Eit feitt liv. Nrk.

[Gjest Albbas]

10 hours ago, AnonymBruker said:

 

Men ALLE overvektige/fete har så vanvittig mye å gå på! Slutt med godteri, spis én istf mange hamburgere i løpet av en uke, slutt med alt av kaloriholdig drikke, osv. 

Jeg har vondt for å tro at slike tiltak fører til at man går opp i vekt igjen etter en tid.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Hvis man holder på tiltakene går man ikke opp igjen. Men har man hatt vaner med mange burgere i uka, chips annenhver dag osv så er det VANSKELIG å holde på de nye vanene over tid. Sakte men sikkert vil mange skli tilbake. "Akkurat denne uka skal jeg ha to burgere, det er bare et unntak", "jeg er sliten, jeg tar en pose chips selv om det er tirsdag, jeg har jo vært flink så lenge", ubevisst økning av porsjonsstørrelser, innføring av nye vaner man tror er sunnere men som likevel øker kalorimengden (grønnsaker og dipp for eksempel, eller druer hver kveld), litt ekstra smør på skiva og et litt større glass melk, litt mer juice. Det kan skje så gradvis og passer man ikke nøye på er man plutselig tilbake der man startet. 

Jeg har selv "bare" hatt 10-15 kg overvekt, og har slanket meg flere ganger. Riktignok et svangerskap mellom hver gang, men grunnen til ny slankerunde er den samme hver gang: jeg har ubevisst gått gradvis tilbake til gamle vaner. Nå er jeg på rett spor igjen, men jeg tør faktisk ikke garantere at jeg ikke kommer til å innføre kveldsmat (helt vanlig kveldsmat) igjen om et år eller to, eller en skikkelig frokost. Hjernen er finurlig sånn, og med mindre jeg fortsetter å telle kalorier resten av livet VET jeg at jeg kommer til å gå opp i vekt igjen. 

9 hours ago, AnonymBruker said:

Da bør man VIRKELIG revurdere hva slags verdier man har i livet.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Men verdier er jo ikke noe du bare kan endre med et knips. De er inngrodd i deg, de sitter dypt, og de krever masse arbeid å endre. Og likevel kan de komme tilbake. 

9 hours ago, AnonymBruker said:

.

Men poenget mitt, og serien sitt, slik jeg forsto det, er at når det blir såpass mye hardt arbeid og det blir såpass vanskelig, er det kanskje ikke verdt det hvis man ikke har noen underliggende helseproblemer. For det er jo ikke sånn at alle som er overvektige eller har fedme kommer til å få diabetes f.eks. Men man bør jo følge med på det og tilpasse livsstilen i den grad man klarer. 

Anonymkode: 4c928...02f

Jeg syns det er et uheldig poeng, fordi når helseproblemene dukker opp kan det være for sent å gjøre noe med det. Det er også langt mer krevende å gå ned i vekt etter 20 år med fedme enn etter 2 år. Skal du plutselig som 70-åring slanke deg, etter å ha hatt fedme siden du var 25? Hvor realistisk er det? 

Ta kvinner med fedme for eksempel. NRK hadde i går en sak om at kvinner med for høy BMI ikke får hjelp til å bli gravide før de går ned i vekt. Fedme påvirker fruktbarhet. Hvis du som 37-åring, uten påviste helseproblemer, plutselig innser at du ikke blir gravid uten hjelp, er det jammen en STOR påkjenning å få en kort frist til å gå ned i vekt på. Biologien jobber mot deg, du kan ikke bruke 3 år på dette prosjektet. Da skulle man gjerne ønske man tok tak da man var 30... 

9 hours ago, AnonymBruker said:

Helt enig i dette!

Nå vet jeg ikke hva slags tilbud som finnes i dag, men et opplegg tilsvarende det til han ernæringsfysiologen burde i være en del av tilbudet man får, syntes det virket som noe av det mest fornuftige i hele serien med tanke på livsstilsendring.

Anonymkode: 4c928...02f

Ofte får du ikke annet tilbud enn slankeoperasjon. Takker du ja til utredning av slankeoperasjon kan du få oppfølging av ernæringsfysiolog, takker du nei er det takk og farvel, kom tilbake hvis du ombestemmer deg. Det er store lokale forskjeller her altså, men jeg har flere overvektige venner, og det er kun de som har takket ja til utredning av operasjon som har fått mer hjelp. NULL tilbud til de som er skeptiske til operasjon. Null, niks, nada! Det er helt tragisk. 

9 hours ago, AnonymBruker said:

Nei altså, hallo.

Jeg vokste opp med (litt) lørdagsgodt, og jeg ga også lørdagsgodteri til barna mine.

Når jeg gjorde det, var det for å kunne si "det er på lørdag det, vet du" alle de gangene de maste om søtsaker på butikken (helt vanlig triks for foreldre).

At det faktisk finnes voksne som spiser lørdagsgodteri, ante jeg faktisk ikke før jeg så denne tråden. 

Og jeg synes at dere burde bli voksne.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Så du støtter å gi barna vane med å ha lørdagsgodt, og blir overrasket over at man tar med seg vanene fra man var barn inn i voksenlivet? Jaja, håper steinen du bor under holder deg trygg og god. 

[AnonymBruker]

Sjokoladepenge skrev (9 timer siden):

Hæ? Den skjønte jeg ikke? Hvorfor er Eia incels idol?

Skjønte ikke jeg heller. Jeg er kvinne og liker Eia. Noen av oss tåler å høre sannheten ufiltrert.

Anonymkode: cb236...704

[AnonymBruker]

Har sett gjennom hele serien.

Synes det er interessant at Ronny konkluderer med at "fedme er en sykdom med hundrevis av bakenforliggende årsaker", som om det er noe man bare har. Samtidig er han tydelig på at han vet hvorfor han er tjukk - det er fordi han stapper i seg tonnevis med usunn mat og drikke. Og det har han ikke tenkt til å slutte med. Ergo er det ikke en sykdom for ham i det hele tatt, det er en konsekvens av maten han spiser.

Resultatet er selvfølgelig at han vil fortsette å være stor så lenge han lever, hvis han insisterer på å spise slik som han gjør. 

Heier på Harald Eia, jeg. Det må være lov å være direkte. 

Jeg er slank, men koser meg hver dag jeg også - det går fint an å ha et nydelig og koselig liv på 1/3 av kaloriene til Ronny. Attpåtil slipper man søvnapné og diabetes og til slutt å få hjerteinfarkt i før fylte 50, hvis man bare kutter ned litt. Jeg har troen på at man kan seg å kose seg meg 1 burger og 2 øl på per dag i stedet for 3 burgere og 8 øl på per dag. Ronny virker uenig i dette, da. 

Men men, hans valg.. synes dog premissene for TV-serien ikke riktig framstilt. Det er jo ikke et slankeprogram, som Ronny påstår. De setter som utgangspunkt at det skal handle om at Ronny må ned i vekt. Egentlig burde de gitt uttrykk tidlig for at dette programmet skal handle om kroppspositivisme for tjukke folk, "hvordan leve greit som tjukk hvis man ikke ønsker å gå ned i vekt", og stigmatisering av tjukke folk (som jo er et tema vi må ta på alvor). 

Anonymkode: 56e9b...627

[AnonymBruker]

byråkrati skrev (2 timer siden):

"Bør man redefinere når den jevne nordmann er overvektig"

Uff, det var litt krise. Tror Eia må ha holdt på falle over når han hørte det. Selvsagt skal man ikke endre hva som er overvektig fordi flere er overvektige. 

Tror også statistikken rundt eldre og høyere BMI er misforstått. Eldre som blir syke kan bli tynne og undervektige fordi sykdommer og medisiner gjør at de ikke klarer spise like mye. Da vil de som klarer spise normalt eller mye, være friskere. Noe som betyr at det er flere tynne som får alvorlige komplikasjoner og dør, fordi sykdommen er så alvorlig. Det er ikke vekten som beskytter. Det er det at syke mennesker spiser mindre og det drar ned BMI snittet og gir feil statistikk. 

Jeg tipper at dersom man ser vekten til personene gjennom hele livet, så vil man ikke se denne tendensen, ihvertfall ikke like sterkt. Min bestemor har vært tynn som et aspeløv hele livet, men hun nærmer seg 100 år. Hadde hun vært tjukk hele livet, men blitt tynnere nå, så hadde jeg vært bekymret. For da hadde jeg tenkt det var noe galt som gjorde at hun spiste mindre. 

Red: 

Bra at han klarte gå ned i vekt. Som en annen sa så tror jeg det å bli bevist på kalorier, evt telle kalorier i 2-3 uker, er det som skal til for mange. Når man blir bevisst på hva de verste "synderne" er, kan det gjøre at det føles litt mindre digg å putte maten i seg, for man vet bedre at det er med på å holde en tykk. Selv om man vet fra før av at at mat "ikke er sunt", så tror jeg man må ha de harde, kalde tallene om nøyaktig hvor mye kalorier det er, og hvor mye av kaloribudsjettet de faktisk opptar. Man kan spise usunn mat, men ikke i store mengder. 

Jeg må selv bruke kaloribevissthet for å holde meg slank. 

Men greia er at BMI-skalaen og hva som er "normalt" ble definert på midten av 1800-tallet, da befolkningen generelt var mye tynnere, men ofte pga fattigdom. For meg er i hver fall ikke 1800-tallet idealsamfunnet helsemessig sett. Hvordan er det som var normalt på 1800-tallet et bedre utgangspunkt enn det som er normalt i dag?

Jeg ser ingen grunn til å tvile på at det er en fordel med "litt ekstra" framfor å ikke ha noe å gå på, for meg gir det god mening. Og med litt ekstra mener jeg i øvre del av normalområdet/nedre del av overvekt. Det er ingen tvil om at det ikke er ønskelig å bevege seg opp mot fedme eller alvorlig fedme for helsas skyld. Og det sier jo ikke denne serien heller. Alle ekspertene var bekymret for vekta til Ronny med en gang han nevnte søvnapnén og sa at det var alvorlig osv. Men nå er det heller ikke sånn at de fleste nordmenn er i kategorien fedme eller alvorlig fedme, det er ikke det man skal redefinere som normalområdet.

Kroppen trenger fett, kroppen vår er ekspert på å lagre fett og det er ganske åpenbart for meg at dersom man blir syk, må det være en fordel å ha ekstra fettreserver å ta av. Og igjen: her snakker jeg ikke om syklig overvekt, men det vi i dag anser som "et par ekstra" kilo, når det helsemessig sett heller burde bli ansett som sånn det burde være. Så hvorfor ikke definere 24-26 som idealet, og ha normalområdet på la oss si 21-28 f.eks., så det er litt å gå på hver vei. Da hadde det også vært helsa man tok utgangspunkt i, ikke det som tilfeldigvis er normalt i et samfunn på et gitt tidspunkt, enten det er i 1850 eller 2021.

Alt dette handler om gruppenivå. Både tynne og tjukke mennesker kan bli 100 år, på samme måte som også storrøykere kan bli det. Men alt dette er irrelevant når man ikke ser på hvordan det er på gruppenivå.

 

Anonymkode: 4c928...02f

[Jaymie]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men greia er at BMI-skalaen og hva som er "normalt" ble definert på midten av 1800-tallet, da befolkningen generelt var mye tynnere, men ofte pga fattigdom. For meg er i hver fall ikke 1800-tallet idealsamfunnet helsemessig sett. Hvordan er det som var normalt på 1800-tallet et bedre utgangspunkt enn det som er normalt i dag?

Jeg ser ingen grunn til å tvile på at det er en fordel med "litt ekstra" framfor å ikke ha noe å gå på, for meg gir det god mening. Og med litt ekstra mener jeg i øvre del av normalområdet/nedre del av overvekt. Det er ingen tvil om at det ikke er ønskelig å bevege seg opp mot fedme eller alvorlig fedme for helsas skyld. Og det sier jo ikke denne serien heller. Alle ekspertene var bekymret for vekta til Ronny med en gang han nevnte søvnapnén og sa at det var alvorlig osv. Men nå er det heller ikke sånn at de fleste nordmenn er i kategorien fedme eller alvorlig fedme, det er ikke det man skal redefinere som normalområdet.

