AnonymBruker Skrevet 19. april 2021 #1 Skrevet 19. april 2021 Redd for gjenkjennelse så jeg er forsiktig, men jeg befant meg et sted ofte før, der møtte jeg mange. Han var ofte en som dukket opp, snakket mye med meg. Jeg fattet ingen interesse. En gang ble det sent og han skulle absolutt følge meg hjem, jeg hadde ikke lyst på selskap. Men lot han. Da jeg skulle gå inn døren bare stod han der, spurte om en klem. Han fikk en klem. Jeg syntes det bare var plagsomt. Jeg var kraftig deprimert og slet ordentlig med å finne glede i mitt virkelige liv. Alt jeg ville var å få komme meg hjem, og leve i egen boble og se tilbake på livet jeg levde for bare litt siden da. Han sender noen meldinger av og til, men jeg ville ha melding fra noen andre. Han fikk ikke et eneste svar. Selv om det kanskje lyste mer kåtskap enn kjærlighet fra meldingene, ser jeg at jeg hadde vært mer flørtende og lekende om jeg ikke var så jævla deppa. Burdte hatt det litt gøy, jeg ser jo at muligheter har vært der, men en depresjon ødelegger hver jævla sjanse til å se det. Han gratulerte meg med dagen, brukte navnet mitt også. Jeg har ikke skrevet til han på en eneste bursdag.. Jeg bare liker han plutselig, men det ser ut til at det må bli med ulykkelig forelskelse nå også. Han er singel og gammel nok til å være faren min... Jeg vet jeg får mye kjeft her nå, for kvinners følelser og seksualitet blir alltid skambelagt. Vi skal alltid la være, for vi får sterkere følesler etter sex og merker vi en eneste tiltrekning så skal vi bare fokusere på noe annet, mulig dette skrives av andre kvinner her inne som vil redde seg selv og er redde at det er deres date jeg skriver om, men jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal la ting være slik og hvorfor jeg hele tiden blir tiltrukket av menn som ikke får en eneste anelse. Anonymkode: 904ba...f52
AnonymBruker Skrevet 19. april 2021 #2 Skrevet 19. april 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg bare liker han plutselig, men det ser ut til at det må bli med ulykkelig forelskelse nå også. Han er singel og gammel nok til å være faren min... Du er veldig streng med deg selv. Tillat deg å gjøre noe, føle noe, og også feilskjær. Hvis han er singel, så tipper jeg han blir glad for at du tar kontakt. Anonymkode: db104...949
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå