være trygge, føle seg elsket - sett og hørt!!

 

Min mor har fortsatt sååå dårlig samvittighet ovenfor at hun utsatte meg for den mannen, og d vil hun alltid ha! Jeg sa i fra kort tid etter jeg møtte denne mannen om at jeg ikke likte han, jeg viste d veldig, veldig godt, men mamma trodde jeg var sjalu på at jeg nå måtte dele henne med noen andre siden d hadde vært oss to i flere år, men jeg merket d med en gang og jeg var ikke gamle jenta! Barn forstår å merker SÅÅ mye mer enn vi aner… 

De små kroppene er smarte, å de sanser alt, ALT! D er noe jeg håper alle foreldre tenker på! 

Lytt til barna♥️

 

 

Jeg håper >VIRKELIG< for Stine sin del at hun slipper å en dag sitte å angrer på at hun valgte snap-fam, kaffeskål og spons forran barna sine og at hun heller ser på hva som VIRKELIG betyr noe! En dag vil hun ikke kunne drive med d her, HVA DA?

Vær så snill, Stine: SE HVA DU HAR, DU ER FORFERDELIG HELDIG! Mange drømmer om d du har, men av forskjellige årsaker så er de ikke så heldige…. 

 

Velg barna dine, ikke deg selv! Å om historien din er sann til punkt å prikke burde dette være en enkel sak! 

(Selv om ikke alle klarer siden de ikke fikk riktig omsorg selv! Men da må man ha hjelp der også)♥️

 

Tusen takk for at du deler din sterke historie med oss❤️.

 

[non_stop]

Jeg blir rett å slett sittende å måpe litt av enkelte av de tingene hun sier. Ser nå hun påstår at mange følgere nå kommer med en bønn om at hun  må begynne å sette seg selv først og tenke på seg selv. 

Og jeg blir helt forfjamset,  for er det noen som blir satt først i den familien der og blir båret rundt på gullstol enten det er helg eller midt i uka så er det vel Stine??? 

Ville heller ha stilt de spørsmålene til hennes mann og sønner. Sønnene får ikke lov til å ha besøk engang pga Stine har ikke helse til det, de får ikke leve ut ungdomstida si hos mor men må skru av og heller sette den på igjen og utsette ting til de er hos far. 

Mann og barn skulle hatt ros for at de tar hensyn og holder hjemmet ryddig fordi mor blir dårlig av rot. Kommer seg til skole og idrett selv, de få gangene mor må kjøre der blir hun sur. 

Istedet mener Stine at folk nå insisterer på at nå må ho mor roe ned og tenke på seg selv igjen. Igjen? Ehh noe jeg har gått glipp av her?

Blir provosert til tusen av henne jeg

 

Innlegget er ryddet for persondebatt.

 

Endret 21. juni 2022 av Måne Rampelyset

[LinaHg]

non_stop skrev (28 minutter siden):

Jeg blir rett å slett sittende å måpe litt av enkelte av de tingene hun sier. Ser nå hun påstår at mange følgere nå kommer med en bønn om at hun  må begynne å sette seg selv først og tenke på seg selv. 

Og jeg blir helt forfjamset,  for er det noen som blir satt først i den familien der og blir båret rundt på gullstol enten det er helg eller midt i uka så er det vel Stine??? 

Ville heller ha stilt de spørsmålene til hennes mann og sønner. Sønnene får ikke lov til å ha besøk engang pga Stine har ikke helse til det, de får ikke leve ut ungdomstida si hos mor men må skru av og heller sette den på igjen og utsette ting til de er hos far. 

Mann og barn skulle hatt ros for at de tar hensyn og holder hjemmet ryddig fordi mor blir dårlig av rot. Kommer seg til skole og idrett selv, de få gangene mor må kjøre der blir hun sur. Må jo føles vondt for ungene dette??

Istedet mener Stine at folk nå insisterer på at nå må ho mor roe ned og tenke på seg selv igjen. Igjen? Ehh noe jeg har gått glipp av her?

Blir provosert til tusen av henne jeg

 

Enig i det du skriver her. Og hvis det er så mange følgere som syns at hun bør tenke mer på seg selv og roe ned, så syns jeg det er litt trist også. Mange som tydeligvis syns at hennes oppførsel og «krav» til behandling og å bli tatt hensyn til hjemme er helt berettighet. Da er det mange som lever som frua selv, og forventer at alle i heimen skal ta hensyn til dem og gå på tå rundt dem 24/7. Så klart man må ta hensyn til alle man bor med og justere seg litt etter andres behov. Men skal Stine tenke MER på seg selv? Da er det null igjen til noen andre. Selv om familien har vært hjemme i helgen har hun jammen fått mye alenetid mens de andre har vært ute på aktiviteter. Og sånn et det stort sett hver helg. Hun gjør jo snart ingenting for andre, og de gangene hun gjør det så er det surmuling og klaging over hvor mye energi det tar. Det eneste som virker å glede henne er alenetid, rydding i skuffer og skap, shopping, strikking til seg selv og snapping. 

[Frøken_ida]

LinaHg skrev (7 minutter siden):

Enig i det du skriver her. Og hvis det er så mange følgere som syns at hun bør tenke mer på seg selv og roe ned, så syns jeg det er litt trist også. Mange som tydeligvis syns at hennes oppførsel og «krav» til behandling og å bli tatt hensyn til hjemme er helt berettighet. Da er det mange som lever som frua selv, og forventer at alle i heimen skal ta hensyn til dem og gå på tå rundt dem 24/7. Så klart man må ta hensyn til alle man bor med og justere seg litt etter andres behov. Men skal Stine tenke MER på seg selv? Da er det null igjen til noen andre. Selv om familien har vært hjemme i helgen har hun jammen fått mye alenetid mens de andre har vært ute på aktiviteter. Og sånn et det stort sett hver helg. Hun gjør jo snart ingenting for andre, og de gangene hun gjør det så er det surmuling og klaging over hvor mye energi det tar. Det eneste som virker å glede henne er alenetid, rydding i skuffer og skap, shopping, strikking til seg selv og snapping. 

Skulle gjerne hatt mer tid for meg selv. Men jeg har valgt mann og barn i livet. Stine driter jo i folka sine. Men sånn har det alltid vært. 

[LinaHg]

Frøken_ida skrev (32 minutter siden):

Skulle gjerne hatt mer tid for meg selv. Men jeg har valgt mann og barn i livet. Stine driter jo i folka sine. Men sånn har det alltid vært. 

Ja, samme her. Hadde vært godt med litt mer alenetid og litt mindre ansvar av og til. Men ja, man har valgt familie og alt det innebærer. Men jeg får både glede og energi av å være med familien min, og ser ikke på det som et offer at jeg må kjøre en tur, hente i bhg, være med på aktiviteter. Og uansett om jeg en dag syns det er kjedelig og slitsomt å være med på en aktivitet, så viser/snakker jeg ikke om det foran barna eller ti tusen ukjente folk. Alle blir slitne og lei av og til, det kalles livet. Men det er det tydeligvis noen som ikke har fått med seg.

[Nana]

Nekter å tro at hun har følgere som sier hun må roe mer ned og tenke mer på seg selv. Roe ned som å slutte med dansing og vifting med armene rett etter at hun har sagt at hun ikke får armene over hodet - gjerne, for troverdighetens skyld.

Ellers lever hun som en bortskjemt tenåringsjente med tjenere rundt seg, og snakker til enkelte husstandsmedlemmer som om hun ikke kjenner dem i det hele tatt.

Endret 20. juni 2022 av Nana
Rettet skrivefeil

[Hvemerdu]

Disse følgerne må enten være like usympatiske som Stine selv, ELLER skrive det til henne på kødd. 
 

Det er jo ikke praktisk mulig å bruke mer tid på seg selv enn det hun gjør… hun er som ei som bor helt alene, også er det noen i huset som forstyrrer henne… 

[Gjest TanteP]

. 

 

Endret 8. mai 2023 av TanteP

[Villroses hage]

Tror faktisk det følgerne  mener med at hun må tenke på seg selv, er at hun ikke behøver å ha dårlig samvittighet for pauser i snapping og innhold til følgerne. I fru Knutsens verden, virker det som familien bare "er der", og titt kommer i veien for snappingen og underholdningen for følgerne. Synes som fru Knutsen føler et slags press på å underholde. Hun unskylder seg jo for fansen, og prioriterer telefonen når noe familiært "forstyrrer".

[garfunkel]

Nok en tordentale om hvor ræva sørvis det er på den Coop-butikken. Hvorfor dette stadige behovet for å fortelle følgere hvilke butikker i Brumunddal man skal holde seg unna? Og barnehager ikke minst. Forstår hun virkelig ikke at det er mye derfor hun er mislikt og blir snakket mye om?