Kroppen trenger fett, kroppen vår er ekspert på å lagre fett og det er ganske åpenbart for meg at dersom man blir syk, må det være en fordel å ha ekstra fettreserver å ta av. Og igjen: her snakker jeg ikke om syklig overvekt, men det vi i dag anser som "et par ekstra" kilo, når det helsemessig sett heller burde bli ansett som sånn det burde være. Så hvorfor ikke definere 24-26 som idealet, og ha normalområdet på la oss si 21-28 f.eks., så det er litt å gå på hver vei. Da hadde det også vært helsa man tok utgangspunkt i, ikke det som tilfeldigvis er normalt i et samfunn på et gitt tidspunkt, enten det er i 1850 eller 2021.

Alt dette handler om gruppenivå. Både tynne og tjukke mennesker kan bli 100 år, på samme måte som også storrøykere kan bli det. Men alt dette er irrelevant når man ikke ser på hvordan det er på gruppenivå.

 

Anonymkode: 4c928...02f

Bmi 26-27 er gunstig for de over 65-70 år, og dette glemte jo programmet å spesifisere. Er du under 65 år så bør du ligge i normalvekt så hvorfor skal vi endre definisjonen på hva som er normalt? Bare fordi flertallet er overvektige så kan vi ikke definere det som normalvekt når det ikke er det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men greia er at BMI-skalaen og hva som er "normalt" ble definert på midten av 1800-tallet, da befolkningen generelt var mye tynnere, men ofte pga fattigdom. For meg er i hver fall ikke 1800-tallet idealsamfunnet helsemessig sett. Hvordan er det som var normalt på 1800-tallet et bedre utgangspunkt enn det som er normalt i dag?

Jeg ser ingen grunn til å tvile på at det er en fordel med "litt ekstra" framfor å ikke ha noe å gå på, for meg gir det god mening. Og med litt ekstra mener jeg i øvre del av normalområdet/nedre del av overvekt. Det er ingen tvil om at det ikke er ønskelig å bevege seg opp mot fedme eller alvorlig fedme for helsas skyld. Og det sier jo ikke denne serien heller. Alle ekspertene var bekymret for vekta til Ronny med en gang han nevnte søvnapnén og sa at det var alvorlig osv. Men nå er det heller ikke sånn at de fleste nordmenn er i kategorien fedme eller alvorlig fedme, det er ikke det man skal redefinere som normalområdet.

Kroppen trenger fett, kroppen vår er ekspert på å lagre fett og det er ganske åpenbart for meg at dersom man blir syk, må det være en fordel å ha ekstra fettreserver å ta av. Og igjen: her snakker jeg ikke om syklig overvekt, men det vi i dag anser som "et par ekstra" kilo, når det helsemessig sett heller burde bli ansett som sånn det burde være. Så hvorfor ikke definere 24-26 som idealet, og ha normalområdet på la oss si 21-28 f.eks., så det er litt å gå på hver vei. Da hadde det også vært helsa man tok utgangspunkt i, ikke det som tilfeldigvis er normalt i et samfunn på et gitt tidspunkt, enten det er i 1850 eller 2021.

Alt dette handler om gruppenivå. Både tynne og tjukke mennesker kan bli 100 år, på samme måte som også storrøykere kan bli det. Men alt dette er irrelevant når man ikke ser på hvordan det er på gruppenivå.

Anonymkode: 4c928...02f

Mange studier sier jo at den "sunneste" BMIen med lavest risiko for sykdom er rundt 24-25. Men for enkelte sykdommer som kreft så øker risikoen allerede fra en lavere BMI. 

Og risikoen for alvorlig koronasykdom øker også fra en BMI på 23

Det gjør også alle former for belastningsskader, slitasjeskader på ledd, artrose ect. Jo mindre vekt kroppen har å bære, jo bedre har kroppen det.

Vi kan ønske å øke BMI-normalen nå når folk flest er overvektige, men vi kommer ikke bort fra det helsemessige faktumet - det er sunnest å være normalvektig

Anonymkode: e31c8...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Enig meg deg!

