Sorg er en rar følelse

[AnonymBruker]

Faren min døde for 1 uke siden. Sorgen henger over meg som en forbannelse. Ene dagen kan jeg være helt likegyldig mens andre dagen kan jeg hylgrine og ikke vite hvor jeg skal gjøre av meg. Midt i dette er typen min.Jeg har forklart han at jeg har det veldig vondt nå men prøver å være positiv når vi er sammen."Glemme"det på en måte. Men sorgen dukker opp hele tiden. Når vi har vært sammen de siste dagene har han sagt at jeg er slem og bare vil ha og ikke gi. Jeg tror ikke han forstår situasjonen min.Vi hadde en liten diskusjon hvor jeg synes det var rart at han aldri spør hvordan jeg har det eller prøver å sette seg inn i min situasjon.Da har han nevnt at han er i en ny jobb og det er det viktigste for han nå. Redd for at forholdet kan ta slutt hvis vi omgås da han takler sorgen min dårlig. Så jeg føler det er best vi ikke møtes på en liten stund så han kan fokusere på jobben sin og jeg kan jobbe med sorgen min alene. 

 

Var det feil av meg å be han sove hos familien sin en periode istedenfor å komme hjem? Han har ett nært forhold til familien sin.

Han kom ikke hjem ikveld. Virker sur og oppgitt over meg. Jeg tenkte dette var det beste akkurat nå for begge..

Anonymkode: 638be...0af

[skreppamedleppa]

For å si noe om sorg først, et bilde jeg fikk da jeg selv var i sorg;

Sorg er som en diamant.. En trekant av en stein som slipes ned i hjerte vårt med tiden som går. Slik at etter en stund blir det en rund diamant istedenfor en kvass trekant som snurrer rundt i hjerte vårt og blør hver kan en kant kommer bort i hjerte.. Sorg vil bli til savn.

Sorg er kjærlighetens medalje's bakside, en del av livet dessverre.

Og da min far døde for mange mange år siden da jeg var tenåring så fikk jeg lov å sove med min bestevenninna (vi bodde i samme hus, men fikk aldri sove på samme rom da vi bråket fælt). Men jeg ønsket bare å være aleine den første tiden, så jeg gjekk ut av rommet og inn på et annet rom..  Sorg er en spesiell prosess, en bør både skape rom, gi rom til sorg og samtidig være der..  Alt på en gang som pårørende. Men jeg mener 100% oppriktig at du ikke tar feil her, du må finne din vei. Og jeg tror at han vil forstå dette, kanskje ikke med en gang, rett og slett fordi det å være pårørende kan og på sett og vis være tungt. Men har han litt forståelse, menneskelige følelser, empati så ser han din sorg når han kanskje kommer litt på avstand.❤️❤️

 

Endret 27. april 2021 av skreppamedleppa