Mannen ønsker ikke flere barn, og det gjør meg så trist

[AnonymBruker]

Har 3 å merker ingenting til at «samfunnet er lagt opp til 2 barn». 

Kunne tenkt meg flere, men mannen sier nei. Jeg føler det mangler noe, men med tiden har det blitt bedre og bedre  

Anonymkode: 855f4...6b8

[AnonymBruker]

Slutt å hudflette TS! Hennes ønske! Ferdig! Herregud!!

Skjønner deg godt❤️

Anonymkode: 9eccb...405

[norw]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fordi fordelene veier opp for ulempen, og da er det plutselig først og fremst fordeler med å ha tre barn. Alle har ikke dine preferanser.

Anonymkode: 91d70...f0c

Men du glemte å nevne fordelene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk for fint svar. Kan jeg spørre om hvor gamle barna er. Her er de 6 og 8 og jeg føler aldersgapet uansett begynner å bli litt stort

Anonymkode: 49ab7...c60

Våre er 2 og 4, så fortsatt ganske små. Her er det litt motsatt. Jeg kunne tenkt meg et større aldersgap, men skulle vi hatt et barn til, burde vi antagelig ha begynt å prøve nå pga. vår alder. 

Jeg har også venninner som nettopp har fått eller venter nr. tre eller fire nå. Der gleder hele familien seg, og selv om det er skikkelig koselig å se, kan jeg absolutt kjenne på stikk av vemod i forbindelse med det også. Men der hjelper det meg å tenke på at hos oss handler det om at mannen min og jeg er litt ulike på området. Dem vi kjenner med mer enn to barn lever på en litt annen måte enn oss. Fra utsiden ser det veldig idyllisk og koselig ut med stor familie. Og disse familiene kjenner jeg godt nok til å vite at de har stort sett har det fint også, med dårligere perioder og dager som alle oss andre, selvsagt. Men mannen min ser ikke dette storfamiliebildet jeg liker som like idyllisk. Og da hadde det nok heller ikke blitt så bra hos oss. Jeg elsker ham, og selv om vi ikke hadde helt samme forestilling om familieliv og barneflokk, så er vi like på andre områder. Begge to liker livet vi har med to barn, og jeg tror det er akkurat slik vi to, og våre to små, best kan få et fint familieliv sammen. Så da blir det sånn. 

Beklager langt svar, jeg har visst grublet en del på dette selv 😅

Anonymkode: b7eb5...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Våre er 2 og 4, så fortsatt ganske små. Her er det litt motsatt. Jeg kunne tenkt meg et større aldersgap, men skulle vi hatt et barn til, burde vi antagelig ha begynt å prøve nå pga. vår alder. 

Jeg har også venninner som nettopp har fått eller venter nr. tre eller fire nå. Der gleder hele familien seg, og selv om det er skikkelig koselig å se, kan jeg absolutt kjenne på stikk av vemod i forbindelse med det også. Men der hjelper det meg å tenke på at hos oss handler det om at mannen min og jeg er litt ulike på området. Dem vi kjenner med mer enn to barn lever på en litt annen måte enn oss. Fra utsiden ser det veldig idyllisk og koselig ut med stor familie. Og disse familiene kjenner jeg godt nok til å vite at de har stort sett har det fint også, med dårligere perioder og dager som alle oss andre, selvsagt. Men mannen min ser ikke dette storfamiliebildet jeg liker som like idyllisk. Og da hadde det nok heller ikke blitt så bra hos oss. Jeg elsker ham, og selv om vi ikke hadde helt samme forestilling om familieliv og barneflokk, så er vi like på andre områder. Begge to liker livet vi har med to barn, og jeg tror det er akkurat slik vi to, og våre to små, best kan få et fint familieliv sammen. Så da blir det sånn. 

Beklager langt svar, jeg har visst grublet en del på dette selv 😅

Anonymkode: b7eb5...a58

Så fint svar. Jeg kjenner meg masse igjen i tankene dine. Jeg er 35 nå, men jeg kjenner også at klokka tikker litt her. Barna mine er av samme kjønn, så jeg kjenner litt på at det hadde vært kjekt å prøvd det andre kjønnet, selv om det selvsagt ikke er slik at nr 3 automatisk er motsatt kjønn

Anonymkode: 49ab7...c60