Lurer også på hvor mye selvinnsikt Ronny egentlig har mtp sitt forhold til kropp og vekt. Altså han ønsker jo ikke å veie seg fordi hn er redd for å bli obsessive, når han veier seg så ser han jo ganske bekymra ut - og likevel påstår han at han er så trygg i seg selv og at kroppen fungerer bra. Jeg kjøper det ikke. Også synes jeg også (med mange andre, ser jeg) at det er helt sprøtt st vi må til slutten av siste episode før man toucher innpå hans definisjon av kos. Det inntaket av alkohol er laaaangt over WHO sine anbefalinger. Å spise en hel pose chips og en hel sjokoladeplate hver helg.. Misforstå meg rett. Jeg har en del kg for mye og er en av de som kan finne på  å stappe i meg dette. Men det kommer ikke uten en følelse av at det EGENTLIG er søppel for kroppen. Det føles som kos i øyeblikket. Men det er jo egentlig ikke det! Det er rett og slett mangel på impulskontroll. Når man først skjerper inn litt så virker det helt obskønt å skulle spise så mye usunt på en gang. Det skal ikke mange ukene til med mindre inntak, heller.

Uansett da. Veldig fin serie og jeg digger Ronny. Skulle bare ønske at han var litt mer reflektert rundt det hele. Det ble en del gjentagelser, de kunne brukt litt mer tid på reell selvransakelse..

Anonymkode: d251a...807

Ja, Ronny er en fin fyr. Men det ble fremstilt som han hadde et veldig usunt kosthold og mangel på posjonskontroll. Å holde beinhardt på at du MÅ ha en økonomipose med potetgull og en giga sjokoladeplate i helga ... hva med å kjøpe en mindre snackspose og en mindre sjokolade. Og når absolutt all kos er synonymt med mat så tenker jeg matmisbruk. Han stilte så få krav til seg selv at jeg bare ble irritert.

Anonymkode: a056e...247

[AnonymBruker]

Jeg synes programmet var bra. Det handler om små endringer, som man kan leve med resten av livet. 

Anonymkode: 36816...a2d

[AnonymBruker]

Et sted som Ronny skulle ha oppsøkt er Blå Kors. Han har åpenbart et alkoholproblem. 

Anonymkode: 847a0...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Et sted som Ronny skulle ha oppsøkt er Blå Kors. Han har åpenbart et alkoholproblem. 

Anonymkode: 847a0...455

Tror nok det går bra. Ikke bekymre deg 😄

Anonymkode: 82739...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei altså, hallo.

Jeg vokste opp med (litt) lørdagsgodt, og jeg ga også lørdagsgodteri til barna mine.

Når jeg gjorde det, var det for å kunne si "det er på lørdag det, vet du" alle de gangene de maste om søtsaker på butikken (helt vanlig triks for foreldre).

At det faktisk finnes voksne som spiser lørdagsgodteri, ante jeg faktisk ikke før jeg så denne tråden. 

Og jeg synes at dere burde bli voksne.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Men det å være voksen betyr også at man bør vite har et ulikt utgangspunkt, og ikke bare vurdere andre ut fra eget ståsted. 

Du blir gjerne fort mett og blir småkvalm av å spise mer enn tre sjokoladebiter. For Ronny ligger den samme grensen kanskje på 400 gram sjokolade. Da bør det være lett å forstå at det er mer utfordrende for han å slutte med det enn det er for deg. 

Synes Ronny er modig og jeg synes det er bra han har fokus på fatshaming. Han ønsker vel å vise at det kan være mer utfordrende å gå ned i vekt for en som er overvektig enn det er for en som er normalvektig. 

Vi møter ikke anoreksia med det samme utgangspunktet. Vi sier ikke «det er jo bare å spise 1 kg sjokolade hver dag så er problemet løst». Vi vet at det ligger veldig mange andre faktorer til sykdommen enn at de bare ikke er klar over at de må spise mer. 

Anonymkode: 04550...b13

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Vet du hvor fryktelig det er å skulle sove med maske pga søvnapne? 

Det reduserer livskvaliteten betydelig mer enn å redusere smågodt. 

Anonymkode: 3efd4...34d

Det er det vel opp til ham å bestemme.

Anonymkode: 9b555...568

[AnonymBruker]

Jaymie skrev (1 time siden):

Bmi 26-27 er gunstig for de over 65-70 år, og dette glemte jo programmet å spesifisere. Er du under 65 år så bør du ligge i normalvekt så hvorfor skal vi endre definisjonen på hva som er normalt? Bare fordi flertallet er overvektige så kan vi ikke definere det som normalvekt når det ikke er det. 

Men jeg sier ikke at man skal redefinere fordi flertallet er overvektige, men fordi forskningen viser at det er best å ligge på rundt 25 i BMI. Det kan godt hende den forskningen ikke stemmer, jeg kan ikke veldig mye om dette, og forholder meg til infoen fra programmet. Men jeg skrev ikke at vi skulle forandre på definisjonene ut fra det som er normalt, det var jo det jeg skrev at vi ikke skulle!

Men det er jo åpenbart at det er mye motsigende informasjon og forskning og at ingen egentlig helt vet hva som er best. Når det er sagt har jeg googlet litt nå, og det virker som om størst konsensus er på at mellom 20 og 25 er det beste, så da gir det mening at dette blir definert som normalt og at alt under og over er undervektig/overvektig.

Men samtidig sier de fleste at om man da ligger litt under eller litt over, har det faktsik ikke så himla mye å si. Og jeg føler at det er hele poenget med denne dokumentarserien. Å være litt overvektig er ikke krise, det som er krise er å havne over i fedme eller alvorlig fedme. Og når man i tillegg vet at det å gå ned i vekt er ekstremt vanskelig og måten man klarer det på er å forringe livskvaliteten betydelig, er det en god idé å få fram tydeligere at det å bli slank ikke nødvendigvis trenger å være et mål i seg selv som vil løse alle problemer.

Hvis noen lever godt med en BMI på 30 og ellers er sunn og frist, er det faktsik ingen helsemessig årsak til å gå ned i vekt. Selv om man på gruppenivå får økt sykdomsrisiko, betyr ikke det at et sunt og friskt individ med BMI på 30 ligger i risikosonen personlig. Og da må vi som samfunn faktisk klare å akseptere at noen lever godt med å være litt tjukke og slutte med dette hysteriet om at alle må ned i normalvekt-kategorien.

Jeg tror som sagt Ronny hadde godt av å skjønne hvor mye kalorier det faktisk er i ting, og det burde det tydeligvis bli mer kunnskap om. Men det burde også bli mer kunnskap om at en BMI på over 25 ikke automatisk betyr diabetes og tidlig død, og at fokuset bør ligge på en sunnere total livsstil, ikke vektnedgang. Som de sier i serien, er man nødt til å leve et liv man liker og trives med også. Lykke er viktigere enn om man har BMI på 25 eller 30.

Anonymkode: 4c928...02f

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mange her inne. Jeg har irritert meg selv over måten Ronny har fremstått. Jeg har ønsket å se på ham «oi, dette er alvorlig!» i større grad enn det han har uttrykt, men så tenker jeg - det er ikke Ronny. Ronny spøker det vekk - kanskje nettopp fordi det er vanskelig å snakke om? 

Anonymkode: e8f8b...b34

[AnonymBruker]

Nå har jeg også sett siste episode. Jeg ble både frustrert og litt lei meg. Ronny minner meg om en god venn som var på samme størrelse og hadde samme innstilling. Denne vennen min døde pga fedme plutselig en natt. Han hadde ikke underliggende sykdom og ikke søvnapne (som Ronny har). Hjerte bare gav opp. Denne vennen var yngre enn Ronny og hadde et barn som var under 1 år. 

Fedme kan være alvorlig og det synes jeg ikke ble lagt vekt på nok. Jeg sitter igjen med at det er et håpløst prosjekt. Synd er det. Om folk som bør gå ned føler det ikke er vits i å prøve engang kan dette få negative følger. 

Anonymkode: 3efd4...34d

[GhostHug]

Det blir understreket at det er så mange grunner som fører til overvekt, at noen er predisponert for overvekt og at det finnes mange komplekse faktorer som fører til at man blir det. Og det er vi vel alle enige om, dette med vekt ER sammensatt.

Ingen i min familie er overvektig, jeg har alltid vært slank, men hadde jeg spist og drukket de mengdene Ronny gjør så hadde jeg også gått opp i vekt og fått alvorlig fedme. Alle hadde gjort det, uansett om de var tynne eller tykke som barn.

Og til tross for alle argumentene om at det ikke bare handler om kalorier inn vs kalorier ut så går Ronny ned 10 kg ved å begrense kaloriinntaket og bli hakket mer bevisst. Vil ikke det da si at det nettopp ER «kun» kaloriunderskudd som skal til?

[Jaymie]

Twinkle~ skrev (1 time siden):

Det blir understreket at det er så mange grunner som fører til overvekt, at noen er predisponert for overvekt og at det finnes mange komplekse faktorer som fører til at man blir det. Og det er vi vel alle enige om, dette med vekt ER sammensatt.

Ingen i min familie er overvektig, jeg har alltid vært slank, men hadde jeg spist og drukket de mengdene Ronny gjør så hadde jeg også gått opp i vekt og fått alvorlig fedme. Alle hadde gjort det, uansett om de var tynne eller tykke som barn.

Og til tross for alle argumentene om at det ikke bare handler om kalorier inn vs kalorier ut så går Ronny ned 10 kg ved å begrense kaloriinntaket og bli hakket mer bevisst. Vil ikke det da si at det nettopp ER «kun» kaloriunderskudd som skal til?

Teoretisk så stemmer dette. Teorien er enkel, men praksisen er så mye vanskeligere. Og det er derfor fokuset prøver å vise de komplekse årsakene fordi teorien er så enkel at man ser på de som ikke får det til som late og kunnskapsløse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes det du skriver er barnslig. Å spise sunt er ikke bare for livskvalitet, som at det smaker godt. Det er for å gi kroppen de byggestenene som trengs for å være frisk. Å holde vekten normal vil redusere risikoen for sykdom og skade. Å være sunn og frisk gir mer livskvalitet. Ikke alle blir syke av å være overvektige, men det øker risikoen.

Holdninger overføres til barn. Det er vanskeligere å ha normalvekt som voksen om man har slitt med vekten i barn og ungdomsårene. Å påføre barna dårlig kosthold og muligens en livslang kamp for kiloene er utrolig egoistisk. Kanskje du tåler å være tykk, men hva om barna blir disponert for type 2 diabetes, søvnapne og hjerte karsykdommer. Skal de kjempe mot vekten og dårlig helse fordi DU ikke får livskvalitet av sunn mat.

Ps: sunn mat kan være nydelig. Det meste av usunn mat kan lages sunnere hjemme. Det er latskap eller mangel på kunnskap som hindrer deg. Begge deler kan du gjøre noe med.

Anonymkode: 3efd4...34d

Barna mine sliter da ikke med vekten. De er ganske tynne begge to faktisk. Og vi har et sunt kosthold her hjemme. Ja, vi koser oss med godis og cola i helgene, men den usunne spisingen utenom er jo noe jeg gjør på egenhånd

Anonymkode: 29cea...125

[AnonymBruker]

Hvis noen har vært overvektige fra barndommen av så tenker jeg at det i stor grad handler om nedarving av familiens mat(u)vaner mer enn noe annet - så langt det ikke er snakk om omsorgssvikt og traumer involvert 

Anonymkode: dfbe2...b78

[AnonymBruker]

Jeg syns Ronny er en veldig flink fyr, men her fikk jeg inntrykk av at han lette etter personer som kunne si til han at det ikke var farlig å ha fedme. Litt for snever journalistikk.

Jeg savner perspektivet som jeg mener Abubakar Hussain kunne bidratt med - at det er å være overvektig faktisk kan være veldig farlig. Abu veide 208 kg på det meste, så ganske mye mer enn Ronny, men han hadde også høyt alkoholforbruk og fikk hjertesvikt. Han har tatt fedmeoperasjon og gått drastisk ned i vekt. En slik operasjon innebærer også små porsjoner resten av livet, og jeg tror helt ærlig at det ville blitt altfor vanskelig for Ronnys livsstil. Nå er han forhåpentligvis en del kg unna det, men jeg tror dessverre han enda ikke fullt ut har skjønt hvor alvorlig livsstilen hans er. 

Anonymkode: 96887...ae5